Bakgrunn
Barn og unge skal gis mulighet til ? delta i offentlige beslutningsprosesser. Det f?lger av flere overordnede rettsgrunnlag, f.eks. Barnekonvensjonen artikkel 3, 12 og 13 og Grunnloven § 104. Klimakrisen ber?rer i aller h?yeste grad barn og unge.
Menneskeheten st?r n? overfor en eksistensiell trussel, klimakrisen. Som et resultat av menneskelig aktivitet, er kloden i ferd med ? bli oppvarmet i s? stor grad at det kan ha dramatiske konsekvenser for ?kosystemer og menneskeheten. Denne krisen har s?rlig betydning for barn og unge. P? den ene siden har barn og unge ikke bidratt til situasjonen vi har havnet i, p? den andre siden er det barn og unge som vil lide under krisens konsekvenser. FNs klimapanel (IPCC) la 9. august 2021 frem den f?rste delrapport av sin sjette hovedrapport. Rapporten fikk umiddelbart stor oppmerksomhet fordi den beskriver sv?rt alvorlige konsekvenser av global oppvarming. FNs barnefond (UNICEF) publiserte 26. august 2021 f?rste utgave av Children’s Climate Risk Index. I rapporten sl?s det fast en milliard barn har ekstremt h?y risiko for ? lide under virkningene av klimaendringer. Utsiktene for barn og unge er dystre:
“Our futures are being destroyed, our rights violated, and our pleas ignored. Instead of going to school or living in a safe home, children are enduring famine, conflict and deadly diseases due to climate and environmental shocks. These shocks are propelling the world’s youngest, poorest and most vulnerable children further into poverty, making it harder for them to recover the next time a cyclone hits, or a wildfire sparks.”
Et s?rtrekk ved klimakrisen er at handlinger og beslutninger som tas i dag, vil ha store og potensielt dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner. Det inneb?rer at det er s?rlig viktig at det blir tatt hensyn til barn og unges interesser i beslutningsprosesser, og at barn og unge inkluderes i slike beslutningsprosesser. Ikke minst er dette viktig fordi det kan v?re interessemotsetninger mellom generasjonene. Barn og unge kan ha behov for at det raskt tas radikale grep for ? senke klimarisikoen, mens eldre derimot, kan ha interesse i at vi venter med radikale grep.
Barn og unge har etterlyst mer radikale grep for ? f? h?ndtere klimakrisen og har pekt p? manglende representasjon i beslutningsorganer. Den manglende representasjonen i beslutningsorganer har ogs? f?rt til at barn og unge har tatt i bruk andre virkemidler for ? n? frem med sitt budskap om handling, f?r det er for sent.
Den svenske skoleeleven Greta Thunberg fikk stor oppmerksomhet da hun i august 2018 initierte en skolestreik for klimaet (?skolstrejk f?r klimatet?), hennes aksjon utviklet seg til en internasjonal milj?bevegelse blant skoleelever og studenter.
Flere grupper av barn og unge har brukt rettsmidler for ? n? frem for ? stanse tiltak med negative virkninger for klima og milj?. Barn og unge over hele verden saks?ker og noen av s?ksm?lene har vunnet frem. Et eksempel er colombianske barns vellykkede s?ksm?l mot colombianske myndigheters manglende tiltak for ? beskytte regnskogen i Amazonas. Den colombianske h?yesterett p?la 5. april 2018 myndighetene ? iverksette strengere tiltak.
I september 2020 saks?kte seks portugisiske barn og unge 33 stater for den europeiske menneskerettsdomstol med p?stand om at manglende klimatiltak inneb?rer et brudd p? deres rettigheter etter EMK artikkel 2 (retten til liv) og 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv) samt forbudet mot diskriminering i EMK artikkel 14 (Duarte Agostinho and Others v. Portugal and Others, 39371/20). Saken er sluppet inn og satt til hurtigbehandling.
P? tilsvarende vis har seks norske borgere med tilknytning til Natur og Ungdom klaget Norge inn for EMD med utgangspunkt i det norske klimas?ksm?let.
FNs barnekomité utarbeider for tiden: General Comment no 26 on Children’s Rights and the Environment with a Special Focus on Climate Change.
