Litteratur/l?ringskrav

Oversikt over ansvarlig fagl?rere og fagl?rere p? studie?ret
 

Alminnelig forvaltningsrett

Beskrivelse av fagomr?det

Den alminnelige forvaltningsrett handler om den offentlige forvaltning og dens forhold til borgerne. Emnet viser hvordan problemstillinger av generell karakter trer frem p? tvers av de tallrike rettsreglene i den spesielle forvaltningsrett og hvordan alminnelig rettskildel?re preger arbeidet med dette stoffet ¨C gjennom lovtolkning og p? annen m?te.

P? grunnlag av de konstitusjonelle reglene behandles de sentrale reglene om organisasjon og oppgaver, saksbehandling og materiell kompetanse i den offentlige forvaltning. Reglene om forvaltningsvedtak behandles s?rlig inng?ende. Ogs? E?S-retten og internasjonale menneskerettigheter trekkes inn (som del av norsk rett) der de etter sitt eget innhold h?rer hjemme i den alminnelige forvaltningsrett.

Emnet skal gi en del av grunnlaget for studiet av milj?rett og velferdsrett, og en del av eksemplene som skal belyse de alminnelige problemstillinger er hentet derfra.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forst?else av:

• Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett
• Sentrale hensyn ved vurdering av forvaltningens oppbygning og virksomhet (s?rlig rettssikkerhet, styring og effektivitet)
• Reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen
• Reglene om offentlighet
• Forvaltningslovens sentrale regler, s?rlig om anvendelsesomr?de, utredningsplikt, habilitet, varsling, partsoffentlighet, vedtak, underretning, begrunnelse og klage
• Reglene om omgj?ring av forvaltningsvedtak
• Kravet til rettslig grunnlag for avgj?relser (kompetanse) og faktiske handlinger (tillatelse), herunder legalitetsprinsippet
• Reglene om vilk?r for begunstigende forvaltningsavgj?relser
• Hjemmelstolkning og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, herunder skillet mellom kompetanse og frihet til (ikke) ? bruke den, og kravet til korrekte fakta
• Reglene om ugyldighet
• Domstolens kompetanse til ? pr?ve forvaltningens konkrete lovanvendelse (subsumsjonen) og deres tilbakeholdenhet med ? bruke kompetansen

Studenten skal ha kjennskap til:

• Forvaltningens oppbygning og oppgaver
• Tjenestemennenes lojalitetsplikt og ytringsfrihet
• Forvaltningens virkemidler (forbud, p?bud, tillatelser, vilk?r, ?konomiske ytelser, tjenester m.v.)
• Reglene om forvaltningens bruk av l?fter og avtaler
• Reglene om erstatning for ugyldige forvaltningsvedtak
• Systemet for tilsyn og kontroll med forvaltningen, derunder statskontroll med kommunene, Sivilombudsmannens kontroll og hvordan forvaltningsrettslige sp?rsm?l kommer opp for og skal behandles av domstolene
• Etiske sp?rsm?l som ansatte i offentlig forvaltning kan bli stilt overfor

Ferdigheter

Ut fra en forst?else av forvaltningsrettens begreper, perspektiver og struktur, skal studenten kunne:

• Identifisere forvaltningsrettslige problemstillinger i et saksforhold
• Dr?fte og l?se slike problemstillinger
• Analysere forvaltningsvedtak og vurdere vedtakenes gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, menneskerettighetskonvensjoner, lover og forskrifter
• Formulere og formidle kunnskaper om forvaltningsrettslige problemstillinger
• Dr?fte og ta stilling til rettslige og rettspolitiske sp?rsm?l som ligger i skj?ringspunktet mellom hensynet til rettssikkerhet, demokrati og offentlig styring
• Reflektere over etiske problemstillinger i forvaltningen

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• Forholde seg til forvaltningsrettslige sp?rsm?l som de m?ter senere i studiet og i praksis, i saksbehandling, r?dgivning og utredning
• H?ndtere samspillet mellom privat og offentlig rett i forholdet mellom forvaltning og borger

Litteratur

Innf?ringslitteratur

• Innjord, Frode: Forvaltningsretten (¡ì¡ì 110-116), i Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg. Oslo 2004 (Universitetsforlaget) ORIA

Hovedlitteratur

• Eckhoff, Torstein og Eivind Smith: Forvaltningsrett, 11. utgave 2018 (Universitetsforlaget).

