Dette resulterte til eit resulterande resultat

Med t?rre lepper etter all den plystringa, ein s?r hals etter all den nynninga, tenkte Askeladden som s? at her m?tte han g? over alt og sj? om det han hadde gjort gav meining i det heile.

"Kom s?vn og treng deg p?, her skal du motstand finne!", braut Askeladden ut idet klokka tikka mot leggjetid.

Bildet kan inneholde: smil, leket?y, fiolinfamilie, fiolin, lykkelig.

Guten sj?lv.

Kva var det eigentleg Askeladden var ute etter n?r han sat i kahytta og tasta p? den vesle furumaskina si? Han skulle simulere solsystemet sitt og l?re om r?rsla til planetane. 

Det mest spennande resultatet han fekk var avviket p? planetbanane som var p? 0.26%. Men var dette godt nok? Askeladden tok p? seg sine kosmisk-skala-briller og s?g p? avviket atter ein gong. Alts? n?r ein pratar om AU, der èin AU er om lag 150 millionar kilometer, s? kan eit avvik p? 0.26% utgjere s?rs mange kilometer. Faktisk s? utgjer det om lag 390 000 km! Samanliknar vi det med heimplaneten til Askeladden som har ein diameter p? 9800 km, s? er det like langt som nesten 40 slike planetar etter kvarandre. D? byrjar det ? balle p? seg! Kva kunne Askeladden ha gjort for ? f? eit end? mindre avvik? Som vi s?g tidlegare s? hadde han brukt 
18 000 tidssteg, som ikkje er s? veldig imponerande dersom vi ser p? det med kosmisk-skala-brillene. Hadde han brukt tidssteg oppe i milliontalet hadde han nok f?tt eit tydeleg mindre og betre avvik. Kvifor det? Alts? det er noko valdsame avstandar i verdsrommet. 18 000 tidssteg hadde sikkert vore godt nok dersom han hadde simulert den gamle kompisen sin som spente av seg dei sju skippundslodda fr? den eine foten og fòr til verds ende for ? hente tevatn til kongsdottera, men det er ei historie for ein anna gong.

Dersom Askeladden skulle brukt tidssteg oppe i milliontala m?tte han ha skrive om koda si til ? gjere ho meir effektiv, eller han kunne ha venta eit par d?gn p? at programmet skulle k?yre. Her er det stort forbetringspotensiale! Han kunne blant anna ha brukt Pythonmodulen Numba med jit som hadde effektivisert alt, men d? m?tte han som nemnd ha skrive om ein del av programmet sitt og unders?kt korleis han skulle ha f?tt det til ? fungert. Men det er ikkje s? godt internettsignal i verdsrommet, s? han m?tte setja ein sluttstrek ein stand, og det vert p? 0.26% avvik. Nett no var det ingen rundt ham som kunne argumentere mot det, s? det sa han seg til takke for.


Men stemmer dette da? Heldigvis for Askeladden hadde han sl?tt av ein prat med Herr Kepler p? den vesle asfaltbiten hans, og dimed l?rt om samanhengen mellom planetbanar og arealet dei sveiper over p? forskjellige stadar, men over same tidsintervall. Desse to areala skulle nemleg vere like store, og kva er vel meir kvalitetssikkert enn ? bruke det til ? verkeleg vere sikker p? om simuleringa er korrekt?! Men Askeladden, lat som han var, hadde diverre ikkje tid eller energi til ? implementere dette i programmet sitt, men dersom han hadde det s? hadde han gjort det p? denne m?ten.


S? kva er det for slags solsystem Askeladden befinn seg i da? Det er n? vel det han har vakse opp i! Solsystemet Pjokknes p? heimplaneten Tv?nnoing! Eit lovande system med tiln?rma sirkelbanar som vi kunne skimte p? biletet i f?rre post. N?rmeste naboplanet er Eggre, men denne viste seg ? vere ein planet med berre vatn. Askeladden var ikkje den beste p? tunet til ? symja, og skipet hans var skrekkjeleg baktungt med den p?monterte rakettmotoren, s? hit ville han helst sleppe ? reise.

Planet nummer tre heitte Fjerenes, men denne bestod berre av stein og ville ha vore frykteleg kjedeleg ? utforske. Men planet nummer fire fr? sola, ?tvekdal, s?g s?rs lovande ut! Frodigt med vatn her og der, nesten som heime p? Tv?nnoing.

Askeladden rufsa seg i h?ret. "Det er eit stort og farleg eventyr eg har gjedd meg ut p?, her eg seglar i rommet ?leine og treffer p? alt mogleg slags rare folk og fe. Det er ikkje for puslingar og fisefine kongelege dette her. Eg m? vere t?ffare enn dei t?ffe, og smartare enn dei smarte, men ?rleg skal eg vere!"

F?lg med!

Publisert 26. sep. 2021 23:58 - Sist endret 26. sep. 2021 23:58