NOR2368 – Motiv- og temastudium: Fleirkulturell litteratur - kulturm?te, identitet og nyskildring av det nordiske
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Skj?nnlitteratur skrive av nordiske forfattarar med migrantbakgrunn kan seiast ? skrive nye identitetar inn i og i kontrast til dei gamle og dermed gje oss nye nasjonale forteljingar med multikulturelle dikursar. Tekstane vil bli studerte m.a. ut fr? postkoloniale og postnasjonale teoretiske perspektiv (Benedict Anderson, Homi K. Bhabha, Edward Said) og ha fokus p? korleis dei nyskildrar (”rewrite”) det ? vera nordisk. Slike forteljingar (romanar, noveller, sj?lvbiografiske framstillingar) er representasjonar for samfunn i endring, for integreringserfaringar og identiteskonstruksjonar, der omgrep som tid, stad og grenser er sentrale, og der eit dobbelperspektiv er gjennomg?ande. Den spr?klege utfordringa vil ogs? bli dr?fta, anten det gjeld ? tileigne seg andrespr?ket som litter?rt spr?k slik dei forfattarane som var migrantar har gjort (Kallifatides, Konupek, Mahloujian, Palma), eller spr?ket si rolle i identitetsforhandlingane i ein tokulturell kontekst, slik det er for f?rstegenerasjonsforfattarane med migrantbakgrunn (t.d. Khemiri). Dennne litteraturen er ogs? i ferd med ? utvide den litter?re kanon. Den europeiske konteksten vil bli trekt inn, m.a. d?me fr? britisk, nederlandsk og tysk litteratur.
Emnet vil omfatte 5 – 7 verk. Det er eit utval av dei ganske f? av desse forfattarane som har sl?tt gjennom b?de hos kritikarar og lesarar, skrivne i l?pet av dei tre-fire siste ti?ra. To svenske, eit dansk og eit norsk verk av forfattarar som var migrantar vil, saman med eitt verk av ein f?rstegenerasjons nordisk forfattarar og eit verk fr? britisk, nederlandsk eller tysk litteratur, utgjere det skj?nnlitter?re pensum. 250-300 sider teoretisk og litteraturvitskapleg stoff vil gje grunnlaget for arbeidet med desse tekstane ut fr? dei perspektiva som er presenterte ovanfor.
Kva l?rer du?
Studentene f?r innsikt i litteraturens skiftende oppfatninger av sentrale motiver og temaer, utvidelse av den tekstanalytiske kompetanse, generell fordypning i og problematisering av grunnleggende emner i litteraturforskningen.
Opptak og tilgangsavgrensing
Studentar m? kvart semester s?kje og f? plass p? undervisninga og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikkje alt har studieplass ved UiO, kan du s?kje opptak til v?re studieprogram eller s?kje om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskapar
Obligatoriske forkunnskapar
Ingen obligatoriske forkunnskapar utover generell studiekompetanse.Overlappande emne
10 studiepoeng overlapp mot NOR4468 – Motiv- og temastudium: Fleirkulturell litteratur - kulturm?te, identitet og nyskildring av det nordiske (nedlagt)
Undervisning
Seminar med 2 undervisningstimer per uke og innlagte leseuker, i alt 15 uker. Seminaret er felles med masterstudentar (NOR4468). Studentane legger fram minst ein kortare kvalifiseringsoppgave (ca 5 sider - 12 000 tegn), skriftlig eller munleg, underveis i seminaret. Oppg?ven(e) m? vere godkjend av fagl?raren f?r studenten kan g? opp til eksamen
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikkje krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikkje har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Eksamen best?r av en semesteroppgave p? ca. 10 sider (23.000 tegn uten mellomrom). Tema for semesteroppgaven tar utgangspunkt i pensum og bestemmes av fagl?rer. M?lform: Oppgaven skal skrives p? norsk (nynorsk eller bokm?l) eller et annet skandinavisk spr?k. Den leveres innen fastsatt dato i slutten av semesteret.
Eksamensspr?k
Du kan svare p? eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppg?vetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Eksamensoppgaven skal skrives p? norsk (nynorsk eller bokm?l) eller et annet skandinavisk spr?k.
Karakterskala
Emnet nyttar karakterskala fr? A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les meir om karakterskalaen.