TEK4500 – Innf?ring i kryptografi
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Kryptografi er en fundamental del av sikkerheten i all moderne kommunikasjon. Alt fra web-surfing, e-post og telefoni, til meldingstjenester, datalagring og videosamtaler, sikres i dag ved hjelp av kryptografiske teknikker. I dette emnet vil det bli gitt en innf?ring i de mest sentrale prinsippene, metodene og definisjonene innenfor fagomr?det, i tillegg til en gjennomgang av noen av de viktigste anvendelsene og implementasjonene.
Emnet vil starte med en kort historikk av klassiske kryptografiske systemer, f?r den ene hovedkomponenten i moderne kryptografi, nemlig symmetriske systemer, vil bli gjennomg?tt. Dette inkluderer omr?der som pseudotilfeldige funksjoner og permutasjoner, tallgeneratorer, str?mchiffere, blokkchiffere, hash-funksjoner, meldingsautentisering, og krypteringsmoduser. Deretter vil den andre hovedkomponenten innen kryptografi, asymmetriske systemer, dekkes. Dette inkluderer blant annet asymmetrisk kryptering, digitale signaturer, og n?kkelutveksling. I tillegg vil noen av de matematiske problemene som ligger til grunn for sikkerheten i asymmetriske systemer dekkes, slik som faktoriseringsproblemet og diskret-logaritmeproblemet.
Mer avanserte temaer, som for eksempel kryptografiske protokoller eller kvantesikker krypto,?kan ogs? dekkes - avhengig av tid og studentenes ?nsker.
Hva l?rer du?
Etter ? ha fullf?rt emnet
- kan du?beskrive sentrale konsepter, metoder, og definisjoner innen kryptografi
- kan du?definere de viktigste symmetriske primitivene, slik som blokkchiffere, hash-funksjoner og meldingsautentisering, samt forst? deres anvendelsesomr?der og sikkerhetsdefinisjoner
- kjenner du til enkelte konkrete eksempler p? de forskjellige symmetriske primitivene, slik som DES, AES, SHA-2, HMAC, osv. (eksempler kan variere fra ?r til ?r)
- kan du?definere de viktigste asymmetriske primitivene, slik som asymmetrisk kryptering, digitale signaturer, og n?kkelutveksling, samt forst? deres anvendelsesomr?der og sikkerhetsdefinisjoner
- kjenner du til enkelte konkrete eksempler p? de forskjellige asymmetriske primitivene, slik som RSA, ElGamal, (EC)DSA, Diffie-Hellman, osv. (eksempler kan variere fra ?r til ?r)
- kjenner du til noen av de matematiske problemene som ligger til grunn for sikkerheten i asymmetriske systemer
- kan du?anvende grunnleggende matematiske resultat fra algebra, tallteori, og sannsynlighetsregning i kryptografiske sammenhenger
Opptak til emnet
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer kan, etter s?knad, f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re?studieprogrammer, eller s?ke om ??bli enkeltemnestudent.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet vektlegger presise matematiske definisjoner, s? litt matematisk modenhet vil v?re nyttig. Men emnet vil stort sett dekke alle de n?dvendig forkunnskapene i forelesningene. N?r det er sagt, kjennskap til noen av de f?lgende emnene kan likevel v?re nyttig (men ikke p?krevd):
-
sannsynligetsregning (STK1100 – Sannsynlighetsregning og statistisk modellering)
-
diskret matematikk (MAT2250 – Diskret matematikk)
-
algoritmer (IN3130 – Algoritmer: Design og effektivitet)
-
informasjonssikkerhet (IN2120 – Informasjonssikkerhet)
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med UNIK4220 – Innf?ring i kryptografi (videref?rt).
- 10 studiepoeng overlapp med UNIK9220 – Innf?ring i kryptografi (nedlagt).
- 8 studiepoeng overlapp med UNIKI-IKRY.
Undervisning
Undervisningen best?r av 2 timer forelesning og 1 time pensum- og oppgavegjennomgang per?uke.?
En obligatorisk midtsemesteroppgave og?minst to valgfrie ukesoppgaver m? v?re godkjent for ? kunne ta den avsluttende eksamen.
Eksamen
- Emnet har obligatoriske oppgaver som?m? v?re godkjent for ? kunne ta?avsluttende eksamen.
- Avsluttende skriftlig eksamen teller 100% av endelig karakter.?
Dersom det er f??studenter, kan eksamen bli holdt muntlig i stedet.
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg?kjent med?reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fors?k p? fusk.
Som eksamensfors?k i dette emnet teller ogs? fors?k i f?lgende tilsvarende emne(r):
Hjelpemidler til eksamen
Ingen hjelpemidler er tillatt.?
Eksamensspr?k
Dersom emnet undervises p? engelsk, vil det bare tilbys eksamensoppgavetekst p? engelsk. Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker?karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Studenter som dokumenterer gyldig frav?r fra ordin?r eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.
Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordin?r eksamen, eller som ikke har best?tt.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.