L?ringsm?l og l?ringsutbytte i modul 2

Blokk 1: Humanbiologi (moduluke 1-34)

Fag: Medisinsk Biokjemi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene ha inng?ende kunnskap om hormon- og nervestyrte biokjemiske prosesser i kroppens viktigste organsystemer. Studentene skal kunne beskrive generelle kommunikasjonsnettverk mellom kroppens forskjellige organsystemer, med vekt p? sammenhenger mellom ekstracellul?re hormoner/vekstfaktorer, intracellul?re signalveier og biokjemiske prosesser.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne:

• beskrive hypofysehormonenes (deriblant ACTH og GH) syntese og sekresjon, virkningsmekanismer, metabolske effekter
• beskrive syntese og sekresjon av thyroideahormonene, deres reguleringsmekanismer, og metabolske effekter, samt perifere virkemekanisme
• beskrive binyrenes hormoner, deres metabolske effekter
• beskrive ben- og mineralmetabolismen med vekt p? kalsium, vitamin D, Vitamin K, og parathyroideahormon (PTH)
• evaluere generelle parametere for intermedi?rmetabolisme, som f.eks. CO2 i ekspirasjonsluft, glukoseniv? i blod, laktatniv? i blod og ketoner i urin i forbindelse med inntak av ulikt sammensatte dietter (f.eks. anriket p? fett eller karbohydrater)
• beskrive hvordan aldring p?virker endokrine systemer, organintegrert hormonell kontroll og intermedi?r metabolisme
• beskrive endokrine, nevroendokrine og metabolske endringer hos personer som g?r fra ? v?re normalvektige til ? bli overvektige
• beskrive intermedi?rmetabolismen som blir modulert av bl.a. insulin og glukagon, og effekten p? regulering av kroppsmasse
• beskrive hvordan de viktigste endokrine reguleringssystemene og energimetabolismen er underlagt d?gnvariasjon

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 2 skal studenten kunne:

• vurdere hvordan endringer i regulatoriske ?feed-forward? og ?feed-back?-sl?yfer p?virker normale organfunksjoner, beskrevet som ekstracellul?re eller intracellul?re signalveier og metabolske reaksjoner

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne:

• reflektere over betydningen av hormonelle reguleringssl?yfer og deres p?virkning av organfunksjoner med vekt p? biokjemisk relaterte parameter

Fag: Radiologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne redegj?re for de ulike organers oppbygning, slik de fremst?r med billeddannende metoder.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjenkjenne de ulike organer og viktigste strukturer slik de fremstilles med bildediagnostiske metoder som r?ntgen, computer tomografi (CT), magnetisk resonans (MR) og ultralyd

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• vurdere normale anatomiske strukturer/organer ved hjelp av r?ntgenbilder, ultralyd og snittbilder fra CT og MR.

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studenten forst? betydningen av anatomikunnskaper for ut?velse av legeyrket

Fag: Anatomi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 2 skal studenten ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning p? mikroskopisk og makroskopisk niv?, og forst? sammenhenger mellom struktur/oppbygning og normalfunksjon. Studenten skal kjenne til menneskekroppens fosterutvikling, og kjenne til kroppens normale utvikling, aldring og tilpasning til ytre p?virkning. Grunnleggende kunnskap i anatomi skal kunne anvendes til ? forst? kroppens normale funksjoner, og kunne utf?re funksjonsunders?kelse, til ? forst? sykdomsutvikling, samt danne underlaget for klinisk diagnostikk og behandling.

L?ringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten skal ved endt modul 2 kunne:

Histologi

• gj?re rede for mikroanatomisk oppbygning av kroppens generelle vevstyper, vev og organer og forklare sammenhenger mellom struktur og funksjon
• gj?re rede for hovedprinsipper for tillaging av histologiske preparater

Embryologi

• beskrive morfologiske trekk ved fosterutvikling hos menneske fra befruktning til f?dsel
• beskrive de ulike kimlag og hvilke vev og organer de gir opphav til, med fokus p? utvikling av nervesystemet, hjerte- og karsystem, lunger og luftveier, mage/tarmsystemet med kjertler, nyrer og urinveier, genitalia og endokrine organer
• gj?re rede for dannelsen av pleurahule og bukhule
• beskrive fostersirkulasjonen og endringer i denne ved f?dsel
• beskrive placentas dannelse og oppbygning, navlestreng og fosterhinner

Thorax

• gj?re rede for brystveggens anatomiske oppbygning, inkludert skjelettstrukturer, muskler, karforsyning og innervasjon samt de mekaniske prinsipper for ?ndedrettsbevegelser
• gj?re rede for den anatomiske sammensetning av brysthulen, med alle indre organer, kar og nerver
• gj?re rede for den makroskopiske og mikroskopiske oppbygning av hjertet, pericard, lunger, pleura, trachea og bronkier, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjon
• gj?re rede for den makroskopiske oppbygning av ?sofagus, mediastinum, columna vertebralis, medulla spinalis og den sympatiske grensestrengen, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjoner
• identifisere anatomiske strukturer i ulike billed- og skivefremstillinger av brystvegg og brysthule og kunne gj?re rede for strukturenes innbyrdes relasjoner og romlige plasseringer

