Bakgrunn
Den teknologiske utviklingen og politiske vedtak om ? ?pne opp for nye transportformer har skapt muligheter for ? l?se oppgaver p? nye m?ter, men samtidig generert problemer som m? l?ses. I 2019 utredet studentene i Lovlab p? oppdrag fra Oslo kommune hvordan man kunne l?se utfordringer ved bruk og utleie av el-sparkesykler. Utredningen ble publisert som JOU 2019: 4 Mikromobilitet og nye utfordringer – Om bruk av og utleie av el-sparkesykler. Siden den gang har mye skjedd. El-sparkesykler har blitt et fast innslag i bybildet, og kommunene har valgt ? regulere bruk og utleie p? ulike m?ter.
Denne virksomheten har aktualisert flere rettslige sp?rsm?l. I HR-2021-2510-A (El-sparkesykkel-dommen) vurderte H?yesterett kommunenes adgang til ? regulere utleie av el-sparkesykler. Kommunenes reguleringsadgang ble ytterligere avklart med Stortingets vedtakelse av lov 18. juni 2021 nr. 139 om utleie av sm? elektriske kj?ret?y p? offentlig grunn.
I dag opererer byer med ulike regler for ulike soner (geofencing). Disse sonene kommuniseres til operat?rene av utleiekj?ret?y og deres systemer. Operat?rene implementerer sonene i appene som sluttbrukerne – f.eks. en el-sparkesyklist – benytter seg av. Teknologien ?pner for ? bestemme at brukerne bare kan parkere i bestemte omr?der, mens hastigheten reduseres i andre omr?der. Det er ogs? mulig ? angi omr?der med forbud mot ferdsel eller parkering. Sonene, eller reglene i sonene, kan varieres avhengig av tid – for eksempel slik at det er lov ? kj?re p? dagtid i en bestemt sone, men ikke p? nattestid. Det er ogs? mulig ? sette ulike priser for parkeringsavgift eller gategrunnsutleie p? ulike omr?der, eller til ulik tid.
Kommunen kan motta data fra alle kj?ret?yene om tilstand og posisjon. Dermed kan man analysere bruken. Det er ogs? mulig ? beregne totalt gebyr for alle kj?ret?y som flyter mellom ulike soner med ulik prising.
Denne teknologien kan brukes p? mange transportformer. Det er mulig ? se for seg en fremtid der sv?rt mye av transporten i en by inng?r i en ?kologi med dynamiske regler og prising. Spesielt interessant er det ? se p? varelevering, for her kan man koble seg p? logistikkselskapenes fl?testyringssystem for kj?ret?ydata og knytte disse til kommunale regler. Datadelingen vil gi grunnlag for innf?ring av ulike regler og ulik prising i forskjellige soner. Det kan v?re billigere ? levere med varebil f?r kl. 10 enn etter, dieselbiler kan f? h?yere avgifter enn elektriske, og lastesykler kan f? betalt for ? levere varer i gitte soner. Sm? sakteg?ende kj?ret?y kan f.eks. f? unntak fra forbudet mot motorisert ferdsel i g?gater. Det kan ogs? f.eks. ?pnes for at slike kj?ret?y er autonome. Det kan etableres s?rskilte soner, f.eks. hjertesoner rundt barnehager og skoler, eller rundt steder som f?r s?rlig mange leveranser, f.eks. sykehus.
Oppdrag
Studentgruppen skal utrede hvordan en best kan koble stedsdata og andre data med regelverket for ? oppn? m?l om trygg, effektiv og milj?vennlig transport i byer. Studentgruppen skal beskrive hvilke muligheter digitale reguleringsverkt?y som bruker sanntidsdata kan gi. Studentgruppen skal dr?fte rettslige sp?rsm?l som kan oppst? ved slik innsamling av data og regulering med utgangspunkt i disse dataene. Studentgruppen skal vurdere om det er hensiktsmessig ? gi kommunene adgang til ? ta markedsleie for utleie av grunnen og, uavhengig av om det vurderes som hensiktsmessig, foresl? n?dvendige regelendringer for ? gi kommunene hjemmel til ? ta markedsleie. Studentgruppen skal ogs? vurdere andre tiltak for ? finansiere kommunenes virksomhet.Studentgruppen skal vurdere om forskjellene i regulering av annen bruk av offentlig grunn, transport i byer og arealbruk, er godt begrunnet.
Studentgruppen skal utforme en helhetlig lov om digital regulering av person- og varetransport i byer. Studentgruppen m? vurdere forholdet til andre relevante lover som for eksempel kommuneloven, plan- og bygningsloven, veitrafikkloven, havne- og farvannsloven, motorferdselloven og politiloven. Studentgruppen m? ta stilling til hva som er en hensiktsmessig fordeling av regler i lov og forskrift, i tillegg til ? utforme en m?nsterforskrift for digital regulering av person- og varetransport, som kommunene kan ta utgangspunkt i n?r de forbereder lokale forskrifter.
Studentgruppen m? gjennomf?re en personkonsekvensvurdering av foresl?tte regler og forholdet til reglene i personopplysningsloven og EUs generelle personvernforordning.
Studentgruppen skal vurdere forslagene opp mot Digitaliseringsdirektoratets veileder i digitaliseringsvennlig regelverk og kan ogs? foresl? egne prinsipper for digital regulering.
https://www.digdir.no/datadeling/veileder-digitaliseringsvennlig-regelverk/2856
Studentgruppen m? vurdere mulighetene til ? gi s?rskilte grupper s?rlige transportrettigheter, og forholdet til likestillings- og diskrimineringsloven og CRPD.
Om oppdragsgiver
Nivel en norsk oppstartsbedrift innen forvaltningsinformatikk/govteh, stiftet i 2019. Siden 2020 har Nivel hjulpet Bergen med ? regulere over 6000 elsparkesykler, med opptil syv ulike operat?rer. Med 2-veis datadeling mellom kommune og operat?r, f?r kommunene et kraftig verkt?y som kan styre bruk at gategrunnen slik at den kan balanseres best mulig, med ryddige, trygge gater, samtidig som en f?r et godt mobilitetstilbud. Siden har Nivel Nivel startet 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med en rekke andre norske byer og ekspanderer n? internasjonalt, samtidig som ser hvordan reguleringsprinsippene ogs? kan utvides til ? v?re til nytte i andre sektorer.
Harald S?vareid, daglig leder
Les om oppdragsgiver i Teknisk ukeblad.
Bakgrunnsdokumenter
- Delte el-sparkesykler i Oslo : En tidlig kartlegging, Transport?konomisk institutt
- Utredning om nullutslippssoner i byer, Statens vegvesen