Gode r?d om ? studere MAT1110

La oss ta de d?rlige nyhetene f?rst: MAT1110 er et vanskelig kurs med et stort pensum. Det har alltid v?rt en h?y strykprosent i dette kurset, ofte rundt 30%.

S? de gode nyhetene: Du beh?ver ikke ha et kjempetalent i matematikk for ? st? i MAT1110. Kurset inneholder riktignok en del vanskelig teoristoff, men det inneholder ogs? mange regneteknikker som er greie ? l?re seg med litt trening. Behersker du disse regneteknikkene, st?r du til eksamen! Men v?r klar over at disse regneteknikkene er spredd over hele pensum og handler om mange forskjellige temaer. I tillegg har de ofte mange trinn slik at det er lett ? rote seg bort dersom man ikke har en del trening. MAT1110 er derfor kurs som egner seg usedvanlig d?rlig for skippertaksjobbing: Skal du ha noen sjanse, m? du f? regneteknikkene inn i fingerne underveis - det nytter ikke ? vente til de siste ukene! Denne advarselen gjelder selv om du skulle ha greid MAT1100 gjennom skippertaksmetoden. Det er nemlig stor forskjell p? de to kursene - MAT1100 handler stort sett om temaer du har v?rt borti tidligere, mens det meste i MAT1110 er helt nytt for de fleste. Dessuten har MAT1110 mange flere temaer enn MAT1100 slik at det er vanskeligere ? f? oversikt over kurset p? kort tid.

Det aller viktigst r?det for MAT1110 er derfor: Jobb jevnt og trutt ¡ª og nok. L?r teknikkene n?r de undervises, og slik at de sitter i fingrene, og ikke forskyv innl?ringen pga. obliger i andre kurs!

L?restoffet

MAT1110 har fire hovedtemaer:

• Funksjoner av flere variable (dette er en fortsettelse av kapittel 2 i kompendiet som ble brukt i MAT1100)

• Line?r algebra (dette er en fortsettelse av kapittel 1 i kompendiet som ble brukt i MAT1100)

• Rekker (et tema som hadde passet vel s? bra i MAT1100, men som det ikke er plass til)

• MATLAB (et numerisk matematikkprogram som du vil bruke p? obliger og en del andre oppgaver)

Det er b?de en fordel og en ulempe at kurset har s? mange temaer. Fordelen er at tre av temaene (funksjoner av flere variable, line?r algebra og MATLAB) lever et tett sammenviklet liv ogs? i den virkelige verden, og at det kan v?re greit ? l?re dette samspillet fra f?rste stund. Ulempen er at det kan bli mye ? huske p? og vanskelig ? f? oversikt over helheten. Det m? ogs? innr?mmes at selv om vi har greid ? sy sammen de tre andre temaene, blir rekketeorien fortsatt st?ende ganske alene uten st?ttepunkter i resten av pensum.

L?reb?kene

Hovedteksten er fortsettelsen av kompendiet Flervariabelanalyse med line?r algebra som ble brukt p? slutten av MAT1100. Vi gj?r oss f?rst ferdig med resten av kapittel 1 og 2, og deretter blir kapitlene tatt i denne rekkef?lgen: 3, 6, 4, 5. Grunnen til at vi tar kapittel 6 s? tidlig, er at stoffet der trengs i andre kurs. Pensumet i rekketeori foreleses helt til slutt og er tatt fra kapittel 12 i Kalkulus. Det finnes et eget MATLAB-appendiks i l?reboken, og en del av stoffet derfra vil bli forelest tidlig i semesteret. Mesteparten av MATLAB-undervisningen foreg?r imidlertid gjennom oppgaver der man m? bruke MATLAB p? matematiske problemstillinger (i enkelte uker vil gruppen foreg? p? datarom). V?r klar over at ?yvind Ryan har skrevet en egen bok med l?sningsforslag til utvalgte oppgaver i l?reboken (?yvind Ryan: Oppgavel?sninger til Lindstr?m og Hvebergs Flervariabel analyse med line?r algebra).

L?reboken inneholder ganske mye teori sammenlignet med mange andre b?ker p? dette niv?et. Noen av de mest teoretiske avsnittene er *-merket og ikke pensum (men er kanskje likevel av interesse for de aller ivrigste?), men ogs? noen andre partier er s? pass teoretiske at vi ikke regner med at alle vil f? med seg alt. Det er likevel viktig at man pr?ver - matematikk (som det meste annet) er mye lettere n?r man forst?r hva som foreg?r! I noen tilfeller er kompliserte argumenter presentert i to versjoner - f?rst et uformelt argument som forklarer hvorfor resultatet er rimelig, og s? et mer formelt bevis som putter alle detaljene p? plass. I slike tilfeller er det viktig at du i hvert fall f?r med deg det uformelle argumentet. Eksamen i MAT1110 er som regel lagt opp slik at du godt kan f? en B uten ? kunne veldig mye teori (hvis du god til ? regne), men at litt teoriforst?else er n?dvendig for ? f? en A (ofte blir du bedt om ? gjennomf?re et enkelt argument selv - se p? sisteoppgavene fra tidligere eksamener for ? se hvor niv?et ligger).

I tillegg til regneteknikk og teoriforst?else legger MAT1110 vekt p? bruk av matematikk i "praksis", dvs. i situasjoner som ofte dukker opp i andre fag. Poenget er ikke se p? flest mulig slike situasjoner, men ? bli vant til ? sette opp problemstillinger matematisk og deretter dr?fte dem. Med korte eksamener er det ikke alltid s? lett ? gi realistiske eksamensoppgaver p? dette punktet, men vi vil se en god del eksempler i l?pet av semesteret (f.eks. i obliger?)