L?ringsm?l for allmennmedisin
Denne fasen av studiet er kjennetegnet ved at mye av kunnskapsstoffet er gjennomg?tt tidligere. N? skal du hente frem og integrere denne kunnskapen med ny kunnskap for ? kunne anvende dette i praktisk legearbeid. I l?pet av semesteret skal du tilegne deg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er n?dvendige for selvstendig ? kunne gjennomf?re en fullverdig konsultasjon: Anamnese, klinisk unders?kelse, planlegging av videre utredning og behandling, oppf?lging og rehabilitering innen rammen av det som forventes for turnustjenesten og i senere arbeid som lege.
Etter endt semester skal du
- p? egenh?nd kunne vudere pasienter med sammensatte problemstillinger
- mestre f?rstehjelpsbehandling ved alvorlige skader og livstruende sykdommer
- basert p? den biopsykososiale sydomsmodellen, kunne planlegge og iverksette forebyggende tiltak
- kunne erkjenne vanseklige verdivalg
- kjenne til og kunne 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e med andre yrkesgrupper innen helsevesenet
- kunne vise at du gjennom trening i konsultasjoner med pasienter har tilegnet deg spr?k og atferd som fremmer god og entydig kommunikasjon og inngir tillit
- kunne tilpasse din frmferd til pasientens alder, kj?nn og kulturelle bakgrunn
- v?re bevisst p? hvor grensene for egen faglig kompetanse g?r
- kunne hente inn relevant kunnskap og s?ke r?d hos kollega/ veileder n?r problemene pasienten presenterer g?r ut over eget kompetanseniv?
- vise evner til refleksjon omkring egen ut?velse av legearbeidet.
Etter endt semester skal du kunne gj?re rede for fagperspektiver og arbeidsm?ter i allmennmedisinen. Herunder skal du kunne
- gj?re rede for pasienter og sykdomstilfeller som er vanlige i allmennpraksis og som viser fagets bredde og omfang
- gj?re rede for den pasientsentrerte kliniske metode som et rammeverk for konsultasjoner i allmennpraksis
- kjenne allmmennmedisinske rammer og arbeidsteknikker
- beskrive styrker og svakheter ved allmennpraktikerens bruk av eget laboratorium, og ha et problemorientert perspektiv p? forordning av pr?ver
- gj?re rede for allmennmedisinens kliniske epidemiologi
- anvende de viktigste klassifikasjonssystemene du m?ter i dette semesteret; ICPC, ICD og DRG
- gj?re rede for oppbyggingen av prim?rhelsetjenesten og prinsippene for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og arbeidsdeling med det ?vrige helsevesenet
- gj?re rede for rutiner og formalia for kommunikasjon og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med andre om enkeltpasienter
- forsvarlig dokumentere og reflektere omkring eget klinisk arbeid
Du skal ha kunnskap om viktige symptombilder og sykdommer man m?ter i allmennpraksis.
Herunder skal du kunne
- gjennomf?re konsultasjonen etter den pasientsenterte kliniske metode, herunder ogs? tiltaksfasen, hvor diagnosen er etablert og det i samr?d med pasienten skal legges og gjennomf?res en handlingsplan
- v?re i stand til ? utrede, behandle og f?lge opp pasienter med fysiske, psykiske eller sosiale problemer i allmennpraksis
- h?ndtere de viktigste sykdoms- og symptompresentasjoner og deres behandling, samt vurdree vhorvidt en klinisk problemstilling krever strakstiltak
- gjennomf?re konsultasjoner med fokus p? indviduell risiko og individrettet forebyggende arbeid
Du skal kjenne de ulike form?lene ved konsultasjoner i allmennpraksis, samt vise innsikt i de ulike utfordringer man m?ter ved ? v?re allmennpraktiker. Herunder skal du kunne
- vise at du har innsikt i pasienters sykdoms- og leges?kningsatferd
- forklare risikobegrepet i klinisk allmennmedisin og hvilke utfordringer allmennlegen m?ter i forhold til risiko i konsultasjoner med enkeltpasienter eller i forhold til lokalbefolkningen
- gj?re rede for helsefremmende arbeid i f?rstelinjetjenesten
- beskrive allmennpraktikerens arbeid og ansvar for kronisk syke og for pasienter med s?rskilte behov (som rusproblematikk, minoritetsgrupper)
- gj?re rede for de forskjellige rollene allmennlegene kan ha i ulike faser av arbeidet med en pasient
- erkjenne og vise forst?else av bl.a. etiske og juridiske utfordringer i allmennpraksis.