Abdomen

• gj?re rede for bukveggens og lumbalryggens oppbygning, med hud, hinner, muskler og fascier, kar og nerver, og kunne beskrive musklenes funksjon
• gj?re rede for bukhulens utbredelse og begrensninger, peritoneums forl?p og peritonealv?skens drenasje, det lille oment og bursa omentalis
• gj?re rede for retroperitoneale strukturer og organer og deres funksjon (nyrer, binyrer, ureteres, pancreas, blod- og lymfekar og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
• gj?re rede for helt eller delvis intraperitoneale organers struktur og funksjon (ventrikkel, tarm, lever, gallebl?re, milt, oment, urinbl?re og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
• beskrive portakretsl?pet og dets rolle
• beskrive mikroanatomisk oppbygning av ventrikkel, duodenum, jejunum, ileum, colon, appendix og rectum, samt milt, lever, pancreas, galleb?re, galleveier, binyre, nyre, urinveier og urinbl?re.
• gj?re rede for blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje for alle strukturer i abdomen, bekken og retroperitonealt samt bukvegg og lumbalrygg
• gj?re rede for abdomens overflateanatomi

Bekken/genitalia

• gj?re rede for mikro- og makroanatomisk oppbygning av mannlige og kvinnelige ytre og indre genitalia
• gj?re rede for normale mikroanatomiske forandringer i endometriet gjennom menstruasjonssyklus
• gj?re rede for kroppens anatomiske forandringer under svangerskap
• gj?re rede for bekkenbunnens anatomiske struktur og funksjon
• gj?re rede for bekkenets overflateanatomi og rolle som f?dselskanal
• gj?re rede for struktur og plassering av bekkenets knokler, ligamenter, muskler, nerver, blod?rer og lymfesystem
• gj?re rede for struktur og funksjon av bekkenets indre organer, og deres forhold til resten av bukhulens organer og peritoneum

Bevegelsesapparatet

• beskrive skjelettets struktur og musklenes utspring og feste
• beskrive knoklenes mikroskopiske oppbygning inkludert kompakt ben, spongi?st ben, leddbrusk og epifyseskiver, benhinne og blodforsyning
• beskrive knoklenes dannelse og vekst, osteoklaster, osteoblaster, remodellering og tilpasning til belastning
• enkeltvis gj?re rede for musklenes mekaniske funksjon, innervasjon og blodforsyning, og kunne forklare konsekvenser av manglende funksjon
• gj?re rede for mikroanatomisk oppbygning av muskler, sener og fascier
• beskrive kroppens ledd med tilh?rende ligamenter og deres mekaniske egenskaper

Hode/hals

• beskrive forl?p, innbyrdes plassering og funksjon av strukturer og organer i hode- og halsregionen
• gj?re rede for ?yets mikroskopiske og makroskopiske anatomi, inkludert ?yemuskler
• beskrive ?rets og vestibularisapparatets mikroskopiske og makroskopiske anatomi
• gj?re rede for munnhulens og tilh?rende kjertlers mikroskopiske og makroskopiske anatomi, og beskrive svelg, nesehule og bihuler
• beskrive kraniets og halsens knokler og deres relasjoner til nerver, kar og muskler

Nervesystemet og endokrine organer

• gj?re rede for hjernen og ryggmargens mikroskopiske og makroskopiske oppbygning og funksjon
• beskrive organiseringen av det autonome nervesystem, den sympatiske grensestreng og viktige sympatiske og parasympatiske nerver og ganglier
• gj?re rede for forl?p og innervasjonsfunksjon av somatiske perifere nerver; dermatomer og sammenheng med spinale niv?er; og kunne beskrive funksjonelle konsekvenser av utfall
• beskrive sammenheng mellom sentralnervesystemets oppbygning og mentale, kognitive og regulatoriske funksjoner
• beskrive hjernenervenes forl?p og funksjon
• gj?re rede for sentralnervesystemets blodforsyning, hinner og skjelettomgivelser
• gj?re rede for endokrine organers plassering, blodforsyning og mikroanatomiske oppbygning
• gj?re rede for sanseorganenes mikroskopiske anatomi

Ferdigheter

Studenten skal etter gjennomf?rt modul 2 kunne:

• anvende et lysmikroskop til ? studere og beskrive et mikroskopisk preparat
• beskrive lysmikroskopiske preparater og gjenkjenne alle kroppens organer og vevstyper
• beskrive elektronmikroskopiske bilder og gjenkjenne ultrastrukturelle trekk ved celler og vev
• orientere og unders?ke makroanatomiske preparater
• anvende kunnskap om anatomisk oppbygning til ? forklare menneskekroppens normale funksjon, og foresl? funksjonelle konsekvenser av forstyrrelser og utfall i blodforsyning og innervasjon
• orientere seg i og fortolke billeddiagnostiske fremstillinger av en normal menneskekropp
• utf?re funksjonsunders?kelse av ledd og muskler
• identifisere underliggende organer og projeksjoner ved overflateunders?kelse

