Oversikt over ansvarlig fagl?rere og fagl?rere p? studie?ret
Avtalerett
Beskrivelse av fagomr?det
Avtaleretten har forbindelseslinjer til flere andre formuerettslige fagomr?der, f?rst og fremst obligasjonsretten, kj?psretten, fast eiendoms rettsforhold og selskapsretten, men ogs? i noen grad til familieretten og arveretten.Avtaleretten har ogs? en forbindelseslinje til forvaltningsretten i den offentlige rett for avtaler som inng?s med det offentlige som (en av) part(ene).
Et utgangspunkt for avtaleretten er avtaleloven av 1918, men den regulerer i liten grad tolkningsl?ren og er etter hvert ogs? blitt mindre sentral for sp?rsm?let om hva som skal til for at en avtale skal anses inng?tt (bindingssp?rsm?let). For tolkningsl?ren er det tradisjonelt – og ogs? i dag – rettspraksis og juridisk teori som spiller st?rst rolle som rettskildefaktorer. For reglene om avtaleinng?else spiller rettspraksis, avtalepraksis og i noen grad ogs? juridisk teori en stadig mer betydningsfull rolle som rettskildefaktorer enn loven.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Studenten skal ha gode kunnskaper om:
- Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinng?else, herunder ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer
- Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler
Studenten skal ha kunnskap om :
- Reglene og prinsippene om inng?else av avtaler ved anbudskonkurranser
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Identifisere, dr?fte og l?se rettslige problemstillinger knyttet til inng?else av avtaler
- Identifisere, dr?fte og l?se rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler
- Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten
- Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger
Generell kompetanse
Ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett.
Litteratur
Innf?ringslitteratur
K?re Lilleholt i Harald Irgens-Jensen (red.) Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., Oslo 2019 §§ 47, 48.I, II, IV og 49.
Geir Woxholth: Avtalerett i et n?tteskall, Oslo 2017, 3. utgave. F?lgende kapitler inng?r:
- Del I Innledning
- Del II: Avtaleinng?else, til og med kapittel 5
- Del IV: Tolkning og utfylling
Hovedlitteratur
Alternativer i alfabetisk rekkef?lge:
Johan Giertsen: Avtaler, 3. utg., Bergen 2014:
- Del I: Emnet (kap 1-4)
- Del II: Binding (kap 5-15)
- Del III: Avtaletolking (kap 16-18)
eller:
Jo Hov/Alf Petter H?gberg: Alminnelig avtalerett, Oslo 2009. F?lgende kapitler inng?r:
- Kapittel 2: Avtalerettens kilder, unntatt punktene 2.3-2.6, - Kapittel 3: Ensidig binding og avtaleinng?else, unntatt punktene 3.2.3.2-3.2.3.7, 3.2.8.2-3.2.8.8 og 3.5.3.3-3.5.3.4.
- Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler.
eller:
Geir Woxholth: Avtalerett, 10. utgave, Oslo 2017.
F?lgende deler, kapitler og punkter inng?r:
- Del I: Innledning, Kapittel 1, unntatt punktene 11.0 og 12.0.
- Del II: Avtaleinng?else
- Kapittel 1
- Kapittel 2
- Kapittel 4
- Kapittel 5
- Kapittel 7, unntatt punktene 4.0 til og med 7.0
- Del IV: Tolkning og utfylling, unntatt ka. 6.0 og 7.0
Tilleggslitteratur
Erlend Haaskjold: Kontraktsforpliktelser, 2. utgave, Oslo 2013
Kapittel 3: Avtaletolking
Forslag til internasjonale rettskilder og/eller fremmedspr?klig litteratur:
Amund Bj?ranger T?rum: Interpretation of Commercial Contracts, Oslo 2019.
Rettskjelder til fots
Litteratur
Hovedlitteratur:
P?l A. Bertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildel?re, juridisk informasjonss?king, Oslo 2012. kap. 1og 2, minus pkt 2.4
St?ttelitteratur:
P?l A.Bjertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildel?re, juridisk informasjonss?king, 4. utgave, Gyldendal, Oslo 2012, punkt 2.4 og kapitlene 3–9.
Kj?psrett
Beskrivelse av fagomr?det
Faget kj?psrett gir en f?rste innf?ring i de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av kontrakter. Kj?psavtalen er en av de viktigste kontraktstypene, og i kj?psretten finner vi regler om hva partene kan avtale i et kj?p, hvordan loven utfyller kj?psavtalen, og hvilke virkninger det har at kontrakten ikke blir oppfylt som den skal. Senere i studiet, i emnene JUS3111 Formuerett I og JUS3211 Formuerett II, utvides perspektivet til ? omfatte generelle regler om innhold og oppfyllelse av kontrakter, ogs? for andre kontraktstyper enn kj?p.