  Kapitler som dekker temaer studentene skal ha ?god forst?else? av:

          Kapittel 1 Presentasjon av forvaltningsretten

          Kapittel 2 Noen grunnbegreper

          Kapittel 3 Momenter til vurderingen av forvaltningens virksomhet

          Kapittel 6 Forvaltningsorganene

          Kapittel 8 Organisasjons- og instruksjonsmyndighet

          Kapittel 9 Delegasjon og annen kompetansetildeling

          Kapittel 11 Generelle krav til forvaltningens saksbehandling

          Kapittel 12 Habilitet

          Kapittel 13 Offentlighet for forvaltningens saksdokumenter

          Kapittel 15 Forvaltningsloven og andre regler om saksbehandlingen

          Kapittel 16 Noen grunnbegreper i forvaltningsprosessen

          Kapittel 17 Forberedelse av enkeltvedtak

          Kapittel 18 Vedtak, begrunnelse og underretning

          Kapittel 19 Klage til overordnet forvaltningsorgan

          Kapittel 20 Omgj?ring uten klage

          Kapittel 23 Rettslig grunnlag for forvaltningens virksomhet Legalitetsprinsippet mv.

          Kapittel 24 Hvor lang rekker forvaltningens kompetanse? Myndighetsoverskridelse

          Kapittel 25 Kompetanse til ? sette vilk?r som medf?rer plikter

          Kapittel 29 Ugyldighetsgrunner

           Kapittel 33 punkt III Domstolskontroll

           Kapitler som dekker temaer som studentene skal ha ?kjennskap? til:

           Kapittel 4 Forvaltningens oppgaver og virkemidler

           Kapittel 7 Offentlige tjenesteforhold og verv

           Kapittel 10 Bevillingsmyndighet og kompetanse til ? p?f?re stat og kommune ?konomiske forpliktelser

           Kapittel 14 Taushetsplikt til vern for private interesser

           Kapittel 22 Forvaltningslovens regler om forskrifter

           Kapittel 26 Avtalekompetanse mv.

           Kapittel 27 Konsesjoner og andre tillatelser

           Kapittel 30 F?lger av ugyldighet

           Kapittel 32 Tilsyn og kontroll med forvaltningen mv

           Kapittel 33 punkt I, II, IV, V, VI Domstolskontroll

Kapitler som faller utenfor pensum:

           Kapittel 5 Forvaltningens historiske utvikling

           Kapittel 21 Dekning av saksomkostninger

           Kapittel 28 St?tte, tjenesteytelser og monopolisert forretningsvirksomhet

           Kapittel 31 H?ndheving av vedtak og regler

eller

•  Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 4. utg. Oslo 2015.

Kapitler som dekker temaer studentene skal ha ?god forst?else? av:

• Kapittel 1 Innledning

  Kapittel 4 Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper

  Kapittel 5 Legalitet

  Kapittel 6 Kontradiksjon og forsvarlig saksbehandling

  Kapittel 7 N?ytralitet og saklighet

  Kapittel 8 Forholdsmessighet

  Kapittel 9 Innholdsmessige prinsipper

  Kapittel 11 Reglene om instruksjonsmyndighet

  Kapittel 12 Reglene om delegering av myndighet

  Kapittel 15 Forvaltningsskj?nnet

  Kapittel 16 Vilk?r

  Kapittel 18 Forvaltningsloven og offentleglova

  Kapittel 19 Forvaltningslovens virkeomr?de

  Kapittel 20 Habilitet

  Kapittel 21 Informasjonsregler: innsynsrett og taushetsplikt

  Kapittel 22 Forvaltningens informasjons- og veiledningsplikt

  Kapittel 23 Virkeomr?de til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (

  Kapittel 24 Partsbegrepet

  Kapittel 25 Saksbehandling enkeltvedtak ¨C generelle synspunkter

  Kapittel 26 Kontradiksjon, varsel, innsyn og uttalerett

  Kapittel 28 Krav til avgj?relsen

  Kapittel 29 punkt 29.1 til 29.8 Administrativ overpr?ving ¨C omgj?ringsadgang

  Kapittel 31 Ugyldighet

  Kapitler som dekker temaer som studentene skal ha ?kjennskap? til:

  Kapittel 2 Etikk

  Kapittel 3 Forvaltningens oppgaver

  Kapittel 10 Organisering av forvaltningen

  Kapittel 13 Forvaltningens virkemidler

  Kapittel 14 Virkemidlenes rettsgrunnlag

  Kapittel 17 Uskrevne krav til saksbehandlingen

  Kapittel 30 Saksbehandling ved forskrifter

  Kapittel 32 Det offentliges erstatningsansvar

  Kapittel 33 Systemer for tilsyn og kontroll med forvaltningen

Kapitler som faller utenfor pensum:

