L?ringsm?l i de enkelte fagene

Allmennmedisin

L?ringsm?l - holdninger og forst?else

• Gjennom trening i konsultasjoner med pasienter skal studenten ?ve opp spr?k og atferd p? en m?te som fremmer god og entydig kommunikasjon og inngir tillit. Herunder evnen til ? tilpasse sin fremferd til pasientens alder, kj?nn og kulturelle bakgrunn
• Studenten skal l?re seg ? v?re bevisst p? hvor grensene for egen faglige kompetanse g?r. Studenten m? l?re seg ? hente inn relevant kunnskap og s?ke r?d hos kollega/veileder n?r de problemer pasienten presenterer g?r ut over eget kompetanseniv?
• Studenten skal ?ve opp sine evner til refleksjon omkring egen ut?velse av legearbeidet

L?ringsm?l ¨C kunnskaper og ferdigheter

Studentene skal:

• Ha kunnskap om allmennmedisinske arbeidsteknikker og om allmennmedisinens kliniske epidemiologi
• Ha teoretisk og praktisk/klinisk kunnskap om de viktigste sykdoms- og symptompresentasjoner og deres behandling
• Ha teoretisk kunnskap om og praktisk ferdighet i ? gjennomf?re konsultasjonen etter den pasientsentrerte kliniske metode
• Ha kunnskap om de viktigste klassifikasjonssystemene de m?ter i dette semesteret; ICPC, ICD og DRG
• Ha kunnskap om styrker og svakheter ved allmennpraktikerens bruk av eget laboratorium
• Ha kunnskap om individuell risiko og individrettet forebyggende arbeid
• Ha kunnskap om forsvarlig dokumentasjon av eget klinisk arbeid
• Ha kunnskap om rutiner og formalia for kommunikasjon og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ om enkeltpasienter med andre

Samfunnsmedisinske fag

Undervisningen i samfunnsmedisinske fag omfatter epidemiologi, forebyggende medisin, sosialmedisin, trygdemedisin, arbeidsmedisin, milj?medisin, helseadministrasjon, medisinsk historie, medisinsk antropologi og internasjonal helse. Undervisningen tar sikte p? ? gi en integrert forst?else av de verdier, kunnskaper, tenke- og arbeidsm?ter som preger de samfunnsmedisinske fagene. M?let er ? formidle til studentene de samfunnsmedisinske perspektiver og kunnskaper som b?r v?re en del av alle legers utrustning, samt ? gi studentene den basiskompetanse som er n?dvendig for ? mestre de samfunnsmedisinske funksjonene i kommunehelsetjenesten.

L?ringsm?l - verdier

De samfunnsmedisinske fagene erkjenner at verdiene fellesskap, likeverd og rettferdighet er grunnleggende b?de for samfunnshelsen og folkehelsen. Derfor vil undervisningen fors?ke ? motivere studentene til ? styrke disse verdiene i helsetjenesten og i samfunnet.

L?ringsm?l - holdninger og forst?else

Studentene skal f? forst?else av at helse og sykdom blir formet i et samspill mellom biologi, kultur og politikk. De skal f? innsyn i at levek?r og sosialt milj? kan v?re ?rsak til sykdom og er med p? ? forme konsekvensene av sykdom. Undervisningen tar sikte p? ? skape nysgjerrighet og gi studentene begreper og metoder som kan hjelpe dem til ? forst? det mangfoldige samspillet mellom samfunn, helse, sykdom, helsetjenesten og den medisinske profesjon. Studentene skal forst? verdien av forebyggende og helsefremmende arbeid, men ogs? v?re v?kne for mulige farer i form av risikofokusering, medikalisering og l?rt hjelpel?shet. Undervisningen vil fremme studentenes bevissthet om de etiske dilemmaer som kan oppst? i kryssningspunktet mellom ? v?re samfunnets forvalter og pasientens advokat. Studentene skal stimuleres til ? m?te pasientene med respekt og intensjon om likeverdig behandling uansett sosial status eller moralsk stigma. Gjennom ? skape innsikt i helse- og sykdomsoppfatninger i folks livsverden og i de profesjonelle systemene, er det et m?l ? bidra til st?rre ?penhet og ydmykhet i den biomedisinske tradisjon. Undervisningen vil ogs? fors?ke ? bidra til en globalisering av samfunnsmedisinsk engasjement. Studentene skal stimuleres til ? dr?fte de medisinsk-etiske utfordringene som f?lger av de sv?re ulikhetene i levek?r, helse og helsetjeneste mellom rike og fattige land. Studentene skal gis forst?else av hvordan internasjonale erfaringer og komparative perspektiver kan inspirere til hjemlig nytenkning.

