KRIM2101 - Fordypningsoppgave i kriminologi

Sensorveiledning for Fordypningsoppgave i kriminologi

Informasjon om aktuelle emne

Emnekode og navn	KRIM2101 – Fordypningsoppgave i kriminolog i
L?ringskrav og litteraturliste	Finnes p? semestersiden
Niv? og forkunnskapskrav	Bachelorniv?. Opptak forutsetter at man har best?tt emnene KRIM1100 - Innf?ring i kriminologi, KRIM1500 Lovbrudd, lovbrytere og ofte, KRIM1300 Sosial kontroll og KRIM2000 Sentrale teoretiske perspektiver eller tilsvarende. I tillegg m? man ha best?tt emnene SOSGEO1120 – Kvantitativ metode og SVMET1010 – Kvalitative metoder.
Eksamensform og aktuelle hjelpemidler	Innlevering av oppgave p? mellom 8000 – 12000 ord og muntlig eksamen.
Sist oppdatert	02.01.2024

KRIM2101 – Fordypningsoppgaven i kriminologi er p? 20 studiepoeng, og oppgaven skal v?re et begrenset, selvstendig forskningsarbeid, med omfang p? 8000 til 12000 ord (inntil 30 sider).

Studenten kan samle inn materiale som bearbeides, analyseres og dr?ftes med grunnlag i et eller flere teoretiske perspektiv. Fordypningsoppgaven kan v?re basert p? ulike typer empirisk materiale; det kan v?re data som er samlet inn gjennom intervjuer, observasjon eller bruk av foreliggende tekster som offentlige dokumenter, artikler eller innslag fra media og bilder. Studentene kan ogs? skrive litteraturanalyse, som baserer seg p? gjennomgang av foreliggende samfunnsvitenskapelige unders?kelser og forskning. I slike oppgaver er det viktig med ? ha en selvstendig tiln?rming og problemstilling. Det er ogs? mulighet for ? skrive teoretiske oppgaver. Disse oppgavene dr?fter forholdet mellom vitenskapelige tekster, teoretikere eller teoritradisjoner med utgangspunkt i en problemstilling studentene selv velger.

Oppgaven skal integrere tidligere ervervede kunnskaper, men det er ogs? et krav at den bygger p? vitenskapelig litteratur som studenten ikke har lagt opp som pensum tidligere.

Studentene st?r fritt til selv ? velge tema for sin fordypningsoppgave, og temaene spenner over et bredt register. Som et ledd i kvalitetssikringen av karaktersettingen ved IKRS tilstrebes et fokus p? at oppgavene blir vurdert etter like standarder.

Sensorveiledningen skal sikre en mest mulig forutsigbar sensur av oppgaver og er forankret i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og emnets l?ringsutbytte som er beskrevet p? emnesiden ut fra Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse.

Gjennom fordypningsoppgaven skal kandidaten vise at han/hun innehar emnets ferdighetskrav gjennom ? kunne:

Utvikle en faglig relevant problemstilling og avklare hva som er hensiktsmessig metodisk fremgangsm?te.
Finne frem og nyttiggj?re relevante teoretiske ressurser for ? belyse en kriminologisk problemstilling.
Utforme et selvstendig faglig skriftlig materiale og utvikle dette systematisk gjennom refleksjon og veiledning slik at det oppfyller de grunnleggende krav til vitenskapelig framstilling, argumentasjon og forskningsetikk.

