CONNECTION

Tema og m?lgruppe

Tema for prosjektet v?rt er meditasjon med problemet "Meditasjon og pust i hverdagen". Meditasjon er et relevant tema i dagens samfunn, hvor det skjer mye i hverdagen. Mange f?r ikke tid til ? koble av og roe seg ned i en ellers hektisk hverdag. Vi ?nsker ? utvikle et hjelpemiddel for dette og valgte derfor temaet meditasjon. For ? spisse teamet enda mer inn, ville vi fokusere p? selvomsorg innenfor meditasjon.

M?lgruppen vi bestemte oss for var "Unge voksne i alderen 20-30, som er nybegynnere innen meditasjon. Valget av m?lgruppe baserte vi p? at vi ville unders?ke meditasjons-vanene til brukere rundt v?r egen alder. Vi valgte denne m?lgruppen p? grunn av tilgjengelighet av brukere. Dessuten tenkte vi at ved ? ha fokus p? unge nybegynner, kunne vi hjelpe dem til ? blir mer bevisste p? pusten.

Problemstilling

• Hvordan kan vi designe en artefakt som vil hjelpe brukeren v?r med ? gjennomf?re meditasjon i hverdagen?

Roller

Oppstartsfasen 

Det f?rste vi gjorde var ? samle gruppa, og begynne ? "brainstorme" ideer. Deretter satte vi opp arbeidskontrakt, og fordelte forskjellige arbeidsroller til alle i gruppa. Da brukte vi malen som ligger p? emnesiden. Videre laget vi et affinity diagram, der det var lav terskel for ? spytte ut ideer:

Vi var f?rst inne p? tema som b?rekraft. Men etterhvert fant vi tema (pust), som vi alle synes var interessant, og ville utforske mer. Dermed lagde vi et moodboard til meditasjon for ? visuelt se for oss hva vi forbinder med temaet. 

MOODBOARD

Vi satte oss tidlig inn i domenet, og startet en tankeprosess rundt tema, og hva vi ?nsket at m?lgruppen skulle v?re. Deretter laget vi et eget affinity diagram for valg av m?lgruppe. Der skrev vi inn alle tankene vi hadde om hvem som kunne v?rt interessante ? jobbe med:

Her har vi skrevet opp mange ideer, men ikke helt kommet til enighet. Her har vi hovedkategoriene de forskjellige aldrene, yogainteresserte, folk med psykiske vansker og engstelig mennesker. Vi har tenkt litt rundt hovedtema (samspill mellom form og funksjon), og reflektert rundt hva det betyr for oss. 

Under ser du p? hvilke grupper vi vurderte ? intervjue f?r vi landet p? m?lgruppen.

Til slutt kom vi frem til m?lgruppen: "Unge voksne i alderen 20 - 30 ?r som er nybegynnere innen meditasjon". Videre fra her begynte vi ? gj?re research om pust og meditasjon, for en dypere forst?else. S? begynte vi med brukerunders?kelser. 

MILEP?LSPLAN 

??????

Datainnsamlingsmetoder

Vi begynte denne delen med ? skrive et slags skjema for hva vi ville unders?ke. Dette gjorde vi f?r vi hadde hatt noen som helst intervjuer eller unders?kelser. I f?rste omgang ville vi bare bli kjent med brukerene og deres tanker rundt temaet.

Basert p? punktene ovenfor gikk vi frem med et semi-strukturert intervju, med de fire personene som var tilgjengelig for oss. Vi valgte denne metoden fordi vi ville ha mulighet til ? utforske forhold og f? god oversikt i starten. Gjennom semi-strukturert intervju kunne vi dermed legge til rette for en viss retning i samtalen men samtidig gi plass til uforutsette retninger. Derfor valgte vi ? bruke denne metoden i begynnelsen.

Pilotintervju

Det gikk raskt fra vi utredet skjema ovenfor til vi begynte med pilotintervju. Pilotintervjuene ble utf?rt av en i gruppen, vi var klar over at en helst skal v?re flere men p? grunn av manglende tid fra gruppen ble det slik denne gangen. Dessuten var vi forbedret p? at bias kunne skje p? grunn av relasjon til intervjuobjekt men dette gikk ikke utover piloten. Vi s? dermed p? pilotintervjuene som sv?rt nyttig for videre arbeid.

Hovedintervju

Det ble gjennomf?rt totalt fire intervjuer etter samme intervjuguide. Alle de fire var venner av gruppemedlemmer, og valget baseres p? tilgjengelighet p? brukere og at de passet m?lgruppen. Intervjuene forgikk en til en og ble tatt opp med taleopptak. Vi s?rget for ? holde intervjuene i rolige omgivelser slik at intervjuobjektene fikk slappe av. Dette mener vi at f?rte til mer troverdighet i unders?kelsene.