L?ringsm?l - kunnskaper og ferdigheter

Studentene skal kjenne til utviklingstrekk og aktuelle m?nstre i sykdomsforekomsten i Norge. Det gjelder helseproblemer og sykdommer slik de fremkommer i helseunders?kelser i den generelle befolkning, ved leges?kning i allmennpraksis, som ?rsaker til uf?rhet og d?d. Studentene skal kunne de grunnleggende design og metoder for epidemiologiske studier. Studentene skal ha kunnskap om de viktigste ?rsakene til dagens folkesykdommer, samt muligheter og metoder for forebygging av disse. Det gjelder ?rsaker og forebygging p? individplanet (livsstil) og p? samfunnsplanet (levek?r og milj?). Studentene skal kjenne til de mest sentrale arenaer og akt?rer i det forebyggende og helsefremmende arbeid, samt legens rolle i forhold til disse. De skal kjenne lovgivning og praksis n?r det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen med vekt p? smittevern og milj?rettet helsevern. Studentene skal ha kjennskap til de lover og regler som gjelder for helse/sikkerhet/milj? i arbeidslivet herunder definisjon av yrkesskade og yrkessykdom samt meldeordningene ved disse tilstandene. Studentene skal ha kunnskap om de meste sentrale sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helseskader p? arbeidsplassen kan forebygges. De skal kjenne til bedriftslegens arbeidsomr?de og arbeidsm?te. Studentene skal kunne ta opp en adekvat anamnese ved mistanke om yrkesskade og yrkessykdom. Studentene skal ha kunnskap om hvordan ulikheter i levek?r p?virker helsetilstanden og bruken av helsetjenesten. De skal ha kjennskap til levek?r, helse og helsetilstand for vanskeligstilte grupper. De skal ogs? ha kunnskap om hvilke sosiale og medisinske hjelpeordninger som gjelder for vanskeligstilte grupper, og legens rolle i disse ordningene. Studentene skal kjenne til de sosiale tjenestene. De skal ha kunnskap om sosiale konsekvenser av alvorlig og/eller langvarig sykdom og hvilke ordninger og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere legen kan benytte seg av. Studentene skal ha kjennskap til de medisinsk relevante delene av Lov om folketrygd. De skal kunne regelverket for og legenes oppgaver ved s?knad om grunnst?nad, hjelpest?nad, medisinsk rehabilitering, yrkesmessig attf?ring og uf?repensjon. Studentene skal kjenne regelverk og prosedyrer ved sykmelding. De skal kunne fylle ut de vanligste formularer som brukes ved s?knad om trygdeytelser. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i organiseringen av den norske helsetjenesten. De skal ha kunnskap om det lege-relevante hovedinnholdet i de lovene som regulerer struktur og funksjon i helsetjenesten, herunder Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsetjenesten i kommunene, Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter. De skal ha kjennskap til melderutiner ved feil/skade i helsetjenesten. Studentene skal ha kunnskap om hvordan oppfatninger av risiko, helse, sykdom og behandling delvis er kulturelt konstruerte og derfor varierer mellom historiske epoker, mellom ulike folkeslag og mellom ulike helsesystemer. Studentene skal ha kjennskap til den globale sykdomsbyrden og ulikheter i helsetilstand og helsetjeneste mellom rike og fattige land. Studentene skal kunne gj?re rede for de viktigste farene i det fysisk/kjemiske og sosiale milj?et og mulige f?lger for folkehelsen i et globalt perspektiv. Studentene skal ha kunnskap om de viktigste organisasjonene og aktivitetene p? omr?det internasjonal helse og milj?.

Rettsmedisin

Hva er rettsmedisin

• definisjon av rettsmedisin i vid forstand (leger, tannleger, biologer som engasjeres av retten) og i snever forstand (rettspatologi/klinisk rettsmedisin)
• forst?else for to viktige aspekter ved rettsmedisin:
• de juridiske og etiske rammer for legens virksomhet i forhold til rettsvesen, samfunn og den enkelte
• medisinsk sakkyndigfunksjon i forhold til ofre, mistenkte eller andre ved etterforskning og rettergang, i straffe- eller sivilrettslig sammenheng.

P?talemyndighet og domstoler

• Organiseringen av p?talemyndighet samt funksjon og myndighet til de enkelte ledd i p?talemyndigheten
• Funksjon og myndighet til de enkelte domstolsinstanser
• Forskjellen mellom sivile saker og straffesaker
• Vitneplikten for alle borgere og for leger samt vitnepliktens innskrenkninger og prosedyrene ved avh?ring av vitner
• Forskjell p? vitne og sakkyndig
• Hvem som har plikt til ? v?re sakkyndige
• Leger som sakkyndige og faste sakkyndige
• Lovregulering av bruk av sakkyndige for p?talemyndigheten og retten.
• Sakkyndiges taushetsplikt
• Prosedyre for bruk av sakkyndige.

