Pensum/l?ringskrav

A Teori (185 s.):

1) Theodora Bynon: Historical Linguistics (Cambridge UP, 1977), kap. 1, 4, 5, 6 (150 s.)

2) Helge Dyvik: Studiet av historisk fonologi. Institutt for fonetikk og lingvistikk,Univ. i Bergen, 1984. (20 s.)

3) Helge Sand?y: Talem?l (Oslo: Novus, 1996), kap. 5, Spr?kendring (15 s.)

B Oversikt over nordisk spr?khistorie (55 s.)

Arne Torp: Nordiske spr?k i nordisk og germansk perspektiv (Oslo: Novus, 1998), kap. 1-5 og 8.

C Problemer i norsk og nordisk spr?khistorie (260 s.)

I eldre tid:

1) Per Thorson: "Um regressiv palatalisering av g og k i germansk, serleg nordisk". I O. T. Beito og I. Hoff (red.): Fr? norsk m?lf?regransking. Utvalde utgreiingar 1908 –1969 (Oslo: Universitetsforlaget, 1973), s. 329 – 355 (25 s.).

2) Arne Torp: "Den nordskandinaviske kjedeforskyvinga av lange bakre vokaler enda en gang" i Nordlyd nr. 28 2000 s. 248-261 (12 s.).

3) Arne Torp: "Frekvens, trykkletthet, reduksjon" i J. T. Faarlund (red.): Spr?k i endring. Indre norsk spr?khistorie (Oslo: Novas, 2003), s. 219 – 254 (35 s.).

4) Nina Gram Garmann: "Kvantitetsomleggingen i et kognitivt perspektiv" i Spr?k i endring: s. 81 – 110 (30 s.).

5) Hans Olav Enger: "Skandinavisk –s(t) en gang til: grammatikalisering fra klitikon til avledningsaffiks" i Spr?k i endring, s. 29 – 56 (27 s.).

6) Muriel Norde: The History of the Genitive in Swedish (Universiteit van Amsterdam 1997) kap. 1.2, 2 og 3 (70 s.)

I dag:

1) Eric Papazian: "”Skjora skeit p? skjorta mi p? Skei”. Generelt om sje-lyden i norsk, s?rlig av eldre /sj/ og /skj/" i Norskrift nr. 83, 1994, s. 3 – 53 (50 s.).

2) Liv Osnes Dalbakken: "Den ”sjedelige” kj-lyden. Sj-uttale av kj-lyden – slurv eller spr?kendring?" I Spr?klig samling nr. 1, 1997, s. 5 – 10 (10 s.).

Publisert 25. okt. 2005 01:41 - Sist endra 12. des. 2005 12:27