I Norge har flere tatt til orde for at barn og unge i st?rre grad skal inkluderes i beslutningsprosesser og barn og unge har ogs? tatt til orde for harde klimatiltak. Et eksempel er Barnas klimapanel som setter klimakrisen p? dagsordenen og blant annet utgir Barnas klimarapport.
Flere offentlige myndigheter og utvalg har ogs? pekt generelt p? kravene til og behovet for ? inkludere barn og unge i beslutningsprosesser. I NOU 2019: 23 Ny oppl?ringslov er det skrevet et eget kapittel om involvering av barn og unge i lovarbeid (kapittel 4). I juni 2021 lanserte Barneombudets ekspertgruppe rapporten ?Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger?. Barneombudet har tatt til orde for at barnerettighetsvurderinger og involvering av barn og unge b?r bli standard i offentlige beslutningsprosesser. Barneombudet bygger anbefalingene p? et rammeverk for barnerettighetsvurderinger fra de europeiske barneombudene, European Network of Ombudspersons for Children (ENOC). Manglende medvirkning er pekt p? av flere offentlige utvalg, s?rlig viktig er NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning (?Ungdommens makt og demokratiutredning?). Valglovutvalget som la fram NOU 2020: 6 Frie og hemmelig valg dr?fter i kapittel 9 om stemmerettsalderen b?r senkes til 16 ?r. Et flertall foresl?r at stemmerettsalderen senkes til 16 ?r i kommune- og fylkestingsvalg. Et mindretall foresl?r at stemmerettsalderen ogs? senkes til 16 ?r ved stortingsvalg.
Oppdrag
Studentgruppen skal kartlegge og vurdere gjeldende regler og praksiser for involvering av barn og unge i beslutningsprosesser generelt, og i beslutningsprosesser med konsekvenser for klima- og milj? s?rskilt.
Studentgruppen skal redegj?re for folkerettslige krav til involvering av barn- og unge i beslutningsprosesser.
Studentgruppen skal vurdere om og hvordan barn- og unge skal involveres i ulike beslutningsprosesser. Gruppen skal ogs? vurdere hvordan vi kan sikre at barn og unges interesser blir tatt tilstrekkelig hensyn til i beslutningsprosessene. Herunder hvordan vi skal kartlegge, vurdere og vektlegge hensynet til den fremvoksende og fremtidige generasjoners levek?r.
Studentgruppen skal foresl? endringer regelverket. Gruppen kan foresl? grunnlovsendringer, nye lover eller endringer i eksisterende lover. Gruppen b?r s?rlig vurdere om dagens grunnlovsbestemmelser, f.eks. Grunnloven §§ 100, 104, 109 og 112 i tilstrekkelig grad sikrer barn og unge innflytelse. Gruppen kan ogs? vurdere om reglene i valgloven, kommuneloven, barneombudsloven, sivilombudsloven, riksrevisjonsloven, plan- og bygningsloven, klimaloven, og forurensningsloven er egnet til ? sikre barn og unge tilstrekkelige innflytelse i klima- og milj?saker.
Studentgruppen kan ogs? vurdere om barns og unges prosessuelle rettigheter til ? klage eller saks?ke p? vegne av klima- og milj?interesser er godt nok ivaretatt i dag. Dersom gruppen velger ? se p? dette kan gruppen f.eks. utrede muligheten for ? etablere en domstol der barn og unge kan f? pr?vd klima- og milj?sp?rsm?l og s?rlig forpliktelser som aktualiserer generasjonsforpliktelser.
Studentgruppen kan foresl? en egen lov om involvering av barn og unge i beslutningsprosesser som ber?rer milj? og klima, eller foresl? endringer i eksisterende lovgivning.
Bakgrunnsdokumenter
NOU 2019: 23 Ny oppl?ringslov kapittel 4 om involvering av barn og unge i lovarbeid
Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger, Juni 2021, Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe
FNs barnekomite skisse til generell kommentar om barns rettigheter og milj? med s?rlig oppmerksomhet rettet mot klimaendringer. (General comment on children's rights and the environment with a special focus on climate change - Concept note)
Rammeverk for barnerettighetsvurderinger fra de europeiske barneombudene
European Network of Ombudspersons for Children (ENOC)
UNICEF Norge: Klimamedvirkning: Penelope Lea intervjuer Kirsten Sandberg
Det colombianske barne-klima-s?ksm?let:
The Portugese Youth Case
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning