JUS4213 – Strafferett og straffeprosess

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet best?r av f?lgende fagomr?der:

  • Strafferett (10 stp)
  • Straffeprosess (10 stp)

I emnet ”Strafferett og straffeprosess” inng?r to fagomr?der: strafferett og straffeprosess. I strafferetten behandles reglene om vilk?rene for straffbarhet, de strafferettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud. I straffeprosessen behandles reglene om fremgangsm?ten i straffesaker.

JUS4213 - Strafferett og straffeprosess har forbindelseslinjer til JUS4212 - Sivilprosess ved at straffeprosess og sivilprosess begge handler om behandling av saker for den alminnelige domstolen. 

Hva l?rer du?

Studiet av strafferetten skal gi studentene kunnskap om hvordan man g?r frem for ? ta standpunkt til om en handling er straffbar, de viktigste kategoriene av straffbare handlinger i straffeloven, samt hvordan man fortolker straffebud. Studiet av strafferetten gir ogs? innsikt konsekvensene av ? beg? straffbare handlinger samt innsikt i teorier om straffens form?l, begrunnelser og virkninger.

Bruk av straff begrenses av grunnleggende hensyn, herunder hensynet til legalitet og andre hensyn som ivaretar borgernes rettssikkerhet. I faget legges det derfor vekt p? ? f? fram hvordan slike grunnleggende hensyn er veid eller b?r veies mot hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, b?de ved utformingen av straffelovgivningen og ved anvendelsen av den. Det forutsettes gode kunnskaper til den alminnelige rettskildel?ren, herunder rettskildefaktorer som reelle hensyn og internasjonale menneskerettigheter. I tillegg er det en del s?rlige metodiske problemer som gj?r seg gjeldende p? strafferettens omr?de, bl.a. som f?lge av de ovenfor nevnte grunnleggende hensyn.

Studiet av straffeprosessen skal gi studenten innsikt i straffesaksbehandlingen, herunder rettsreglene som gjelder for etterforsking, p?tale og rettergang. Emnet skal gi studentene kunnskap om interessene som ligger til grunn for straffeprosessen, kompetanse til ? behandle krav om straff etter gjeldende rett, og forutsetninger til selv ? kunne ta stilling til om og i hvilken utstrekning prosessreglene ivaretar de nevnte interessene. 

Opptak og adgangsregulering

Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r). Du s?ker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Gjennomf?rt JUS3220 – Rettshistorie og JUS3213 – Formuerett II og valgemne fra 3. studie?r i jusstudiet

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 ?r vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med v?r 2013.

Det gj?res f?lgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inng?r sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 ?r, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Undervisningen i i emnet best?r av forelesninger og kurs.

Forelesningene i strafferett gir oversikt over temaer fra alminnelig strafferett, herunder ansvarsl?ren, legalitetsprinsippet, teorier om straffens begrunnelse, reaksjonsformer mv. Forelesningene i straffeprosess gir oversikt over straffeprosessens oppbygning, de sentrale prinsippene og konkrete rettsregler. 

Kursundervisningen i strafferett tar utgangspunkt i et oppgavehefte der studentene m? ta standpunkt til konkrete sp?rsm?l om den strafferettslige bed?mmelse av atferd og beveger seg systematisk gjennom de ulike forbrytelseskategorier fra den spesielle strafferetten. Kursundervisningen i straffeprosess tar utgangspunkt i et oppgavehefte som tematisk svarer til det som er gjennomg?tt p? forelesning.

Det forutsettes at studentene forbereder seg til oppgavene som skal gjennomg?s i kursundervisningen i hele emnet.

Adgang til undervisning

Kursundervisningen er lukket for studenter med opptak til emnet. Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Eksamen

Emnet har en 6 timers skriftlig digital skoleeksamen.

Det kan gis en stor praktikum, en liten praktikum kombinert med teorisp?rsm?l eller en teorioppgave. Teoretiske sp?rsm?l kan best? i ? avgi en betenkning over oppgitt emne, tolke ukjent lovtekst, gi sammendrag av en dom eller domsanalyse.

Eksamener i rettsstudiet kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.

Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av spr?k/m?lform. Innarbeidelser er ikke tillatt.

Det kan ogs? medbringes en valgfri utgave av Prosessn?kkelen, Universitetsforlaget. Innarbeidelser er ikke tillatt.

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.

Studenter som g?r p? masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
20
Niv?
Master
Undervisning
V?r og h?st
Eksamen
V?r og h?st
Undervisningsspr?k
Norsk