Generell kompetanse

Etter fullf?ring av modul 2 skal studenten:

• ha innarbeidet en respektfull og reflektert holdning til pasienter og organmateriale
• inneha en forst?else av mennesket som en helhetlig organisme

Fag: Ern?ringsl?re

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 2 skal studenten kunne forklare den humane ford?yelse og omsetning av n?ringsstoffer og kunne anvende denne kunnskapen til ? dr?fte ern?rings betydning for helse.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt undervisning modul 2 skal studenten kunne:

• beskrive menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler og forekomst av disse i ulike matvarer samt de viktigste mangelsymptomer
• beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI tractus, og redegj?re for funksjon og fordeling til ulike vev
• angi de viktigste kriterier for fedme og underern?ring og forklare sammenhengen mellom energiinntak, energiforbruk og kroppsvekt og regulering av stoffskiftet
• angi de vanligste lipoproteinene i serum og forklare funksjonen og hvordan mengden av lipoproteinene innbyrdes er relatert i Friedewalds formel
• forklar sammenhengen mellom kosthold og eikosanoidener
• forklare hormonelle og metabolske endringer, s?rlig insulin og glukagon, etter et m?ltid og ved faste.
• redegj?re for begrepene modifiserbare og ikke-modifiserbare risikofaktorer og forklare likheter og ulikheter i ? gi kostr?d til en gruppe og til et individ
• angi noen andre sykdommer som kan oppst? ved overvekt, fedme, metabolsk syndrom og diabetes type 2, og forklare begrepet global kardiovaskul?r risiko
• beskrive de viktigste hormonelle og nerv?se mekanismer som regulerer apetitt, herunder virkningen av gastrointestinale hormoner (inkretiner)
• forklare analysemetoder knyttet til ford?yelsesorganenes funksjon

Ferdigheter

Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal studenten kunne:

• diskutere kostens betydning for utvikling av folkehelsen, prinsipper for utarbeidelse av nasjonale kostr?d, og gi praktiske kostr?d som kan forebygge folkesykdommer
• forklare begrepet malabsorpsjon og foresl? tiltak for ? unng? ern?ringsmangler
• vurdere ern?ringsstatus ved ? kunne utregne body mass index (BMI), m?le midje- og hofteomkrets, samt gripestyrke, anvende kaliper, og forklare prinsippene ved henholdsvis bioimpedansm?ling og dobbel r?ntgenabsorpsjonsmetri (DXA) av kroppssammensetning
• gi en vurdering av kostholdet opp mot myndighetenes anbefalinger til grupper og enkeltindivider med hensyn til inntak av makro- og mikron?ringsstoffer
• anvende risikokalkulator for ? utregne kardiovaskul?r risiko

Generell kompetanse

Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal studenten kunne reflektere kritisk over kostholdets betydning for en normal kroppsfunksjon

Fag: Fysiologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt Modul 2 skal studentene ha detaljert kunnskap om funksjonen til kroppens organsystemer, inklusive de viktigste transport- og reguleringssystemene. Disse kunnskapene skal v?re knyttet opp mot organenes makroskopiske og mikroskopiske oppbygging, og mot grunnleggende fysiske og kjemiske lover som styrer de fysiologiske prosessene. Studentene skal kjenne til hvordan de fysiologiske systemene endrer seg fra fosterliv og nyf?dtperiode gjennom barndom, ungdom og ved aldring. Studentene skal kunne resonnere omkring sammenheng mellom normalfysiologisk funksjon, hvordan kroppen tilpasser seg hverdagsaktiviteter, kroppsanstrengelser og uvanlige p?kjenninger, samt resonnere rundt bortfall av normalfunksjon i kroppens ulike systemer og virkningen av enkelte sentrale medikamenter.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 2 skal studenten kunne:

Autonome nervesystem

• redegj?re for det perifere autonome nervesystems funksjon, og angi hovedtrekk for overordnet sentralnerv?se regulering av det autonome nervesystem
• forklare autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer, og hvordan disse kan p?virkes medikamentelt:
  • i pre- og postganglion?re nevroner
  • ved transmitterfrigj?ring: kolinerge og noradrenerge terminaler
  • via reseptortyper: nikotinerge, muskarinerge, adrenerge
  • via postsynaptiske signalmekanismer
• beskrive hovedgrupper av viscerale reseptorer (kjemo-, baro-, osmoreseptorer)

Generell endokrinologi

• forklare negativ og positiv tilbakekoblingskontroll av hormonsekresjon
• forklare begrepene endokrin, parakrin og autokrin, og forskjell mellom ulike kjemiske typer av hormoner (peptid- og steroidhormoner, samt thyroxin, (nor)adrenalin)
• gj?re rede for hypothalamus-hypofyse rolle som overordnet endokrint organ (se ogs? L?ringsutbytte under Medisinsk Biokjemi)

