Oversikt over ansvarlig fagl?rere og fagl?rere p? studie?ret
Statsforfatningsrett
Beskrivelse av fagomr?det
Faget behandler de grunnleggende regler om v?re tre statmakter, deres oppgaver, deres rettslige forhold til hverandre og deres kompetanse overfor enkeltindivider og andre private akt?rer. Sentralt for faget er hvilken kompetanse som ligger til henholdsvis den lovgivende, den ut?vende og den d?mmende makt, samt de metodiske s?rtrekk som gj?r seg gjeldende ved tolkningen av konstitusjonelle regler. Grunnlovens rettigheter til vern om individene setter s?rlige skranker for kompetansen til alle de tre statsmakter, og reiser videre sp?rsm?l om domstolenes rolle, funksjon og kompetanse som h?ndhever av grunnlovsrettigheter.
Konstitusjonelle rettsregler vil i noen grad legge b?nd p? og f?ringer for den politiske handlefriheten. Fagets n?re tilknytning til de politiske beslutningsprosesser gj?r derfor at en viktig l?ring ligger i ? belyse forholdet mellom rett og politikk. Faget grenser ogs? til flere andre fag p? rettsstudiet, herunder rettskildel?re, examen facultatum og rettsfilosofi, folkerett, internasjonale menneskerettigheter, forvaltningsrett og E?S-rett.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Studenten skal ha god forst?else av:
- Konstitusjonen og endring av konstitusjonen
- Statsrettslig metode, tolkning av Grunnlovens tekst og forholdet til internasjonal rett
- Hovedreglene om statsmaktenes oppgaver og kompetanse
- Hovedreglene om kontroll med statsmaktene (parlamentarisme, opplysningsplikt, riksrett, domstolskontroll mv.)
- Hovedtrekk i samtlige rettigheter som f?lger av Grunnloven, begrensning av grunnlovsrettigheter og grunnlovsrettighetenes forhold til internasjonale menneskerettigheter
- Grunnleggende rettsstatsprinsipper
- De n?rmere reglene om kravet til lov og dom p? strafferettens omr?de, til vern om ytringsfrihet, om eiendomsrett, mot tilbakevirkende lover og mot diskriminering
- Konstitusjonens grenser (konstitusjonell n?drett m.v.)
-
Grunnprinsippene for folkerettens virkning i nasjonal rett.
Studenten skal ha kjennskap til:
- Hovedtrekkene i konstitusjonell historie etter 1814, herunder ogs? bakgrunnen for grunnlovsreformen i 2014
- Hovedtrekkene i de ideologier og det idegrunnlag som statsmaktenes kompetanse og menneskerettighetene bygger p?
- Kjennskap til noen komparative perspektiver p? enten (1) statsform (monarki/republikk/ parlamentarisme), (2) domstolskontroll med lover eller (3) konstitusjonell endring
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Identifisere, dr?fte og l?se rettssp?rsm?l i statsforfatningsretten
- Formulere og formidle kunnskap om statsrettslige problemstillinger
- Gjennomf?re rettspolitiske vurderinger av statsrettslige problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten skal etter endt emne forst? hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, ansvar m.v. ivaretas av konstitusjonen og hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form. Studenten skal videre ha en forst?else for hvordan og hvorfor regler om menneskerettigheter setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett. Studentens kunnskap om det rettslige grunnlaget for statens virksomhet har betydning for forst?elsen av all rettslig virksomhet.
Folkerett
Beskrivelse av fagomr?det
Folkeretten handler i hovedsak om rettsforholdet mellom statene, i motsetning til den interne retten i hver enkelt stat. De fleste folkerettsregler bygger p? traktater mellom statene. Traktatene kan v?re av ulik karakter. Det er vanlig ? skille mellom traktater som fastsetter gjensidige rettigheter og plikter (”kontraktstraktater”) og traktater som tar sikte p? ? gi generelle regler for verdenssamfunnet (”rettsettende traktater”). I tillegg har vi traktater som oppretter internasjonale organer og organisasjoner. Felles for traktatene er at de er avtaler og dermed krever samtykke. Den folkerettslige sedvaneretten bygger ikke p? uttrykkelig samtykke, men p? statenes praksis. I tillegg kan folkerettslige regler bygge p? generelle rettsprinsipper.
