JUS2111 - V?r 2019

Litteratur/l?ringskrav

Oversikt over ansvarlig fagl?rere og fagl?rere p? studie?ret

Statsforfatningsrett

Beskrivelse av fagomr?det

Faget behandler de grunnleggende regler om v?re tre statmakter, deres oppgaver, deres rettslige forhold til hverandre og deres kompetanse overfor enkeltindivider og andre private akt?rer. Sentralt for faget er hvilken kompetanse som ligger til henholdsvis den lovgivende, den ut?vende og den d?mmende makt, samt de metodiske s?rtrekk som gj?r seg gjeldende ved tolkningen av konstitusjonelle regler. Grunnlovens rettigheter til vern om individene setter s?rlige skranker for kompetansen til alle de tre statsmakter, og reiser videre sp?rsm?l om domstolenes rolle, funksjon og kompetanse som h?ndhever av grunnlovsrettigheter.

Konstitusjonelle rettsregler vil i noen grad legge b?nd p? og f?ringer for den politiske handlefriheten. Fagets n?re tilknytning til de politiske beslutningsprosesser gj?r derfor at en viktig l?ring ligger i ? belyse forholdet mellom rett og politikk. Faget grenser ogs? til flere andre fag p? rettsstudiet, herunder rettskildel?re, examen facultatum og rettsfilosofi, folkerett, internasjonale menneskerettigheter, forvaltningsrett og E?S-rett.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forst?else av:

  • Konstitusjonen og endring av konstitusjonen
  • Statsrettslig metode, tolkning av Grunnlovens tekst og forholdet til internasjonal rett
  • Hovedreglene om statsmaktenes oppgaver og kompetanse
  • Hovedreglene om kontroll med statsmaktene (parlamentarisme, opplysningsplikt, riksrett, domstolskontroll mv.)
  • Hovedtrekk i samtlige rettigheter som f?lger av Grunnloven, begrensning av grunnlovsrettigheter og grunnlovsrettighetenes forhold til internasjonale menneskerettigheter
  • De n?rmere reglene om kravet til lov og dom p? strafferettens omr?de, til vern om ytringsfrihet, om eiendomsrett, mot tilbakevirkende lover og mot diskriminering
  • Konstitusjonens grenser (konstitusjonell n?drett m.v.)

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Hovedtrekkene i konstitusjonell historie etter 1814, herunder ogs? bakgrunnen for grunnlovsreformen i 2014
  • Hovedtrekkene i de ideologier og det idegrunnlag som statsmaktenes kompetanse og menneskerettighetene bygger p?

  • Kjennskap til hvordan de norske hovedreglene om (1) statsform (monarki/republikk/ parlamentarisme), (2) domstolskontroll med lover og (3) konstitusjonell endring forholder seg til hovedreglene om tilsvarende sp?rsm?l i noen fremmede land (komparativt perspektiv).

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, dr?fte og l?se rettssp?rsm?l i statsforfatningsretten
  • Formulere og formidle kunnskap om statsrettslige problemstillinger
  • Gjennomf?re rettspolitiske vurderinger av statsrettslige problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten skal etter endt emne forst? hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, ansvar m.v. ivaretas av konstitusjonen og hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form. Studenten skal videre ha en forst?else for hvordan og hvorfor regler om menneskerettigheter setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett. Studentens kunnskap om det rettslige grunnlaget for statens virksomhet har betydning for forst?elsen av all rettslig virksomhet.

Litteratur

Innf?ringslitteratur

  • Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. (Oslo, 2014: Universitetsforlaget) s. 39-71.

Hovedlitteratur

Pensumalternativ 1:

  • Smith, Eivind: Konstitusjonelt demokrati. Statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt perspektiv, 4. utgave (Oslo 2017, Fagbokforlaget). F?lgende deler er ikke pensum: Kap I pkt. 6-9, 10.1, 10.2, 10.3 og 11, kap II pkt. 2, kap III pkt. 4.1, 4.2, 4.3, 6.1, 6.2, 7 og 8, kap IV pkt. 6.3, kap V pkt. 1, 2, 3 og 5, kap VI pkt. 1.2, 2.1, 2.3.1, 2.3.2, 3.1, 3.2, 3.3, 4.2.2 og 4.3.2, kap VII pkt. 5, 6.2.3, 6.3.2 og 7.4, kap VIII, kap IX pkt. 1 og kap X pkt 2. Petitavsnitt, fotnoter og tabeller g?r ut over kunnskapskravene, og detaljene i det komparative materialet tjener kun til ? gi et bedre grunnlag for ? forst? norsk statsforfatningsrett.
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13, 15, 20, 24.3, 26, 40. Fremstillingen av SP og ?SK er ikke en del av pensum. (44 x 2 s.)

