Databehandling omfatter alle deler av forskningsprosessen, fra innsamling av et datamateriale til h?ndtering/bruk og lagring av materialet. Datamateriale innenfor helsefaglig forskning omfatter ofte persondata. At informanters personvern ivaretas p? en forsvarlig m?te er sv?rt viktig.
Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning p? mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger. Medisinsk og helsefaglig forskning defineres som virksomhet som utf?res med vitenskapelig metodikk for og skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Mastergradsprosjekter som omfattes av Helseforskningslovens bestemmelser m? s?ke Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om godkjenning av prosjektet. Ved tvil kan student og veileder be REK om en forh?ndsvurdering av prosjektet. Er det aktuelt ? s?ke om dispensasjon fra taushetsplikt skal det s?kes REK.
Prosjekter som ikke er helseforskning skal meldes til Personvernombudet for forskning. Personvernombud for Universitetet i Oslo er Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Mastergradsprosjekter ved institusjoner som har eget personvernombud, som for eksempel Oslo Universitetssykehus, m? melde prosjektene dit. Det er Personvernombudet som vurderer om mastergradsprosjektet oppfyller kravene til forsvarlig databehandling. Mastergradsprosjekter som er godkjent av REK trenger ikke godkjenning av Personvernombudet for forskning. Prosjekter som skal bruke data fra de sentrale forskriftsregulerte helseregistrene (for eksempel Reseptregisteret, Kreftregisteret er (som regel) konsesjonspliktige. Prosjektene meldes til Personvernombudet for forskning som s?ker konsesjon p? vegne av forsker.
Det kan v?re vanskelig for student og veileder ? vurdere om mastergradsprosjektet er helsefaglig forskning (etter lovens definisjon). NSD og REK svarer p? henvendelser fra student/veileder p? sp?rsm?l som gjelder forskningsetikk og databehandling.
Noen praktiske presiseringer
- Mobiltelefon skal ikke brukes til lydb?ndopptak ved intervjuer med informanter.
- Dropbox og lignende type tjenester skal ikke benyttes til ? lagre forskningsdata som man ?nsker kontroll p?.
- All e-post bruk n?r det gjelder databehandling skal skje via UiOs studentmail.
- Personopplysninger som er identifiserbare skal ikke sendes med e-post. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltperson. Opplysninger om blant annet helseforhold er sensitive personopplysninger.
- Ved innsamling og h?ndtering av sensitivt datamateriale b?r databehandling dr?ftes med Tjeneste for sensitive data (TSD)
- Anonymiserte opplysninger inneb?rer at navn, f?dselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet slik at opplysninger ikke lenger kan knyttes til enkeltperson. Det skal heller ikke v?re mulig ? knytte opplysninger til en enkeltperson indirekte. Anonymisert inneb?rer at det ikke finnes en n?kkel som kan identifisere informanter. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ p? anonymiserte opplysninger omfattes ikke av helseforskningsloven.
- Avidentifiserte opplysninger: informanter kan identifiseres via en koden?kkel.
- Koden?kkel skal skrives for h?nd og skal lagres i l?sbart skap/safe. Koden?kkel skal alts? ikke skrives og lagres p? pc.
- Signerte samtykkeskjema, informantlister og koden?kler kan oppbevares i safe p? Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap. Studiekonsulenten kan kontaktes i forhold til dette. Studenten er selv ansvarlig for at papirene fjernes og makuleres n?r prosjektperioden er over. Hvis masterprosjekter gjennomf?res ved OUS eller andre sykehus kan dokumentene oppbevares i safe eller nedl?st ved sykehuset.
- Ved arbeid med forskningsdata som ikke er sensitivt, kan lydfiler og tekstfiler lagres p? studentens omr?de p? UiO-server, og studenten kan arbeide med dette via remote desktop fra egen pc/mac. Alternativt kan studenten arbeide p? privat maskin, men lagre data p? ekstern, kryptert lagringsenhet. Ved behov for ? ta med seg datamaterialet mellom datamaskiner kan kryptert minnepinne eller b?rbar pc med kryptert harddisk brukes.