Kardiovaskul?re system

• gj?re rede for hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt hvordan et normalt EKG oppst?r
• forklare de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper
• forklare overordnete virkesteder og mekanismer for hjertemedikamenter
• forklare de fysiske lover som bestemmer blodstr?m i store kar (Bernoullis og Poisseuilles lover)
• gj?re rede for regulering av gjennombl?dning i skjelett-, og hjertemuskulatur, hjerne, nyre, lunger og GI traktus, og forklare funksjonen til anastomoser og kollateraler i blod?rer
• gj?re rede for ulike typer reseptorer (baro- og volumreseptorer), reflekser og hormoner som deltar i blodtrykksreguleringen (inkl. regulering av blodvolumet), samt virkestedene for medikamentell terapi ved sjokk og hypertensjon
• forklare betydningen av sentralt venetrykk
• beskrive og forklare hudens blodgjennomstr?mning og normal temperaturregulering

Respirasjon

• beskrive inspirasjon, ekspirasjon og respirasjonsmusklenes funksjon
• gj?re rede for ventilasjonsmekanikk og respirasjonsarbeid
• forklare alveol?rtrykk, pleuraltrykk og transpulmonaltrykk
• gj?re rede for diffusjonsbarrier i lungene
• beskrive gassutveksling og sammenhengen mellom gass-sammensetning i atmosf?re, alveoler og blod
• gj?re rede for transportmekanismer for O₂ og CO₂ i blodet
• beskrive hvordan blodets pO₂ og pCO₂ kan m?les ved analyse av in/ekspirasjonsgass
• gj?re rede for minuttventilasjon, lungevolumer, d?drom og alveol?r ventilasjon
• gj?re rede for ventilasjonsregulering (respirasjonssenter, perifere og sentrale reseptorer)
• gj?re rede for begrepene hypoventilasjon, hyperventilasjon og apn¨¦,
• forklare overordende prinsipper for hvordan medikamenter virker p? luftveiene

Nyrefunksjon og syre-base regulering

• beskrive og forklare filtrasjonsprosessen i glomerulus
• definere renal blodstr?m, renal plasmaflow (RPF) og glomerul?r filtrasjonshastighet (GFR)
• forklare prinsippet clearance og hvordan man kan bruke clearance-likningen og inulin/kreatinin og paraaminohippurat til ? m?le henholdsvis GFR og RPF
• forklare hvordan myogen - og tubuloglomerul?r feedback - mekanismene deltar i autogregulering av RPF og GFR
• forklare hvordan forandringer i hydrostastisk og proteinosmotisk trykk i peritubul?re kapill?rer kan p?virke reabsorbsjon av v?ske i proksimale tubuli
• forklare nyrenes mekanismer for konsentrering og fortynning av urin
• beskrive de cellul?re mekanismene for transport av oppl?ste stoffer og vann i tubuli
• gj?re rede for nyrenes h?ndtering av Ca⁺⁺, fosfat og glukose
• gj?re rede for virkningssted og overordende prinsipper for diuretikas virkem?te
• gj?re rede for nefronets h?ndtering av HCO₃^- (reabsorpsjon og produksjon) og H⁺
• beskrive urinveienes funksjon og gj?re rede for miksjon og miksjonsrefleksen

Ford?yelse

• beskrive munnhulens fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging 
• beskrive fysiologien knyttet til utvikling av karies og erosjoner
• beskrive svelgrefleksen
• beskrive hvordan en kontraksjon oppst?r i de glatte muskelcellene i GI-traktus
• beskrive grunnrytmen (¡±slow waves¡±), hvordan amplituden p?virkes og f?lger for tensjonen i de glatte muskelcellene
• beskrive hvordan det enteriske nervesystemet interagerer med det autonome nervesystemet, pacemakerceller og hormoner
• forklare betydningen av serotonin i ford?yelsessystemet
• forklare epitelcellelagets secernering og absorpsjon av vann, epitelcellelagets regulering, samt diar¨¦ og obstipasjon
• forklare de funksjonelle forskjellene mellom proksimale og distale deler av magesekken, og redegj?re for produksjon og sekresjon av syre og hormoner
• gj?re rede for funksjonene til gastrointestinale hormoner
• beskrive nedbrytning, absorpsjon, transportmetabolisme, fordeling og omsetning i vev av proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler og alkohol
• forklare breknings- og defekasjons-refleksen
• gj?re rede for leverens produksjon av galle, inkludert gallebl?rens rolle og funksjon
• gj?re rede for produksjon, sammensetning, funksjon og regulering av pancreas-sekret
• forklare betydningen av det enterohepatiske kretsl?p for resirkulering av stoffer som gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B₁₂
• gj?re rede for lipoproteiners: syntese, sekresjon, transport og metabolisme
• forklare hvilken rolle bakterier i tarmen har for tarmens og kroppens normale funksjon
• forklare leverens biotransformering av stoffer som konjugering av metabolitter, samt levertoksiske effekter
• gj?re rede for gallefargestoffers omsetning

