NOR2312 – Litteratur p? tvers av medier. S?rlig nordisk litteratur.

Kort om emnet

Hva skjer med v?r forst?else av og erfaring med Per Pettersons Ute og stj?le hester (2003) om vi studerer filmadaptasjonen av Hans Petter Moland (2019)? Hva gj?r romanen Teori og praksis til Nikolaj Frobenius med fotografiene og v?r forst?else av fotografi? Er det av betydning at hovedpersonen i Vigdis Hjorths roman Et norsk hus (2014) er tekstilkunstner eller at hovedpersonen i romanen Modellen av Lars Saabye Christsensen er maler? Hvordan skal vi forst? Mette Moestrups performance, Min kittel er for kort (2017) n?r diktet ikke lenger bare er trykket skrift i en bok, men leses opp som film til en dansende Moestrup? Er det litteratur, dans, opplesning, film, performance eller alt p? en gang? Hva skjer i det hele tatt med tradisjonelle litteraturvitenskapelige begreper som ?tekst?, ?verk?, ?forfatter? og ?leser? n?r litteraturen igjen ikke lenger er forbeholdt boken, men vandrer p? tvers av en rekke medier og materialiseringer i stadig nye intermediale konstellasjoner i samtidens medie?kologi? ?

Det er en kjensgjerning at alle kunstformer definerer seg i forhold til den/de andre, s? ogs? litteratur. Emnet ?Litteratur p? tvers av medier? unders?ker ulike grader av litteraturens mediale og kunstneriske grenser, litteraturens ?ekspanderende felt?. Her kan oppmerksomheten rettes mot hvordan litteratur i ulike sjangrer samspiller med andre kunst- og uttrykksformer, som for eksempel musikk, fotografi, film, maleri, arkitektur og dans, mot litter?re tekster og hendelser som er multimediale, som for eksempel tegneserier, fotoromaner, poesifilm, diktopplesning og digital litteratur, og mot hvordan litteratur p?virker og p?virkes av kunstarter, uttrykksformer og medier. Aktuelle temaer kan derfor v?re, men er ikke begrenset til adaptasjonsstudier, ekfrasestudier, litter?r medie?kologi, performance-studier samt intermedialitetsstudier i bredere forstand.

Emnet gir en innf?ring i litter?re, estetiske og medieteoretiske perspektiver som kan anvendes p? litteratur, b?de for ? forst? den enkelte tekst eller det enkelte uttrykk og hva de gj?r i samspill med andre kunstarter og med medier, og for ? forst? hva litteratur kan v?re og hvor litteraturens grenser kan g?.

Hva l?rer du?

Etter fullf?rt emne skal studentene kunne

  • Analysere litter?re tekster i ulike sjangrer og medier
  • Gj?re rede for betydningen av materialitet og medier i og for litteratur
  • Gj?re rede for betydningen av at litteratur vandrer p? tvers av medier
  • Kjenne til relevant teori og analytiske perspektiver for studier av litteratur mellom medier
  • Ha kjennskap til og reflektere over hvordan den digitale tekst- og mediekulturen utfordrer etablerte litteraturvitenskapelige begreper som ?tekst?, ?verk?, ?leser?, ?forfatter?.
  • Ha kjennskap til hvordan litteraturens intermediale og medie?kologiske situasjon, inkludert digitale medier, virker inn p? fortolkningspraksiser.

Endelig karakter viser i hvilken grad studenten har oppn?dd l?ringsutbyttet for emnet.

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Det tas forbehold om tilstrekkelig antall p?meldte studenter (minst 5) for at emnet skal g? som planlagt.

Overlappende emner

Undervisning

Det gis 28 timer seminarundervisning. Studentene legger fram én kortere kvalifiseringsoppgave p? ca. 5 sider (á 2300 tegn uten mellomrom), skriftlig eller muntlig, underveis i seminaret. Oppgaven m? v?re godkjent av fagl?reren f?r studenten kan g? opp til eksamen.

Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige de to neste gangene emnet tilbys.

Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.

Eksamen

Eksamen best?r av en 3-dagers hjemmeeksamen p? ca. 8 sider (á 2300 uten mellomrom) i slutten av semesteret.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 3. mai 2024 03:45:56

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
V?r
Eksamen
V?r og h?st
Undervisningsspr?k
Norsk