Prosjektoppgaver

Allmennmedisin

Aktuelle prosjekter hvor studenter kan delta:

1) CovidNor - Erfaringer blant pasienter og helsearbeidere i norsk prim?rhelsetjeneste under COVID-19 epidemien www.covidnor.no

2) BASIC - Bedre behandling for bihulebetennelse i prim?rhelsetjenesten www.basic-studien.no

Kontaktperson: Guro Haugen Fossum, g.h.fossum@medisin.uio.no

3) Prosjektet er et Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekt mellom Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettsh?gskole, og avdeling for allmennmedisin ved UiO.

I prosjektet ser vi nettopp etter medisinerstudenter som kan v?re med ? samle inn data ved ? sende ut sp?rreskjema og samtale med pasientene om svarene p? Teams etterp?. Tidspunkt for dette planlegges individuelt og passer derfor godt for medisinerstudenter. Samtale med pasienter p? denne m?ten er sv?rt givende og l?rerikt, og jeg er ansvarlig for det medisinske innholdet gjennom oppl?ring p? forh?nd og kontinuerlig veiledning. I dette prosjektet h?per vi ? samle inn data fra 200 pasienter som kan rekrutteres p? diverse m?ter, blant annet gjennom Norges idrettsforbund, Paraidrettssenteret i Tr?ndelag og Beitost?len helsesportsenter. Paralympiske ut?vere er med i brukergruppen.

Dette prosjektet er mer krevende enn n?dvendig for ? skrive en oppgave, men passer for studenter som ?nsker ? l?re mer om pasienter med ulike funksjonsnedsettelser og systematisk datainnsamling, samt delta i nasjonalt og internasjonalt forskningsnettverk.

Det er en forutsetning for ? starte p? denne oppgaven at studentene ?nsker ? yte litt ekstra, og helst starte litt h?sten 2023. Vi kan til gjengjeld love deltagelse i et sterkt forskningsmilj? og kanskje muligheter for ? fortsette med forskning i et st?rre prosjekt.

Prosjektbeskrivelse

Deltakelse i idrett har en rekke positive effekter p? helse og livskvalitet, b?de hos funksjonsfriske og personer med funksjonsnedsettelser. D?rlig helse derimot er i mange tilfeller en begrensende faktor for deltagelse i idrett og i samfunnet generelt. Til tross for at mange funksjonsnedsettelser f?rer til ?kt risiko for sykdom og skader, er helse i denne gruppen sjelden p? agendaen verken idrettspolitisk eller i trenerutdannelsen. I prosjektet ParaFRISK har vi tidligere dokumentert at Paralympiske ut?vere var borte fra trening i snitt en m?ned i ?ret pga sykdom og skader. Infeksjoner stod for 2/3 av sykdomstilfellene, og skade i skulder og albu stod for 1/3 av skadene. De siste gjorde det ogs? vanskelig for mange ? forflytte seg i rullestol i hverdagen. En sjettedel av ut?verne hadde v?rt innlagt p? sykehus det siste ?ret. Dette var toppidrettsut?vere. Vi aner ikke hva slags helseutfordringer (yngre) ut?vere med funksjonsnedsettelse har, eller i hvor stor grad disse er en begrensende faktor for deltagelse i breddeidrett, utdanning, arbeidsliv eller sosiale aktiviteter. M?let med Ung ParaFRISK er derfor ? kartlegge n?v?rende og tidligere sykdommer, skader og plager, samt oppf?lging i helsevesenet, utdanning og arbeid, boforhold, bruk av offentlige st?tteordninger mm. hos unge ut?vere i paraidrett.

Vi ?nsker ? rekruttere ut?vere med nedsatt syn eller bevegelse som har holdt p? med idrett i minst ett ?r, og er mellom 16 og 40 ?r. De kan komme fra alle deler av landet da sp?rreskjema besvares digitalt via AthleteMonitoring, og veiledende samtale med medisinerstudenter ogs? kan foreg? online. Deltagerne vil f? individuelt tilpassede r?d om forebygging av sykdom og skader, og ved ?nske om og behov for videre oppf?lging vil de bli henvist til fastlege eller sykehus. Sp?rsm?lene er i stor grad lik de vi brukte i ParaFRISK, men en brukergruppe vil s?rge for tilpasning til breddeidrett, og vil ogs? dele erfaringer og delta aktivt i fortolkning av resultater. Prosjektet oppfyller alle krav til helsetjenesteforskning, og ledes av medisinsk ansvarlig lege.

