Pensum/l?ringskrav

Del A

Fagbeskrivelse

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og g?r historisk tilbake s? langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som g?r igjen opp gjennom historien og p? tvers av rettssystemer

Et hovedemne er analyse av grunnbegreper som er n?dvendige for ? forst? positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

I forbindelse med verdiene kommer vi inn p? avveiningers rolle i jusen og sp?rsm?let om jusens objektivitet. I flere av de sp?rsm?lene som n? er nevnt, har rettsfilosofien ogs? en side til faget rettskildel?re og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

Hvilke muligheter har vi for ? erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller r?r vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle sp?rsm?let om ¡°rett og praktisk fornuft¡±. ? hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og v?rt forhold til hverandre kan etablere m?lestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg ? v?re forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Sp?rsm?let om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg ? g? igjen i diskusjonene:

(i) Benektelse av at vi r?r over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.

(ii) Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.

(iii) Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon

Litteraturen har presentert en rekke ulike former for kritikk av den til enhver tid gjeldende rett. De typer av argumenter som her kommer til uttrykk, illustrerer at vi kan kritisere gjeldende rett p? forskjellige m?ter.

L?ringskrav

Kunnskap

Rett og Normativitet

Hovedformene for normativitet

• Studentene skal ha god forst?else av:
  • Typer av Normer
    • Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer
    • Regler, retningslinjer, avveininger (?Juristskj?nnet?)
  • Verdier
• Studenten skal ha  kjennskap til rettighetsbegrepet.

• Studenten skal ha kjennskap til problemet ?motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper?.
• Studenten skal ha god forst?else av to hovedforslag til l?sning av slik motstrid:
  • Avveiningsmodell
  • Rangordensmodell

 

Rett og Praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

• Studenten skal ha god forst?else av de viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral.

B Muligheten av ? etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer

• Studenten skal ha god forst?else av problemstillingen.
• Studenten skal ha kjennskap til f?lgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen:
  • Teorifamilie 1: Den skandinaviske rettsrealismen
  • Teorifamilie 2: Utilitarismen
  • Teorifamilie 3: Kantiansk rettsfilosofi

 

Rett og kritikk

• Studenten skal ha god forst?else av:
  • Typer av kritiske argumenter

 

• Studenten skal ha kjennskap til:
  • Skillet mellom intern og ekstern kritikk av retten
  • Historien til de forskjellige formene for kritikk av retten

Ferdigheter

F?lgende ferdigheter st?r sentralt i emnet:

• ? utvikle evne til ? formulere rettsfilosofiens sentrale problemstillinger.
• ? utvikle evne til ? redegj?re for enkelte hovedm?ter ? argumentere p? som har vist seg ? g? igjen i rettsfilosofiens dr?ftelser av sp?rsm?lene.
• ? opp?ve evne til kritisk refleksjon over egne formuleringsm?ter og argumenter.

Generell kompetanse

Studenten skal ha forst?else av sentrale problemstillinger og begreper som nevnt ovenfor, og v?re bevisst over rettsfilosofiens internasjonale karakter, og dermed ogs? evne ? knytte b?nd til jurister i andre rettssystemer.

 

Innf?ringslitteratur

Svein Eng: Rettsfilosofi. Oslo, Universitetsforlaget. 2007:

Introduksjon, s. 1¨C4

I. Innledning, s. 7¨C28

 

Hovedlitteratur

Svein Eng: Rettsfilosofi. Oslo, Universitetsforlaget. 2007:

Rett og normativitet

?Hva er en norm?? II 1 s. 31¨C71 Pliktnormer og kompetansenormer, II 2¨C3, s. 72¨C91 Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II 4.1¨C4.4.4 (1), s. 104¨C24 Normteori og definisjonsteori, II 5.1¨C5.3.3, s 128¨C38 Rettigheter, II 6.1¨C6.2, s. 143¨C50 Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7¨C8, s. 157¨C74

 

Rett og praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral, s. 231¨C46

B Hvilke muligheter har vi til ? etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer?

1 Innledning, s. 249¨C60

2 Skandinavisk rettsrealisme, 2.1¨C2.4.2, s. 275¨C293; 2.6, s. 312¨C14

3 Utilitaristisk rettsfilosofi, s. 315-345

4 Kantiansk rettsfilosofi, 4.1.1, s. 346¨C47; 4.1.4, s. 355¨C56; 4.2¨C4.4.2 s. 356¨C364; 4.5 s. 372¨C77

5 Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon, s. 437¨C42

 

Rett og kritikk

Christoffer C. Eriksen ?Kritikk? (Universitetsforlaget
2016)

 

Del B

 

Fagbeskrivelse

Rettsteori ¨C rett, samfunn og legitimitet

Den moderne retten er utviklet ut fra flere historiske rettslige tradisjoner og flere teoretiske posisjoner om retten. Naturrettslige, rettspositivistiske, rettsrealistiske, pragmatiske, rettssosiologiske og kritiske posisjoner har hatt betydning. Retten og de rettslige normer er en del av og dypt integrert i samfunnet. De er uttrykk for og utvikles i et samspill med ulike verdier, hensyn, form?l og interesser i samfunnet.

Et hovedemne i denne delen av faget er en forst?else av rettens funksjoner i det moderne samfunn og forholdet mellom retten og de sentrale institusjoner i samfunnet. En sentral del av dette er en forst?else av hva legitimitet er, og hva grunnlaget for den moderne rettens legitimitet kan v?re. Den moderne og demokratiske retten bygger p? at individene sikres grunnleggende frihetsrettigheter. Den bygger p? at retten skapes gjennom demokratiske lovgivningsprosedyrer og ved at rettssikkerhet er et grunnleggende prinsipp i domstoler og offentlig forvaltning. Retten skal verne individene mot maktovergrep. Samtidig har den demokratiske staten monopol p? bruk av tvangsmakt som en del av ut?velsen av myndighet.