Skjema for vurderingskriterier

Karakter	Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse	F?rsteinntrykk, lesbarhetF?rsteinntrykk, lesbarhetF?rsteinntrykk, lesbarhetF?rsteinntrykk og lesbarhet, kunnskap og innhold, refleksjon og selvstendighet (fordypningsoppgaven) F?rsteinntrykk, lesbarhetF?rsteinntrykk, lesbarhet
A: Fremragende	A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser sv?rt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet	Kandidaten viser et sv?rt h?yt kunnskapsniv?, en s?rdeles god oversikt over relevant faglitteratur og en meget god forst?else av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremst?r som sv?rt godt, og oppgaven er bygget opp slik at det er en sv?rt god sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritiln?rming, dr?fting og konklusjon. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i dr?fting av problemstillingen. Kandidaten viser sv?rt god evne til refleksjon over eget tema, og framstillingen er klart resonnerende og grundig. Kandidaten skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger f?lger korrekt praksis, og er uten betydelige feil.
B: Meget god	B: Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet	Kandidaten viser et h?yt kunnskapsniv?, en meget god oversikt over relevant faglitteratur og en meget god forst?else av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremst?r som meget godt, og oppgaven er bygget opp slik at det er en tydelig sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritiln?rming, dr?fting og konklusjon. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig og reflektert i dr?fting av problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til refleksjon over eget tema, og framstillingen er resonnerende og grundig. Kandidaten skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger f?lger korrekt praksis, og er uten betydelige feil. Oppgaven mangler den originalitet, selvstendighet og overbevisende gjennomf?ring som kjennetegner en A-oppgave.
C: God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p? de fleste omr?der. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet p? de viktigste omr?dene.	Eksamensbesvarelsen gir klare og presise svar p? sp?rsm?lene som stilles i oppgaven(e).Kandidaten viser en ryddig og god oversikt over relevant faglitteratur og en god forst?else av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremst?r som godt, og problemstilling, metodevalg, teoritiln?rming, dr?fting og konklusjon henger god sammen p? de viktigste omr?dene. Relevante begreper, teorier og empirisk kunnskap brukes godt i dr?fting av problemstillingen. Kandidaten skiller godt mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger er utf?rt p? en tilfredsstillende m?te, men noen feil kan godtas.
D: Brukbar	D: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten viser en noks? god oversikt over relevant faglitteratur og sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremst?r som noks? godt, men under gjennomsnittet. Problemstilling, metodevalg, teoritiln?rming, dr?fting og konklusjon henger noe l?st sammen. Besvarelser preges noe av gjengivelse og i liten grad dr?fting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Skillet mellom kandidatens bidrag og andres bidrag er noe uklart. Referanser og kildehenvisninger inneholder til dels alvorlige feil og mangler. Oppgaven kan tidvis v?re av god kvalitet, men har noen klare svakheter p? sentrale omr?der.
E: Tilstrekkelig	E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten viser en ikke mer enn tilstrekkelig oversikt over relevant faglitteratur, og en svak forst?else av sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremst?r som relativt beskjedent og det er liten sammenheng mellom problemstilling, metodevalg, teoritiln?rming, dr?fting og konklusjon. Oppgaven preges av gjengivelse, med lite faglig fundert dr?fting av problemstillingen og til dels feilaktig bruk av begreper og teori. Skillet mellom kandidatens bidrag og andres bidrag er noe uklart. Referanser og kildehenvisninger kan inneholde alvorlige feil og mangler.
F: Ikke Best?tt	F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser b?de manglende vurderingsevne og selvstendighet	Kandidaten har kun sv?rt overflatisk oversikt over faglitteraturen, og viser store hull i kunnskapen om sentrale kriminologiske perspektiver. Arbeidet fremst?r som beskjedent og svakt. Metodisk fremgangsm?te og dr?fting er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert, og er sv?rt l?st tilkoblet problemstillingen. Prestasjonen oppfyller ikke de grunnleggende minimumskrav til vitenskapelig framstilling, argumentasjon og forskningsetikk. Kandidaten skiller lite mellom eget og andres bidrag. Referanser og kildehenvisninger inneholder alvorlige feil om mangler.

Vurderingskriterier for justerende muntlig eksamen

Muntlig eksamen holdes i etterkant av forel?pig sensur av fordypningsoppgaven. Den muntlige pr?ven er fortrinnsvis en samtale om kandidatens oppgave og ikke en pensumh?ring. Den endelige karakteren skal ta utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Dette inneb?rer at det kun vil v?re i situasjoner hvor sensorene er usikre p? hva som er den riktige karakteren, at man kan justere karakteren opp eller ned én bokstavkarakter. Muntlig eksamen skal ogs? kontrollere at studenten har skrevet oppgaven. Kandidaten g?r ut av rommet n?r sensorene diskuterer og blir enige om endelig karakter. Den endelige karakteren gj?res kjent for studenten umiddelbart etter muntlig pr?ve. I vurdering av oppgaven benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for best?tt og F for ikke best?tt. Leverer studentene gruppeoppgave vil de ogs? ha muntlig eksamen sammen.

Sensorene bes v?re oppmerksomme p? at muntlig eksamen er en s?rskilt situasjon som kan frembringe angst og uro hos kandidatene. Det er viktig at sensorene legger til rette for at eksaminasjonen blir en god situasjon.

Publisert 6. nov. 2018 08:09 - Sist endret 2. jan. 2024 13:41