Funn

For ? prosessere dataen vi samlet inn, gjennomf?rte vi en kvalitativ analyse. Vi startet med ? kode materialet som i denne sammenhengen var taleopptakene. I tillegg skrev vi notater og noen sitater for det vi opplevde var viktig. For ? systematisere det, tok vi post-it lapper med underordnede poenger under og fordelte dem i farger. 

Derfra jobbet vi med ? sortere funnene etter analysene. Vi trakk frem likheter og forskjellige poenger og igjen sorterte dem under nye kategorier. Dette var for ? holde det oversiktlig til neste ideutvikling. En annen ting vi oppdaget under analysen var hvor interessert de ulike deltakerne var, dette ga oss en f?lelse p? hvem vi ville jobbe med videre. Videre begynte vi med workshop b?de innad gruppen og med bruker.

Workshop

Ideutviklingen vi fulgte var i tr?d med "Double diamond", da den preget b?de ideworskhop og workshop. hadde f?rst en ideworkshop innad gruppen. Ved ? basere oss p? idemyldringsregler,  begynte vi med ? tegne tegninger og skrive korte setninger for ? visuellere ideer. Videre hadde vi en individuell idegenerering i 10 minutter, deretter gikk vi systematisk sammen i gruppen gjennom materialet. Vi unngikk ? v?re kritiske til ideene da denne workshopen var ment for ? sette i gang kreativiteten. Mot slutten av workshopen, puttet vi stjerner p? ideer vi likte og formet dem ut til tre konsepter. De tre konseptene: "Omsorgsball, "Rom system" og "Liten reminder" ble tatt med til neste workshop som vi hadde sammen med bruker.

Det var etter funksjons-workshop at vi inns? at bruker nr.1 ikke ville v?re tilgjengelig lengre, dermed ble bruker nr.2 v?r eneste bruker og derfor hovedbruker. Men vi tok likevel med tilbakemeldingene vi fikk fra bruker nr.1 til v?r hovedbruker. Videre hadde vi en "Look and Feel" workshop med bruker nr.2. Her s? vi sammen p? ulike former i forskjellige st?rrelser som kunne representere funksjonaliteten i artefakten p? best mulig m?te. Brukeren fortalte da at hun ?nsket en rund og myk figur til ? ha i fanget.

Fra workshopen landet vi p? formkonseptet "ball" og satte opp behovene til krav i sammen med brukeren. Disse punktene brukte vi for videre prototyping

Prototyper 

LAVOPPL?SELIG

F?rst satte vi opp brukerens preferanse opp med hva som var mulig ? gj?re. 
Derfra bestemte vi for ? fokusere p? ? innfri alle kravene utenom kravet med lyd. 
Dette var fordi vi det ville fort bli komplisert og dyrt. 
Videre startet vi med ? ta ett og ett krav og lage vertikale lavoppl?selige prototyper. 
Deretter tok vi disse tilbake med til brukeren for en Show and tell,
slik kunne bruker vurdere alle muligheter uten ? evaluere alt i detalj.
Skissene nedenfor viser kravet til p?minnelse.
 



Brukeren likte skissen hvor artefakten ble lysere og lyser,
jo lenger siden forrige meditasjon. Dermed gikk vi videre med ? utforske denne iden og
unders?kte hvordan vi kunne implementere dette med Arduino.
Bildet viser hvordan vi brukte tre RGB-LEDS, som skrur seg p? etter en viss tid. 



Neste vi gjorde var ? se p? kravet om "visuell-meditasjons guide". 
Igjen brukte vi skisser, for ? unders?ke hvordan vi kunne implementere dette.




I Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med bruker, gikk vi for en pustesirkel, hvor en puster i takt med et lys.
Bruker synes dette var mest intuitivt i bruk og vi f?lte det gikk i tr?d med tema 
"Samspill mellom form og funksjon". Nedenfor unders?kte vi pustesirkelen med Arduino.
Vi har brukt en neopixel til ? implementere pustesirkelen.



I tilbakemeldingene vi fikk fra bruker ble det uttrykt at utstikkende bryter,
var ikke ?nsket. Artefakten skulle v?re mest mulig minimalistisk.
Derfor valgte vi ? bruke en touch sensor til ? sette i gang meditasjonsprogrammet.
Bildet nedenfor viser hvordan vi utforsket med aluminiumsfolie som touch sensor.



Vi tilbake til ? prototype formen, her la vi stor vekt p? brukerens sanseopplevlser.
Det var viktig for oss at den f?ltes riktig ? holde i brukerens h?nd.
Ut fra kravet om runde og myke kanter, lagde vi en tangible prototype av pappmasje. 
Pappmasje prototypen ble brukt til ? diskutere plassering av lys og Arduino.
I tillegg ble det unders?kt om prototypen passet med brukskonteksten, med bruker i neste m?te.



I neste Show and tell, fikk vi tilbakemelding om at prototypen var for stor.