Reproduksjon

• gj?re rede for pubertetsutviklingen hos begge kj?nn
• beskrive fysiologiske responser i seksuell opphisselse og utl?sning
• beskrive mekanismer for spermietransport, kapasitering, befruktning og implantasjon
• beskrive gametdannelse og befruktning
• beskrive fostersirkulasjon, inklusive trykkforhold og partialtrykk av respirasjonsgasser
• beskrive placentas funksjoner
• beskrive omleggingen av sirkulasjon og respirasjon hos den nyf?dte ved f?dsel
• beskrive brystkjertelens fysiologi og hormonene oxytocin og prolaktins effekt p? brystmelkproduksjon og -utdrivelse
• forklare kj?nnshormonenes funksjoner og prinsipper for hormonell kontrasepsjon

Muskel og skjelettsystemets funksjon

• beskrive bevegelsesapparatets normale struktur og funksjon inkludert muskelfibertyper
• beskrive kontraksjonsmekanismen
• beskrive musklene innervasjon, samt synapser
• beskrive motoriske enheter og prinsipper for rekruttering av motonevroner
• forklare de viktigste prinsippene for plastisitet og treningseffekt

Sansefysiologi

• gj?re rede for hovedelementene i generell sansefysiologi inkludert ulike type sansereseptorer og prim?re/sekund?re sanseceller, adekvate stimuli, reseptoriske felt, transduksjonsmekanismer i sanseceller, koding av stimulus-intensitet, sentral ledning og efferent kontroll, psykofysikk
• gj?re rede for luktesansen og smakssansens funksjon, inkludert perifere mekanismer, sentrale ledningsbaner og kortikale omr?der
• gj?re rede for ?yets optiske apparat, synsfelt, synsstyrke, sentralt og perifert syn
• forklare fargesynets kjemiske og nerv?se mekanismer, fargeblindhet
• beskrive mekanismene for samsyn og suppresjon
• beskrive synsbanene og visuelle omr?der i hjernebark, med spesialisering og persepsjon
• beskrive t?rekjertler- og kanaler, bindehinner
• beskrive synsbanenes funksjonelle arkitektur og retinotopisk organisasjon, inkludert synskrysningen, thalamus (corp.geniculatum laterale)
• beskrive hovedtrekk i synskorteks: Prim?re (V1) og h?yere ordens synsbark: bygning og funksjoner.
• beskrive de somatosensoriske systemer med sanseorganer og frie nerveender i hud, muskler, ledd, bindevev, slimhinner og indre organer, fibertyper i perifere nerver, samt relevante ionekanaler knyttet til sensorisk funksjon
• beskrive sentral ledning av sensoriske signaler, smertesans og modulasjon av smerte
• beskrive likevektsorganenes funksjon inkludert bueganger, otolittorganer, afferente signaler, vestibulo-okul?r refleks, nystagmus og kompensasjon
• beskriv interaksjoner mellom syn, propriosepsjon og likevektssansen i kontroll av balanse
• redegj?re for plastisitet under normale l?ringsmekanismer i sensoriske systemer og relasjon til plastisitet som f?lge av skader eller funksjonsutfall b?de perifert og sentralt

Nevrofysiologi

• redegj?re for hovedtyper av nerveceller og gliaceller
• forklare hvordan astrocytter regulerer ekstracellul?rv?skens sammensetning og derigjennom nervecellenes funksjon
• redegj?re for elektriske og kjemiske signalmekanismer, samt ionekanalenes mangfold
• redegj?re for synapsenes oppbygning, deres funksjonelle mangfold og plastisitet
• beskrive de grunnleggende byggestener i motoriske og sensoriske kretser inkludert betydningen av interneuroner
• forklare hovedtrekkene til, og betydningen av, rytmegeneratorer i ryggmargen og hjernestammen, samt hvordan gang- og respirasjonsbevegelser oppst?r
• beskrive spinale reflekser og ?lange refleksbuer? og forklare hvordan refleksfunksjoner kan moduleres av sensoriske og nedstigende fibre og inng? i automatiske og viljestyrte bevegelser
• gj?re rede for integrering av somatiske og autonome funksjoner i hjernestammen
• gj?re rede for hjernebarkens virkem?te og funksjonelle organisering, inkludert celletyper, transmittersubstanser, lagdeling, cytoarkitektoniske omr?der/kart (Brodman Areas), kolonner, samspillet mellom eksitatoriske og inhibitoriske nevroner og transmittere.
• gj?re rede for ulike typer av l?ring og hukommelse
• beskrive de motoriske og sensoriske systemene i hjerne og ryggmarg, inkludert omr?der i hjernebarken involvert i planlegging av bevegelser, og funksjonene til basalganglier og lillehjerne.
• redegj?re for motorisk plastisitet inkludert motorisk l?ring og relasjon til reorganisering i motoriske systemer som f?lge av skader eller funksjonsutfall b?de perifert og sentralt
• gj?re rede for hovedtrekk i nervesystemets utvikling med relasjon til funksjonsutvikling
• gj?re rede for ulikheter i regenerasjonsevne etter skader og sykdommer i sentralnervesystemet versus i perifere nerver
• gj?re rede for hjernens modulatoriske systemer
• beskrive EEG/hjerneb?lger og hovedtrekk ved s?vnfaser og hjernens mekanismer for regulering av s?vn
• gj?re rede for emosjoner
• beskrive hovedtrekk ved funksjonen til hjernens spr?komr?der og sensorisk og motorisk afasi 