L?ringsm?l for samfunnsmedisin
M?let med undervisningen er ? gi dere kunnskap, holdninger og ferdigheter i anvendt samfunnsmedisin. Etter dette semesteret skal alle kunne gjenkjenne og analysere samfunnsmedisinske sider ved et gitt helseproblem. I tillegg skal dere f? innsikt i samfunnsmedisin som virkeomr?de i samfunnet.
Mer konkret skal dere l?re ? stille og besvare sp?rsm?lene:
- Er dette et problem i befolkningen og hva kommer det av?
- Hvordan kan samfunnet organisere tiltak som kan redusere problemet?
- Hva slags informasjon trenger vi for ? treffe beslutninger om slike tiltak?
- Hvordan skaper vi ?nsket endring?
Kunnskapsbaserte svar p? disse sp?rsm?lene er innholdet i den samfunnsmedisinske arbeidsm?te. Mens klinikeren h?ndterer den enkelte kreftpasient og det enkelte ulykkestilfellet, er det samfunnsmedisinerens oppgave ? lete etter, kritisk vurdere og implementere befolkningsrettede tiltak for eksempel for ? oppdage kreftsykdom tidlig og ? forebygge ulykker i lokalsamfunnet.
Strukturen i undervisningen er som f?lger:
- Innledningsbolk om samfunnsmedisines kjerne og grenser
- Kartlegging av et helseproblem i befolkningen og dets mulige ?rsaker (herunder epidemiologi, statistikk og annen metodekunnskap)
- Velge blant handlingsalternativer herunder helse?konomi)
- Samfunnsmedisinsk handling (herunder smittevern, arbeidsmedisin, reduksjon av sosialt betingende ulikheter i helse, ulykkesforebyggende arbeid)
- Forebyggende policy (herunder helsejus)
- Forbedre kvaliteten i helsetjenesten (helsetjenester for innvandrere, ledelse, h?ndteringen av kronisk sykdom, tilsyn, organisering av alternativ medisin)
- Kommunikative og relasjonelle ferdigheter (kommunisere risiko, h?ndtere media, personlig utvikling)
- Trygdemedisin (i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med allmennmedisin)
- Global helse (et innf?ringskurs i internasjonalt helsearbeid)
- Konkrete eksempler p? anvendt samfunnsmedisinsk arbeid (blant annet ved m?te med bydelsoverleger fra Oslo og ekskursjoner)
Undervisningen i psykiatri er fors?kt samordnet med samfunnsmedisinen, blant annet gjennom temaene psykiatri i lokalsamfunnet, psykiatri blant innvandrere og katastrofeh?ndtering. Det samme gjelder KLoK, blant annet gjennom temaene ledelse og kunnskapsh?ndtering i klinikken (klinisk epidemiologi).
Endelig er det viktig ? peke p? at det er et m?l for oss at dere ?ves i fagkritikk. Samfunnsmedisinen er ogs? vokter av medisines og helsetjenestens grenser, og vi er opptatt av blant annet sp?rsm?l om m?akt, fordeling, prioritering, medikalisering og sosiale forholds betydning for helse. Derfor er dette ogs? et semester for "medisinsk dannelse".
