Kort om emnet
Selvbiografier, bekjennelser og memoarer inng?r blant de eldste litter?re former vi kjenner til. I store deler av historien har slike selvfremstillende tekster blitt lest som referensielle og heller uproblematiske gjengivelser av virkeligheten og i likhet med biografier vakt interesse og forsvart sin posisjon nettopp som historisk sanne og ukompliserte dokumenter. Emnets utvalg av prim?rtekster, teori og sekund?rlitteratur illustrerer hvor forskjellige selvfremstillinger og erindringsb?ker kan v?re, at minners status er mer diskutable, hukommelsens funksjon mer uoversiktlig og selvbiografiens referensialitet mer infl?kt enn lesere og forfattere tradisjonelt forestilte seg. Forholdet mellom historie og fiksjon, liv og diktning, privat og offentlig har blitt s?rlig aktualisert i og med de siste ?renes oppblomstring av hybride sjangre som selvbiografiske ?romaner? og romanaktige ?(selv)biografier?. Ikke bare utl?ser tekstene diskusjon om hvordan de skal leses og forst?s. Bruken av andre menneskers liv og historie involverer vidtrekkende etiske problemstillinger om forfatteres ansvar og ytringsfrihet p? den ene siden og grenser for privatlivets fred p? den andre siden.
Hva l?rer du
Seminardeltagerne l?rer ? analysere et bredt spekter av selvbiografiske tekster, erfaringene som formidles, og bildet forfatteren konstruerer av seg selv og andre. Studentene l?rer ? reflektere b?de estetisk og etisk over sp?rsm?l i tilknytning til pensum.