Fors?k p? dyr

• gj?re rede for hovedpunktene i norske regler for fors?k p? dyr

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne dr?fte:

• den autonome regulering av m?lorganer
• de viktigste funksjoner av endokrine kjertler, deres hormoner og m?lorganer, samt syntese, frigj?ring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen for de viktigste hormonene inkludert adrenalin, veksthormon (GH), ADH og oxytocin, ACTH, glukokortikoider og mineralocorticoider, TSH og thyroxin/triiodothyronin, gastrointestinale hormoner, reproduksjonshormoner
• de akutte og kroniske fysiologiske endringene i kroppen under stress eller kraftige psykiske p?kjenninger
• funksjon av hjertets sympatiske og parasympatiske nerveforsyning
• regulering av kartensjon gjennom innervasjon, nitrogenoksid og andre lokale faktorer
• det autonome nervesystems regulering av blodtrykk, inklusivt sentralnerv?s p?virkning, med henblikk p? funksjonen til hjertet, blod?rer og nyrer
• mekanismer for kort- og langtidskontroll av blodtrykket
• reguleringsmekanismer i forbindelse med fysisk aktivitet og h?ydeopphold
• reguleringsmekanismene ved blodtap, dehydrering, besvimelse og ulike typer sjokk
• Starlings hjertelov, kontraktilitet, ventrikkelens trykk-volum ¡±loop¡±, og hvordan disse blir p?virket av inotropi og hjertesvikt
• afterload, preload og forklare deres betydning for hjertets pumping
• endringer i luftveismotstand
• hemoglobinets metningskurve for O₂ og faktorer som kan p?virke denne
• hvordan respirasjon og sirkulasjon er tilpasset hverandre i ulike situasjoner (stilling, fysisk aktivitet etc.)
• forskjeller mellom det lille og store kretsl?pet
• luftveienes forsvarsmekanismer mot partikler og infeksjon
• hvordan motstand ¨C og dermed trykkforhold - i afferente og efferente arterioler kan p?virke GFR og RPF
• nyrenes h?ndtering av Na⁺, Cl^-, K⁺, og urea
• nyrenes rolle i regulering av kroppens elektrolytt- og v?skebalanse, samt blodtrykksregulering, inkludert produksjon og virkning av renin, angiotensin II, aldosteron, antidiuretisk hormon og atrialt natriuretisk peptid
• kroppens buffersystemer, lungenes og nyrenes rolle i syre-base-balansen
• ?rsaker og kompensatoriske mekanismer for metabolsk og respiratorisk alkalose og acidose, og hvilke verdier av CO₂ og HCO₃^- man ville forvente ? finne i blod ved disse tilstandene
• funksjon og regulering av sfinktre i GI-traktus
• motilitetsm?nster, inkludert regulering, i GI-traktus
• regulering av sult, f?de- og energiinntak (hormonelt og nerv?st)
• responsen p? ulikt sammensatte m?ltider (fettrikt eller karbohydratrikt)
• total v?skeomsetning i gastrointenstinal traktus
• prinsipper for rehydrering
• fysiologiske endringer gjennom en normal menstruasjonssyklus
• kvinnens normalfysiologiske endringer gjennom et normalt svangerskap
• reaksjoner p? skade av perifere nerver og motoriske enheter
• pupillerefleks, akkomodasjonsrefleks, kontroll av ?yebevegelser
• retinas sanseapparat: celletyper og signalmekanismer, transduksjon i fotoreseptorer, m?rkeadaptasjon, skotopisk og fotopisk syn, responsegenskaper til celler i retina og sentralnervesystemet
• komponentene som inng?r fra lydb?lge til sanseopplevelse og forklare tonediskriminering, lydintensitet, h?rselsbaner, cortex cerebri, tonotopisk organisering, samt retningsh?rsel
• forl?p og endeomr?der for kortikospinale, kortikobulb?re og bulbospinale baner med betydning for motorisk kontroll
• hjernebarkens funksjonelle organisering og dens betydning for h?yere funksjoner inkludert spr?k, hukommelse, l?ring, s?vn, bevissthet, hjernerytmer
• cerebrospinalv?skens produksjon, sirkulasjon og drenasje
• sammensetning av blod-hjernebarrieren og dens betydning for overgang av stoffer og medikamenter i blodet
• regulering av hjernens blodtilf?rsel, inkludert mekanismer for funksjonell hyperemi (?kt blodtilstr?mning ved nevronal aktivitet)

