{\rtf1\mac\ansicpg10000\uc1\deff4\stshfdbch0\stshfloch0\stshfhich0\stshfbi0\deflang1033\deflangfe1033{\upr{\fonttbl{\f0\fnil\fcharset256\fprq2{\*\panose 00020206030504050203}Times New Roman{\*\falt Times};}
{\f4\fnil\fcharset256\fprq2{\*\panose 00020005000000000000}Times;}}{\*\ud{\fonttbl{\f0\fnil\fcharset256\fprq2{\*\panose 00020206030504050203}Times New Roman{\*\falt Times};}{\f4\fnil\fcharset256\fprq2{\*\panose 00020005000000000000}Times;}}}}
{\colortbl;\red0\green0\blue0;\red0\green0\blue255;\red0\green255\blue255;\red0\green255\blue0;\red255\green0\blue255;\red255\green0\blue0;\red255\green255\blue0;\red255\green255\blue255;\red0\green0\blue128;\red0\green128\blue128;\red0\green128\blue0;
\red128\green0\blue128;\red128\green0\blue0;\red128\green128\blue0;\red128\green128\blue128;\red192\green192\blue192;}{\stylesheet{\ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \f4\lang1033\langfe1033\cgrid\langnp1033\langfenp1033 \snext0 
Normal;}{\*\cs10 \additive Default Paragraph Font;}{\*\ts11\tsrowd\trftsWidthB3\trpaddl108\trpaddr108\trpaddfl3\trpaddft3\trpaddfb3\trpaddfr3\tscellwidthfts0\tsvertalt\tsbrdrt\tsbrdrl\tsbrdrb\tsbrdrr\tsbrdrdgl\tsbrdrdgr\tsbrdrh\tsbrdrv 
\ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs20\lang1024\langfe1024\cgrid\langnp1024\langfenp1024 \snext11 Normal Table;}}{\*\rsidtbl \rsid15471890}{\info{\title DEI MUSLIMSKE BR\'afRNE:}{\author Universitetsansatt}
{\operator IMT}{\creatim\yr2007\mo5\dy14\hr16\min34}{\revtim\yr2007\mo5\dy14\hr16\min34}{\version2}{\edmins3}{\nofpages3}{\nofwords1484}{\nofchars8461}{\*\company Universitetet i Oslo}{\nofcharsws10390}{\vern24839}}
\ftnbj\aenddoc\noxlattoyen\expshrtn\noultrlspc\dntblnsbdb\nospaceforul\lytprtmet\hyphcaps0\formshade\horzdoc\dgmargin\dghspace120\dgvspace120\dghorigin1701\dgvorigin1984\dghshow0\dgvshow3
\jcompress\viewkind4\viewscale100\pgbrdrhead\pgbrdrfoot\nolnhtadjtbl\rsidroot15471890 \fet0\sectd \linex0\endnhere\sectdefaultcl\sftnbj {\*\pnseclvl1\pnucrm\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta .}}{\*\pnseclvl2\pnucltr\pnstart1\pnindent720\pnhang
{\pntxta .}}{\*\pnseclvl3\pndec\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta .}}{\*\pnseclvl4\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta )}}{\*\pnseclvl5\pndec\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl6\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang
{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl7\pnlcrm\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl8\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl9\pnlcrm\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}\pard\plain 
\qj \li0\ri0\widctlpar\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \f4\lang1033\langfe1033\cgrid\langnp1033\langfenp1033 {\b\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 DEI MUSLIMSKE BR\u216\'afRNE:
\par KORT ERKL\u198\'aeRING OM }{\b\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 SHURA}{\b\f0\insrsid15471890\charrsid15471890  I ISLAM}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
\par 
\par 'M}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ujaz \lquote }{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 an al-sh}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 u}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 r}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{
\f0\insrsid15471890\charrsid15471890  f}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 i}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890  al-isl}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 m', al-Sha}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
\rquote }{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b 19.mai 1994. Omsett av Bj\u248\'bfrn Olav Utvik.
\par 
\par I }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sh}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 u}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 r}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
-suren seier Gud, i det han klargjer eigenskapane til dei truande: "dem, som h\u248\'bfrer p\u229\'8c Herren, forretter b\u248\'bfnnen, som l\u248\'bfser sine anliggender ved r\u229\'8cdslagning, som gir av det Vi har gitt dem"1.
\par \tab Dette verset inneheld eit p\u229\'8cbod, nemleg at muslimane sine saker skal l\u248\'bfysast ved r\u229\'8cdslaging mellom dei. Dei skal r\u229\'8cdf\u248\'bfra seg med kvarandre i offentlege og private saker for \u229\'8c
 oppretthalda rettferd og gjennomf\u248\'bfra det Gud har bestemt, for \u229\'8c realisera muslimane sine interesser, og slik at ikkje ein person eller ei lita gruppe skal monopolisera kontrollen over ting alle treng og som verkar inn p\u229\'8c
 interessene til fleirtalet av det muslimske folket.