De to foreg?ende skriftene dekker til sammen l?ringskravene i faget.

Eller:

Alternativ 2:

  • Benedikte Moltumyr H?gberg: Statsrett - Kort forklart, Universitetsforlaget, 2. utg. 2016 (145 s.)
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13-15, 19-20, 23, 24.1-24.3, 26, 40-41. Fremstillingen av SP og ?SK er ikke en del av pensum. (75 x 2 s.)
  • Eirik Holm?yvik: Tolkingar av Grunnlova I: Tolkingar av Grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014 (red. Eirik Holm?yvik), s. 11-31 (unntatt punkt 6), Pax Forlag 2013 (15 s.). Alternativt finnes samme artikkel i Eirik Holm?yvik og Dag Michalsen, L?rebok i forfatningshistorie, Pax Forlag 2015, kapittel 2 s. 49-62.
De tre foreg?ende skriftene dekker til sammen l?ringskravene i faget

Tilleggslitteratur:

  • Johs Anden?s og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 9. utg., Universitetsforlaget Oslo 2004.
  • Eirik Holm?yvik (red): Tolkingar av grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014, Pax Forlag Oslo 2013.
  • Mads Anden?s og Eirik Bj?rge: Menneskerettene og oss, Universitetsforlaget Oslo 2012.
  • Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinovic Larsen: Menneskerettigheter i et n?tteskall, Gyldendal Oslo 2015.
  • J?rgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter, 5. utg., Fagbokforlaget Bergen 2018.
  • Eivind Smith, Stat og rett, Artikler i utvalg 1980-2001, Universitetsforlaget Oslo 2002.
  • Benedikte Moltumyr H?gberg, Grunnloven § 97 etter plenumsdommen i Rt. 2010 s. 143 (Rederiskattesaken), Tidsskrift for Rettsvitenskap 2010 s. 694-744.
  • Jens Edvin Skogh?y, Forbud mot tilbakevirkende lovgivning, Lov og Rett 2011 s. 255-282.
  • Eivind Smith: Grunnloven § 97: En eller to hovedregler? Lov og Rett 2013 s.488-499.
  • Eivind Smith: H?yesterett og folkestyret, Universitetsforlaget Oslo 1993.
  • Eirik Holm?yvik: ?rsaker til utviklinga av pr?vingsretten i Noreg og Danmark, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2007 s. 718-779.
  • Anine Kierulf: Rettsstatens overnasjonale vending: Den andre pr?vingsretten, Nytt Norsk Tidsskrift 2009 s. 256-277.
  • Eivind Smith: Er H?yesterett en konstitusjonsdomstol? Jussens Venner 2/2017 s. 98-122.
  • Inger-Johanne Sand: Konstitusjonelle dilemma: Mellom kontinuitet og forandring, og mellom demokrati, europeisering og internasjonalisering, Lov, Liv og L?re – Festskrift til Inge Lorange Backer, Universitetsforlaget Oslo 2016, s. 431-445.
  • Dag Michalsen: Grunnlovens nye verdiparagraf § 2, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2014 s. 206-234
  • Michel Rosenfeld and Andras Sajo: The Oxford Handbook of Comparative Constitutional Law, Oxford University Press, 2012, pp. 1-25.
  • Tom Ginsburg: Fordelene ved evolusjon i en revolusjon?r tidsalder - Norges varige grunnlov i et komparativt perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift, 03/2014 s. 225-237.

  • Dieter Grimm, “The Achievement of Constitutionalism and its Prospects in a Changed World”, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.3-22.

    Martin Loughlin, “What is Constitutionalism”, in The Twilight of Constitutionalism, eds. Petra Dobner and Martin Laughlin, Oxford University Press, 2010, p.47-69.

    (Antologien er tilgjengelig som e-bok i fakultetets bibliotek.)

Doms-, material- og oppgavesamlinger:

  • Fremmede konstitusjoner ved bruk i studiet av komparativ statsforfatningsrett. Tilgjengelig p? fakultetets sider om forskningsomr?der: - konstitusjonell rett.
  • Stortingets forretningsorden (utgitt av Stortinget i hefteform, sammen med bl.a. oppdatert versjon av grunnlovsteksten i stadig nye utgaver). Regelverk av stor betydning for ? forst? Stortingets virkem?te. Nettdokument.
  • JSU Doms- og kjennelsessamling for 2. studie?r, 4. utgave.
  • Anden?s, Mads m.fl., Grunnloven v?r. Tekstutgave. 15. utgave 2012. - Nyttig samling av den oppdaterte grunnlovsteksten samt grunnlovene av 1814 og andre historiske dokumenter.