          Kapittel 27 Bevis og vurdering av faktum

          Kapittel 29 punkt 29.9 Administrativ overpr?ving ¨C omgj?ringsadgang

Tilleggslitteratur

• Boe, Erik: Innf?ring i juss bind 2, kapittel 21-22, 26-32 og 38-51, Oslo 1993 (TANO). Boken dekker l?ringskravene om lovhjemmel og hjemmelstolkning, omgj?ring, ugyldighet, kravet til korrekte fakta, forholdet mellom rettsanvendelse og skj?nn og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, bortsett fra diskusjonen om krav til forholdsmessighet. Den nye offentlighetslova fra 2006 er ikke behandlet. Se om denne loven her
• Boken dekker ikke l?ringskravene om forvaltningens organisasjon og saksbehandling. Forholdet til E?S-retten er ikke behandlet, og boken er uten litteraturhenvisninger. Flere enkeltheter enn l?ringskravene forutsetter finnes spesielt i kapittel 39, 42.12 og 44-46. ORIA
• Frihagen, Arvid: Forvaltningsrett bind I-III (bind I: 3.utg, bind II; 5. utg., bind III: 4 utg.) Oslo 1991-92 (Forlaget A. Frihagen AS). B?kene dekker til sammen l?ringskravene bortsett fra reglene om forvaltningens erstatningsansvar og diskusjonene om s?kalt minstestandard og om forholdsmessighetsprinsippet. Men b?kene g?r p? mange punkter til dels betydelig lengre enn l?ringskravene forutsetter. ORIA
• Bernt, Jan Fridthjof og ?rnulf Rasmussen: Frihagens Forvaltningsrett, bind I, 2. utgave, Bergen 2010 (Fagbokforlaget). Boken dekker ikke l?ringskravene om alminnelig materiell forvaltningsrett og om organisatoriske sp?rsm?l som instruksjon og delegasjon. Hovedvekten i boken ligger p? saksbehandlingsreglene. ORIA
• Morten Wall?e Tvedt: L?rebok i forvaltningsrett, Gyldendal 2012 ORIA
• Gerd Engelsrud, Gunnar Jahren, Ingun Sletnes: Kommunalrett. Oppgaver, organisering og kontroll. 5. utg., Oslo 2014 (Universitetsforlaget). ORIA
• Kyrre Grimstad og Siri Halvorsen: Forvaltningsloven i kommunene, Oslo 2011 ORIA
• Smith, Eivind: Rettssikkerhet ved offentlig tjenesteyting, Oslo 1988 (TANO). Boken dr?fter vedtaksbegrepet og forvaltningslovens anvendelse p? avgj?relser i forbindelse med offentlig tjenesteyting. ORIA
• Eckhoff, Torstein: Ugyldighet og erstatning, i Lov og Rett 1988, side 307 flg.
• Hagstr?m, Viggo: Svar til Eckhoff, i Lov og rett 1988, side 317 flg. To artikler som viser forskjellige teoretiske innfallsvinkler til sp?rsm?let om det offentliges erstatning. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
• Boe, Erik: Utviklingslinjer i forvaltningsretten, Lov og Rett 1989 side 51 flg. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
• Graver, Hans Petter: Mellom individualisme og kollektivisme ¨C forvaltningsretten ved inngangen til et nytt ?rhundre, i Lov og rett 2000 s 451 flg. To artikler om korte og lange linjer for dagens forvaltningsrett. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
• Boe, Erik: Domstolskontroll med forvaltningen: ?pne lovfullmakter og H?yesteretts svar i 90-?rene, i Lov og Rett 1994 side 323. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
• Boe, Erik: Subsumsjonsdom, i Lov og Rett 2002 side 259 flg. Svensen, Thomas: Rt. 2001 side 995 - domstolenes kompetanse til ? gi dom for realitet, i Lov og Rett 2003 side 94 flg. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
• Svensen, Thomas, Rt. 2001 side 995- domstolenes kompetanse tl ? gi dom for realitet, i Lov og Rett 1994 side 94 flg.
• Boe, Erik: Hvem bestemmer - domstolene eller forvaltningen, Lov og Rett 2007 s 67 flg.
• Smith, Eivind: ¡±D¨¦tournement de pouvoir¡± omkring 1920 og i dag, i: Eivind Smith: Stat og rett, Oslo 2002 (Universitetsforlaget) side 692 flg. ORIA
• Artikler som g?r betydelig lengre enn l?ringskravene forutsetter om grenser for forvaltningens kompetanse og om domstolskontrollens innhold.
• Smith, Eivind: Stat og rett, Oslo 2002 (Universitetsforlaget) del IX, X og XI Artikler om forvaltningens organisering og om ¡±uavhengige¡± organer, om styring, etikk og habilitet og om forholdet mellom forvaltning og borger. ORIA

Kommentarutgaver

• Frihagen, Arvid: Forvaltningsloven bind I-II, Oslo 1986 (Forlaget A. Frihagen AS) ORIA
• Frihagen, Arvid: Offentlighetsloven bind I-II, Oslo 1994 (Forlaget A. Frihagen AS) ORIA
• Woxholth, Geir: Forvaltningsloven med kommentarer, 3. utg. Oslo 1999 (Ad Notam Gyldendal) ORIA

Tre lovkommentarer som g?r betydelig lengre enn l?ringskravene forutsetter.

