AST4320 ¨C Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi

Kort om emnet

Emnet?gir en oversikt over ekstragalaktisk astronomi med vekt p? utvikling av strukturer p? store skalaer og galaksedannelse. Den f?rste delen av?emnet?tar for seg utviklingen av store strukturer fra sm? perturbasjoner og knytter de statistiske egenskapene til de kosmiske tetthetsperturbasjonene til de observerte statistiske egenskapene til galakser. Den andre delen av?emnet?fokuserer p? dannelsen og utviklingen av galakser samt p? forbindelsen mellom utviklingen av galakser og supermassive sorte hull. Denne delen tar for seg mange temaer som det for ?yeblikket blir forsket aktivt p?, slik som sm?skalaproblemene i modellen for kald m?rk materie, stjernedannelse gjennom universets historie, dannelsen av supermassive sorte hull, supernovaer og aktive galaksekjerner.

Hva l?rer du?

Etter ? ha fullf?rt emnet kan du:

• anvende Newtonsk perturbasjonsteori og forst? line?r strukturdannelse samt. de statistiske metodene som brukes til ? beskrive den.
• forst? den sf?risk kollaps-modellen i strukturdannelse, b?de kvalitativt og kvantitativt.
• diskutere og f? kunnskap om?fordelingen av galakser og galaksehoper og hvordan de avhenger av de kosmiske tetthetsperturbasjonene.
• dr?fte rollen til baryoner i dannelse av galakser og hvordan baryoniske feedback prosesser p?virker utvikling av galakser.
• oppn? god forst?else for baryonenes rolle i galaksedannelse.

Opptak til emnet

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer kan, etter s?knad, f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re?studieprogrammer.

Emnet har maks 25 plasser. Erfaringsmessig er det plass til alle som s?ker opptak til emnet innen fristen.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelorgrad fra programmet Fysikk og astronomi (bachelor)?eller tilsvarende.

Undervisning

Undervisningen strekker seg over ett semester. Det er 4 timer forelesninger og 2 timer gruppeundervisning/seminarer per uke.

Eksamen

• ?n obligatorisk oppgave som vurderes med best?tt/ikke best?tt, og kun de med best?tt kan g? opp til avsluttende eksamen. Karakteren p? den obligatoriske oppgaven teller ikke med i sluttkarakteren. Les om gjenbruk av obligatoriske oppgaver.
• Ett numerisk prosjekt om kosmisk strukturdannelse, som teller 30 % av sluttkarakteren.
• En muntlig presentasjon (20-25 minutter) om et valgt tema knyttet til kursinnholdet (liste med emner vil bli delt ut). Presentasjonen teller 20 % av endelig karakter.
• En avsluttende skriftlig eksamen, som teller 50 % av den endelige karakteren.?

Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av alle delene.?

Hjelpemidler til eksamen

Du kan bruke ressurser slik som forelesningsnotater, l?reb?ker, artikler i litteraturen og nettressurser til innleveringene. Det er ogs? tillatt ? kommunisere med medstudenter. Du m? imidlertid fullf?re arbeidet selv, og kopiering av andres arbeid eller oppgaver og l?sninger fra tidligere ?r anses som plagiat.

Ingen hjelpemidler er tillatt p? avsluttende?skriftlig eksamen.?Du kan bruke en kalkulator som oppfyller standardkravet til UiO og formelbok av Rottmann.

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven blir gitt p? engelsk, og du skal besvare eksamenen p? engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker?karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig frav?r fra ordin?r eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordin?r eksamen, eller som ikke har best?tt.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.