Obduksjonslovgivning

• Lovverket som regulerer sykehusobduksjon, transplantasjon, avgivelse av lik m.m.
• Helsepersonell-lovens bestemmelser med forskrifter om unaturlig d?d
• Behov for obduksjon ved sivilrettslige sp?rsm?l/medisinske sp?rsm?l ved d?dsfall utenfor sykehus der politiet avst?r fra ? rekvirere obduksjon.

Bistandsplikt politi/domstoler

Helsepersonell-lovens bestemmelser om legers bistandsplikt der dette er hjemlet i lov (Veitrafikkloven: blodpr?vetakning i promillesaker), pr?vetakning og kliniske unders?kelser etter kjennelse av retten (Str pl 157).

Andre aktuelle bestemmelser i lovverket

• Helsepersonell-loven
• Straffelovens bestemmelser som ang?r leger vedr?rende taushetsplikt (Str l . 144),
• unntak fra denne (avverge alvorlig forbrytelse, hindre at noen blir uskyldig d?mt)
• Alminnelig plikt til ? hjelpe en som er i overhengende livsfare (Str l . 387)
• N?drett (Str l . 47)
• Bestemmelser i Straffeloven om forbrytelser mot liv, legeme og helbred ¡ì 228 legemsforn?rmelse, ¡ì 229 hensettelse av noen i bevisstl?shet, ¡ì 231 grov legemsbeskadigelse, ¡ì 232 forsettelig forbrytelse p? s?rlig smertevoldende m?te, ¡ì 233 drapsparagrafen; overlagt, forsettelig, ¡ì 234 drap av nyf?dte ¡ì 235 drap med eget samtykke (medlidenhetsdrap)

Taushetsplikt

• Alminnelige bestemmelser om yrkesmessig p?lagt taushetsplikt og
• innskrenkninger av denne
• Lov om helsepersonells bestemmelser om taushetsplikt
• Innskrenkninger i taushetsplikten (samtykke, rettmessig eller hjemlet i lov)
• Melding til politiet om unaturlig d?dsfall
• Sosialmedisinske meldeplikter
• Avverge visse alvorlige forbrytelser
• Meldeplikt til Barnevernet ved alvorlig omsorgssvikt
• Smittevernlovens bestemmelser
• For ? hindre at noen blir uskyldig d?mt
• N?drett

Sivilrettslig ansvar

• Culpa ansvaret - det alminnelige uaktsomhets- eller skyldansvaret
• Arbeidsgiveransvaret
• Ulovfestet objektivt ansvar
• Forutsetninger for erstatningsplikt
• Norsk Pasientskadeerstatning

D?dstegn

Ha kunnskap om definisjoner p? d?den

• tradisjonell
• definisjon anvendt ved transplantasjon

Kunne foreta en legeunders?kelse av en avd?d

Postmortale forandringer

Kunne redegj?re for

• umiddelbare forandringer
• tidlige forandringer
• sene forandringer

Identifisering/brann- og katastrofed?dsfall

Studentene skal kjenne til

• Bestemmelser vedr?rende funn av uidentifisert lik
• Metode for identifisering av ukjente lik
• Organisering av Id-arbeid ved massekatastrofer - Id-gruppen KRIPOS

Stump og skarp vold

Studentene skal erverve kunnskap om oppkomstmekanismer, virkning p? menneskekroppen og tilhelingsforl?pet for stikk-, skj?r-, risp- og huggskader samt skader for?rsaket av slag, grep, st?t, fall og annen mer eller mindre voldsom kontakt med kroppsdeler eller stumpe gjenstander. Studentene skal kunne bruke kunnskapen til dokumentasjon av slike skader hos s? vel levende som d?de.

Kvelning

Ha kunnskap om ?rsaker til hypoxi

• Kvelning
• Kjenne til hvilke symptomer som kan sees.
• Kjenne til hvilke postmortale tegn som kan finnes.Kjenne til hvilke former for strangulasjon som finnes og hva som s?rmerker disse.Kjenne til ?rsakene til kvelning ved
• ytre sperre
• indre sperre

Drukning

Ha noe kunnskap om

• mekanikk
• patofysiologi
• postmortale funn
• Kjenne til former for kjemisk kvelning (O2-fattig atmosf?re, giftige gasser)

Skuddskader

Ha kjennskap til hva som karakteriserer haglskudd vs prosjektilskudd. Kjenne til skuddavstandens betydning for skuddlesjonens utseende. Vite hva som karakteriserer en

• Innskudds?pning
• Utskudds?pning

Plutselig uventet d?d og legens rolle ved d?dsfall

Studentene skal kjenne til hvilke oppgaver de har som leger ved tilfelle av plutselig uventet d?d i alle aldersgrupper; herunder s?rskilte rutiner ved plutselig uventet spedbarnd?d. De skal vite hvilke tilstander som kan f?re til plutselig d?d i ulike livsfaser og forst? symptombilde og mekanismer, med s?rlig vekt p? ? kunne skille mellom naturlig og unaturlig d?d.