Doms- , material- og oppgavesamlinger

• Boe, Erik: Oppgave- og materialsamling i forvaltningsrett, 5. utg, Oslo 2013 (TANO). ORIA
• Hopsnes, Roald og ?stenstad, Bj?rn Henning ?stenstad: Oppgavebok i Forvaltningsrett I, Bergen 2003 (Fagbokforlaget). Hopsnes og ?stenstads oppgaver gjelder utelukkende sp?rsm?l om saksbehandling, men inneholder i tillegg stoff om juridisk metode og oppgaveteknikk. ORIA
• Kjelland, Morten: Kurshefte i forvaltningsrett; et tematisert utvalg av sentrale rettskilder. Oslo 2012 (Gyldendal) ORIA
• Kjelland: Nettressurs for forvaltningsrett Nettressursen inneholder en innf?ring i tolkning og anvendelse av dommer, illustrert med eksempler fra forvaltningsretten oppgaver, leser?d for studiet av dommer, en kommentert dom/kjennelse for hver av bokens ?tte hoveddeler, lydb?ker og lenkesamlinger, samt visuelle hjelpemidler i form av skisser over saksforhold, figurer, domstabeller mv. Det vises eksplisitt til "Nettressurs for Forvaltningsrett" fra "Kurshefte i forvaltningsrett ¨C et tematisert utvalg av sentrale rettskilder".

Velferdsrett

Beskrivelse av fagomr?det

Emnet behandler reglene som sikrer borgerne grunnleggende rettigheter av velferdsrettslig karakter, s? som rett til utdanning, arbeid, helsetjenester, sosiale tjenester og trygdeytelser ved sykdom, arbeidsl?shet, uf?rhet, alder over 62 ?r, d?dsfall, aleneomsorg for barn m.v. Emnet behandler ogs? regler i barnevernloven og psykisk helsevernloven som ?pner for ulike tvangstiltak som kan gjennomf?res av hensyn til vedkommende selv eller av hensyn til samfunnet.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forst?else av f?lgende generelle temaer:

• Rettighetsbegrepet i velferdsretten
• Rettssikkerhetsgarantiene i velferdsretten
• Rettskildesituasjonen i velferdsretten
• Menneskerettighetsperspektiv p? velferdsretten
• Velferdsstaten og Grunnloven

Studenten skal ha god forst?else av f?lgende tjenester og st?nadsordninger:

• Reglene om rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen
• Reglene om rett til spesialisthelsetjenester
• Reglene om rett til trygdeytelser til livsopphold ved sykdom, arbeidsavklaring, uf?rhet, f?dsel og adopsjon samt aleneomsorg for barn
• Reglene om ?konomisk st?nad etter lov om sosiale tjenester i NAV
• Reglene om tvang overfor barn og foreldre og mennesker med psykiske lidelser

Studenten skal ha kjennskap til:

• Regler om rett til arbeid og utdanning etter menneskerettighetene
• Trygdeytelser ved arbeidsl?shet
• Reglene om kontantst?tte
• En oversikt over ordningene for inntektssikring i h?y alder
• Velferdspolitiske hensyn og debatter

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Identifisere velferdsrettslige problemstillinger i et saksforhold
• Dr?fte og l?se konkrete rettssp?rsm?l I velferdsretten
• Analysere vedtak om rettighetsbaserte ytelser og vedtak om tvangsinngrep
• Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, menneskerettighetskonvensjoner, lover og forskrifter
• Formulere og formidle kunnskaper om velferdsrettslige problemstillinger
• Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene p? dette omr?det

Litteratur

Innf?ringslitteratur

• Kj?nstad, Asbj?rn, Aslak Syse og Morten Kjelland: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 6. utg. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017, kapittel 1, kapittel 2 punkt 2.1 og punkt 2.2 og kapittel 4 punkt 4.1 og 4.2

Hovedlitteratur

• Kj?nstad, Asbj?rn, Aslak Syse og Morten Kjelland: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 6. utg. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017
  