Kj?psretten omhandler s? vel kontrakter med forbruker som kj?p mellom n?ringsdrivende. Kj?psavtalene reguleres i f?rste rekke av kj?psloven fra 1988 og forbrukerkj?psloven fra 2002. Begge lovene har bakgrunn i internasjonale regelsett, kj?psloven i en konvensjon om internasjonale l?s?rekj?p og forbrukerkj?psloven i et EU-direktiv om forbrukerkj?p. Faget er sk?ret til slik at avhending av fast eiendom faller utenfor.
Kj?psavtaler inng?s ofte mellom parter med tilknytning til forskjellige land med ulike rettsregler. Da oppst?r sp?rsm?let om hvilket lands regler som skal regulere rettsforholdet mellom partene. Det er et sp?rsm?l som tas opp i lovvalgsretten (den internasjonale privatretten). I faget kj?psrett gis det en innf?ring i lovvalgsreglene for kj?psavtaler.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Studenten skal ha gode kunnskaper om:
- Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., n?r og hvor tingen skal leveres)
- Innholdet av kj?perens plikter (hva som skal betales, n?r det skal betales)
- Kj?perens krav som f?lge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse
- Kj?perens krav som f?lge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden
- Selgerens krav som f?lge av avtalebrudd fra kj?perens side
Studentene skal ha kjennskap til:
- Prinsippene for erstatningsutm?ling ved avtalebrudd
- Rreglene om ventet (antesipert) mislighold
- De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kj?psforhold
Reguleringen av f?lgende emner i kj?psloven og forbrukerkj?psloven faller utenfor kravene til kunnskap:
- Stansningsrett
- Rettsmangler (vanhjemmel)
- Direktekrav
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Identifisere og dr?fte kj?psrettslige problemstillinger
- Formulere og formidle kunnskaper om kj?psrettslige problemstillinger
- Anvende kj?psrettslige regler p? praktiske situasjoner
Generell kompetanse
Studenten skal:
- Ved endt studium kunne anvende kj?psrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kj?psrett.
- Ha forst?else av de kj?psrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn
Litteratur
Innf?ringslitteratur
K?re Lilleholt (red.):
- Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave, Oslo 2014, §§ 47–53
Hovedlitteratur
Enten:
-
Hagstr?m, Viggo (ved Herman Bruserud): Kj?psrett, 2. utgave, Oslo 2015. Kapittel 37 faller utenfor.
-
Cordero-Moss. Giuditta: Innf?ring i lovvalg for kj?pskontrakter, Jussens Venner, 2010 s. 85–97.
eller:
-
Selvig, Erling og K?re Lilleholt: Kj?psrett til studiebruk, 5. utgave, Oslo 2015. Kapittel 13 og 15.5 og vedleggene faller utenfor.
-
Cordero-Moss, Giuditta: Innf?ring i lovvalg for kj?pskontrakter, Jussens Venner, 2010 s. 85–97.
Tilleggslitteratur
- Bergem,John Egil, Berte-Elen Konow og Stein Rognlien: Kj?psloven 1988 og FN-konvensjonen 1980 om internasjonale l?s?rekj?p med kommentarer, 3. utgave, Oslo 2008
- Krüger, Kai: Norsk kj?psrett, 4. reviderte utgave, Bergen 1999
- Tverberg, Arnulf: Forbrukerkj?psloven med kommentarer, Oslo 2008
Erstatningsrett
Beskrivelse av fagomr?det
Erstatningsretten omhandler reglene for erstatningsansvar n?r skade er voldt utenfor kontrakt, og regulerer forholdet mellom en som volder skade (skadevolder), og den som rammes av skaden (skadelidte). Hovedsp?rsm?let er n?r den skadelidte kan kreve sitt tap erstattet av en ansvarlig skadevolder. Dette reiser igjen to sp?rsm?l, som begge reguleres av erstatningsretten. Det f?rste sp?rsm?let er hvilke vilk?r som m? v?re oppfylt for at skadevolder skal bli erstatningspliktig overfor skadelidte. Forutsatt at vilk?rene for erstatningsansvar foreligger, oppst?r det andre sp?rsm?let: Hvor mye skal skadevolder betale til skadelidte. Erstatningsretten omhandler s?ledes b?de vilk?rene for erstatningsansvar og utm?lingen (beregning) av erstatningen.
Utgangspunktet i norsk rett er at den som lider skade selv m? b?re tapet. I erstatningsretten behandles det rettslige grunnlaget for at tapet skal veltes fra skadelidte over p? skadevolder. For at skadevolder skal bli erstatningsansvarlig oppstilles tre hovedvilk?r: Det m? foreligge en erstatningsrettslig relevant skade. Det m? p?vises et ansvarsgrunnlag. Og det m? foreligge adekvat ?rsakssammenheng mellom skaden og ansvarsgrunnlaget.