Vi tror at prosjektet p? kort sikt vil v?re nyttig for den enkelte deltager som f?r r?d om forebygging og henvisning til behandling ved behov. Videre tror vi at formidling av resultater p? gruppeniv? kan bidra til st?rre forst?else for helseutfordringer hos ut?vere med funksjonsnedsettelser, hvilke sykdommer og skader som trenger bedre behandlingstilbud og hvilke st?tteordninger som flere

kan ha nytte av. I neste omgang ?nsker vi ? bygge videre p? dette prosjektet og f?lge ut?vere over tid, teste ut ulike skadeforebyggende tiltak og ulike behandlingstilbud, samt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e med NAV om deltagelse i arbeidsliv og likere utnyttelse av st?tteordninger. P? lang sikt tror vi mer kunnskap om forebygging og behandling kan f?re til bedre fysisk og psykisk helse og mindre frav?r fra aktivitet. Da er grunnlaget lagt for ?kt mestring og livskvalitet gjennom deltagelse i idrett og samfunnsliv.

Kontaktperson: Hilde Moseby Berge, h.m.berge@medisin.uio.no

4) Om du selv har et tema innen allmennmedisin som du ?nsker ? skrive oppgave om, ta kontakt med undervisningsleder Trygve Skonnord, s? er det flere potensielle veiledere for oppgaven, avhengig av tema og metode.

Kontaktperson: Trygve Skonnord, trygve.skonnord@medisin.uio.no

 

Anatomi

Elektronmikroskopisk analyse av CNS (hjernen/retina)

Kontaktperson: Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, m.r.amiry-moghaddam@medisin.uio.no

Barnesykdommer

Barnesykdommer/nyf?dtscreeningen

Kontaktperson: Asbj?rg Stray-Pedersen, astraype@ous-hf.no

Blodsykdommer

 

Endokrinologi

Kontaktperson: Sindre Lee-?deg?rd, sindre.lee-odegard@medisin.uio.no

Ern?ring

Farmakologi

Mulige oppgaver i farmakologi

Tema: Legemiddelmangler

• Hva er en legemiddelmangel? Definisjoner av legemiddelmangler, deskriptiv beskrivelse av legemiddelmangler, historikk (litteraturstudie)
• Hvor stort problem er legemiddelmangler i sykehusene? Forekomst av legemiddelmangler i Norge i 2022 til 2024. Analyse av datamateriale fra Mangelsenteret og Direktoratet for medisinske produkter.
• Mangel p? salver og kremer ¨C er det s? farlig da? Eksempel Brulidin og steroidpreparater med antiseptika. Mulige tiln?rminger: Intervju med hudleger, datakilder som Reseptregisteret, forbruk i sykehus, Felleskatalogen. Mangelsentersak.

Tema: Legemiddelberedskap

• Legemiddellagre i Norge/ Norge / Europa (Bakgrunn, opprettelse, innhold etc. Dokumentstudie)

Tema: Legemiddel?konomi

• Hva koster en legemiddelmangel? N?r anbudsvinner ikke er tilgjengelig, n?r forsyningssvikten varer lenge og lagrene er tomme, er alltid alternativene dyrere. F?lge mangel p? legemiddel over tid. Hva koster det? Dokument studie med kilder som sykehusforbruk, Reseptregisteret.

Tema: Legemiddelbruk i sykehus

• Bruk av uregistrerte legemidler i sykehus. Hvilke uregistrerte legemidler bruker vi og hvordan er utviklingen over tid?

Tema: Legemiddelsikkerhet

• Bivirkninger, fra avvikssystemet.