Dessverre ble det ikke medbrakt flere st?rrelser til ? vise,
derfor fikk vi ikke tak i n?yaktig ?nsket st?rrelse p? ballen.

Utformingen av touch sensoren ble neste tema for diskusjon. 
Vi satte i gang med skisser som kunne reflektere samspillet mellom form og funksjon.
Skissene viser en h?nd som holder ballen som vi igjen tok med til bruker.

H?YOPPL?SELIG

Glassprototypen, var en mer h?yoppl?selig prototype. Denne hadde fokus p? integrasjon.
Denne skulle kommunisere til brukeren hvordan alt faktisk fungerte sammen.
Den er horisontal og demonstrerer p? overflaten alle funksjonalitetene.
Prototypen kan ogs? beskrives som en tangible artefakt med lettvektsinteraksjon.
Dette gir rakst bruker svar under samhandling.
Fokuset er satt p? isomorfe effekter, ved h?ndmerke p? der touch sensor er.




I ettertid fikk bruker teste glassprototypen. Dette ble gjort i kunstige omgivelser. 
evalueringen ble ogs? veldig kusntig, ettersom vi snakket om tilbakemeldinger mens bruker testet ballen.
Her sjekket vi fler punkter:
   1. Hvordan de forskjellige funksjonalitetene fungerte sammen
   2. Hvor godt funksjonene ble kommunisert til bruker
   3. Hvor godt funksjonaliteten og interaksjons mekanismene ble presentert

Vi samlet opp tilbakmeldingene i farge, r?d for negativ og gr?nn for positiv.



I tilbakemeldingen ble det uttrykt ?nske for flere programmer.
Vi endte opp med ? implementere tre knapper i et dockingsystem ved siden av selve ballen.
Slik kunne vi opprettholde det minimalistiske men samtidig oppfylle ?nske til bruker.
Sammen med bruker valgte vi ut tre pusteteknikker, gjennom research. 
P?minnelsefunksjonen ble lagt inn i dockingsystemet. 


Touch sensoren ble ogs? endret p? etter misn?ye fra bruker.
Vi skisserte alternativer som baserte seg p? brukerens interesser for havet.
Av de tre skissene, ble b?lgen den vi gikk videre med til neste skissering.




Vi endte opp med den nederste ballen, da bruker synes denne var perfekt.
Ved neste m?te med bruker, fikk vi tilbakemelding om st?rrelse og material.
Derfor endret vi p? materialet til silkepapir sammen med pappmasje.
Videre f?lte bruker at  pustesirkelens farge var for kald bl? farge.
Fargen ble dermed endret til lilla, som var det bruker selv foreslo.
Ved ? surre lysstripen i bobleblast, ville den ikke ligge helt inntil flaten.

? Den endelig prototypens brukskontekst er at den hovedsaklig skal brukes hjemme hos brukeren. Ellers skal den st? p? en kommode, n?r den brukes skal den ligge i hende p? fanget. Dette p?virker formen ved at den m? st? p? en horisontal overflate og passe i hendene til brukeren. Den har en rund figur med flat underside.

? Vi har gitt den avslappende farger, mer rolig lys. Samt et minimalistisk utseende, slik som bruker ?nsket. Dockingsystemet har ogs? et minimalistisk utseende.

? Den st?tter funksjonene:

1. En p?minnelse om at det er p? tide ? meditere igjen
2. Puste - guide ? f?lge under meditasjon
3. Mulighet til ? endre pusteprogram

? Artefaktet fungerer b?de som en p?minner, og som et verkt?y brukeren kan ha med seg under meditasjon. Den registrerer tiden etter fullf?rt meditasjon. Etter en gitt vil det lyse et led i prototypen, som p?minnelse for ? meditere igjen.

?Meditasjon initieres n?r bruker plukker opp ballen og ber?rer b?lgesensoren. I tillegg kan bruker velge ?nsket puste program, ved ? trykke p? tilh?rende knapp i dockingsystemet.  Valget for ? implementere tre programmer baseres p? at flere valgmuligheter kan virke overveldende.

?Om ingen knapper velges vil default guiden starte. B?lgesensoren er laget i aluminiumsfolie, slik vil ber?ringen kommunisere til Arduinonen. Neopixelen kj?rer en visuell puste - guide. Denne gj?r det enkelt ? f?lge meditasjonen og hjelper brukeren med ? holde fokus p? pusten underveis.

Presentasjoner 

Presentasjon av prosjekt 15.03.2022 : Klikk her for ? se presentasjonen

Presentasjon av prototyper 10.05.2022 : Klikk her for ? se presentasjonen

Linker

Grupperapport: Klikk her for ? lese rapport

Teknisk rapport:  Klikk her for ? lese teknisk dokumentasjon

Kode: Klikk for Arduino kode

Video: Klikk for video