\par \tab Dette vil seia at folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 al-umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) er kjelda til autoritet, og det er folket som utnemner den det har tillit til n\u229\'8cr det gjeld tru, p\u229\'8c
litelighet, erfaring, kunnskap, evner og dyktighet. Folket utnemner denne personen til \u229\'8c ta seg av dei av folkets saker som folket definerer. Han skal s\u229\'8c ta seg av dei med rettferd, dyktighet og omsorg.
\par \tab D\u229\'8c Profeten d\u248\'bfydde forsamla leiarane for stammar og klanar seg, dei som hadde emigrert fr\u229\'8c Mekka, og dei muslimane som var fr\u229\'8c Medina. Desse leiarane utgjorde representantane for det islamske folket (}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 al-umma al-isl}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 miyya}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) p\u229\'8c den tida. Etter diskusjon og samtale valde dei Abu Bakr til 
\u229\'8c vera leiar for Koranens og Islams stat som Profeten hadde grunnlagd. Ingen av dei sa at leiarskapen skulle vinnast ved makt og sverd.
\par \tab Leiarskapen blei overf\u248\'bfrt fr\u229\'8c Profetens hus til ein som ikkje var av Profetens hus. Slik var valet av Abu Bakr i samsvar med \u248\'bfnsket til fleirtalet av representantane for det islamske folket (}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) og dets ulike deler. Denne handlinga blei utf\u248\'bfrt av f\u248\'bflgjesveinane til Profeten, deriblant ogs\u229\'8c dei som var lova Paradiset. Og om nokre av dei var 
noko seine med \u229\'8c sverja truskap (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 bay}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) til Abu Bakr, s\u229\'8c
 var det ikkje fordi dei var usamde i framgangsm\u229\'8cten for \u229\'8c velja han men av andre grunnar. Og det gjekk berre ei kort tid f\u248\'bfr dei sverja eiden. Slik kom det til \u229\'8c r\u229\'8c n\u230\'ber konsensus.
\par \tab D\u229\'8c Abu Bakr r\u229\'8cdde til at Umar ibn al-Khattab skulle etterf\u248\'bflgja han som herskar, s\u229\'8c var det ikkje dette r\u229\'8cdet i seg sj\u248\'bflv som gav Umar retten til \u229\'8c
 vera kalif og leiar for den islamske staten. For saka blei framlagt for representantane for det islamske folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) - leiarane for stammene og klanane blant muslimane fr
\u229\'8c Mekka og Medina. D\u229\'8c desse samtykte i Abu Bakrs r\u229\'8cd ut fr\u229\'8c si overtyding og av fri vilje vedtok at det skulle gjelda, s\u229\'8c var den truskapseiden dei avla grunnlaget for at Umar kunne overta leiarskapen for den i
slamske staten.
\par \tab B\u229\'8cde Abu Bakr og Umar sa at dei var tenarar som muslimane hadde tilsett. Og ingen av dei hevda \u229\'8c ha nokon rett til kalifstillinga anna enn gjennom det at muslimane hadde vald dei. Begge begynte sitt styre med \u229\'8c
 seia at han var sett til \u229\'8c styra over muslimane, han var ikkje den beste av dei. Ingen av dei hevda \u229\'8c vera ufeilbarleg eller heva over muligheten for \u229\'8c
 gjera feil. Tvert imot gjentok begge stadig at dei var menneske som andre menneske, at dei gjorde rett og dei gjorde feil, og at einskildindivid i folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) hadde rett til \u229\'8c retta p\u229\'8c dei om dei gjorde feil, ja, til \u229\'8c korrigera deira avvik, om enn med sverd om saka kravde det.
\par \tab Begge to minna folk ope p\u229\'8c at det fanst grenser for lydnaden mot kalifen. Lydnaden galdt ikkje i ulydnad mot Gud og profeten, berre i iverksetjing av Guds bod og den islamske loven eller i  verdsetjing av folkets (}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 n}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 s}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) beste innafor det Gud har tillate. For som Profeten sa finst det ingen lydnad mot ein skapning i ulydnad mot Skaparen.