Kontaktpersoner:

Sigrid Narum, overlege, Seksjon Legemiddelkomite og -sikkerhet (LMK OUS) og Mangelsenteret, E-post: uxnsig@ous-hf.no, Telefon: 917 61 335

Marianne Klemp, MD, PhD, Farmakologisk institutt, UiO,

E-post: marianne.klemp@medisin.uio.no

Ford?yelsessykdommer

 

Fysikalsk medisin og rehabilitering

1) Ulike prosjekter innenfor rehabiliteringsmedisin kan v?re aktuelt under veiledning fra Sunnaas sykehus, f.eks.:
- Prosjekter basert p? Sunnaas-data fra kvalitetsregistre innen rehabilitering (internt Sunnaas kvalitetsregister, Rehabiliteringsregisteret, Norsk ryggmargsskaderegister)
- Ev. litteraturstudier knyttet til rehabilitering

Kontaktperson: Frank Becker, frank.becker@medisin.uio.no

2) Vi tilbyr oppgaver innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering med vekt p? smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet og rehabilitering etter traumatiske hjerneskader. Vi har tilgang til data fra kvalitetsregistre inkludert nasjonale kvalitetsregistre (Norsk Nakke og Rygg Register), samt at vi har flere spennede kliniske prosjekt som er mulig ? gj?re med og uten egen datainnsamling.

Kontaktperson: Cecilie R?e, cecilie.roe@medisin.uio.no

Fysiologi

1) Tar kun i mot studenter som ?nsker eksperimentell studie i human kardiovaskul?r regulering.

Kontaktperson: Maja Eldstad, maja.elstad@medisin.uio.no

2) Hovedm?let v?rt er ? utvikle en vaskularisert og sonert lever-p?-en-chip 3D-modell. Modellen skal brukes til sykdomsmodellering av blant annet leverfibrose og vil best? av isogene hepatocytter, leversinusoidceller (liver sinusoid cells), stellatceller (hepatic stellate cells) og Kupfferceller som alle er differensiert fra induserte pluripotente stamceller (iPSC). Leverfibrose er en skadelig tilstand som oppst?r n?r ?ket produksjon og akkumulering av bindevev f?rer til arrdannelse i leveren og i verste fall leversvikt. Det er et verdensomspennende helseproblem og er assosiert med levercirrhose og hepatocellul?rt carcinom, og i dag er ingen anti-fibrotiske medikamenter tilgjengelige.

Metoder

I l?pet av prosjektet vil studenten l?re og utf?re molekyl?rbiologiske, cellebiologiske og biokjemiske fors?k inkludert RT-qPCR, ELISA, ICC, m?ling av medikamentmetabolisme i tillegg til avanserte metoder innen cellekultur (3D-organoider, microfluidikk) og h?ndtering av stamceller. Studenten vil ogs? jobbe med statistisk analyse, datah?ndtering og bildeprosessering.

L?ringsutbytte

Studenten blir en del av en interdisiplin?r gruppe innen et sv?rt konkurransedyktig og innovativt forskningsomr?de. Hen vil bli kyndig i et utvalg vanlige og universelt praktiserte molekyl?rbiologiske teknikker og f? spesifikk kompetanse i h?ndtering av menneskelige stamceller og stamcelledifferensiering. P? slutten av prosjektet forventes studenten ? kunne selvstendig planlegge, sette opp, utf?re og analysere eksperimenter i metodene det gis oppl?ring i.

Kontaktperson:

Aleksandra Aizenshtadt (ph.d., postdoktor, aleksandra.aizenshtadt@medisin.uio.no https://www.med.uio.no/hth/english/)

F?dselshjelp og kvinnesykdommer

 

Hjertesykdommer

1) Optimized approach to inherited cardiomyopathies
Kontaktperson: Kristina Ingrid Helena Hermann Haugaa, k.i.h.h.haugaa@medisin.uio.no

2) S?vn er essensiell for v?r helse og v?re liv. S?vnapne er en av de vanligste s?vnsykdommene og er assosiert med en rekke hjerte- og karsykdommer og dermed h?yere morbiditet og mortalitet. Behandling av s?vnapne med CPAP er den anbefalte behandlingen for de fleste pasientene. Dette er til tross for at randomiserte kliniske studier ikke har vist signifikant reduksjon i sykelighet og d?delighet blant asymptomatiske s?vnapnepasienter med etablert hjerte-karsykdom som mottar denne typen behandlingen. Manglende fenotyping av OSA-pasienter og mangel p? behandlingsetterlevelse kan forklare noe av denne kontrasten.