Folkerett

Beskrivelse av fagomr?det

Folkeretten handler i hovedsak om rettsforholdet mellom statene, i motsetning til den interne retten i hver enkelt stat. De fleste folkerettsregler bygger p? traktater mellom statene. Traktatene kan v?re av ulik karakter. Det er vanlig ? skille mellom traktater som fastsetter gjensidige rettigheter og plikter (”kontraktstraktater”) og traktater som tar sikte p? ? gi generelle regler for verdenssamfunnet (”rettsettende traktater”). I tillegg har vi traktater som oppretter internasjonale organer og organisasjoner. Felles for traktatene er at de er avtaler og dermed krever samtykke. Den folkerettslige sedvaneretten bygger ikke p? uttrykkelig samtykke, men p? statenes praksis. I tillegg kan folkerettslige regler bygge p? generelle rettsprinsipper.

Internasjonale organisasjoner har viktige oppgaver i ? utvikle folkeretten og overv?ke at den blir overholdt. FN er den viktigste organisasjonen, men det finnes organisasjoner for de fleste saksomr?der, b?de p? globalt og regionalt niv?. E?S- og EFTA-organene er viktige for Norge. Det er ogs? opprettet traktatorganer som er tildelt rettslige oppgaver. Den ?kte myndigheten til internasjonale organisasjoner og organer reiser sp?rsm?l om demokratisk kontroll og konstitusjonelle garantier for deres virksomhet.

Individene har krav p? respekt for de internasjonale menneskerettighetene, og kan ogs? bli holdt ansvarlige for internasjonale forbrytelser.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forst?else av:

  • Folkerettens karakter, med s?rlig vekt p? likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten
  • Folkerettens kilder og metode, herunder
    • Traktater:
      • Forhandling, inng?else, gyldighet og endring
      • Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsomr?der, slik som internasjonale menneskerettigheter
      • Konflikt mellom og harmonisering av traktater
      • Traktatbrudd
    • Folkerettslig sedvanerett
    • Generelle rettsprinsipper
  • Folkerettens subjekter
  • Stater, med s?rlig vekt p? opprettelse og oppl?sning av stater, statsterritoriet og havomr?dene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsut?velse (jurisdiksjon) og immunitet
  • Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med s?rlig vekt p? FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll
  • Individenes stilling i folkeretten
  • Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, s?rlig Den internasjonale domstol (ICJ)
  • Staters ansvar ved brudd p? folkeretten

Studenten skal ha  kjennskap til:

  • Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europar?det, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og E?S-organene
  • Krigens folkerett

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Finne fram til, lese og forst? traktater og dommer fra internasjonale domstoler
  • Anvende folkerettslig metode ved tolkning av traktater
  • Identifisere, dr?fte og l?se konkrete rettssp?rsm?l p? dette omr?det
  • Analysere om en norm kvalifiserer som folkerettslig sedvanerett
  • Formulere og formidle kunnskaper om folkerettslige problemstillinger

Generell kompetanse

  • Studenten skal ha en grunnleggende forst?else av samspillet mellom nasjonal rett og folkeretten
  • Studenten skal ha innsikt i hvordan internasjonale institusjoner fungerer og i samspillet mellom internasjonale og nasjonale institusjoner
  • Studenten skal ha forst?else av grunnleggende begreper som suverenitet, jurisdiksjon og folkerettslig ansvar

Litteratur

Alternativ 1:

Innf?ringslitteratur:

  • Vaughan Lowe, International Law: A Very Short Introduction, Oxford University Press, 2015.

Hovedlitteratur:

  • Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innf?ring i folkerett, 4. utg., Universitetsforlaget. ORIA

          eller:

  • Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innf?ring i folkerett, 5. utg., Universitetsforlaget. ORIA

F?lgende avsnitt i fjerde utgave er ikke del av hovedlitteraturen:

Kap. 2 Kap. 3, Kap. 7(pkt. 5.3), Kap. 12(pkt. 3.1, 3.5. og 3.7.), Kap. 13, Kap. 15, Kap. 16, Kap. 17( med unntak av pkt. 3).

F?lgende avsnitt i femte utgave er ikke del av hovedlitteraturen:

Kap. 2 Kap. 3, Kap. 7(pkt. 5.3), Kap. 12(pkt. 2.1, 2.5. og 2.7.), Kap. 13, Kap. 15, Kap. 16, Kap. 17(med unntak av pkt. 3)."