Studentene skal kunne:

• utf?re enkle funksjonsunders?kelser
  • m?le arterielt blodtrykk (palpatorisk, auskultatorisk og oscillometrisk)
  • telle puls
  • stimulere salivaproduksjon og bufferkapasitet i saliva
  • teste sansenes funksjon
  • teste respirasjonsendringer ved ulik gass-sammensetning, hypo- og hyperventilasjon og dr?fte hvordan endringer i ventilasjonen og endringer i pO₂ og pCO₂ gjensidig p?virker hverandre
  • teste nyrenes konsentrasjons- og fortynningsevne
• m?le O₂-opptak
• dr?fte forl?p og reguleringsmekanismer mellom ulike fysiologiske systemer i forbindelse med fysisk aktivitet, sjokk og psykisk stress

Generell kompetanse

Ved fullf?rt Modul 2 skal studentene kunne reflektere over betydningen av fysiologikunnskaper som en forutsetning for ? kunne forst? normalfunksjon og sykdomsprosesser som grunnlag for en tilfredsstillende og rasjonell ut?velse av legeyrket.

Fag: Indremedisinske og kirurgiske fag

L?ringsm?l

I modul 2 skal indremedisinske og kirurgiske fag gi studentene kliniske forankringspunkter for den basalmedisinske undervisningen.

L?ringsutbytte

Generell kompetanse

Ved fullf?rt blokk skal studenten kunne:

• reflektere over betydningen av kunnskap om humanbiologi for forst?else av indremedisinske og kirurgiske sykdommer

Blokk 2: Propedeutikk (moduluke 36-40)

Fag: Anestesiologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal studentene kunne vurdere en akutt syk eller skadet person etter ABCDE-prinsippet, planlegge og utf?re basale f?rstehjelpstiltak alene og i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med andre, og kunne kommunisere strukturert i en akuttsituasjon.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal studentene kunne:

• Gjenkjenne situasjoner der luftveier og/eller blodsirkulasjon kan v?re truet og forklare med enkle fysiologiske resonnementer hvordan pasientens liv og helse er truet

Ferdigheter

Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal studentene kunne:

• unders?ke en pasient p? en strukturert m?te etter ABCDE-prinsippet (A=Airway, B=Breathing, C=Circulation, D=Disabilty, E=Exposure)
• vurdere om luftveien er fri og om pustetakt og -dybde er normal
• vurdere hudfarge og kunne kjenne etter puls p? h?ndleddet, i lysken, og p? halsen samt tegn p? sirkulasjonsvikt, og truet perifer sirkulasjon i en skadet ekstremitet
• vurdere bevissthetsniv?et
• bruke tilgjengelig materiell for ? forhindre varmetap hos pasient
• gjennomf?re sikrings- og forflytningstiltak av pasient i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med andre
• mestre BHLR (basal hjertelungeredning) og DHLR (hjertelungeredning med bruk av defibrillator), stabilt sideleie, nakkestabilisering og log roll av pasient, venetilgang og infusjonsoppheng, ytre bl?dningskontroll, samt h?ndtering av tungpustet pasient
• kommunisere strukturert i en akuttsituasjon og foresl? tiltak

Generell kompetanse

Etter fullf?rt f?rstehjelpskurs skal studentene kunne:

• vise empati, lindre og tr?ste
• forst? n?dvendigheten av ? improvisere, bruke tilgjengelig materiell og legfolk som hjelpere
• Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e i gruppe og fordele oppgaver
• reflektere over egne og andres kommunikative utfordringer i stressende akuttsituasjoner
• reflektere over tverrprofesjonelt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ i en (pre-)hospital setting

Fag: Propedeutikk

L?ringsm?l

Studenten skal l?re seg systematisk metode for anamneseopptak og klinisk generell unders?kelse. I l?ringssituasjonen knyttes de kliniske tegn b?de opp til basalfag og til enkel sykdomsl?re. Sentralt st?r kommunikasjon, unders?kelse, rapportering og tilbakemelding. Det er tett kopling mellom disse elementene og atferdsfag i modulen. M?lsettingen er at studenten skal kunne strukturere en pasientjournal.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt propedeutikkblokk skal studenten kunne

• gi en enkel forklaring p? bakgrunnen for funn som unormal hudfarge, avvikende lyd ved perkusjon, og lydfenomener fra hjerte, lunger, buk og kar ved auskultasjon
• beskrive strukturert, men ikke detaljert, de viktigste symptomer og kliniske funn ved vanlige sykdommer