?Basal samfunnsmedisin
Helsetilstand, sykelighet, d?delighet
Etter endt semester skal du kunne:
- angi vanlige m?l og metoder for kartlegging av helse, sykelighet og d?delighet
- beskrive historiske utvklingstrekk og n?v?rende m?nster i sykdomsforekomsten i Norge
- gj?re rede for de viktigste ?rsakene til dagens folkesykdommer
- beskrive grunnleggende begreper, design og metoder ved epidemiologiske studier
- redegj?re for sosial ulikhet i helse/sykdom, de vanligste forklaringsmodellene p? ulikhetene, samt samfunnsmedisinske strategier for ? motvirke sosial ulikhet i helse
- gjengi internasjonal samfunnshelses normative grunnlag (menneskerettighetene)
- beskrive sammenhengen mellom fattigdom og helse i global sammenheng og hvordan politikk, kultur og ?kologi former sykdomsbildet
- gj?re rede for hvordan eksempler p? strukturert tiln?rming (standard case maagement) og helsetilbud i "definerte minimumspakker" (minimal health packages) kan brukes til ? sikre rettferdig tilgang til helsetjenester av en gitt kvalitet selv der hvor midlene er knappe
- beskrive hvordan en verden i endring (transisjoner) opplever stadig nye helseutfordringer fordi evolusjonen stadig g?r videre
- angi hvordan internasjonale organisasjoner pr?ver ? sikre fattige land og befolkninger tilgang til medisiner, 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og helsetjenester.
Begrepene helse, sykdom og risikoEtter endt semester skal du kunne redgj?re for hvordan oppfatninger av risiko, helse og sykdom delvis er kulturelt konstruerte og derfor varierer mellom historiske epoker, mellom ulike folkeslag og mellom ulike helsesystemer.
Anvendt samfunnsmedisin
Samfunnsmedisinske institusjoner og funksjoner
Etter endt semester skal du kunne
- gj?re rede for organisering og funksjon for institusjonene med vesentlige samfunnsmedisinske oppgaver: Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn, De regionale helseforetakene, fylkeslege og kommunelege I
- gj?re rede for de vanligste prinsippene og virkemidlene for forebyggende og helsefremmende arbeid
- angi lovgivning og praksis n?r det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen med vekt p? smittevern og milj?rettet helsevern
- gj?re rede for samfunnsmedisinerens rolle som premissleverand?r til forvaltningen og det politiske beslutningsniv?et.
Helsetjenesten
Etter endt semester skal du kunne
- angi hovedtrekkene i organiseringen av den norske helsetjenesten med vekt p? kommunehelsetjenesten og spesialitshelsetjenesten
- gj?re rede for det lege-relevante hovedinnholdet i de lovene som regulerer helsetjenesten, herunder Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsetjenesten i kommunene, Lov om helsepersonell og Lov om pasientrettigheter
- gj?re rede or melderutiner ved feil og skader i helsetjenesten
- gj?re rede for den alternative helsetjenesten og de utfordringer som ligger i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med denne
Veldferdsordningene
Etter endt smester skal du kunne
- angi de medisinsk relevante delene av Lov om folketrygd
- gj?re rede for regelverket for legens oppgaver ved s?knad om grunnst?nad, hjelpest?nad, medisinsk rehabilitering, yrkesmessig attf?ring og uf?repensjon
- anvende regelverket og prosedyrerer ved sykmelding
- fylle ut de vanligste formularerer som brukes ved s?knad om trygdeytelser
- angi de medisinsk relevante delene av Lov om sosiale tjenester
- gj?re rede for sosiale konsekvenser av alvorlig og/eller langvarig sykdom og hvilke ordninger og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere legen kan benytte seg av (NAV trygd, NAV arbeid og sosialkontor)
- beskrive levek?r, helse og helsetilstand for vanskeligstilte grupper, blant annet fattige, funksjonshemmede og visse grupper innvandrere/flyktninger/asyls?kere
- gj?re rede for hvilke sosiale og medisinske hjelpeordninger som gjelder for vanskeligstile grupper og legens rolle i disse ordningene
Arbeidsmedisin
Etter endt semester skal du kunne
- gj?re rede for de lover og regler som gjelder for helse/sikkerhet/MILJ (HMS) i arbeidslivet, herunder definisjon av yrkesskade og yrkessykdom, samt meldeordningene ved disse tilstandene
- gj?re rede for de mest sentrale sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helseskader p? arbeidsplassen kan forebygges
- beskrive bedriftslegens arbeidsomr?de og arbeidsm?te
- ta opp en adekvat anamnese ved mistanke om yrkesskade og yrkessykdom.
