Læringskrav
Målet for studiet i yrkesetikk er at du:
- blir bevisst hvilke etiske krav som gjelder for hvordan man i forskjellige juridiske profesjoner kan anvende rettskildene og argumentere for rettslige løsninger.
- får godt kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
- reflekterer over hva som er de etiske utfordringer for jurister i forskjellige roller og hvorfor det både er etisk riktig og i det lange løp faglig klokt å følge de yrkesetiske normer.
- erverver en bevissthet om og forståelse for hvilke faktiske og mentale prosesser som kan påvirke jurister til å fravike de etiske krav.
I metodelæren lærer du rettslig argumentasjon. Du lærer hvordan du kan begrunne rettslige avgjørelser. Metodelæren skal hjelpe deg til å løse rettsanvendelsesproblemene du møter i jusstudiet.
Det kreves god forståelse av:
- Begrepene ”rettskilde”, ”rettskildefaktor”, ”argument”
- Hvordan man finner ”rettskildene”/”rettskildefaktorene”/”argumentene”
- Hvordan man anvender ”rettskildene”/”rettskildefaktorene”/”argumentene”.
Dette omfatter prinsippene eller normene om deres gyldighet (”relevans”), om slutningen fra dem (”slutningsprosessen”) og om deres vekt (”harmonisering”). Av disse tre problemstillingene er den siste den helt sentrale og må vektlegges særlig sterkt i metodestudiet.
- Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten
- Sammenhengen mellom de rettslige prinsipper for juridisk argumentasjon og de etiske/yrkesetiske prinsipper for juridisk argumentasjon
Det kreves kjennskap til:
- Hovedtrekkene ved de prosesser hvorigjennom de viktigste typer av rettsregler skapes i vårt rettssystem. Disse problemstillingene behandles også i andre fag i studiet, særlig i stats- og forvaltningsretten.
- Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære.
- Hovedtrekk i metodelæren i EU/EØS-retten, og disse normenes relevans og vekt i norsk rett.
- Komparative metodespørsmål, herunder særlig: a. Forholdet mellom privatrettslige og offentligrettslige metodeproblemstillinger. b. Sammenhengen mellom tolkningen av generelle rettsakter (normer) og individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom)
Litteratur
Metode og etikk
Hovedlitteratur
- Graver, Hans Petter: hva er rett (Universitetsforlaget 2011) s. 58-69 og s. 98-140.
- Luban, David: Integrity: Its causes and cures. Fordham law review, Volum 72, s. 279-310. Lenke til Luban
- Juss og etikk (Universitetsforlaget 2005) s. 15-86, s. 109-128 og s. 150-170.
- Etiske retningslinjer for statstjenesten - med kommentarer, FAD 2005.
Tilleggslitteratur
- Tranøy, Knut Erik: Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen, Universitetsforlaget, 1998.
- Wilhelmsen,Jan-Fredrik og Geir Woxholth: Juristetikk,Gyldendal, Oslo 2003.
- Leijonhufvud,Madeleine:Etiken i juridiken, Norstedts juridik, Stockholm 2007.
Metodelære
Hovedlitteratur
- Eckhoff, Torstein: Rettskildelære 5. utg., ved Jan E. Helgesen, 2001
Tilleggslitteratur
- Arnesen, Finn og Are Stenvik: Internasjonalisering og juridisk metode. Universtitetsforlaget, 1.utg., 2009.
- Boe, Erik: Rettskildelære under debatt (Oslo 2012)