Ferdigheter

Etter fullf?rt propedeutikkblokk skal studenten kunne

• gjennomf?re en strukturert samtale med pasienten for ? orientere seg om det aktuelle problem
• innhente relevant bakgrunnsinformasjon
• utf?re en klinisk korrekt unders?kelse av en pasient inkludert BT-m?ling, generell status, lymfeknuter, hals, mammae, hjerte, lunge/respirasjon, abdomen og rektaleksplorasjon
• formulere anamnestiske opplysninger og status praecens i en medisinsk journal
• formidle til pasienten hva studenten har funnet
• formidle den kliniske problemstilling, funn og vurdering til annet helsepersonell (leger, sykepleiere eller andre)

Generell kompetanse

Etter fullf?rt propedeutikkblokk skal studenten kunne

• reflektere over den sentrale plass den kliniske unders?kelsen og kommunikasjon har i m?tet med pasienten
• samhandle med andre leger og annet helsepersonell ved ? formidle opplysningene fra den kliniske unders?kelsen

Fag: Allmennmedisin

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne redegj?re for grunnprinsippene og fasene i en allmennmedisinsk konsultasjon inklusive klinisk unders?kelse, og betydningen av pasientens bakgrunn og livshistorie, samt gjennomf?re en strukturert konsultasjon.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne:

• redegj?re for en allmennmedisinsk konsultasjons faser
• redegj?re for hvilke problemer pasienter oftest s?ker hjelp hos allmennlege for

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne:

• ta opp en problemfokusert sykehistorie
• gjennomf?re en enkel klinisk unders?kelse av hjerte, lunger og mage
• kommunisere med pasienten, inklusive gi tilbakemelding p? de funn som gj?res ved klinisk unders?kelse

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studenten kunne:

• reflektere over pasientens og legens rolle i en allmennmedisinsk konsultasjon
• reflektere over kommunikasjonen mellom pasient og lege p? allmennlegens kontor
• reflektere over prim?rhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ulike roller og betydningen av samhandling

Fag: Medisinsk etikk        

L?ringsm?l

Ved fullf?rt modul 2 skal studentene ha tilegnet seg en grunnleggende forst?else av medisinsk etikk, og en forst?else av taushetsplikten.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne:

• definere grunnleggende begreper i medisinsk etikk (moral, etikk, norm, faglige og etiske premisser, etisk problem og dilemma)
• gi eksempler p? medisinsk-etiske problemer i klinisk praksis, forskning og p? samfunnsniv?

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne:

• anvende fire sentrale helseetiske prinsipper (respekt for pasientens autonomi, velgj?renhet, ikke skade-prinsippet og rettferdighet) for ? belyse enklere etiske problemer
• anvende p? grunnleggende niv? en modell i seks trinn for systematisk analyse av etiske problemer i helsetjenesten
• dr?fte konkrete etiske utfordringer ved taushetsplikt

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne

• reflektere over etiske aspekter ved m?tet mellom lege og pasient

Fag: Medisinske atferdsfag

L?ringsm?l

Etter gjennomf?rt modul skal studenten ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og en generell kompetanse om det medisinske intervju/journalopptak innenfor en biopsykososial forst?else av helse og sykdom.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter gjennomf?rt modul skal studenten kunne:

• forklare og begrunne prinsipper for kartlegging av pasientens sykdom og helsetilstand og av pasientens perspektiv i et medisinsk intervju
• redegj?re for individuelle egenskaper og forskjeller med betydning for gjennomf?ring av intervjuet og forst?else av pasientens tilstand s? som personlighet og sykdoms og helseatferd
• redegj?re for psykologiske aspekter ved smerte, stress og psykiske p?kjenninger og nervesystemets funksjon med hensyn til emosjoner og sosial interaksjon
• forklare hvordan legen m? tilpasse intervjuet til ulike alders- og utviklingstrinn
• redegj?re for betydningen av pasientens familie, sosiale relasjoner og sosiale fungering for ? forst? pasientens tilstand
• beskrive former for samtale og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med p?r?rende
• forklare hvordan legen m? tilpasse intervjuet til pasienter med ulik kulturell bakgrunn
• redegj?re for noen viktige kjennetegn ved mellommenneskelig kommunikasjon med relevans for lege-pasientforholdet
• redegj?re for effekten av legens kommunikasjonsatferd for pasientens tilfredshet, etterlevelse og helse

Ferdigheter

Etter gjennomf?rt modul skal studenten kunne:

• innhente informasjon om pasientens tilstand og hans/hennes forst?else og mestring av sykdom i et strukturert klinisk intervju ut fra en biopsykososial referanseramme
• gjennomf?re et medisinsk intervju/journalopptak
• anvende kunnskap om hvordan legen m? tilpasse intervjuet til pasienter avhengig av deres alders- og utviklingstrinn, personlighet, sykdomsatferd samt deres sosiale bakgrunn og situasjon
• diskutere/dr?fte faktorer som p?virker pasientens sykdomsatferd og/eller etterlevelse av legens anbefalinger, medikamentbruk eller annen behandling

Generell kompetanse

Etter gjennomf?rt modul skal studenten kunne:

• reflektere over sammenhengen mellom kunnskap om klinisk kommunikasjon og gjennomf?ring og forst?else av det kliniske intervjuet