Internasjonale organisasjoner har viktige oppgaver i ? utvikle folkeretten og overv?ke at den blir overholdt. FN er den viktigste organisasjonen, men det finnes organisasjoner for de fleste saksomr?der, b?de p? globalt og regionalt niv?. E?S- og EFTA-organene er viktige for Norge. Det er ogs? opprettet traktatorganer som er tildelt rettslige oppgaver. Den ?kte myndigheten til internasjonale organisasjoner og organer reiser sp?rsm?l om demokratisk kontroll og konstitusjonelle garantier for deres virksomhet.
Individene har krav p? respekt for de internasjonale menneskerettighetene, og kan ogs? bli holdt ansvarlige for internasjonale forbrytelser.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Studenten skal ha god forst?else av:
- Folkerettens karakter, med s?rlig vekt p? likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten
- Folkerettens kilder og metode, herunder
- Traktater:
- Forhandling, inng?else, gyldighet og endring
- Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsomr?der, slik som internasjonale menneskerettigheter
- Konflikt mellom og harmonisering av traktater
- Traktatbrudd
- Folkerettslig sedvanerett
- Generelle rettsprinsipper
- Traktater:
- Folkerettens subjekter
- Stater, med s?rlig vekt p? opprettelse og oppl?sning av stater, statsterritoriet og havomr?dene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsut?velse (jurisdiksjon) og immunitet
- Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med s?rlig vekt p? FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll
- Individenes stilling i folkeretten
- Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, s?rlig Den internasjonale domstol (ICJ)
- Staters ansvar ved brudd p? folkeretten
Studenten skal ha kjennskap til:
- Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europar?det, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og E?S-organene
- Krigens folkerett
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Finne fram til, lese og forst? traktater og dommer fra internasjonale domstoler
- Anvende folkerettslig metode ved tolkning av traktater
- Identifisere, dr?fte og l?se konkrete rettssp?rsm?l p? dette omr?det
- Analysere om en norm kvalifiserer som folkerettslig sedvanerett
- Formulere og formidle kunnskaper om folkerettslige problemstillinger
Generell kompetanse
- Studenten skal ha en grunnleggende forst?else av samspillet mellom nasjonal rett og folkeretten
- Studenten skal ha innsikt i hvordan internasjonale institusjoner fungerer og i samspillet mellom internasjonale og nasjonale institusjoner
- Studenten skal ha forst?else av grunnleggende begreper som suverenitet, jurisdiksjon og folkerettslig ansvar
Internasjonale menneskerettigheter
Beskrivelse av fagomr?det
Menneskerettigheter defineres gjerne som de rettighetene og frihetene ethvert menneske har allerede i kraft av ? v?re menneske. I rettslig sammenheng er det tale om normer som bygger p? tanken om individets verdighet og som omhandler grunnleggende sp?rsm?l om forhold mellom individ og samfunn. Mye av den menneskerettslige reguleringen finner sted innenfor nasjonalstatens eget rettssystem, og omr?det for konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) er sentralt her. I faget Internasjonale menneskerettigheter ligger imidlertid oppmerksomheten p? de folkerettslige normene for beskyttelse av menneskerettigheter og p? hvordan disse er gjennomf?rt p? ulike niv?er i norsk rett, samt p? hvordan de internasjonale menneskerettighetene h?ndheves av nasjonale og internasjonale organer.
Kunnskap om internasjonale menneskerettigheter er viktig av flere grunner. Det folkerettslige vernet tjener som en ekstra garanti i de tilfellene hvor det nasjonale rettssystemets egen regulering og praksis ikke fungerer i samsvar med de internasjonale normene. Viktige menneskerettighetskonvensjoner er ogs? gjort til norsk lov, enten p? linje med lovgivning vedtatt av Stortinget selv eller med forrang foran ?vrig lovgivning, jf. menneskerettsloven av 1999. Ogs? konvensjoner som ikke er gjort til norsk lov vil ha betydning for norske rettsanvendere, blant annet gjennom Grunnloven § 92 samt presumsjonsprinsippet.
Statene er forpliktet til ? sikre at nasjonale lover, forskrifter og forvaltningspraksis er i tr?d med de internasjonale menneskerettighetene. I tillegg er statene forpliktet til ? ta skritt for ? beskytte og sikre individers rettigheter i den private sf?re. Dette betyr at menneskerettighetene g?r p? tvers av rettssystemet for ?vrig og f?r betydning for rettsomr?der som blant annet statsforfatningsrett, velferdsrett, forvaltningsrett, E?S-rett, strafferett, familierett og avtalerett. De inneholder korrektiver og krav til all offentlig myndighetsut?velse.
