Mandatorias

M?lgruppe:

I dette prosjektet har vi valgt ? jobbe med kollektivbeboere som v?r m?lgruppe. Valget av m?lgruppe kom som f?lge av personlig erfaring innad i gruppen med hvilke problemer livet i et kollektiv har ? by p?. Vi ?nsket ? sjekke om andre kollektiver satt med de samme erfaringene og problemene, og eventuelt hva vi som gruppe kunne gj?re for ? l?se disse.

Problemstilling:

Etter ? ha gjennomf?rt datainnsamlinger hos to ulike bokollektiver, fant vi ut at de begge delte erfaringer om problematikk rundt felles?konomien i kollektivet. L?sningene de brukte for ? holde orden i dag var uoversiktlige, og de syntes det var vanskelig ? skaffe seg en helhetlig oversikt over hvordan de ulike medlemmene i husstanden l? an med pengebruken. Det ble vanskelig ? opprettholde rettferdighet, noe  de opplevde at kunne f?re til b?de st?rre og mindre konflikter. Vi valgte ? g? videre med temaet rettferdighet i prosjektet, og problemstillingen v?r ble f?lgende:
 

"Hvordan kan et bokollektiv enkelt opprettholde en rettferdig fellesøkonomi?"

Datainnsamling:

I forunders?kelsene v?re har vi brukt en blanding av metodene intervju og observasjon for ? hente inn data om brukerne f?r vi satte igang med designprosessen.

Innledende intervju:

I den f?rste datainnsamlingen v?r hadde vi som m?l ? utforske brukernes erfaringer med ? bo i kollektiv og hvilke problemer det f?rte med seg. Vi bestemte oss ogs? for ? benytte denne datainnsamlingen til ? snakke med brukerne om prosjektet, deres rolle og hva vi ville gj?re videre i prosessen.

P? dette stadiet ?nsket vi fremfor alt ? h?re hva brukerne hadde ? si, og hadde ingen konkrete sp?rsm?l eller oppgaver vi ville be deltagerne ? gjennomf?re. Vi ?nsket ? ha en uformell samtale med et kollektiv, og gjennomf?rte derfor et ustrukturert intervju, hvor vi f?rte en naturlig samtale og tok notater underveis. Vi introduserte dem ogs? kort for arduino, slik at de lettere kunne forestille seg l?sningene som var mulig for oss ? lage. 

Etter dette intervjuet satte vi oss ned sammen for ? diskutere notatene vi hadde skrevet ned underveis, og markerte de mest relevante punktene og sitatene. Vi s? at brukerne la vekt p? at de syntes det var vanskelig ? h?ndtere felles?konomien i kollektivet. Det var vanskelig ? f? en oversikt over hvor rettferdig fordelingen var, eller eventuelt hvem av beboerne som bidro mer eller mindre enn andre. Dette er hva vi valgte ? basere problemstillingen v?r p?.

Observasjon:

I prosjektgruppa har vi et medlem som selv bor i kollektiv. Etter ? ha fastsatt problemstillingen v?r ?nsket vi ? benytte oss av dette for ? gjennomf?re en lengre observasjon av domenet vi skulle jobbe med videre i prosjektet. Robin skulle i en periode over to uker observere situasjonen i sitt eget kollektiv og notere beboernes vaner og oppf?rsel i dagboken. Vi valgte ? dele opp oppf?rselen han skulle observere i tre kategorier:

• Problemer: Hvilke problemer oppst?r?
• Hvorfor: Hvorfor oppsto problemet?
• Reaksjoner: Hvordan reagerer beboerne p? problemet?

Dataen som ble f?rt inn i dagboken ble delt opp i disse kategoriene fordi vi ?nsket ? avdekke m?nstre i hverdagen - hvilke problemer gjentok seg? Gjennom observasjonsperioden merket vi oss at det iblant kunne oppst? konflikter over situasjoner relatert til felles?konomien, og at disse konfliktene kunne f?re til d?rlig stemning blant beboerne. Vi merket oss ogs? at andre problemer relatert til felles?konomien gjerne ble utsatt og glemt bort, istedenfor at beboerne ordnet opp med en gang. Funnene fra observasjonen ble brukt til ? danne grunnlag for hva vi ville utforske eller validere i de neste datainnsamlingene med det andre kollektivet vi prim?rt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et med gjennom prosjektet.

Semi-strukturert intervju #1:

Vi satt n? igjen med en rekke antakelser fra observasjonene gjort i forrige datainnsamling, som vi gjerne ville validere. Vi ville ogs? utforske hvilken l?sning brukerne benyttet seg av i dag, og eventuelle problemer/positive sider ved denne. N? som vi hadde konkrete sp?rsm?l vi ?nsket ? f? svar p? syntes vi det virket hensiktsmessig ? g? for et semi-strukturert intervju, hvor vi kunne stille sp?rsm?l som var planlagte p? forh?nd, men ogs? stille sp?rsm?l vi kom p? underveis eller utforske temaene som kom opp ytterligere.