  F?lgende punkter i ?Velferdsrett I? Kj?nstad, Syse og Kjelland, 6. utg. 2017 er pensum:
  punkt 2.3, punkt 2.4, punkt 3.2, punkt 3.4.1, punkt 3.4.2, punkt 3.4.3, punkt 3.4.6, punkt 3.5.1, punkt 3.5.2, punkt 3.5.3, punkt 3.5.4, punkt 3.5.5, punkt 3.5.6, punkt 3.5.13, punkt 4.3.1, punkt 4.3.2, punkt 4.3.3, punkt 4.4, punkt 4.5, punkt 4.8, punkt 5, punkt 6.1, punkt 6.2.1.1, punkt 6.2.1.2, punkt 6.2.2, punkt 6.2.3, punkt 6.3, punkt 6.4.1, punkt 6.4.2, punkt 6.5.1, punkt 6.5.2, punkt 6.6, punkt 6.7, punkt 7.1, punkt 7.2, punkt 7.3.1, punkt 7.3.2, punkt 7.3.3.1, punkt 7.5, punkt 8.1, punkt 8.2, punkt 8.6, punkt 9.1, punkt 9.2, punkt 9.4, punkt 9.5, punkt 9.6, punkt 9.7, punkt 9.8, punkt 9.12, punkt 10.4.2, punkt 10.5, punkt 10.6.1, punkt 10.6.2, punkt 10.6.4, punkt 10.6.5, punkt 10.6.7, punkt 10.6.8, punkt 10.6.9, punkt 10.6.10, punkt 10.7.1, punkt 10.7.2, punkt 10.7.3, punkt 10.7.4, punkt 10.9.1, punkt 10.9.2, punkt 10.10

Tilleggslitteratur

• Bogstad, Bi?rn (red.): Trygd og pensjon i E?S, Oslo: Gyldendal akademisk 2015, kapittel 1 og 2
• Bendiksen, Lena R.L. og Trude Haugli: Sentrale emner i barneretten, 2. utg., Universitetsforlaget 2015.
• B?rdsen, Arnfinn: ?H?yesteretts praksis p? psykiatrifeltet?, Kritisk juss 2016, s. 238¨C262.
• Holgersen, Gudrun: Sykdom, symptomer og diagnoser. Folketrygdens sykdomsvilk?r i lys av nyere rettspraksis, i Aslak Syse, Kirsten Ketscher, K?re Lilleholt og Eivind Smith (red.) Velferd og rettferd: Festskrift til Asbj?rn Kj?nstad, 2013 s. 3001¨C314
• H?stm?lingen, Nj?l, Elin Saga Kj?rholt og Kirsten Sandberg: Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 3. utgave, Universitetsforlaget 2016, kap. 3, 5, 8, 9, 10 og 11.
• Ikdahl, Ingunn og Vibeke Blaker Strand (red.): Rettigheter i velferdsstaten: begreper, trender, teorier, Oslo: Gyldendal Juridisk 2016
• Ikdahl, Ingunn: Hvilken vekt skal man legge p? Trygderettens praksis? Argumenter fra en empirisk studie av rettsutvikling i trygderettsforvaltningen, i Ulf Stridbeck, Morten Kjelland og Reidun F?rde (red.) Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt Festskrift til Aslak Syse. Oslo 2016 s. 307¨C318
• Ketscher, Kirsten: Socialret: principper, rettigheder, v?rdier, 4. utg., K?benhavn: Karnov Group, 2014, kapittel 2 og 4
• Kjellevold, Alice: Sosiale menneskerettigheter ¨C av betydning for norsk helse- og sosialrett, Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter, 2006 s. 301¨C317.
• Kj?nstad, Asbj?rn, Aslak Syse og Morten Kjelland: Velferdsrett II: Barnevern- og sosialrett, 5. utg. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017.
• Syse, Aslak: Tvungent psykisk helsevern ¨C enkelte kommentarer, Kritisk juss 2016, s. 278¨C300.
• S?vig, Karl Harald: Europerisering av sosialretten. I Nordisk Socialr?ttslig Tidsskrift 2010 s. 113¨C134.
• S?vig, Karl Harald: Europerisering av sosialretten. I Nordisk Socialr?ttslig Tidsskrift 2010 s. 113-134.

Doms-, material- og oppgavesamlinger

• Kj?nstad, Asbj?rn og Aslak Syse: Velferdsrett III, Doms- og materialsamling i velferdsrett, Oslo 2004, (Gyldendal Akademisk). Denne boken inneholder de viktigste avgj?relsene p? velferdsrettens omr?de, med studiesp?rsm?l, tidligere eksamensoppgaver med sensorveiledninger mv.