Eller:

Alternativ 2:

Innf?ringslitteratur:

  • Sondre Torp Helmersen: Folkerett i et n?tteskall, Gyldendal Juridisk, 2014

Hovedlitteratur:

  • James Crawford, Brownlie’s Principles of International Law, Oxford University Press, 2012, Kap: 2, 4, 5(pkt. 1-2), 6(pkt 1-4), 7(pkt 1-6), 8, 11, Kap. 13 (pkt. 1-2), 16, 17(pkt1-5), 19(pkt. 4), 21, 22 (pkt1-2), 23(pkt1), 25, 31(pkt. 1-3), 32, 33. (pkt. 1-3,5). ORIA

Tilleggslitteratur

  • James Crawford and Marti Koskenniemi, The Cambridge Companion to International Law, Cambridge University Press, 2012. ORIA
  • Boyle, Alan E. og C. Chinkin: The making of international law, Oxford University Press, 2007 ORIA
  • Malcolm Shaw, International Law, Cambridge University Press, 7utg., 2014.
  • Geir Ulfstein, Hva er folkerett, Oslo, 2016 (Universitetsforlaget).
  • B.S. Chimni, Third World Approaches to International Law, International Community Law Review, vol 8, 2006, s. 3–27. PDF
  • Diane Otto, The Exile of Inclusion: Reflections on Gender Issues in International Law Over the Last Decade, Melbourne Journal of International Law, Volume 10, Issue 1, 2009 PDF
  • Martti Koskenniemi, ‘The Fate of Public International Law: Between Technique and politics’, Modern Law Review; vol 70, 2007, s. 1-30. PDF
  • Andrew Guzman, How International Law Works? A Rational Choice Theory, Oxford, 2008 (Oxford University Press).
  • Mads Andenas, ‘Jurisdiction, Procedure and the Transformation of International Law’, European Journal of Business Law, (2012) s. 127-138. PDF

Traktat- og materialsamlinger

  • Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis 1946-1993, Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene p? norsk. ORIA
  • "Norges Traktater" (flere bind).
  • "Overenskomster med fremmede stater". ORIA
  • "United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning
  • "I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc). Lenke til ICJs hjemmeside
  • Listen av kjerne dommer p? kurswebsiden.
  • "U.N. Reports of International Arbitral Awards". ORIA

  • Disse samlingene vil, sammen med traktatsamlingene, v?re til hjelp ved studier av prim?rmateriale. Det gj?res oppmerksom p? at traktatsamlingen ”Global and European Treaties” inneholder et bredere tilfang av traktater enn ”Folkerettslig tekstsamling”, noe som vil v?re nyttig ved studiet av relevant prim?rmateriale.

Internasjonale menneskerettigheter

Beskrivelse av fagomr?det

Menneskerettigheter er de rettighetene og frihetene ethvert menneske har i kraft av ? v?re menneske. Siden vedtakelsen av FN i 1945 har statenes forpliktelser til ? respektere og sikre borgernes menneskerettigheter blitt formulert skriftlig i ulike konvensjoner b?de p? internasjonalt og regionalt plan. Faget internasjonale menneskerettigheter tar utgangspunkt i hvordan menneskerettighetene beskyttes gjennom konvensjoner som Norge er part til, samt gjennom nasjonalt utformede rettsregler i Grunnloven og i ordin?re lover. Menneskerettighetenes innhold fastlegges gjennom tolkning. Domstolpraksis og annen h?ndhevingspraksis fra Norges H?yesterett, Den europeiske menneskerettsdomstol og FN-komiteene st?r sentralt n?r vi gjennom tolkning s?ker ? fastlegge innholdet i ulike rettigheter.

Menneskerettighetene er universelle – det vil si at de gjelder for alle mennesker. De er ogs? udelelige – de ulike rettighetene henger innbyrdes sammen med hverandre og utgj?r et hele. Dermed st?r ikke det enkelte land fritt til ? bestemme at egne tradisjoner eller nasjonale verdier skal g? foran menneskerettighetene. Som utgangspunkt g?r det heller ikke an ? plukke ut noen rettigheter og ? avvise andre.