• 
  Prosjektbeskrivelse:
  
  I forbindelse med ASAP3 (tredje data innsamling av akershus s?vnapne`populasjon) har 451 pasienter samtykket til ? bli kontaktet av prosjekt-teamet for ? utf?re en puste-test (maksimal pusteholdingstest). Hensikten med testen er ? estimere loop gain.
  
  Loop gain er hjernereseptorenes evne til ? tolerere stigning i cO2-verdier i blod uten ? fremprovosere ?kning i respirasjonsarbeidet (hyperventilering). En eventuell hyperventilering, vil f?re til drastisk fall i cO2-verdier og ?kning i oksygenkonsentrasjon. Fall i cO2 verdier til under normale verdier vil for?rsake metabolske forstyrrelser som f?rer til at hjernen demper respirasjonsarbeidet og eventuelt stoppe det helt, og dermed apn¨¦, for ? oppn? balansen igjen.
  
  Tidligere studier har vist sammenheng mellom kortere pusteholdingstid og h?yere loop gain. Vi ?nsker ? estimere loop gain i v?r pasientpopulasjon (deltagere i ASAP3) med ? bruke denne testen. Videre vil vi unders?ke om loop gain predikerer s?vnkvalitet og CPAP-etterlevelse.
  
  Kandidatenes rolle:
  Prosjektet og materialet er stort nok for ? kunne engasjere to medisinstudenter som ?nsker ? skrive prosjektoppgave. Hovedveileder og biveiledere vil veilede kandidatene gjennom prosessen.
  
  Kandidatenes hovedoppgave vil v?re utf?relse av pusteholdingstesten. Dette vil skje digitalt (videokonsultasjon).
  
  Testen gjennomf?res p? f?lgende m?te (pasienten trenger kun stoppeklokke):
  
  1-Pust dypt inn, pust ut.
  2-Pust vanlig inn og ut tre ganger.
  3-I slutten av 3. utpust, holder du pusten og starter samtidig stoppeklokka.
  4-Pr?v ? holde pusten s? lenge du klarer selv om det blir ubehagelig.
  5-Stopp klokka n?r du m? puste inn, og skriv ned tiden du fikk p? stoppeklokken.
  6-Ta 3 minutters pause.
  7- Gjenta testen og skriv ned den nye tiden.
  8- Testen tas totalt 3 ganger.
• Kontaktperson: Harald Hrubos-Str?m, harald.hrubos-strom@medisin.uio.no

Immunologi

1) Prosjekt: Immune mechanisms and neuroinflammation in psychiatric disorders Kontaktperson: Attila Szabo, attila.szabo@medisin.uio.no

2) Ledig veilederkapasitet: Naveen Parmar, naveen.parmar@medisin.uio.no

Infeksjonssykdommer

Spesialfelt: Digital helse, tropemedisin

Around 600 million are at risk of Female Genital Schistosomiasis (FGS) in Africa, and 400 million are at risk for cervical cancer. Only a handful of professionals are proficient in FGS diagnosis. The initial thrust is to take a leap for ethically sound and safe data (image/video) capture for digital patient records for vulnerable populations and their health professionals.

Kontaktperson: Eyrun Fl?recke Kjetland, e.f.kjetland@medisin.uio.no

Medisinske atferdsfag

1) Vi har egnede prosjekter innen tverrfaglig preventiv kardiologi, se www.norcor.no

Kontaktperson: Toril Dammen, toril.dammen@medisin.uio.no

Medisinsk biokjemi

1) We are fascinated with the molecular mechanisms of human ageing. We work on several ageing theories, including DNA damage, mitochondrial dysfunction, and stem cell exhaustion. The final goal is to apply our findings to the development of effective interventional strategies for human aging and age-related diseases. There are three major research topics in the laboratory:

1. NAD+ in ageing
The coenzyme NAD+ is critical in cellular bioenergetics and adaptive stress responses. Its depletion has emerged as a fundamental feature of ageing that may lead to a wide range of chronic diseases. Maintenance of NAD+ levels is important for cells with high energy demand and for proficient neuronal function. NAD+ depletion is detected in major neurodegenerative diseases, such as Alzheimer¡¯s and Parkinson¡¯s diseases, cardiovascular disease, muscle atrophy, and accelerated aging diseases. Emerging evidence suggests that NAD+ decreases in various tissues during aging, and that physiological and pharmacological interventions bolstering cellular NAD+ levels might retard aspects of ageing and forestall some age-related diseases. We are interested in the networks between NAD+ and the 10 hallmarks of ageing. We work on the molecular mechanisms of NAD+ metabolism and consumption, and are exploring its clinical applications.

