Saga

Flyktninger som ankommer Norge gjennomg?r flere prosesser for ? tilpasse seg det norske samfunnet. De m? l?re seg spr?ket, forst? den norske kulturen og de m? sette seg inn i norske regler og normer. Vi ?nsker ? l?re om hvordan det er ? komme som flyktning til Norge og identifisere eventuelle problemomr?der tilknyttet det.

Bilde av prosjektgruppen

Fra venstre: Hanan, Pia, Camilla og Vetle.

Tema og m?lgruppe

M?lgruppen vi har valgt er voksne flyktninger med spr?kniv? A1, og temaet vi ?nsker ? se videre p? er tilpasning til det norske samfunnet.


Problemstilling

"Hvordan kan man skape muligheter for at flyktninger kan praktisere norsk utenfor språkopplæringen?"


Datainnsamling

F?rst ?nsket vi ? skaffe oss litt generell kunnskap om flyktninger, og v?rt f?rste intervju var derfor med en ansatt i flyktningguiden som jobber tett med flyktninger. Dette intervjuet ga oss ideer til omr?der vi kunne se n?rmere p?. Videre intervjuet vi tre flyktninger, alle med forskjellig bakgrunn. Deretter ?nsket vi ? se hvordan voksenoppl?ringen foreg?r ettersom alle flyktninger m? delta p? dette. Vi utf?rte f?rst en observasjon av en klasseromssituasjon, deretter intervjuet vi l?reren. Disse unders?kelsene ga oss innsikt i noen problemomr?der vi kunne utforske videre.

Etter ? ha analysert dataen v?r valgte vi ? dra tilbake til voksenoppl?ringen for ? bekrefte funnene fra datainnsamlingen.


Problemomr?de

Flyktninger l?rer norsk p? spr?koppl?ringen, men synes det er vanskelig ? forst? norsk n?r de m?ter situasjoner som inneb?rer dagligtale utenfor skolen. Det er flere grunner til at det er vanskelig for de ? bruke norskkunnskapene sine utenfor spr?koppl?ringen.

En av grunnene er at de mangler eller har et lite norsk nettverk. Uten et norsk nettverk m?ter de f?rre situasjoner der de m? prate norsk, og de f?r dermed ikke ?vd p? ? lytte og snakke i en dagligtale-situasjon. N?r det ikke er s? mange anledninger til ? bruke norsk utenfor spr?koppl?ringen krever det at man opps?ker situasjoner eller arenaer p? eget initiativ. Noe som kan v?re vanskelig med ? opps?ke situasjoner der man m? prate norsk er den andre grunnen: den norske dagligtalen er ikke helt som de l?rer p? spr?koppl?ringen. Det er fordi nordmenn gjerne snakker fortere og bruker mange fremmedord som de enda ikke har l?rt. Dette kan gj?re det vanskelig ? forst? helheten i en samtale, som igjen kan f?re til misforst?elser, usikkerhet og ubehagelige situasjoner.

 

Konsept

Vi ?nsket ? designe noe brukeren kunne bruke til ? l?re spr?ket bedre. Enten det handlet om ? l?re p? egenh?nd eller i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med andre, s? ?nsket vi ? kunne forberede brukerne p? ulike situasjoner der de m? snakke dagligtale med nordmenn. Det vil si ikke slik de er vant med p? skolen, der l?reren bruker bilder og kroppsspr?k til ? forklare ord elevene ikke forst?r. Vi hadde en visjon om ? lage noe som hjalp brukerne v?re med ? f?le seg klare og trygge i situasjoner der de m? ha samtaler med nordmenn som snakker fort og/eller bruker fremmede ord.

Vi ?nsket ? kunne lage en l?sningen som gjorde det mulig ? praktisere norsk hjemme i trygge omgivelser.

 

Prototype 1 - Nordvenn

L?sningen er ment for ? bruke hjemme av én person. Hensikten med denne l?sningen er at flyktninger skal kunne ?ve p? ? lytte, forst? og snakke dagligtale uten ? m?tte opps?ke en situasjon der de m? prate norsk. Vi ?nsker at flyktningene, etter ? ha brukt denne l?sningen, skal f?le seg trygge nok til ? opps?ke en situasjon der de m? prate norsk.