Statene er forpliktet til ? sikre at b?de nasjonale lover, forskrifter og forvaltningspraksis er i tr?d med menneskerettighetene. I tillegg er statene forpliktet til ? ta skritt for ? beskytte og sikre individers rettigheter i den private sf?re. Dette betyr at menneskerettighetene g?r p? tvers av rettssystemet for ?vrig og f?r betydning for rettsomr?der som statsforfatningsrett, velferdsrett, forvaltningsrett, E?S-rett, strafferett, familierett og avtalerett. De inneholder korrektiver og krav til all offentlig myndighetsut?velse.

Hva l?rer du?

Kunnskap

Studenten skal ha god forst?else av:

  • Forankringen menneskerettighetene er gitt i nasjonal rett gjennom Grunnloven og menneskerettsloven.

  • Begrepet menneskerettigheter, slik det uttrykkes i menneskerettskonvensjoner og Grunnloven og er utviklet i rettspraksis og annen h?ndhevelse. 

  • Innholdsmessige sider ved: vernet mot diskriminering og rett til likhet, retten til liv, torturforbudet, retten til personlig frihet og sikkerhet, retten til privat- og familieliv, religions- og livssynsfrihet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, politiske rettigheter, retten til utdanning, retten til helse, barns rettigheter og retten til effektive rettsmidler. 

  • Menneskerettighetenes grenser ved bruk av tvang, samt menneskerettslige plikter til ? sikre individers rettigheter i den private sf?re, herunder frihet fra vold.

Studenten skal ha forst?else av:

  • Hovedtrekkene i den institusjonelle strukturen for overv?king og kontroll med menneskerettighetene i FN-komiteene og i Den europeiske menneskerettsdomstol.
  • Hvordan ulike institusjoner i Norge bidrar til ? oppfylle menneskerettslige forpliktelser til ? sikre at rettigheter blir reelle.

Ferdigheter

Studenten skal kunne

  • Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Anvende menneskerettslig metode p? praktiske situasjoner, herunder dr?fte om menneskerettighetene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggj?res
  • Reflektere rundt forholdet mellom flertallsmakt og mindretallsvern.

Generell kompetanse

Studenten skal etter avlagt master i rettsvitenskap kunne anvende menneskerettigheter og menneskerettslig metode i domstolene, som advokat, i forvaltningen eller i andre institusjoner, samt formulere og formidle kunnskap om menneskerettslige problemstillinger

Litteratur

Innf?ringslitteratur

  • Anden?s, Mads og Bj?rge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012

Hovedlitteratur

  • Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinovi? Larsen, Menneskerettigheter i et n?tteskall. Oslo, Gyldendal 2015. Hele boken med unntak av punktene: 2.1.3, 2.2.2, 2.2.3, 3.3, 4.4, 4.6, 4.7, 4.14, 4.15, 4.17, 4.18, 4.19, 4.21, 4.22

Dette vil si at f?lgende sider er hovedlitteratur: s. 15-45, 51-55, 63-102, 106-130, 133-140, 150-174, 188-192, 201-208, 216-227.

  • Andreas F?llesdal, Morten Ruud og Geir Ulfstein (red.), ?Menneskerettighetene og Norge. Rettsutvikling, rettsavklaring, og demokrati?, Universitetsforlaget 2017.

F?lgende kapitler er hovedlitteratur:

Kapittel 1 (unntatt punkt 3.5 og 3.6), kapittel 2, kapittel 5 (f.o.m. punkt 1 t.o.m. punkt 10), kapittel 12.

  • Patricia Londono: “Developing Human Rights Principles in Cases of Gender-based Violence: Opuz v Turkey in the European Court of Human Rights” i Human Rights Law Review (2009) 9 (4): 657-667. Artikkelen er tilgjengelig her. 

    Tilleggslitteratur

  • J?rgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter. Bergen, Fagbokforlaget 2018, 5. utg.
  • Nj?l H?stm?lingen: Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget 2012.
  • Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven (Dokument 16 (2011–2012)
  • Vibeke Blaker Strand: ?En diskrimineringsrettslig tiln?rming versus en velferdsrettslig tiln?rming for bedring av utsatte grupper og individers rettsstilling? i Retf?rd vol. 35, 2012 nr. 1 s. 55-80 (23 s.) Artikkelen er tilgjengelig her
  • Kirsten Sandberg ?Barnets beste som rettighet? s. 57—84 i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier Gyldendal 2016.
  • Catarina Krause og Martin Scheinin (red.) “International Protection of Human Rights: A textbook” ?bo Akademi University Institute for Human Rights 2012
  • Jacobs, White & Ovey: "The European Convention on Human Rights", Oxford University Press 2017, 7th edition

 

Publisert 13. nov. 2018 14:21 - Sist endret 7. jan. 2019 11:24
Del p? e-post
Error: uriis required