2. Defective mitophagy as a new contributor of Alzheimer?s disease
2.1. Mechanisms of mitophagy.
Mitochondria are the powerhouse of the cell. There is an age-dependent deterioration in the quality of mitochondria. Mitochondrial dysfunction contributes to normal aging and to a wide spectrum of age-related diseases. Thus, it is important to maintain a healthy mitochondrial population, which is tightly regulated by proteolysis and mitophagy. Mitophagy is a specialized form of autophagy that regulates the turnover of damaged and dysfunctional mitochondria. Mechanistic studies on mitophagy across species highlight a sophisticated and integrated cellular network that regulates the degradation of mitochondria. We work on the discovery of new mitophagy proteins and how age affects mitophagy machinery.
Image: Kerr JS et al. Fang EF, Trends in Neuroscience 2017

2.2 Mechanisms of defective mitophagy in AD
Alzheimer¡¯s disease (AD) affects 44 million people worldwide and causes formidable economic challenges. Continued failures in clinical anti-AD drug development suggest successful treatments may be found by investigating other molecular mechanisms in AD. AD neurons experience mitochondrial dysfunction and a bioenergetic deficit that occurs early and leads to the disease- defining Ab and Tau pathologies. Emerging findings suggest that the autophagy/lysosome pathway that removes damaged mitochondria (mitophagy) is also compromised in AD, resulting in the accumulation of dysfunctional mitochondria. Results in animal and cellular models of AD and in patients with sporadic late-onset AD suggest that impaired mitophagy contributes to AD; however, molecular mechanisms remain largely unexplored 4. We are extremely interested in the molecular mechanisms of defective mitophagy in AD and how mitophagy deficiency contributes to AD progression¡­ Strategies directed at maintaining a healthy mitophagy level in AD might have beneficial effects. We are now using AD human iPSCs and AD animal models (mice and C. elegans) in combination with cutting-edge proteomics, microarray, imaging and biochemistry techniques to approach these questions. Our final goal is to unveil AD etiology and discover novel AD drug candidates, which may be more likely to succeed in the clinic.
Image: Kerr JS et al. Fang EF, Trends in Neuroscience 2017

3. The application of artificial intelligence in screening small compounds for Alzheimer?s disease and healthy longevity
In view of the importance of mitophagy in neuroprotection and healthy longevity, we aim to screen robust but non-toxic mitophagy inducers. We collaborate with the leading artificial intelligence (AI) company Aladdin to propel the speed of drug development.

Additional information: https://evandrofanglab.com/birthday/

Kontaktperson: Fei Fang, fei.fang@medisin.uio.no

2) Kontaktperson: Sandip Kanse, sandip.kanse@medisin.uio.no

Medisinsk genetikk

Veileder med ledig kapasitet: Emma Maria Haapaniemi, e.m.haapaniemi@ncmm.uio.no

Medisinsk mikrobiologi

 

Medisinsk statistikk

Studentprosjekt: Bruk av Mendelsk randomisering til ? se p? kausale ?rsakssammenhenger
Observasjonsstudier har problemer med konfunderende variabler, og det er derfor vanskelig ? dra konklusjoner om kausalitet fra slike studier alene. Mendelsk randomisering (MR) er en statistisk metode som bruker genetikk til ? informere om kausale ?rsakssammenhenger i observasjonelle studier. I dette prosjektet vil studenten l?re ? bruke MR til ? se p? ?rsakssammenhenger mellom en eksponering og et utfall. En mulige eksponering vi kan unders?ke, hvor det finnes en observasjonell assosiasjon, er maternell inflammatorisk tarmsykdom p? utfall som barnets f?dselsvekt. Studenten vil i stor grand kunne v?re med ? forme prosjektet med tanke p? mulig eksponeringer og utfall, og det er ?nsket at studenten tar kontakt for ? diskutere et konkret prosjekt n?rmere. 
Det er en fordel om studenten er kjent med R, og har noe kjennskap eller interesse innenfor omr?der som genetikk eller epidemiologi. 
Kontaktperson: Gunn-Helen Moen, ghmoen@uio.no

