RSOS4802 – Ikke-jurister som rettsanvendere
Kort om emnet
Emnet tar for seg hvordan retten anvendes av jurister og ikke-jurister, d.v.s. hvordan jurister (for eksempel dommere) og ikke-jurister (for eksempel helse- og sosialarbeidere) praktiserer rettsregler p? ulike m?ter. Er sosialarbeidernes bruk av skj?nn forenlig med kravene til rettssikkerhet? Slike ulikheter gj?r at retten p? godt og vondt er mye mer mangfoldig (”pluralistisk”) enn man ofte tror. Det kan ogs? v?re store forskjeller i den m?ten retten anvendes p? i ulike deler av kommunal- og statlig forvaltning. Hva m? for eksempel til for at retten kan brukes som redskap for ? minske risiko i oljeindustrien? P? hvilken m?te m? regler konstrueres for ? n? de ?nskede m?l? Kan konfliktmegling v?re et alternativ til en rettslig konfliktl?sning?
Videre tar emnet for seg diskusjon om ”rettsliggj?ring”. Hvilken debatt har Demokrati- og maktutredningen f?rt til, og hvordan omdannes faktisk uenighet (for eksempel om samv?rsrett til barn) til rettslig konflikt?
Endelig tar emnet opp sp?rsm?l i forbindelse med ”masseforvaltning” (for eksempel skatte- og trygdeforvaltning og modern teknologi).
Hva l?rer du?
Du l?rer om hvordan retten fungerer i praksis, om hvordan jurister og andre profesjoner (sosialarbeidere, leger, samfunnsvitere) kan ha meget forskjellige m?ter ? treffe rettslige avgj?relser p?, og om hvordan slike forskjeller bl.a. kan bety mye for graden av rettssikkerhet i et samfunn. Du l?rer ogs? om rettssosiologiens kunnskaper/viten og forst?else.
Opptak og adgangsregulering
Opptak p? masterprogrammene Kriminologi (master – to ?r) eller Rettssosiologi (master – to ?r). Studenter med studierett p? andre relevante masterprogrammer kan s?ke om hospitantstatus.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot RSOS2802 – Ikke-jurister som rettsanvendere (nedlagt)
Undervisning
Forelesninger
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
5 dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal v?re p? maks 2400 ord. 2400 ord tilsvarer om lag 6 sider med de fleste moderne skrifttyper, font 12 og linjeavstand 1 ?. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Oppgaven til hjemmeeksamen legges ut p? emnets semesterside ved starttidspunkt for eksamen.
Eksamen besvares anonymt med kandidatnummer. Kandidatnummeret ditt finner du i Studentweb ca en uke f?r eksamen.
Fusk og innlevering
Det gjennomf?res automatisk fuskekontroll.
Hva regnes som fusk og hvordan det f?lges opp
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Hjelpemidler
Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av oppgaven til hjemmeeksamen. Regler for kildehenvisning er avgj?rende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.