Utarbeidelse av sakkyndigerkl?ringer

Studentene skal oppn? innsikt i sakkyndigoppdragets egenart og juridiske betydning samt bli fortrolig med de krav til form og innhold som stilles til denne type dokument.

• Hvilke instanser/myndigheter som kan anmode legen om sakkyndigerkl?ring
• Legens plikt til ? utarbeide erkl?ringer
• Forholdet mellom denne plikt og taushetsplikten
• Sakkyndighetserkl?ringens form og innhold
• Den Rettsmedisinske Kommisjon (DRK) og plikten til ? sende kopi av sakkyndighetserklaringen til dette organ
• Legen som sakkyndig/vitne i domstol
• Stevningsdokument
• Mandat
• Prosedyre/etikette ved opptreden i domstol

Rettsmedisinske aspekter av seksuelle overgrep

Studentene skal kjenne til hvilke instanser som medvirker og samvirker ved h?ndteringav seksuelle overgrep. De skal bli fortrolig med politiets, p?talemyndighetens og domstolenes roller og arbeidsmetoder samt f? klart for seg sin egen funksjon, sitt mandat og sitt ansvar som lege.

• Ha kjennskap til lover og regler, definisjoner, strafferammer og bevisvurdering
• Ha kjennskap til kriminalteknisk arbeid ¨C ?sted, kl?r og gjenstander, og ut fra dette kunne ivareta materialet p? en adekvat m?te.
• Beherske pr?vetaking, merking og forsendelse av biologiske spor.Ha kjennskap til metoder for p?visning av humane v?sker og andre kroppsprodukter samt DNA-analyse for identifisering av pr?vematerialets opphav.Helsevesenets roller ved seksuelle overgrep.
• V?re fortrolig med taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt (lover og regler)
• Kjenne til framgangsm?ten ved kroppsunders?kelse, dokumentasjon av funn og sporsikring.
• V?re bevisst klinisk-medisinske aspekter (smitteproblematikk, graviditetsproblematikk, profylakse).Unders?kelsesmetoder, funn og tolkninger ved mistenkt seksuelt overgrep mot barn
• Vite hvem som utf?rer disse unders?kelsene.
• Vite hva man som lege skal gj?re i forbindelse med akutte overgrep, s?rskilt ang?ende sporsikring og dokumentasjon.
• Utarbeidelse av legeerkl?ring ved rettslig utredning av mistenkt seksuelt overgrep.

Forgiftninger

Studentene skal kjenne til epidemiologien for fatale forgiftninger, og de skal f? en forst?else av sammenhengen mellom legers forskrivningspraksis og analysefunn ved fatale forgiftninger. De skal kjenne til hvorledes de skal opptre p? et ?sted og til regelverket for melding av d?dsfallet ved mistanke om forgiftning.

Farskapssaker

Studentene skal kjenne til barnelovens regler ang?ende fastsettelse, endring og opphevelse av farsskap slik at de i rimelig grad kan informere pasienter som har behov for slik kunnskap. Studentene skal vite hvordan de forholder seg ved pr?vetakning av biologiske pr?ver til bruk ved farskapsutredning. Studentene skal ha, om enn overfladisk, kjennskap til de analytiske metoder som brukes ved fastsettelse av farsskap.

Psykiatri

Rettspsykiatri

Generelt: Studentene skal etter dette semesteret kjenne til hovedtrekk i strafferettspsykiatrien og de viktigste psykiatriske momenter vedr?rende grunnlag for vergem?l og for evne til ? skrive testamente (testasjonshabilitet). Spesifisert: Studentene skal kjenne til bestemmelsene i straffelovens ¡ì 44 om utilregnelighet (bevisstl?shet, psykose eller h?ygradig utviklingshemming) som gir straffrihet, og samme lovs ¡ì 39 om strafferettslige s?rreaksjoner for tilregnelige og utilregnelige, dvs. forvaring eller dom til tvunget psykisk helsevern. Studentene skal etter semesteret kunne skrive en forel?pig rettspsykiatrisk uttalelse for p?talemyndigheten om en lovbryters sannsynlige tilregnelighetstilstand.

I ?vrig

Studentene skal etter semesteret ha;

• kjennskap til allmennmedisinens arbeidsmetoder i m?tet med psykiske lidelser
• kjennskap til og evne til ? h?ndtere krisereaksjoner som melder seg til og opptrer p? lokalsykehus
• kunnskaper om sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og psykiske lidelser
• kunnskaper om sosialt nettverk som beskyttelsesfaktor for oppst?else og utvikling av psykiske lidelser
• kjennskap til s?rtrekk hos innvandrere med hensyn til psykiske lidelser og hvilke krav dette stiller til legen.