Milj?rett

Beskrivelse av fagomr?det

Milj?rett skal gi studentene innsikt i de spesielle rettssp?rsm?lene og utfordringene til retten som langsiktig forvaltning av naturmilj?et reiser i nasjonal rett i lys av internasjonale forpliktelser. Hovedvekten legges p? milj?forvaltning gjennom offentlig regulering og de rettslige rammene for avveiing mellom eierr?dighet og andre rettigheter p? den ene siden og milj?hensyn og -interesser p? den andre. Emnet redegj?r for ulike typer virkemidler og tar ogs? opp etiske perspektiver i milj?forvaltningen. Det bidrar til ? utvide perspektivet i forvaltningsretten ved ? legge vekt p? allmenne hensyn og tredjepartsinteresser. Temaene illustreres gjennom behandling av tre viktige felt innenfor milj?retten: arealplanlegging, forvaltning av naturmangfold og kontroll med utslipp av forurensning.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forst?else av:

• De s?rlige rettssp?rsm?l som knytter seg til forvaltningen av naturmilj?et og til varetakelsen av allmenne milj?hensyn og -interesser, herunder ogs? etiske sp?rsm?l
• Milj?ets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet b?rekraftig utvikling og f?re-var-prinsippet og deres plass i norsk rett
• Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i milj?saker med hovedvekt p? reglene om konsekvensutredning og retten til milj?informasjon
• Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning av naturmangfold gjennom omr?devern etter naturmangfoldloven
• Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser
• Betydningen av internasjonal milj?rett og E?S-milj?rett p? de nevnte omr?dene

Studenten skal ha kjennskap til:

• Hovedtrekkene i reglene om byggesaksbehandling

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Anvende milj?rettslige prinsipper i juridisk argumentasjon og ved utforming av virkemidler
• Vurdere effektiviteten av virkemiddelbruk
• Identifisere milj?rettslige problemstillinger i et saksforhold
• Dr?fte og l?se konkrete rettssp?rsm?l i milj?retten
• Analysere og formulere vedtak om milj?inngrep
• Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, folkeretten, lover og forskrifter
• Formulere og formidle kunnskaper om milj?rettslige problemstillinger
• Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene p? dette omr?det

Generell kompetanse

Emnet gir forst?else av milj?problemenes egenart og offentlig virkemiddelbruk for ? h?ndtere dem. Det gir ogs? forst?else for problemstillinger om virkninger overfor tredjeparter (andre enn dem vedtak rettes mot) og hvordan rettssikkerheten for tredjeparter kan ivaretas. Emnet bidrar til forst?elsen av samvirket mellom folkerett og nasjonal rett.

Litteratur

Innf?ringslitteratur

• Backer, Inge Lorange: Areal- og milj?rett, Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, s. 505-551. Kapitlet framstiller hovedtrekkene i milj?retten, herunder prinsipper og virkemidler, i en kortfattet og poengtert form. Enkelte emner faller utenfor fagbeskrivelsen.

Hovedlitteratur

Enten:

• Bugge, Hans Chr.: L?rebok i milj?forvaltningsrett, 4. utgave, Universitetsforlaget, Oslo 2015, med unntak av punkt 1.7, kapittel 3 og 4, punkt 5.5, 8.6, 8.8 og 8.9, og kapittel 10. 

Eller:

• Backer, Inge Lorange: Innf?ring i naturressurs- og milj?rett, 5. utgave. Gyldendal, Oslo 2012, med unntak av kapitlene I punkt 3 og 4, II punkt 4.7 og 4.8, V, VII, XI, X punkt 4 og 7, XII, XIII og XV. 