\par \tab Det islamske folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) trur p\u229\'8c \u229\'8c dyrka Gud aleine, helliggjer boda i Koranen og Sunnaen og trur at folk (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 n}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 s}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) ikkje har rett til \u229\'8c styra anna enn ved det Gud har openberra og i pakt med den islamske loven. Derfor har ikkje folket (}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) rett til \u229\'8c setja den det vel til \u229\'8c r\u229\'8c
 for nokre av dets saker, anna enn innafor det som openberringa har tillate. Og det kan ikkje gi han fullmakter over saker det sj\u248\'bflv ikkje har rett over. S\u229\'8c om folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{
\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) vel ein til \u229\'8c styra over nokre av dets saker, s\u229\'8c har han \u229\'8c styra dei i pakt med tr
uas bod, for trua er grunnlaget og herskaren er vektaren, og den som ikkje har eit grunnlag han blir rive ned, og den som ikkje har ein vektar han er fortapt.
\par \tab Herskarane over Islams folk (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) f\u248\'bflgde etter kvarandre. Eit mindretal blant dei kom til makta etter folkas (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) \u248\'bf
nske og val, medan fleirtalet diverre kom til makta ved tyranni og makt. Trass i at nokre av herskarane velta seg i luksus og fjerna seg fr\u229\'8c rettferd, og trass i at oppr\u248\'bfr spreidde seg og mange samfunn blei veike, s\u229\'8c
 skjedde det ikkje at den islamske loven blei sett til side som trussetning, referanse og grunnlov. Og det skjedde ikkje at ein herskar tvang igjennom, eller at eitt av dei islamske folka (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) valde, noko anna enn den islamske loven som generelt grunnlag og referanse. I
nntil den islamske verda blei utsett for korstogskolonialismens epoke, kor imperialistane overfall henne og regjerte henne og tvang p\u229\'8c henne sine lovar og prinsipp. Deretter f\u248\'bf
lgde deira allierte og agentar i deira fotspor. Likevel seier vi for sant at det ikkje hendte at eit av folka (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{
\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) i den islamske nasjonen (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) valde ved sin sanne og frie vilje, eller sa seg tilfreds med, eit styre anna enn Guds styre eller ein annan lov enn Hans lov. Tvert imot kom det til, og kjem det til, oppstandar i den islamske nasjonens (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{
\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) folk (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) med krav om \u229\'8c
 venda tilbake til Guds styre (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 hukm all}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 h}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) og Islams lov. Og det reine blodet vatna slagmarkene i kampen for \u229\'8c heva h\u248\'bfgt Guds ord og Islams lov. Men tyranniet stod imot.
\par \tab V\u229\'8crt forbund blei oppretta for \u229\'8c sl\u229\'8cst det som stod i v\u229\'8cr makt for \u229\'8c bringa Guds styre tilbake til Islams folk (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ). Ut fr\u229\'8c dette sl\u229\'8cr forbundet klart fast at folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 al-umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) er kjelda til politisk makt - ut fr\u229\'8c den forst\u229\'8cinga som framg\u229\'8cr foran - og at det er folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 al-sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) som har retten til gjennom sitt frie [eigtl. "sanne" (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sa\u731\'fe}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 i}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \u731\'fe}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 )] val \u229\'8c setja den det er tilfreds med trua, p\u229\'8cliteligheten, kunnskapane (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \lquote }{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ilm}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) og dyktigheten til, til \u229\'8c ivareta det folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) definerer av statens saker. Vi ser det slik - med det i mente at Koranen og Sunnaen er den h\u248\'bfgste grunnloven til muslimanes styre, som det ikkje g\u229\'8cr an \u229
\'8c forbryta seg mot eller \u229\'8c akseptera noko som g\u229\'8cr p\u229\'8c tvers av - at folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) er n\u248\'bfydd til \u229\'8c
 ha ein skriven konstitusjon som det lagar og som det blir samd om. Vi m\u229\'8c bygga denne konstitusjonen p\u229\'8c dei klare tekstene i Loven, dernest p\u229\'8c hans intensjonar og generelle prinsipp. Han m\u229\'8c
 innehalda reglar som sikrar balanse mellom oppg\u229\'8cvene til dei ulike institusjonane som styrer staten, slik at ikkje nokre av dei kjem til \u229\'8c undertrykkja dei andre eller \u229\'8c monopolisera makta. ["}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 inna al-ins}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 n li-yatgh}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890  an ra'}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 hu istaghn}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 "]. P\u229\'8c same vis m\u229\'8c
 han innehalda reglar som sikrar offentlege og private fridomar for alle - muslimar og ikkje-muslimar - og skapar eit styre i form av konsultasjon (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sh}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 u}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 r}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) bygd p\u229\'8c folkets (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) makt (}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sul\u8224\'a0a}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ). Han m\u229\'8c klargjera dei styrandes ansvarlighet overfor folket(}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote 
}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ), korleis det kan f\u248\'bfrast rekning med dei, korleis ein kan korrigera feila og avvika deira p\u229\'8c ein fredeleg og effektiv m\u229\'8c
te om dei kjem til kort, og korleis ein kan skifta dei ut om det er naudsynt. Alt dette krev at det m\u229\'8c finnast ei representativ forsamling som har effektiv lovgivande og overvakande myndigheit, som uttrykkjer folkets (}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) verkelege vilje gjennom frie og reine val. Avgjerdene til ei slik forsamling m
\u229\'8c ha bindande kraft.
