Metode
L?ringsm?l
Kunnskap
Metodefaget handler om ? forst? juristers fremgangsm?ter ved stillingstagning til rettssp?rsm?l (?juridisk metode?).
Studenten skal ha god forst?else av:
- Juridiske argumentasjonsm?nstre, det vil si fellestrekk i juristers utsagn til st?tte for standpunkt til rettssp?rsm?l, blant annet utsagn om hvilke argumentkilder som anses relevante, hvilke slutninger som trekkes fra argumentkildene, og hvordan relevante argumenter vektes og avstemmes i forhold til hverandre.
- Juridiske argumentasjonsm?nstre i Norges H?yesterett.
- Grunnleggende juridiske argumentasjonsm?nstre i henholdsvis Den internasjonale domstolen (ICJ), EMD, EU-domstolen og EFTA-domstolen.
- Ulike beskrivelser av juridiske metoder, herunder teorier om juridisk metode og:
- rettskildeprinsipper
- kj?nnsperspektiver, likestilling og likebehandling
- fakta og etikk
- Rettskildeprinsipper som ramme for etiske forventninger til ulike juristsroller.
Studentene skal ha kjennskap til:
- Hvordan juridisk metode og juridiske argumentasjonsm?nstre p?virkes av ulike roller jurister opptrer i, som blant annet dommer, advokat, byr?krat, utreder og forsker.
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Anvende juridiske metoder, blant annet ved ? begrunne standpunkter til rettssp?rsm?l og evne ? skille mellom svake og sterke begrunnelser for rettslige standpunkt.
Generell kompetanse
Kunnskap og ferdigheter i metode er en forutsetning for ? arbeide som jurist. Metodel?ren er grunnleggende for hele masterstudiet i rettsvitenskap, og faget p? fjerde studie?r skal gi mulighet for ? se de ulike fagene p? masterstudiet i sammenheng. For ?vrig vises til omtalen av generell kompetanse i den alminnelige beskrivelsen av l?ringsm?l for masterstudiet i rettsvitenskap.
Etikk
L?ringsm?l
Kunnskap
God forst?else for sentrale teorier og begreper i juristetikken, herunder
- Hva profesjonsetikk er
- Forholdet mellom profesjonsetikk og allmennetikk
- Roller og rollemoral
- Kj?nnsperspektiver p? juristetikken
God forst?else for praktiske anvendelser av etikk i juridisk relevant virksomhet, herunder
- Forskjellen p? etiske og rettslige krav til juristers yrkesut?velse og forholdet mellom disse
- Etiske forventninger til begrunnelser av juridiske standpunkter
- Ulike typer verdivalg og andre etisk relevante hensyn i retten
- Forholdet mellom etikk og retorikk i fremstillingen av sakens rettslig relevante faktum
God forst?else for juristroller som dommer, advokat, forsvarer, i p?talemyndigheten og forvaltningen, normer og regler som gjelder for disse, og deres s?rskilte etiske utfordringer og krav, herunder:
- Interessekonflikter
- Taushetsplikt og fortrolighetsplikt
- Uavhengighet
- Hederlighet og integritet
- Lojalitetsplikt og ytringsfrihet
- Tilsyns- og disiplin?rsystemet for advokater
Kjennskap til normative krav til etiske refleksjon og beslutninger, herunder
- Krav til etiske beslutninger
- Ulike typer beslutningshensyn og forholdet mellom dem
- Forholdet mellom grunner og rasjonaliseringer
- Begrepet etiske dilemmaer
Kjennskap til hvordan vi faktisk resonnerer n?r vi tar moralske valg, herunder
- Skillet mellom automatiske og kontrollerte mentale prosesser
- Begrepet begrenset moralsk evne
- Begrepet etisk svikt
- Sentrale feilkilder ved profesjonsetiske beslutninger og handlinger
Ferdigheter
Emnet gir deg forst?else av og trening i ferdigheter av betydning for etisk forsvarlig juridisk praksis, herunder
- ? identifisere og analysere etiske sp?rsm?l, dilemmaer og aspekter i beslutningssituasjoner
- ? behandle disse i refleksjons- og beslutningsprosesser
- ? begrunne etiske valg muntlig i diskusjon med andre
- ? kunne identifisere og skille mellom verdivalg i rettssystemet og egne verdivalg
Generell kompetanse
Emnet opp?ver evnen til refleksjon rundt rollen som jurist og de etiske utfordringer og krav som stilles i de ulike juristroller. Emnet gir bevissthet om hvordan vi faktisk resonnerer i etiske sp?rsm?l og om vanlige feilkilder ved v?re yrkesetiske vurderinger.
Emnet opp?ver ogs? evnen til refleksjon om ulike typer beslutningshensyn, derunder at det kan ligge etiske forventninger ut over de klart definerte regler, samt en bevisst holdning til hvordan slike dilemmaer kan l?ses i praksis.