St?ttelitteratur

• Backer, Inge Lorange: Er det fri adgang til ? omgj?re utslippstillatelser etter ti ?r? Lov og Rett 1991, s. 625-635. Unders?kelse av spesialsp?rsm?l i grenselandet mellom milj?rett (forurensninger) og forvaltningsrett.
• Backer, Inge Lorange og Hans Chr. Bugge: Fors?mt konsekvensutredning av alternativer. H?yesteretts dom i Rt. 2009 s. 661 om den amerikanske ambassade i Husebyskogen, Lov og Rett, vol. 49-3, 201 s. 115-127.
• Backer, Inge Lorange: Integrasjonsprinsippet- er det noe bedre alternativ? I Backer m.fl. Pro Natura.Oslo 2012 2.42-62. En grundig analyse av integrasjon av milj?hensyn i norsk rett.
• Bugge, Hans Chr.: Juss eller politikk? Gasskraftsakens rettslige sider, i Nybrott og Odling. Festskrift til Nils Nygaard, Bergen 2002, s.471-485. Om politiske aspekter ved omgj?ringsreglene i forurensningsloven.
• Fauchald, Ole Kristian: Forfatning og milj?vern ¨C an analyse av Grunnloven ¡ì 110b, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1-2/2007 s. 1-84. En grundig utdypende analyse av milj?ets grunnlovsvern.
• Fauchald, Ole Kristian: Effective Access to Environmental Information in Norway? I Backer m.fl. Pro Natura, Oslo 2012 s.170-188. En studie om hvordan milj?informasjonsloven gjennomf?res i praksis.
• Fauchald, Ole Kristian og Lars Gulbrandsen: The Norwegian reform of protected area management:a grand experiment with delegation of authority? I Local Environment: The international Journal of Justice and Sustainability.vol.17 nr.2, 2012, s.203-222. En juridisk og statsvitenskapelig analyse av lokalforvaltningsreformen for verneomr?der.
• Fleischer, Carl August: Milj?- og ressursforvaltning. Grunnleggende forutsetninger, 3. utg. 1999. Boka gir en supplerende framstilling av Grl ¡ì 110 b og behandler, i tillegg til erstatning for r?dighetsinnskrenkninger, Grunnlovens ¡ì¡ì 97 og 105 og hovedtrekkene i ekspropriasjonsretten.
• Jerk?, Markus: Det norske form?let "b?rekraftig utvikling". I Tidsskrift for Rettsvitenskap nr.3/2009, s.354-388. En grundig analyse av b?rekraftbegrepet og gjennomf?ringen av m?let om b?rekraftighet i norsk rett basert p? en studentavhandling.
• Ruud, Morten og Geir Ulfstein: Innf?ring i folkerett, 4. utg. 2011, s?rlig kapittel 16 Internasjonal milj?rett.

F?lgende litteratur er mer omfattende og dekker mange emner som faller utenfor fagbeskrivelsen. Innenfor det obligatoriske studiet kan de bare anbefales til oppslag eller studier av spesielle sp?rsm?l:

• Aulie, Cathrine: Vern av naturmangfold i EU og Norge. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 3/2011. En studentavhandling som sammenligner EUs og Norges regler om naturvern.
• Backer, Inge Lorange: Naturvern og naturinngrep, Oslo 1986. Doktoravhandling med en omfattende og grundig framstilling av rettsreglene om naturvern og inngrep i naturen, og dr?fting av prinsipielle forvaltningsrettslige sp?rsm?l knyttet til milj?vern.
• Backer, Inge Lorange: Naturmangfoldloven. Kommentarutgave, Oslo 2010. En grundig lovkommentar til den nye naturmangfoldloven.
• Bugge, Hans Chr: Forurensningsansvaret, Oslo 1999. Doktoravhandling med en grundig framstilling og analyse av ansvaret for tiltak mot forurensning og "forurenseren skal betale"-prinsippet, s?rlig forurensningslovens alminnelige regler om tiltaksplikt og erstatning.
• Bugge, Hans Chr.: E?S-avtalens betydning p? milj?vernomr?det. Rapport nr.14 fra Europautredningen, Oslo 2011 (http://www.europautredningen.no/wp-content/uploads/2011/04/rapport14_trykk.pdf).
• Cabot, Sigrid Andersen: Milj?informasjonslova ¨C overblikk og kommentarer, Oslo 2005.
• Innjord, Frode A. (red.): Plan- og bygningsloven med kommentarer, Bind 1 og 2, Oslo 2010. En omfattende og ajourf?rt kommentarutgave til den nye plan- og bygningsloven.
• Sands Philippe, Jaqueline Peel, Adriana Fabra and Ruth MacKenzie: Principles of International Environmental Law, third edition, Cambridge University Press, 2012. En grundig gjennomgang av internasjonal milj?rett.
• Voigt, Christina: Rule of Law for Nature: New Dimensions and Ideas in Environmental Law. Cambridge University Press 2013. En samling interessante bidrag til diskusjonen om naturens rettsvern.
• Nordic Environemental Law Journal (http://www.nordiskmiljoratt.se/). Et tidsskrift som inneholder relevante artikler hovedsakelig fra nordiske land.
• Yearbook of International Environmental Law (http://vielaw.oxfordjournals.org/). En ?rbok som inneholder artikler om temaer av relevans for de enkelte ?r, samt rapporter om rettsutviklingen i rettsomr?der, internasjonale organisasjoner og enkeltland.

E?S rett

Beskrivelse av fagomr?det

Faget behandler hovedtrekk av EU- og E?S-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler ogs? E?S- institusjonene sett p? bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i E?S og E?S-avtalens virkning i norsk rett, sett p? bakgrunn av de tilsvarende sp?rsm?l i EU-retten.

