Bakgrunn
JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som er opptatt av ? bedre innvandrerkvinners rettighetsvern. Innvandrerkvinner kan ha innvandret til Norge gjennom studier, asyl, jobb og familie og har derfor et bredt kulturelt, religi?st og sosio?konomisk mangfold. Mange av dem er ressurssterke og klarer ? ivareta sine interesser, men flere innvandrerkvinner kan likevel havne i s?rbare situasjoner som f?lge av situasjonsbestemte faktorer. Slike faktorer kan v?re manglende spr?kkompetanse i norsk og svake digitale ferdigheter i m?te med en digitalisert forvaltning.
JURK erfarer gjennom sine saker at avstanden mellom det ? ha rett og ? f? rett for denne gruppen kan v?re stor. De har ofte ikke reelle muligheter til ? forutberegne sin rettsstilling og ? ivareta sine interesser. ?rsaken er at mange innvandrerkvinner mangler grunnleggende kunnskap om sine rettigheter og plikter. Tilgangen til denne kunnskapen vanskeliggj?res av at viktige regler som gjelder for dem ligger skjult i ulike rundskriv og praksisnotater, som m? sammenstilles for ? finne frem til gjeldende rett. JURK oppfatter at dette fragmenterte rettskildebildet i liten grad er tilrettelagt for at innvandrerkvinner skal kunne finne frem i regelverket, forutberegne sin rettsstilling og ivareta sine interesser. De risikerer ? g? glipp av viktige velferdsgoder, eller ? p?dra seg alvorlige sanksjoner for eksempel tilbakekall av oppholdstillatelse eller utvisning, fordi de ikke forst?r reglene de m? etterleve. Det er dessuten flere tegn p? at digitaliseringen av forvaltningen ytterligere har ?kt innvandrerkvinners s?rbarhet i m?te med myndighetene.
Det er behov for en helhetlig vurdering av regelverket for ? vurdere hvordan innvandrerkvinners rettigheter er varetatt og om rettighetsvernet b?r styrkes. FNs kvinnediskrimineringskomite har p?pekt at Norge b?r iverksette tiltak for ? styrke innvandrerkvinners deltakelse i samfunnet (FN, 2012, avsnitt 36). Komiteen har ogs? anbefalt Norge ? foreta en helhetlig vurdering av regelverket for ? unders?ke om reglene virker uforholdsmessig overfor innvandrerkvinner (FN, 2017, s. 11).
I flere rapporter er det dessuten pekt p? at innvandrerkvinner p? flere omr?der er s?rlig utsatt. En sv?rt tragisk sak fra Troms? i 2019 f?rte til at Statens unders?kelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skrev rapporten?Unders?kelse etter drukningstragedien i Troms? – Hva kan vi l?re om integrering og flyktningehelse??I rapporten ble det pekt p? flere problemer ved dagens regelverk og myndighetenes oppf?lging overfor innvandrerkvinner i vanskelige situasjoner.
Et av funnene kommisjonen fremhevet var at det fragmenterte tjenestetilbudet kan f?re til at ingen har oversikt over livssituasjonen til den enkelte innvandreren og at eventuelle utfordringer som den enkelte m?ter ikke fanges opp. Hvis tjenesteyteren i tillegg holder seg strengt til sitt mandat, er det ?kt risiko for at den enkelte innvandreren ikke f?r nok hjelp. Det ble ogs? pekt p? mangel p? informasjon om frivillige organisasjoner og uutnyttet potensiale hos frivillige organisasjoner hvis det ikke foreligger et formalisert 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med kommunen.
Rapporten pekte ogs? p? utfordringer ved underforbruk av tolk og hvordan det kan f?re til at innvandrerkvinner ikke f?r god nok informasjon om deres rettigheter og om hvilke tilbud som finnes. Det er ogs? en risiko for at kulturelle forskjeller og frykt for myndigheter kan f?re til at innvandrerkvinner holder tilbake informasjon som er viktig for ? hjelpe dem.
Denne rapporten handlet hovedsakelig om innvandrerkvinner som hadde opphold p? grunnlag av gjenforening med en flyktning. Flere av problemstillingene som denne gruppen m?ter har ogs? relevans for innvandrerkvinner som er i Norge p? andre grunnlag, for eksempel arbeid, asyl og familiegjenforening med andre enn flyktninger.
