MUS4667 – Musikkhistoriske temaer 3

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Innholdet i dette emnet kan variere fra ?r til ?r, og dekker normalt et spesialfelt innen vestlig kunstmusikk fra de siste to hundre ?r. Vekten kan legges p? verkanalyse, historiografi, genreteori, estetikk, kulturanalyse e.l. Eksempler p? emnetitler: ”Utviklingen av messe-former under renessansen”, ”Endringer i musikkteorien i overgangen mellom renessanse og barokk”. ”Beethovens sene klaversonater”, ”Russisk symfoni”, ”Gustav Mahler”, ”Musikalsk modernisme”.

V?rsemesteret 2020 er MUS4667 viet Sergej Rachmaninov (1873–1943). Rachmaninovs musikk er popul?r som aldri f?r, ikke minst de briljante og monumentale pianokonsertene og stykker som preludiet i ciss-moll og ?Vocalise?, men han var en allsidig komponist som lagde musikk i nesten alle sjangre, inkludert opera og kirkemusikk. I dette emnet skal vi se n?rmere p? hans 1. og 3. symfoni, den tredje pianokonserten, sju pianostykker, tre sanger samt to numre fra den str?lende Nattgudstjeneste [Vigilie] for blandet kor a cappella. Emnet har tre overordnede siktem?l: Med utgangspunkt i disse verkene skal vi pr?ve ? identifisere ?de rachmaninovske fingeravtrykk? – hva som gj?r at vi kan gjenkjenne komponisten etter bare noen f? sekunder n?r vi h?rer et av hans typiske stykker. For det andre skal vi plassere musikken historisk, dvs. trekke linjer til Rachmaninovs musikalske fortid og samtid, ikke minst den russiske. For det tredje skal vi dr?fte ?rsakene til at komponisten Rachmaninov alltid har v?rt popul?r hos det store publikum, mens han har v?rt neglisjert og nedvurdert av vestlige musikkhistorikere og musikkritikere. I tillegg skal vi ogs? stifte bekjentskap med pianisten Rachmaninov – en av de aller st?rste i f?rste halvdel av 1900-tallet.

Hva l?rer du?

Etter at emnet er gjennomf?rt vil du:

  • kjenne til sentrale problemstillinger p? forskningsfeltet

  • kunne sette pensumverkene inn i en relevant kontekst i forhold til emnets problemstillinger

  • kunne gjennomf?re selvstendige og kritiske analyser av andre verk enn pensumverkene

  • kunne relatere pensumlitteraturen til relevante fagtradisjoner

  • kunne vurdere hvilken analytisk metode som er mest anvendbar i forhold til et konkret musikalsk materiale

  • kunne arbeide fram en problemstilling og utforme en tekst i overensstemmelse med denne

  • kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak til masterprogrammet i musikkvitenskap

Undervisning

Undervisningen g?r over ett semester, og omfatter normalt 8-12 dobbelttimer forelesning og 6 dobbelttimer seminar med obligatorisk framm?te. Hver student skal holde et seminar?innlegg (ca. 15 min.) og levere en skriftlig ?vingsoppgave p? ca. fem sider. Seminarinnlegget og ?vingsoppgaven m? v?re godkjent for at man kan g? opp til avsluttende eksamen.

Eksamen

Semesteroppgave (15 sider à 2300 tegn, mellomrom ikke medregnet) skal leveres til fastsatt frist i slutten av semesteret. Tittel og problemstilling bestemmes av studenten i samr?d med fagl?rer.

Emnets sensorveiledning finner du her.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Master
Undervisning
V?r 2020
V?r 2018
Eksamen
V?r 2020
Undervisningsspr?k
Norsk