Fagbeskrivelse
Folkeretten gjelder i det vesentlige mellom stater og internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner. I dette faget legges hovedvekten p? statene og deres rettigheter og plikter, og p? FN som blant de internasjonale organisasjonene.
Etter hvert er ogs? individene anerkjent som folkerettssubjekter. De har krav p? respekt under internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanit?rrett, og kan ogs? bli gjort ansvarlig for brudd p? krigens folkerett og humanit?r rett. I dette faget behandles de mer prinsipielle sidene av individer som folkerettssubjekter. I tillegg tar faget opp metodiske sp?rsm?l ved tolkning av menneskerettighetskonvensjoner, de ulike typer av menneskerettigheter, og det konvensjonsbaserte h?ndhevingssystemet.
Sv?rt meget av folkeretten bygger p? avtaler (traktater) mellom statene, og traktatene som s?danne binder bare de stater som slutter seg til dem. Internasjonale organisasjoner kan ogs? gjennom traktat tildeles myndighet til ? fatte vedtak som blir bindende for medlemsstatene. Den s?kalte alminnelige (ikke traktatfestede) folkerett, derunder folkerettslig sedvanerett, bygger ikke p? traktat. Ogs? andre rettskilder, slik som rettspraksis fra internasjonale domstoler og reelle hensyn, kan bli tillagt vekt.
Folkeretten setter krav til innholdet av den interne rett og spiller en stor rolle som rettskilde i det norske rettssystem. I dette faget behandles forholdet mellom folkeretten og norsk rett.
L?ringskrav
Det kreves god forst?else av f?lgende emner:
? Folkerettens karakter og betydning som rettssystem
? Folkerettens kilder og metode
? Begrepet stat, reglene om opprettelse og opph?r av stater, statenes representasjon (statssjef og regjering) og statenes rettigheter og plikter
? Statens myndighet p? landterritoriet, i de indre farvann, i sj?territoriet, i den tilst?tende sone, i den ?konomiske sonen, p? kontinentalsokkelen, p? det frie hav og i forhold til andre staters territorium
? Reglene om privilegier og immunitet
? Traktatretten
? De forente nasjoner (FN), herunder reglene om generalforsamlingen og sikkerhetsr?det og om selvforsvar i FN-pakten
? Individenes stilling i folkeretten, inklusive rammeverkene for internasjonale menneskerettigheter
? Statenes ansvar ved brudd p? folkeretten
? L?sning av tvister gjennom internasjonale domstoler, spesielt Den internasjonale domstolen i Haag, og gjennom voldgift
? Folkerettens virkninger i norsk rett
Det kreves kjennskap til f?lgende emner:
? Folkerettens historie
? Andre internasjonale organisasjoner enn FN
? Krigens folkerett
? Internasjonal strafferett
? Internasjonal milj?rett
Litteratur
Ruud, Morten og Geir Ulfstein: Innf?ring i folkerett, 4. utg, Universitetsforlaget 2011.
St?ttelitteratur
Cassese, Antonio: International Law, 2. utgave, Oxford 2005 (Oxford University Press)
Lowe, Vaughan: International Law, 2007, (Oxford University Press)
Spiermann, Ole: Moderne folkeret, 3. utgave, K?benhavn 2006 (Jurist- og ?konomiforbundets forlag)
Disse b?kene gir generelle fremstillinger av folkeretten som til dels g?r ut over l?ringskravene.
Hjelpemidler til eksamen
Buflod, Magnus, Knut Anders Sannes og Kristoffer Aaseb?: Folkerettslig tekstsamling (Cappelen akademisk forlag)
Fauchald, Ole Kristian og B?rd Sverre Tuseth: Global and European Treaties, Oslo (alle utgaver)
Norges lover. Alternativt s?rtrykk av relevante lover
Det kan ogs? tas med kopier fra disse samlingene eller fra andre offentlige dokumenter. Det kan ikke tas med utskrifter fra internett.
Traktat- og materialsamlinger
Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis 1946-1993, Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene p? norsk.
"United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning
"I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc). Nettdokumenter
"U.N. Reports of International Arbitral Awards".