L?sningen skal simulere en samtale. Brukeren kan velge mellom forskjellige situasjoner og deretter ?ve p? samtaler som kan dukke opp i disse situasjonene. Vanskelighetsgraden p? situasjonen skal indikeres av fargen p? kortet: r?dt for vanskelig, oransje for middels og gr?nt for lett. Etter ? ha valgt kontekst skal brukeren f?re en samtale med l?sningen. Denne l?sningen legger litt opp til at brukeren tar ansvar for egen l?ring, og det er derfor ikke noe input som sjekker om setningen som blir sagt er rett eller ikke. Underveis i samtalen skal vanskelighetsgraden ?kes litt, for eksempel ved at nye fremmedord introduseres.

 

Prototype 2 - Bak mitt fjell

L?sningen er ment for ? brukes av to personer i en kontekst utenfor skolen. Hensikten med denne l?sningen er ? skape en sosial arena for flyktninger utenfor skolen der de f?r 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et om ? l?re spr?ket. Dette fordi det er f? aktivitetstilbud i S?rumsand og derfor f? arenaer hvor flyktninger kan samles utenfor spr?koppl?ringen. Denne l?sningen fokuserer b?de p? ? bruke egen l?rdom og det ? l?re bort.

L?sningen skal vise en setning i n?tid som den ene personen leser opp. Deretter skal den andre personen gjenta setningen men i fortid og fremtid. Den personen som leste opp setningen sitter ogs? med fasit-svarene - og retter p? det den andre sier. Om begge svarene er riktig f?r man to poeng, om et av svarene er riktig f?r man ett poeng og om ingen av de er riktig f?r man null poeng. Vi har sett for oss at poengene skal vises slik at det blir en konkurranse om ? n? et m?l, slik at det blir en form for gameification av grammatikkl?ring.

En annen variant av denne prototypen er at en person p? den ene siden skal f? et ord vist med tilh?rende bilde. Deretter leser personen opp ordet for den andre. Den p? andre siden skal s? forklare det de tror det er. Og den som leste opp ordet sier om det er riktig eller feil. Hvis det er feil skal de selv pr?ve ? forklare hva ordet er (siden de har sett bildet) og n?r de har forklart det - trykker de s? p? en forst?tt knapp. Deretter kommer bildet opp til personen p? motsatt side.

 

Endelig prototype - Nordvenn

V?rt alternativ til konseptet om ? gi mulighet til ? praktisere norsk i trygge omgivelser, mener vi at den endelige prototypen svarer p?. Systemet stiller et sp?rsm?l basert p? en kontekst brukeren selv vil ?ve p?, og gir muligheter for ? kunne h?re og lese dette flere ganger, ergo gir systemet mulighet for ? praktisere norsk. Systemet er designet med en h?ndgripelig st?rrelse, som ikke krever noe annet enn en overflate til ? kunne bli benyttet, ergo kan man bruke den i omgivelser man selv mener er trygge, feks hjemme.

https://lh3.googleusercontent.com/7xlwJjRe-TuxVxyYib5vwB40p_gvN5QjzNp4tPd0hPaF8HI-J0cz2wWwCd6zmqxbabus7wWNpfLTpXVqQytqf5UM0xton7I8cc1vpa81FUpxSBhsp97UJtigvtt0BxGpJlaXzYdIhttps://lh5.googleusercontent.com/conYBnowRexo8jjDSEkz1ESJCDhtDxHXNO-GmNlfPjnNwJLzyMFH8d0ZMxvxEN73rGvXdxG0XrAKrvrdWlPnSapXQZifxNSr5WqfHvmags-OQ5tgkQWpenAiGLLeBN8VNS0munDVhttps://lh6.googleusercontent.com/GdHvAi9mJBMPPDLBJQ0CRP1a7ingOR5fqL5MjksP1SF4OCzIhHrembIGNayx-tAImIo6Hu8-PY-fT61DK0v_PhBsFhsSwYN1m6t4ZSZs6e76Og0SPXJyyf-O-IZ8zyU58NgI2Jnt

Publisert 19. feb. 2018 11:07 - Sist endret 11. juni 2018 16:18