JUS5550 – Helserett
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Helseretten omfatter lovbestemte rettigheter og plikter i forbindelse med medisinsk behandling og annen helsehjelp. Eks. hvilke rettigheter den enkelte har i forbindelse med somatisk eller psykisk sykdom.
Rettigheter dreier seg om tilgangen til helsehjelpen, kravene til helsehjelpen og til informasjon – og hvordan pasienten og pasientopplysninger skal behandles. Helsetjenesten lagrer omfattende opplysninger om hver enkelt som brukes i helsehjelpen og til andre form?l.
Emnet Helserett tar for seg de sentrale rettighetene, samtykkeordninger, det vil si hva som ligger i et samtykke og hvilke krav som stilles til kompetanse, og regler for tvang. Eks. n?r behandling blir gitt selv om personen motsetter seg hjelp.
Emnet tar for seg klageordninger og de forvaltningsorganer som skal ta stilling til om helsehjelpen er i samsvar med loven, tilsynssystemet og erstatningsordninger.
Plikter som p?hviler helsepersonell, eier og tilbyder av helsetjenesten korresponderer til en viss grad med rettigheter. I dette emnet gis det en oversikt over hvordan helsetjenesten er organisert og plikter p? de ulike niv?ene. Det omfatter krav til hvordan behandlingsvirksomheter er innrettet og plikter til ? s?rge for at helsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet, samt hvordan tilbudet skal fordeles (rettferdig og likeverdig) og utvikles p? bakgrunn av ny kunnskap og tilgangen til nye teknologier.
Menneskerettigheter og EU/E?S-retten har f?tt gradvis st?rre betydning innenfor helseretten og behandles i dette emnet. Dette omfatter reguleringer av hvordan mennesket, biologisk materiale og personopplysninger skal behandles i forbindelse med helsehjelp, folkehelsearbeid (smittevern) og helseforskning. Hovedvekten i emnet legges p? reguleringer av helsehjelp. Studentene vil f? en viss innsikt i reguleringer av folkehelsearbeid og helseforskning.
?nsker du faglig fordypning p? masterprogrammet i rettsvitenskap? Emnet inng?r i profilen Individvern, rettsstat og velferd.
Hva l?rer du?
Kunnskap
Studenten f?r god kunnskap om de fem hovedtemaene som behandles innenfor dette emnet. Dette gjelder innholdet i:
-Retten til n?dvendig og forsvarlig helsehjelp og plikter for ? oppfylle retten.
-Retten til informasjon, medvirkning og samtykkeordninger og samtykkekompetanse.
-Grunnlaget for tvang i somatisk og psykisk helsetjeneste.
-Retten til konfidensialitet og plikter i forbindelse med behandling av pasientopplysninger som taushetsplikt, meldeplikt og dokumentasjonsplikt.
-Rettsvirkninger og rettslige systemer: Helsetilsyn, erstatningsordning og straff.
Studenten f?r god kunnskap i helserettens begreper, kilder, metode som grunnlag for kunnskapen om disse emnene. Det legges vekt p? ? behandle sammenhenger og ulikheter n?r det gjelder nasjonale og overnasjonale reguleringer og kildebruk.
Ferdigheter
Studenten l?rer seg ?:
-Identifisere rettslige sp?rsm?l.
-Bruke de rettslige kildene for ? l?se rettslige sp?rsm?l.
-Vurdere hvilke forvaltningsorganer som b?r ta stilling til rettslige sp?rsm?l.
-Reflektere over h?ndhevelsen av regelverket.
-Vurdere hvordan lovene b?r videreutvikles.
Studenten skal kunne bruke helselovene og andre rettskilder, blant annet overnasjonale kilder, til ? vurdere rettslige sp?rsm?l. Det ? identifisere rettslige sp?rsm?l er relevant p? generell basis og er s?rlig krevende ved nye teknologier.
Generell kunnskap
Studenten f?r ?kt forst?else for betydningen av internasjonale menneskerettigheter og EU/E?S-retten innenfor norsk rett og i s?rlig grad innenfor helseretten.
Studenten opparbeider generell kunnskap om utfordringer som oppst?r n?r de faktiske forholdene er komplekse og endret sammenlignet med da loven ble vedtatt. Studenten f?r en forst?else for de rettslige utfordringene som oppst?r i forbindelse med innf?ring av nye teknologier som kunstig intelligens, genterapi og persontilpasset medisin.
Studenten f?r generell kunnskap om rettigheter og lovgivningsl?re.
Dagsaktuelle temaer vil bli benyttet for ? belyse rettslige problemsstillinger. I emnet brukes personer innenfor fagfeltet til intervjuer og formidling i tillegg til boken Helseretten. Det legges ut videomateriell ol.
Opptak og adgangsregulering
Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon m? du s?ke opptak til valgemner p? masterniv?. Alle s?kere m? oppfylle forkunnskapskravene.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Studenter m? fylle ett av disse kravene:
- Best?tt 1. - 3. studie?r i masterstudiet i rettsvitenskap (eller eksamener som kvalifiserer for fritak for disse) eller
- Fullf?rt masterstudium i rettsvitenskap ved UiO (profesjonsstudium) eller tilsvarende.
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet.
Anbefalte forkunnskaper
Minst tre ?rs jusstudier.
Merk at undervisning og pensum er utarbeidet for emnet p? masterniv?. Imidlertid er l?ringskrav p? dette emnet justert for studenter p? bachelorniv? (JUROFF1550).
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp mot VALHELSE – Helserett (nedlagt)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUXHELSE – Helserett (nedlagt)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUR1550 – Helserett (BA)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUVOHELSE
- 10 studiepoeng overlapp mot JUR5550 – Helserett (nedlagt)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUROFF1550 – Introduksjon til helserett (videref?rt)
Undervisning
Forelesninger. Det utarbeides undervisningsmateriale.
Eksamen
Emnet har 4-timers hjemmeeksamen.
Bruk av kilder og regler for sitering:
Gj?r deg kjent med bruk av kildehenvisning og sitering i juridiske tekster. Bruk av andres materiale p? eksamen uten ? henvise p? en riktig og tydelig m?te kan bli ansett som fusk eller fors?k p? fusk. Du m? henvise til alle kilder du bruker.
Eksamensbesvarelsen m? v?re ditt eget selvstendige arbeid. Kandidater har ikke lov til ? kommunisere om eksamenssp?rsm?l eller dele notater eller deler av eksamensbesvarelser.
Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Sensorveiledning
Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen p? nytt
- Egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen for studenter p? masterstudiet i rettsvitenskap
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Studenter som g?r p? masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede best?tt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
Annet
Dette emnet er p? master-niv?. Vi tilbyr ogs? emnet p? bachelor-niv? (10 studiepoeng), se JUR1550 – Helserett (BA). Se oversikten over om overlappende emner. Ved overlapp vil vekttallsreduksjonen registreres p? bachelor-emnet.