del-5

"Er ikke s?nn gravitasjon farlig da?" undrer Tuslingen og gjemmer seg bak en haug med tau. "Nei, t?v! Den gj?r da vel ikke oss noe vondt" sier Askeladden. "Vi kan nemlig bruke den til ? finne en bane til ?tvekdal!"

Det skulle vise seg at ? dra ut p? ei reise i verdsrommet ikkje var like enkelt som ein skulle tru.

"Tiden er inne" mumler Tuslingen. "Inne for hva?" sp?r Askeladden. "Inne for ? forlate Tv?nnoing" sier Tuslingen bastant. Med brystet hevet h?yt, en fot p? baugen og en pekefinger mot stjernene ser Askeladden p? Tuslingen med et smil om munnen: "Vil du v?re med, s? stig p?!".

"Sett kurs for ?tvekdal" roper Askeladden. "Hvordan da?" sp?r Tuslingen. Askeladden senker h?nden og kl?r seg i hodet, f?r han snur seg mot Tuslingen. "Aner ikke" sier han. De trenger en plan f?r de fyrer av motorene mot ?tvekdal.

Askeladden tar fram kartet over solsystemet og blyanten i lomma. Streker blir dratt og kakao blir drukket. Etter noen gode arbeidstimer sendes b?ten ut p? sin livs reise.

Askeladden ber vest med stoppdekkm?nster, han er aktiv fargeblind og overk?yrt ein rekkje gongar. Utprega s?rbeint, uryddig gongsett, og spel p? slurva ved h?gtidelege anledningar.

Tuslingen er morgongretten utp? kveldinga, inn?vd pessimist, og blir skrekkjeleg bekymra for den minste ting.

Og det er desse to, menneskets glansgutar, som vi med stoltheit sender ut for ? segle blant stjernene.