For ? analysere dataen fra denne datainnsamlingen valgte vi ? benytte oss av et affinity-diagram, for ? organisere og finne sammenhenger i dataen. Under kategorien problemer i diagrammet s? vi at de f?lte de manglet oversikt over felles?konomien, noe som f?rte til at innkj?pet av fellesvarer ble ujevnt fordelt mellom beboerne i kollektivet. De fortalte ogs? at de ofte glemte ? gj?re opp ved ? overf?re penger til hverandre, p? grunn av mangelen p? oversikt. Disse problemene kan knyttes til deres dav?rende l?sning, som var en enkel tabell som hang p? kj?leskapet, hvor de hadde krysset av under navnet sitt hver gang de hadde kj?pt en fellesvare. I tillegg til at de synes systemet var uoversiktlig nevnte de ogs? at det var problemer med at komponenter ble borte (arket faller ned, pennen forsvinner) og at de noen ganger glemte ? bytte ut arket.

Etter dette intervjuet begynte vi ? lage de f?rste lavoppl?selige prototypene v?re.

Semi-strukturert intervju #2:

Etter f?rste iterasjon med prototypedesign og p?f?lgende tilbakemeldinger som ble gitt under presentasjon valgte vi ? g? tilbake til tegnebenken. Frem til n? hadde problemstillingen og m?let med prototypen blitt litt uklart for oss, og vi satt med tunellsyn p? prototypene vi jobbet med. Vi hadde rett og slett fokuset litt p? feil plass. Vi bestemte oss derfor for ? g? tilbake til brukerne for enda en datainnsamling. M?let var n? ? f? brukerne til ? utdype mer om problemene de opplevde. Vi ville ogs? etter tilbakemelding fra foreleser utforske mer hva vi og brukerne la i ordet rettferdighet. Rettferdighet var jo noe brukerne hadde nevnt, og noe vi hadde som en del av problemstillingen v?r, men vi trengte ? vite mer for ? kunne lage en god l?sning som faktisk oppfyller m?let om rettferdighet.

Igjen gikk vi for et semi-strukturert intervju, for ? kunne f? svar p? sp?rsm?lene vi hadde planlagt, men ogs? ha muligheten til ? utforske andre sp?rsm?l. Vi valgte n? ? bruke ?pen koding for ? kategorisere, organisere og analysere dataen.

Vi delte dataen i fire kategorier:

• Dagens l?sning
• Utfordringer ved dagens l?sning
• ?nsker til fremtidig l?sning
• Rettferdighet

Dagens l?sning var som tidligere nevnt av brukerne et ark p? kj?leskapet. De nevnte de samme utfordringene som sist, men fortalte n? at hovedproblemet deres var at det var vanskelig ? f? et helhetlig bilde av hvor mye hver enkelt hadde brukt, og om utgiftene var balanserte blant alle medlemmene i husholdet. P? arket kunne man se antall ganger spesifikke matvarer var kj?pt, men om man ville g? etter summen av utgiftene m?tte man frem med kalkulatoren. At man m?tte bruke tid p? ? regne ut for ? se hvem som l? bak var ogs? en viktig ?rsak til det ofte ble "glemt" bort ? gj?re opp for seg. 

N?r det kom til begrepet rettferdighet snakket de mest om at det ikke handlet om ? v?re 100% likt - det var greit med sm? forskjeller i forbruk s? lenge ingen bidro veldig lite i forhold til de andre. Det var en generell oversikt over om de l? s?nn cirka likt de ?nsket seg.

Til slutt hadde de noen f? tanker om fremtidig l?sning. Brukerne sa det hadde v?rt mest praktisk at l?sningen befant seg p? kj?kkenet, og at de derfor ?nsket at den ikke skulle ta alt for mye plass. Vi snakket ogs? om identifikasjon, og fant ut at en n?kkelring var den enkleste og mest praktiske m?ten ? b?re med seg RFID-taggen sin p?.

Design og prototyper:

Iterasjon 1  - Tidlige ideer:

De f?rste ideene v?re valgte vi ? visualisere gjennom enkle h?ndtegnede skisser og 3D-prototyper. Her jobbet vi rundt ideen om ? lage en annen m?te ? f?re inn individuelle matvarer p? enn arket brukerne v?re benyttet seg av. Disse prototypenes interaksjon g?r ut p? variasjoner av disse stegene:

1. Identifikasjon via RFID 
2. Scanning og registrering av matvarer via RFID kort/NFC scanner
3. Knapper som gir feedback p? hvor mye penger hver enkelt i kollektivet har brukt gjennom en LCD-skjerm, LED-lys, utskrift eller lyd

Etter tilbakemeldingene vi fikk inns? vi som sagt at disse prototypene kanskje ikke oppfylte m?let for prosjektet v?rt. Det hadde v?rt tungvint og tidkrevende for brukeren ? m?tte scanne matvarer n?r man kom hjem fra butikken, og de bidrar ikke stort til ? oppn? rettferdighet. De gir heller ikke brukeren et umiddelbart helhetsbilde av den ?konomiske fordelingen, noe som vi synes var en ulempe siden de nevnte at dette var en uting ved ark-l?sningen de brukte p? dav?rende tidspunkt.

