Kort om emnet

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og g?r historisk tilbake s? langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som g?r igjen opp gjennom historien og p? tvers av rettssystemer:

Rett og normativitet

Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er n?dvendige for ? forst? positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

Grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag

Lar det seg gj?re ? bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper og verdier, som kan hjelpe oss til ? l?re, huske og  anvende enkeltreglene? Hva kan v?re grunnleggende prinsipper og verdier som preger et rettssystem som det norske? I forbindelse med verdiene kommer vi inn p? avveiningers rolle i jusen og sp?rsm?let om jusens objektivitet. I flere av de sp?rsm?lene som n? er nevnt, har rettsfilosofien ogs? en side til faget rettskildel?re og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

Rett og praktisk fornuft

Hvilke muligheter har vi for ? erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller r?r vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle sp?rsm?let om “rett og praktisk fornuft”. ? hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og v?rt forhold til hverandre kan etablere m?lestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg ? v?re forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Sp?rsm?let om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg ? g? igjen i diskusjonene:

  1. Benektelse av at vi r?r over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.
  2. Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.
  3. Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon.

Rett, jus og spr?k

Hva er forholdet mellom juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) og de grunnleggende utsagnstyper: er utsagn de lege lata deskriptive, normative eller sammensmeltet deskriptive og normative? Andre sentrale emner i rettens og jusens forhold til spr?k er forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor; forholdet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler; definisjoners rolle i retten og i juridisk tenkning; og forholdet mellom juridisk tolking og filosofiske tolkingsteorier.

Rettspositivismedebatt

Studenten skal ha god forst?else av fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart.

Studenten skal ha kjennskap til hovedbetydninger av termen ?rettspositivisme?.

Studenten skal ha kjennskap til hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, p? den ene side, og Hart og hans etterf?lgere, p? den annen.

Studenten skal ha kjennskap til hva det kan bety ? sp?rre om rettspositivismedebatt er en debatt p? leting etter en sp?rsm?lsstilling.

Rettsfilosofisk refleksjon

I rettsfilosofi som i all filosofi b?r vi gjennomg?ende reflektere over statusen av egne utsagn: Hvilke kriterier og fakta (i videste og filosofisk mest ?pne forstand) er
relevante til vurdering av holdbarheten av eget utsagn, dvs. hva slags utsagn setter jeg fram? En slik kritisk-refleksiv sp?rsm?lsstilling og et begrunnelsesperspektiv er en gjennomg?ende linje i rettsfilosofien.

Hva l?rer du?

Studenten skal f? kunnskap om hovedsp?rsm?l og hovedteorier som g?r igjen i refleksjon over hva rett og jus er. Emnet skal gi studenten en fordypet kompetanse til selvstendig og kritisk behandling av begreper og argumenter de kan m?te i juridisk virksomhet.

Opptak og adgangsregulering

Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r). Du s?ker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Overlappende emner

5 studiepoeng overlapp mot JUS5500 – Allmenn rettsteori (nedlagt)

Ved en eventuell overlapp: Hvis du avlegger JUS4123 som et semi-obligatorisk emne i Master i rettsvitenskap, vil studiepoengene trekkes fra emnet JUS5500.

Undervisning

Forelesninger og kurs.

Eksamen

Emnet har en 4 timers skriftlig digital skoleeksamen.

Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

 

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.

Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av spr?k/m?lform. Innarbeidelser er ikke tillatt.

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.

Studenter som g?r p? masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Semi-obligatorisk emne eller valgemne

Emnet kan inng? i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne p? 4. studie?r. Emnet kan ogs? inng? i graden Master i rettsvitenskap som valgemne p? enten 4. eller 5. studie?r.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Master
Undervisning
V?r og h?st
Eksamen
V?r og h?st
Undervisningsspr?k
Norsk