Et annet hovedemne er en forst?else av rettens funksjon i et samfunn der mange, h?yt spesialiserte og noen ganger motsetningsfylte form?l skal realiseres, og der retten anvendes for ? bidra til en slik realisering. Den moderne retten utvikles innholdsmessig i n?r kontakt til kunnskaper og vitenskap, nye teknologier, etikk, moral, ?konomi og politikk mv. Rettspluralisme, polysentrisk rett og rettsliggj?ring er noen av de begreper som anvendes for ? forst? dette. En forst?else av forholdet mellom rett og etikk er sentralt for ? forst? rettens grenser, i s?rlig grad i moderne kunnskapssamfunn.

Et tredje hovedemne er en forst?else av hva det vil si at retten i ?kende grad internasjonaliseres. Det er stadig flere internasjonale traktater som ang?r utviklingen av retten internt i nasjonalstatene, p? direkte og indirekte m?ter. Internasjonale organisasjoner og domstoler har viktige rettsskapende funksjoner. Skillet mellom internasjonal og nasjonal rett er p? mange omr?der blitt mer komplekst og sammensatt.

Under behandlingen av alle tre emnene vil det bli lagt vekt p? teorier om staters suverenitet og rettens internasjonalisering, og det vil bli lagt stor vekt p? bruk av dommer og andre eksempler.
 

L?ringskrav

Kunnskap
Studenten skal ha god forst?else av f?lgende emner:

• Den moderne retten som en normativ orden mellom individer, samfunn og stat. Herunder: Rettens utvikling og verdier
• Den moderne rettens utvikling. Rettigheter, institusjoner og samfunn. Herunder: Rettsstat, velferdsstat, kunnskapssamfunn, risikosamfunn
• Retten som tekst og normativ kommunikasjon. Herunder: Rett, spr?k og hermeneutisk teori
• Politisk, rettslig og etisk kommunikasjon

Studenten skal ha kjennskap til:

• Rettslig pluralisme og polysentri
• Teorier om retten i det moderne samfunn. Herunder om: teorier om samfunnets differensiering, retten som et eget system, rettslig argumentasjon, rettens evolusjon
• Rettens internasjonalisering
• Rett og legitimitet

Ferdigheter

F?lgende ferdigheter st?r sentralt emnet:

• ? utvikle en evne til ? argumentere rettslig i forhold til grunnleggende verdier i samfunnet og i forhold til de konkrete verdier og hensyn p? de aktuelle omr?der
• ? utvikle en evne til ? analysere rettsreglenes ulike former og oppgaver i samfunnet,
• ? utvikle en evne til ? kunne sammenligne rettslig, politisk og etisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten skal ha en forst?else av rettens historiske utvikling, av retten som en del av samfunnet og av hvordan retten er p?virket av den internasjonale utvikling.

 

Hovedlitteratur

Inger Johanne Sand: Rett, samfunn, tekster og legitimitet, kommer i Unipub 2012 kap.I ¨C VIII, 126 s, herav utg?r kap.IV.5, og hele kap.VII og VIII, (106 s. inkludert oppgaver p? 6s.)

Martti Koskenniemi, ¡±The Politics of International Law¡±, i European Journal of International Law, 1990, no. 1, s.4-32. (28 s) Fotnotene til artikkelen inng?r ikke i den anbefalte hovedlitteraturen. Artikkelen er tilgjengelig i UBs e-tidskrifter. Du kan s?ke i E-tidsskrifter fra denne siden

eller

Inger Johanne Sand: Rett, samfunn og legitimitet, Oslo 2017 (167 sider, inkludert oppgaver)

Tilleggslitteratur

Kaarlo Tuori, ¡±Modern Law and its Problems¡± fra Critical Legal Positivism, 2002, s. 3-30.

Martti Koskenniemi, ¡°The Fate of Public International Law: Between Technique and Politics¡±, i Modern Law Review, vol.70, no.1, 2007, 30s.

Hans Petter Graver: Juridisk overtalelseskunst (2009) ¨C s.43 - 65.

Hans Petter Graver, Hva er rett, 2011,

 

Del C

Fagbeskrivelse

Kunnskap om spr?kets grunnleggende elementer og funksjonsm?te er viktig for innsikt i n?r sagt enhver vitenskapsgren. Dette skyldes bl.a. forholdet mellom spr?k og erkjennelse. Ved ? analysere ulike former for flertydighet og slutningsm?ter vil man p? ethvert vitenskapsfelt bli bedre rustet til ? se muligheter og begrensninger i materien som er gjenstand for unders?kelse.

L?ringskrav

Kunnskap

Studenten skal ha god forst?else av f?lgende emner:

• Spr?k og fortolkning
• Definisjonsteori

Studenten skal ha kjennskap til f?lgende emner:

• Logikk
• Argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten skal kunne  ta selvstendig stilling til holdbarheten i p?stander som fremmes, herunder ? skille det saklige fra det usaklige, det logisk holdbare fra det logisk uholdbare, det sikre fra det usikre m.v.

Generell kompetanse

Studenten skal gjennom ? ha innsikt i spr?kets grunnleggende former utvikle sine evner som bedre observat?re og diskusjonsdeltaker.

 

Hovedlitteratur

Alf Petter H?gberg: I spr?kets bilde ¨C Element?re logiske emner i juridisk kontekst. Universitetsforlaget 2015

Tilleggslitteratur

Eivind Kolflaath: Spr?k og argumentasjonsteori (2004)

Dagfinn F?llesdal og Lars Wall?e: Argumentasjonsteori, spr?k og vitenskapsfilosofi (2000)

Arne N?ss: En del element?re logiske emner (2002)