\par \tab Vi meiner ogs\u229\'8c - i betraktning av at leiaren for staten ikkje er noko anna enn ein tillitsmann for folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 sha}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 b
}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) - at presidentstillinga i staten m\u229\'8c vera for ein avgrensa periode, og berre kunna fornyast for ein avgrensa periode, dette for \u229\'8c hindra tyranni.
\par \tab Fordi det \u229\'8c fremja det gode og bekjempa det vonde (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 al-amr bil-ma}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \rquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 r}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 u}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 f wal-nahy }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \lquote }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 an al-munkar}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) er eit krav som Islams lov fastsl\u229\'8cr, og fordi det 
\u229\'8c korrigera herskarane og gjera motstand mot dei og opponera mot nykkene og avvika deira er meir enn det eit individ kan klara, men krev at massar av folket (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 umma}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) kjem saman, og fordi det finst usemje om det som er gjenstand for tolking (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ijtih}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 d}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 
) av tekstane som ligg til grunn for Shar}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 i\rquote }{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a, og fordi organisering av det tillatne (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 al-mub}{
\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 \u731\'fe}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 , dvs. saker der det ikkje gjeld eit klart p\u229\'8cbod eller forbod fr\u229\'8c Shar}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 i
\rquote }{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 as side) omfattar dei fleste sidene av det som ang\u229\'8cr folks (}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 n}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 a}{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 s}{
\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 ) liv, der det med n\u248\'bfdvendighet vil vera forskjellar mellom ulike metodar for reform og regulering, s\u229\'8c er usemje og pluralisme ein del av menneskas natur og eit klart faktum i livet som det ikkje g\u229
\'8cr an \u229\'8c fornekta. Det som er forbode er innbyrdesstrid som f\u248\'bfrer til fiasko, svakhet og forfall. Medan meiningsbryting er ein variasjon og ein gjensidig komplettering av syn som ikkje kan unnverast for \u229\'8c
 klargjera kva som er rett og komma fram til det beste og mest samfunnsnyttige, s\u230\'berleg om dette blir knytt til toleranse, vidsyn og fr\u229\'8cv\u230\'ber av fanatisme og trongsyn. Derfor trur vi p\u229\'8c at det m\u229\'8c
 vera eit fleirpartisystem i det islamske samfunnet, og p\u229\'8c at det ikkje finst grunn til at styresmaktene fr\u229\'8c si side skal setja vilk\u229\'8cr for \u229\'8c danna parti eller foreiningar, eller for aktiviteten deira. Dei b\u248\'bf
r la kvar gruppe f\u229\'8c erkl\u230\'bera kva dei g\u229\'8cr inn for og klargjera sine metodar. S\u229\'8c lenge den islamske loven er den h\u248\'bfgste grunnloven, og er den loven som eit uavhengig og reinsleg rettsvesen anvender utan innblanding fr
\u229\'8c makthavarar eller interessegrupper - og rettsvesenet m\u229\'8c vera kvalifisert intellektuelt, vitskapleg, kulturelt og med omsyn til kjennskap til }{\i\f0\insrsid15471890\charrsid15471890 fiqh}{\f0\insrsid15471890\charrsid15471890  - s\u229
\'8c er dette nok for \u229\'8c sikra samfunnets trygghet og at det held seg p\u229\'8c den rette veg, og \u229\'8c sikra at dei n\u248\'bf
dvendige rettslege tiltak blir tatt overfor den som bryt dei grunnleggjande prinsipp som det ikkje er usemje om blant dei muslimske l\u230\'berde og rettsekspertane og som blir ansett som grunnleggjande verdiar for samfunnet.
\par \tab Vi meiner ogs\u229\'8c at det \u229\'8c godta eit fleirpartisystem i det islamske samfunnet, slik vi har gjort greie for det her, vil sikra gjennomslag for prinsippet om rotasjon av makta mellom politiske parti og foreiningar, gjennom periodiske val.

\par \tab \u198\'aere til Gud fyrst og sist, og m\u229\'8c Gud velsigna og bevara Profeten, hans familie og hans f\u248\'bflgjesveinar.
\par 
\par }}