Prinsipielle sp?rsm?l vedr?rende gjennomf?ringen av E?S-avtalen behandles i st?rre dybde. Dette gjelder bl.a. de krav E?S-avtalen stiller til nasjonal gjennomf?ring, hvordan gjennomf?ringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomf?rte og ikke-gjennomf?rte E?S-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. sp?rsm?lene om forrang og direkte virkning. Emnet knytter dermed an til problemstillinger som ogs? behandles innenfor rammene av fagene menneskerettigheter, folkerett og statsrett.

P? grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles reglene om fritt varebytte. S? vel forbudet mot importrestriksjoner som den generelle oversikten over markedsreglene knytter an til de E?S-rettslige elementene i forvaltningsretten.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Studentene skal ha god forst?else av:

• Kravene til gjennomf?ring av E?S-regler i norsk rett.
• E?S-reglenes betydning i norsk rett.
• Reglene i E?S-avtalens hoveddel om fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler.
• Reglene om fri bevegelighet for arbeidskraft.
• Reglene om etableringsrett.

Studenten skal ha kjennskap til:

• Reglene om fri bevegelighet av tjenester
• Hovedtrekkene ved EU-retten og E?S-retten.
• Institusjoner og beslutningsprosess i E?S.
• Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene, og modifikasjonene i disse forbudene.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Identifisere, dr?fte og l?se rettssp?rsm?l i E?S-retten basert p? E?S-rettslig metode
• Analysere hva E?S-retten inneb?rer for Stortinget, forvaltningen og domstolene.
• Formulere og formidle kunnskaper om E?S-rettslige problemstillinger.
• Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene p? dette omr?det.

Generell kompetanse

Studentene skal ha:

• En grunnleggende forst?else av hvordan internasjonal regulering av ?konomiske aktiviteter griper inn i nasjonale rettssystemer.
• Forst?else av de grunnleggende elementene som inng?r i internasjonale regler om ?konomiske aktiviteter.

Litteratur

Hovedlitteratur

• Lilleholt, K?re, utg., Knophs Oversikt over Norges Rett, ¡ì¡ì 14 og 15.
• Sejersted, Fredrik, Finn Arnesen, Ole-Andreas Rognstad og Olav Kolstad: E?S-rett, 3. utgave, Oslo 2011.
  
  F?lgende deler av boken dekker l?ringskravene:
  Kapittel 7 med unntak av avsnittene 7.2.1 til og med 7.2.3., som g?r ut over l?ringskravene
  Kapittel 8
  Kapittel 9
  Kapittel 14
  Kapittel 15
  Kapittel 16
  Kapittel 17, med unntak av avsnitt 17.4, som g?r ut over l?ringskravene
  Kapittel 18
  Kapittel 19
  Kapittel 20, med unntak av avsnitt 20.6, som g?r ut over l?ringskravene
  Kapittel 21

Tilleggslitteratur 

• NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU (Europautredningen)Europautredningen beskriver alle sider ved Norges forhold til EU, og flere av kapitlene kan leses som utdyping for ? forst? hvordan E?S-reglene i praksis fungerer, herunder bl.a. kap. 6, 7 og 10.  ORIA
• Haukeland Fredriksen, Halvard og Mathisen, Gjermund: E?S-rett 2. utg, Fagbokforlaget 2014.Boken kan leses som et alternativ til hovedlitteraturen, men dekker ikke kunnskapskravene med hensyn til reglene om fri bevegelighet ORIA
• Haukeland Fredriksen, Halvard og Christian Franklin, Of pragmatism and principles ¨C the EEA Agreement 20 years on, Common Market Law Review 2015 s. 629 til 684.
• Arnesen, Finn og Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode. S?rlig om E?Srettens betydning i norsk rett 2. utg, Universitetsforlaget 2015. ORIA
• Haukeland Fredriksen, Halvard: Hvem avgj?r tolkningen av E?S-avtalen? Tidsskrift for rettsvitenskap 2010 s. 247 flg.
• Rognstad, Ole-Andreas: EU-domstolen avgj?r ikke alltid tolkningen av E?S-avtalen, Tidsskrift for rettsvitenskap 2011 s. 658 flg.
• Graver, Hans Petter, Forvaltningsrett i markedsstaten. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ i europeisering av forvaltningsretten, Fagbokforlaget 2002. ORIA

Hovedvekten i faget E?S-rett er lagt p? E?S-avtalen og hvordan den er gjennomf?rt i norsk rett. Dersom man ?nsker ? fordype seg i den underliggende EU-retten, er tilfanget av relevant litteratur sv?rt stort. To mulige innf?ringsb?ker, som stadig kommer i nye utgaver, er:

• Neergaard, Ulla og Nielsen, Ruth : EU-ret, 6. rev. utg, Thomson Reuters 2010.
• Craig, Paul og de Burca, Grainne : EU law. Texts, cases and materials, 5th ed, Oxford 2011. ORIA