Oppdrag
Studentgruppen skal kartlegge og vurdere om gjeldende regelverk i tilstrekkelig grad st?tter opp om innvandrerkvinners faktiske og rettslige situasjon. Blant lovene som gruppen b?r vurdere er utlendingsloven, rettshjelpsloven, integreringsloven, folketrygdloven, tolkeloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialst?nadsloven, barnevernloven, barneloven og folkehelseloven. Gruppen b?r ogs? se hen til veiledninger og forvaltningspraksis p? omr?det.
Gruppen skal vurdere v?re folkerettslige forpliktelser p? omr?det, herunder FNs konvensjon om ? fjerne alle former for diskriminering mot kvinner (KDK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om ?konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (?SK) samt uttalelser fra relevante konvensjonsorganer, og vurdere om Norge b?r endre regler og/eller praksis i lys av vurderinger fra slike organer.
Gruppen skal s?rlig vurdere om rettighetsinformasjonen overfor innvandrere og da s?rlig kvinner, er god nok, og om det er behov for ? endre reglene som gjelder slik informasjon. Studentgruppen skal ogs? vurdere mulige informasjons- og klarspr?kstiltak for ? bedre kommunikasjonen overfor innvandrerkvinner samt om det er n?dvendig med tiltak for ? sikre at forvaltningens etterlever sin veiledningsplikt.
Studentgruppen skal utrede hvordan digitalisering p?virker innvandrerkvinners rettighetssituasjon og bygge videre p??JOU 2020: 4 Borgernes rettigheter i m?te med det digitale samfunn og offentlig forvaltning, der det fremheves at innvandrerkvinner av flere ?rsaker er s?rlig s?rbare for digitalt utenforskap og at de i mindre grad enn befolkningen for ?vrig, klarer ? nyttiggj?re seg av forvaltningens veiledningsplikt.
Studentgruppen skal kartlegge hvilke krav som gjelder for utredning av konsekvenser for innvandrerkvinner ved offentlige vedtak. Barne- og likestillingsdepartements veileder til utredningsinstruksen?Konsekvenser for likestilling?– Utredning i forhold til kj?nn nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, religion mv. peker p? en del sp?rsm?l som offentlige beslutningstakere b?r v?re oppmerksom p? n?r det vedtas f.eks. lover og forskrifter, og som kan ha betydning for innvandrerkvinner. Gruppen kan vurdere om det er behov for nye regler i utredningsinstruksen, nye instrukser eller endringer i eksisterende veiledningsmateriell.
Studentgruppen kan ogs? vurdere kravene til utredning av innvandrerkvinners behov og rettigheter i sammenheng med initiativer for ? fremme menneskerettslig vurderinger og barnerettighetsvurderinger.
Studentgruppen skal unders?ke og ta stilling til alle sp?rsm?l i mandatet, og utarbeide en skriftlig utredning som fremlegges for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK) i form av en JOU (Jusstudentenes offentlige utredninger). Studentgruppens arbeid skal utf?res i henhold til utredningsinstruksen, forvaltningsloven og andre relevante veiledninger. Utredningen skal ogs? bygge p? litteraturen og undervisningen i faget JUS5502 Lovgivningsl?re. Studentgruppen st?r fritt til ? innhente informasjon og kontakte relevante akt?rer for innspill.?
Utredningen skal inneholde forslag til lov- og forskriftstekst der det fremmes forslag eller gis anbefalinger som vil kreve slike endringer. Slike forslag skal utformes i tr?d med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000).
Bakgrunnsdokumenter
Regjeringens innsats for ? fremme kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt 2017–2021, FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingssp?rsm?l, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio, Norske Kvinners Sanitetsforening, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Kvinnefronten, Norges Kvinnelobby, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kvinnesaksforening og JURK.
Likestillingsanalyse av partiprogrammene 2021, P? oppdrag for FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingssp?rsm?l, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio, Norske Kvinners Sanitetsforening, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Kvinnefronten, Norges Kvinnelobby, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kvinnesaksforening og JURK, https://foreninger.uio.no/jurk/publikasjoner/Likestillingsanalyse%20av%20partiprogrammene%202021
FNs?kvinnediskrimineringskomite,?Concluding observations: Norway (2012)?
NIM:?Menneskerettslig konsekvensvurderinger
Assia Chelaghma. ?En rettsdogmatisk, rettssosiologisk og rettspolitisk studie av den rettslige og faktiske posisjonen til innvandrerkvinner p? familieinnvandring med ektefelle, med hovedvekt p? utlendingsloven § 40 (3), § 53 (1) b og § 62?. Kvinnerettslig skriftserie nr. 111/2022. Universitetet i Oslo, 2022.