En pedagogisk konsekvens av at viktige deler av det internasjonale menneskerettighetsvernet utgj?r en integrert del av norsk rett, er at materielle menneskerettigheter behandles i flere ulike fag i rettsstudiet. S?rlig viktig for JUS2111 er behandlingen av grunnlovsfestede menneskerettigheter i statsforfatningsrettsfaget. Internasjonale menneskerettigheter som fag har ogs? en n?r tilknytning til folkerettsfaget, siden de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene er folkerettslige avtaler. Det er derfor viktig ? se faget Internasjonale menneskerettigheter i sammenheng med de andre fagene p? JUS2111. Sammenhengen mellom fagene tilsier at det som dekkes opp av faget Internasjonale menneskerettigheter er en overordnet forst?else av traktatrettens menneskerettighetsbegrep og innholdet i statenes forpliktelser, sp?rsm?l om ulike samfunnsakt?rers roller i gjennomf?ringen av Norges menneskerettighetsforpliktelser, s?rskilte sp?rsm?l knyttet til tolking av traktatfestede menneskerettighetsregler, og det materielle innholdet i utvalgte enkeltrettigheter. I tillegg gis en innf?ring til institusjonelle sp?rsm?l (internasjonalrettslige mekanismer, sett i sammenheng med de nasjonale) og virkningene av gjennomf?ring av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og manglende overholdelse av dem.
Hva l?rer du?
Kunnskap
Studenten skal ha god forst?else av:
- Begrepet menneskerettigheter, slik dette er uttrykt i sentrale internasjonale konvensjoner og utviklet gjennom rettspraksis og annen h?ndhevelse.
- Hvordan internasjonale menneskerettighetskonvensjoner er gjennomf?rt p? ulike niv?er i nasjonal rett, internasjonale menneskerettigheters forhold til grunnlovsfestede rettigheter, og hvordan konvensjonenes virkning i norsk rett p?virkes av den nasjonale gjennomf?ringsm?ten.
- S?rskilte rettskilde- og metodesp?rsm?l ved tolking av traktatfestede menneskerettighetsnormer sammenholdt med alminnelig folkerettslig metode.
- Generelle trekk ved rettighetene i de konvensjonene som er inntatt i menneskerettsloven, herunder forskjellen p? absolutte og relative rettigheter samt hvordan rettigheter kan begrenses.
- Innholdet i statens tredelte forpliktelse til ? respektere, beskytte og sikre menneskerettigheter, herunder statens menneskerettslige plikter til ? sikre individers rettigheter i den private sf?re.
Studenten skal ha kjennskap til:
- Vernet mot diskriminering og rett til likhet som en overgripende rettighet, og hvordan det internasjonale diskrimineringsvernet forholder seg til det nasjonale.
- Innholdet i utvalgte enkeltrettigheter: Retten til liv, torturforbudet, retten til personlig frihet og sikkerhet, retten til privat- og familieliv, religions- og livssynsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, politiske rettigheter, retten til utdanning, retten til arbeid, retten til helse, barns rettigheter, urfolks rettigheter, og retten til effektive rettsmidler.
- Hvilke forpliktelser menneskerettighetskonvensjonene oppstiller for statene til ? motvirke eller gj?re tilpasninger til klimaendringer.
- Hovedtrekkene i den institusjonelle strukturen for overv?king og kontroll med menneskerettighetene i FN-komiteene og i Den europeiske menneskerettsdomstol.
- Hvordan ulike institusjoner i Norge bidrar til ? oppfylle menneskerettslige forpliktelser til ? sikre at rettigheter blir reelle.
Ferdigheter
Studenten skal kunne
- Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold.
- Anvende menneskerettslig metode p? praktiske situasjoner, herunder dr?fte om menneskerettighetene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggj?res.
- Reflektere rundt forholdet mellom flertallsmakt og mindretallsvern.
Generell kompetanse
Studenten skal etter avlagt master i rettsvitenskap kunne anvende menneskerettigheter og menneskerettslig metode i domstolene, som advokat, i forvaltningen eller i andre institusjoner, samt formulere og formidle kunnskap om menneskerettslige problemstillinger.