Bakgrunn for mandatet
Oppdragsgiver er NAV
Det er en ambisi?s satsing p? velferdsteknologi for ? l?se oppgavene i omsorgssektoren i fremtiden. I NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg (s. 99) ble f?lgende definisjon av velferdsteknologi lagt til grunn:
?Med velferdsteknologi menes f?rst og fremst teknologisk assistanse som bidrar til ?kt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til ? klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan ogs? fungere som teknologisk st?tte til p?r?rende og ellers bidra til ? forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet p? tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske l?sninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.?
Ambisjonene uttrykkes blant annet i Regjeringens perspektivmelding fra 2021 (Meld. St. 14 (2020–2021)) s. 30:
?Teknologiutvikling muliggj?r nye m?ter ? l?se oppgaver p?, b?de i eldreomsorgen og i offentlig forvaltning. Mens teknologien tidligere s?rlig har drevet frem produktivitetsutvikling i vareproduksjon, ser vi n? et ?kt potensial for produktivitetsutvikling ogs? i tjenesteproduksjon. Digitalisering, kunstig intelligens og robotisering kan legge grunnlag for en h?yere produktivitetsutvikling i offentlig sektor fremover enn vi har sett til n?. Det kan gi bedre tjenester til befolkningen, frigj?re arbeidskraft til andre form?l, og gi grunnlag for betydelige stordriftsfordeler. Mye tyder ogs? p? at pandemien har akselerert utviklingen av digitale offentlige tjenester.?
Det er god grunn til ? tro at fremtidens velferdsforvaltning vil bli sterkt preget av velferdsteknologi, og det er god grunn til ? tro de fleste av oss vil f? hjelp av velferdsteknologi, f.eks. roboter, i bestemte situasjoner eller i livsfaser.
Innenfor flere sektorer er roboter allerede i ferd med ? bli viktige hjelpemidler. Et eksempel er roboten AV1 fra No isolation, se illustrasjon, som ble brukt av 1500 elever i 2020. Roboten har gitt nye muligheter for elever som f.eks. p? grunn av sykdom ikke kan v?re tilstede i klasserommet. I NOU 2019: 23 Ny oppl?ringslov omtales roboten slik:
?Roboten er designet med ?yne og munn og inneholder kamera, mikrofon og h?yttalere. Via nettbrett kan eleven logge seg p? roboten og se, h?re og snakke med klassekameratene sine. Ideén bak AV1 er at barn som er borte fra skolen i lengre tid, skal kunne f?lge med p? undervisningen og beholde kontakten med venner. M?lgruppen for robotene er elever som p? grunn av sykdom eller skade ikke kan v?re p? skolen, men for eksempel er p? helseinstitusjon eller hjemme.?
Studentgruppens oppdrag
Studentgruppen skal kartlegge ulike former for bruk av velferdsteknologi i velferdsstaten, b?de innen helsevesenet, utdanningssektoren og omsorgssektoren. Det kan b?de v?re velferdsteknologi som er i bruk, under utvikling eller som det foreligger idéer eller planer om ? realisere. P? denne bakgrunn skal gruppen vurdere hvilke sp?rsm?l denne teknologien utl?ser etter dagens regelverk og vurdere om dagens regler er egnet. Studentgruppen b?r f.eks. vurdere dagens velferdsrettslige regler, f.eks. i folketrygdloven og helserettslige regler, f.eks. i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, anskaffelsesrettslige regler, f.eks. lov om offentlige anskaffelser, regler om universell utforming, personvernregler er egnet.
Studentgruppen b?r vurdere om det er behov for lovendringer for ? legge til rette for utvikling av velferdsteknologi i partnerskap mellom offentlig og leverand?r. Vurderingen b?r ogs? omfatte utvikling der leverand?ren har en delvis ferdig l?sning, men der den resterende delen av utviklingen skjer sammen med det offentlige, og eventuelt (representanter for) borgere.
Studentgruppen b?r vurdere etiske problemstillinger som oppst?r ved utstrakt robotisering av velferdssektoren, og hvordan vi kan sikre at borgernes autonomi og medbestemmelse ivaretas i i bruken av roboter og annen velferdsteknologi.
Studentgruppen b?r se hen til hvordan lignende problemstillinger er regulert i andre land. I tillegg til de nordiske landene, er Nederland og Estland land det kan v?re hensiktsmessig ? sammenligne med.
Studentgruppen kan foresl? en ny lov om velferdsteknologi eller foresl? endringer i eksisterende lover.
Studentgruppen skal besvare mandatet, og utarbeide en skriftlig utredning som fremlegges for NAV i form av en JOU (Jusstudentenes offentlige utredninger). Studentgruppens arbeid skal utf?res i henhold til utredningsinstruksen, forvaltningsloven og andre relevante veiledninger. Utredningen skal ogs? bygge p? litteraturen og undervisningen i faget JUS5502 Lovgivningsl?re. Studentgruppen st?r fritt til ? innhente informasjon og kontakte relevante akt?rer for innspill.
Utredningen skal inneholde forslag til lov- og forskriftstekst der det fremmes forslag eller gis anbefalinger som vil kreve slike endringer. Slike forslag skal utformes i tr?d med retningslinjene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000).
Bakgrunnskilder
- Samtale mellom Karen Dolva og Silija Seres om velferdsteknologi
- Helsedirektoratets sider om velferdsteknologi
- Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021
- Nasjonalt velferdsteknologiprogram
- Velferdsteknologi og juridiske temaer, webinar fra Direktoratet for e-helse
- Veileder i informasjonssikkerhet og personvern ved bruk av teknologi i kommuner (velferdsteknologi), Direktoratet for e-helse
- Representantforslag om ? utvide bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren
- Velferdsteknologiens ABC - Lovverk og etikk, KS
- Kvikk-guide til implementering av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, Nasjonalt velferdsteknologiprogram
- Universell utforming og velferdsteknologi: Standardisering knyttet til velferdsteknologiske l?sninger
- Teknologir?det: Hva skjer med jobbene v?re?
- https://www.norwayhealthtech.com/nb/
- Direktoratet for e-helse: Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP)
- Rapport om digital hjemmeoppf?lging