Kirurgi/urologi

Retrospektiv registreringsstudie av nyrekirurgi ved Vestre Viken

Urologisk avdeling i Vestre Viken HF, ved Drammen Sykehus er i gang med gjennomgang av v?re nyreoperasjoner i en retrospektiv registreringsstudie der vi skal se p? ischemitid opp mot nyrefunksjon, samt komplikasjonsregistrering ved samtlig nyreinngrepp (nyrereseksjon og nefrektomi) for perioden 2014 - 2019. Det er ?rlig mellom 60 ? 70 nyreinngrep.

Det vil ble jobbet med kryssliste mot pasientidentifikasjonsnummer, arbeidet vil foreg? med i dataprogrammene DIPS for journals?k, og Epidata/Excel hovedsakelig. Grundig oppl?ring og oppf?lging vil bli gitt gjennom oppgaveperioden. Oppgaven vil passe for 2 studenter som er interessert i kirurgi faget og robotkirurgi. Det vil bli muligheter for ? v?re med p? operasjonsstuen for ? v?re med p? selve inngrepene. Vi ser for oss at det vil v?re mulig ? legge frem resultatet b?de internt ved sykehuset p? urologisk internundervisning og for hele kirurgisk avdeling, samt for kirurgisk h?stm?te.

Om det skulle v?re interesse: ta gjerne kontakt med Khiem N-Dinh, overlege ved urologisk avdeling Drammen Sykehus (khnguy@vestreviken.no)

Nevrologi

1) Veileder med ledig kapasitet: Camila Vicencio Esguerra, e-post: camilave@uio.no

2) Seksjon for klinisk nevrofysiologi driver med en rekke prosjekter innen utvikling, kvalitetssikring og standardisering. I Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med 11 sykehus i Norge har vi samlet nevrofysiologiske m?linger fra 220 000 pasienter. Dette er n? verdens st?rste database over slike m?linger.
Eksempel p? prosjekter som er aktuelle for medisinstudenter som har lyst ? skrive oppgave innen nevrofysiologi:

1. DIGMINE: Prosjekt med h?yt fokus p? maskinl?ring og kunstig intelligens. Vi utvikler nye metoder innen ikke-supervisert maskinl?ring for ? endre m?ten man beregner referanseverdier for nevrofysiologiske m?linger. Dette vil bidra til riktigere vurderinger av pasienter og fremme standardisering av nevrofysiologien i Norge.

2. DIGQUAL: Prosjekt for kvalitetssikring og standardisering mellom og innad i klinikkene. Her unders?ker og visualiserer vi ulike kvalitetsindikatorer for ? si noe om hvordan de ulike nevrofysiologiklinikkene i Norge jobber i forhold til hverandre. Eksempel p? en kvalitetsindikator kan v?re hvordan medianen for en unders?kelse endrer seg over tid.

Det er en fordel med litt kunnskap innen programmering og statistikk i begge prosjektene, men ikke n?dvendig.
Mer informasjon kan man finne p? v?r prosjektside: https://www.ous-research.no/digmine
Kontaktperson: Kristian Bernhard Nilsen, kristian.bernhard.nilsen@ous-hf.no (ekstern hovedveileder), interne biveiledere: Mathias Toft og John Anker Zwart

3) Studenter som er interessert i ? skrive oppgave om temaer innen hjerneslag bes henvende seg til Else Charlotte Sandset, e.c.sandset@medisin.uio.no

4) Er transkraniell ultralyd med kontrast ("bobletest") like god som ekko cor til ? oppdage PFO? Oppgaven inneb?rer journalgjennomgang, dvs. se p? journal til alle pasienter som har blitt unders?kt med "bobletest" og ekko-cor p? slagseksjonen Ullev?l siste par ?r . PFO er en viktig ?rsak til hjerneinfarkt hos yngre pasienter. (PFO=patent foramen ovale).