Fastsettelsen av erstatningsrettslig relevant skade forutsetter at vi tar stilling til om skaden utgj?r et ?konomisk eller ideelt tap, om skaden har rammet en vernet interesse, og om skadelidte inng?r i personkretsen som har en vernet interesse (vernet skadelidt).
Videre m? det p?vises et ansvarsgrunnlag som b?de utpeker et ansvarssubjekt og en ansvarsbetingende risiko. Hovedvekten i faget er lagt p? de ulovfestede ansvarsgrunnlagene culpa og objektivt ansvar. Vurderingstemaene her g?r igjen i forskjellige lovfestede ansvarsformer. Av disse omfatter l?ringskravene bilansvaret, som illustrerer forbindelsene til forsikringsretten, og arbeidsgivers ansvar for ansattes handlinger.
Sp?rsm?let om ?rsakssammenheng er todelt: Er det ?rsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den erstatningsrettslig relevant skaden, og hvilke begrensninger som m? oppstilles i ansvarets utstrekning (adekvans).
Ogs? skadelidtes forhold kan f? betydning for ansvarssp?rsm?let. Skadelidtes forhold kan p?virke b?de fastleggelsen av om grunnvilk?rene for skadevolders erstatningsansvar er oppfylt, virke ansvarsbefriende, f? betydning for ansvarsfordelingen mellom skadevolder og skadelidte, samt for sp?rsm?let om lemping.
Forutsatt at vilk?rene for erstatningsansvar er oppfylt, blir sp?rsm?let hvordan erstatningen skal utm?les. Erstatningsutm?lingen omhandler erstatningskravets innhold. Utgangspunktet er at det skal ytes full erstatning, og at det er skadelidtes individuelle tap som skal dekkes. Sentralt st?r ogs? prinsippet om fradrag for fordel og skadelidtes tapsbegrensingsplikt. Skadelidts forhold har s?ledes stor betydning i tapsutm?lingen. Som fagomr?de har erstatningsretten s?rlige forbindelser til forsikringsretten, trygderetten og velferdsretten, idet erstatningsbetingende tap ofte vil dekkes eller suppleres av slike ordninger.
Erstatningsretten p?virkes ogs? av Norges internasjonale forpliktelser i form av menneskerettighetene og E?S-avtalen. Endelig vil erstatningsansvar som rettsvirkning v?re relevant p? en rekke fagomr?der, f.eks. forvaltningsrett og strafferett.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Studenten skal ha god kunnskap om:
- Betingelsene for ansvar, dvs. erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvat ?rsakssammenheng
- Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring
- Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress
- Reglene om tapsutm?ling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd
Studenten skal ha kunnskap om:
- Erstatningsrettens nasjonale kilder
- EMK og E?S rettslige kilder av betydning for erstatningsretten
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Identifisere og dr?fte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvat ?rsakssammenheng
- Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper
- Anvende erstatningsrettslige regler p? praktiske situasjoner
Generell kompetanse
Studenten skal:
- Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett.
- Ha forst?else for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn
- Ha forst?else av forholdet mellom erstatning og forsikring for ? finansiere skader
Litteratur
Innf?ringslitteratur
”Erstatningsrett” i Knophs oversikt over Norges rett 14. utg (2014) s. 320-338.
Hovedlitteratur
Viggo Hagstr?m og Are Stenvik: Erstatningsrett, 2015, med unntak av 6.3 (Non-delegable duties), 7.2 (produktansvar), 7.3 (legemiddelansvar), 7.4 (pasientskader), 7.5 (yrkesskader), 8.4 (Kritikken av betingelsesl?ren), 10.4.3 (erstatning i selskapsforhold), 13.4 (foreldelse) og 13.5 (rettsforf?lgning av erstatningskrav), petitavsnitt og fotnoter
Eller:
Morten Kjelland: Erstatningsrett - en l?rebok. 2. utgave. Universitetsforlaget 2019. (Ikke tilgjengelig f?r h?sten 2019). 1. utgaven kan fremdeles brukes
Eller:
Trine-Lise Wilhelmsen og Birgitte Hagland: Om erstatningsrett – Med utgangspunkt i tekster av Peter L?drup. Gyldendal 2017.
Hele boken, med unntak av 4.4.3, 4.5, 8.1 (produktansvaret), 8.2 (forurensningsansvaret), 9.2(Ansvar for yrkesskader), 9.3 (legemiddelansvaret), 9.4 (ansvar for pasientskader), fotnoter, samt registre.
St?ttelitteratur
Morten Kjelland: ?Doms- og kjennelsessamling i erstatningsrett?, Origami forlag 2015