Iterasjon 2 - Funksjonalitet:

Etter ? ha g?tt tilbake til brukerne for en siste datainnsamling landet vi n? p? en ide som vi syntes at l?ste problemstillingen p? en bedre m?te. Disse prototypene g?r ut p? at brukeren identifiserer seg med en RFID-n?kkelring, legger inn en valgt sum, deretter oppdateres balansen og brukerne f?r et bilde p? forholdet mellom utgiftene deres via fargede LED-lys. I denne omgangen brukte vi iterasjonen til ? fokusere p? selve funksjonaliteten - hvordan skulle brukeren interagere med l?sningen, og hvordan ville de motta feedback? Ville brukerne ha ett lys hver, eller et kakediagram i form av en LED-ring? Skulle de legge inn sum via tastatur, knapp, eller potensiometer?

Vi landet til slutt p? at brukerene skulle ha ett LED-lys for ? representere hver av dem - under evalueringen kom det frem at brukerene gjerne ville ha det s? enkelt som mulig,slik at de kun trengte ? kaste et blikk p? boksen for ? sjekke balansen. Om de ville ha tastatur, knapp eller potensiometer var derimot litt usikkert, og dette var ogs? noe vi som designere m?tte vurdere opp mot kostnad og hvordan komponenten skulle implementeres. Vi tok derfor valget med oss videre i de neste iterasjonene.

Iterasjon 3 - Papp-prototype:

Vi lagde n? v?r f?rste fysiske prototype, og ville n? fokusere mer p? l?sningens look and feel - hvordan den skulle se ut. For v?r egen del var det ogs? nyttig med en fysisk prototype for ? f? et bedre bilde av st?rrelsen p? den endelige l?sningen og hvor stor plass komponentene v?re trengte. Brukerne fikk n? interagere med et fysisk objekt under evalueringen for f?rste gang, og fikk n? gj?re valg ang?ende b?de st?rrelse og utvendig finish av den endelige, h?yoppl?selige prototypen. Vi bestemte oss ogs? for at interaksjonen med ? legge inn sum skulle forg? med et klikkbart potensiometer.

Iterasjon 4  - H?yoppl?selig prototype #1:

Vi hadde n? det meste klart av komponenter og planer til hvordan den endelige l?sningen skulle se ut, og gjorde v?rt f?rste fors?k p? en  h?yoppl?selig prototype. Den besto av en treboks og et avtagbart lokk i papp, slik at vi fikk testet hvordan vi skulle feste komponentene, rekkevidden til RFID-sensoren, st?rrelse p? esken og mer. I denne prototypen fikk vi det tekniske til ? fungere for f?rste gang, men vi var enda ikke helt forn?yde med look and feel n?r det gjaldt st?rrelse, utgang til LED-lysene og valg av materialer. 

Ferdig l?sning:

Konsept og form-konsept:

Denne l?sningen bidrar til at brukerne skal opprettholde en rettferdig felles?konomi ved ? gi en rask og enkel m?te ? skaffe seg et helhetsbilde av balansen mellom utgiftene til hver enkelt i husstanden. Brukeren som har lagt inn h?yest sum og dermed bidratt mest har et gr?nt lys under sitt navn. Beveger andre brukere seg over en viss grense for differansen mellom deres sum og den med den h?yeste summen, vil brukeren som har bidratt mindre sitt lys lyse i gult, oransje eller r?dt, avhengig av hvor stor differansen er. Med dette systemet skal brukeren med andre ord kunne kaste ett blikk p? boksen, se hvem som ligger lavest, og deretter kan beboerne bestemme hvem som skal handle neste gang. 

Boksen er bygget i treverk. Lokket er siden forrige iterasjon ogs? blitt bygget i tre og festet med hengsler p? baksiden for ? gj?re designet mer robust. For ? m?te brukernes ?nsker om en minimalistisk l?sning som ikke tar mye plass og oppmerksomhet p? kj?kkenet har vi gjort boksen mindre siden forrige iterasjon, og vi har gjort designet s? enkelt som mulig ved ? kle hele boksen i matt, sort dekorfolie slik at det kun er komponentene selv og feedbacken brukerne skal lese av som tar oppmerksomhet. 

Interaksjon:

1. Brukeren legger en RFID-n?kkelring p? symbolet for ? scannes, og logges inn med sin ID 
2. Brukeren vrir p? potensiometeret til de n?r ?nsket sum som skal legges til deres "konto"
3. Brukeren klikker p? potensiometeret for ? legge til summen
4. Brukeren logges ut, lysene oppdateres for ? vise ny balanse

Teknisk:

Komponenter som er brukt:

• Arduino Mega
• LCD display
• Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@rbar LED stripe
• RFID-leser
• Klikkbart potensiometer
• Piezo lydelement
• Micro-SD kortleser
• Micro-SD
• 9V Batteri