Kontaktperson: Mona Skjelland, m.e.skjelland@medisin.uio.no

5) Arvelige hjerneslagsykdommer -
Monogetiske cerebrale sm?karssykdommer er en gruppe sjeldne sykdommer oftest knyttet til mutasjoner i ett gen, som f?rer til cerebral karpatologi, typisk med akkumulasjon av sm? infarkter og mikrovaskul?re forandringer. Generelle kjennetegn er repeterte hjerneslag, progressiv demens, og gjerne ogs? gangvansker. Den trolig vanligste og mest kjente tilstanden er CADASIL.
Vi tenker det kan v?re ca 20 pasienter med CADASIL i OUS¡¯ lokalsykehusomr?de. Vi ?nsker ? f? mer oversikt over sykdommen CADASIL og v?re pasienter ved ? lage et register. Informasjonen henter vi ved journalgjennomgang. Dette temaet vil egne seg godt som en prosjektoppgave.

Kontaktperson: Mona Skjelland, m.e.skjelland@medisin.uio.no

Onkologi

1) Min gruppe arbeider preklinisk med tumor immuntoleranse ved utvikling av terapi og behandling av solide svulster.

Kontaktperson: Bj?rn Steen Sk?lhegg, b.s.skalhegg@medisin.uio.no

2) EBBA-II studien (Energy Balance and Breast Cancer Aspects) er en RCT - blant nydiagnostiserte brystkreftpasienter) data innsamlet inkludert intervensjonen- 12 mndr-mange muligheter (www.ClinicalTrials.gov NCT02240836).
Kontaktperson: Inger Thune, inger.thune@medisin.uio.no

Ortopedi

1) Claims for compensation after spine surgery in Norway from 2009 to 2019 ¨C possible areas of improvement to the quality of care.

Kontaktperson: Rune Bruhn Jakobsen, r.b.jakobsen@medisin.uio.no

2) Veileder med ledig kapasitet: Asbj?rn ?r?en, asbjorn.aroen@medisin.uio.no

Psykiatriske fag

1) Prosjektoppgaver - Internettbasert Depresjonsbehandling for Ungdom (P-IDUN)

Forskergruppen psykoterapi for unge, legger vekt p? ? gi strukturert veiledning p? prosjektoppgavearbeidet og s?ker ekstra motiverte studenter som er interesserte i barne- og ungdomspsykiatri.
Angst og depresjon (affektive lidelser) ?ker blant ungdom. Det er behov for ? utvikle et lavterskeltilbud med fokus p? affekter. I denne studien er det mulighet for ? flere prosjektoppgaver. De vil v?re en del av en studie som tester effekten av internettbasert behandling for ungdom med angst og depresjon.
Spesifikt skal det unders?kes hva som karakteriserer ungdommene som ?nsker denne behandlingen
- Sosiodemografiske variabler
- Hvor lenge ungdommene har hatt symptomer
- Alvorlighetsgrad av depresjonssymptomer ved behandlingsstart
- Alvorlighetsgrad av angstsymptomer ved behandlingsstart

Se mer om gjennomf?rte studentprosjekter her:
https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/groups/youth-psychotherapy/index.html
Kontaktperson: Randi Ulberg, randi.ulberg@medisin.uio.no
 

Radiologi

1) Jeg har som forskningsfelt bildediagnostikk hos pasienter med hjerneslag, og er spesielt opptatt av f?lgetilstander etter hjerneslag og underliggende mekanismer for vaskul?r demens. I tillegg er jeg invovlvert i forskning p? nevrologiske f?lger av Covid-19 infeksjon.

Ta kontakt hvis noe av dette er av interesse: Mona Kristiansen Beyer, m.k.beyer@medisin.uio.no

2) "Molekyl?r avbildning med PET/CT av fibroserende sykdom". Tilknyttet konvergensmilj?et Novel personalized management strategies for fibrosing diseases (FibroPET) i regi av Livsvitenskap, UIO

/english/research/strategic-research-areas/life-science/research/convergence-environments/fibropet/

https://www.ous-research.no/revheim/

Kontaktperson:

Mona Elisabeth Rootwelt-Revheim, m.e.rootwelt-revheim@medisin.uio.no

3) Veileder med ledig kapasitet: Hasan Banitalebi, hasan.banitalebi@medisin.uio.no

Samfunnsmedisin

En samlet oversikt for prosjekter innen samfunnsmedisin finner du her.

Urologi

Veileder med ledig kapasitet: Viktor Berge, viktor.berge@medisin.uio.no