L?ringsm?l for rettsmedisin
Etter endt semester skal du ha utviklet profesjonelle holdninger til de lover, regler, bestemmelser og etiske normer som gjelder for legers virksomhet i deres samvirke med pasienter, og med andre 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere som rettsvesen og politi. Du skal kunne anvende disse lover, regler, bestemmelser og normer, og om n?dvendig kunne veie dem opp mot hverandre. Du skal vite forskjellen p? behandlerrollen og sakkyndigrollen, og kjenne til og kunne utf?re de vanligste sakyndigoppgaver en lege vil kunne m?te.
Hva er rettsmedisin
- definisjon av rettsmedisin i vid forstand (bruk av biomedisinsk kunnskap i rettsvesenets tjeneste ved at leger, tannleger eller biologer engasjeres av politi eller domstol) og i snever forstand (rettspatolog/klinisk rettsmedisin)
- forst?else for to viktige aspekter ved rettsmedisin:a) de juridiske og etiske rammer for legens virksomhet i forhold til rettsvesen, samfunn og enkeltpersoner
P?talemyndighet og domstoler
Du skal kjenne til hvordan p?talemyndighet og domstoler fungerer samt kunne forklare hvilke plikter/rettigheter som p?hviler deg, b?de som vanlig borger og lege, herunder
- organiseringen av p?talemyndigheten
- forskjellen mellom sivile saker og straffesaker
- vitneplikten, samt vitnepliktens innskrenkninger for leger
- forskjell p? vitne og sakkyndig
- hvem som har plikt til ? v?re sakkyndige
- legen som sakkyndige, herunder taushetsplikt
- formell prosedyre for bruk av sakkyndige
Obduksjonslovgivning
Du skal
- kunne gjengi Helsepersonellovens bestemmelser med forskrifter om unaturlig d?d
- kunne gjengi lovverket som regulerer sykehusobduksjon, transplantasjon, avgivelse av lik m.m.
- vite hva du skal gj?re dersom det er behov for obduksjon ved sivilrettslige sp?rsm?l/medisinske sp?rsm?l ved d?dsfall utenfor sykehus, der politiet avst?r fra ? rekvirere obduksjon.
Bistandsplikt politi/domstoler
Du skal kunne gj?re rede for Helsepersonellovens bestemmelser om legers bistandplikt der dette er hjemlet i lov( Veitraffikkloven § 22a: blodpr?vetakning i promillesaker), pr?vetakning og klinisk unders?kelser etter hjennelse av retten str prl § 157 og Barnelove § 24).
Andre aktuelle bestemmelser i lovverket
Du skal kunne gj?re rede for
- Straffelovens bestemmelser som ang?r leger vedr?rende taushetsplikt (Strl. § 144, Strpl § 119)
- Unntak fra denne (avverge alvorlig forbrytelse, hindre at noen blir uskyldig d?mt, Strprl. § 119)
- Alminnelig plikt til ? hjelpe en som er i overhengende livsfare 8Strl. § 387)
- N?drett (Strl. § 47)
- Bestemmelser i Straffeloven om forbrytelser mot liv, legeme og helbred, § 228 legemsforn?rmelse, § 229 hensettelse av noen i bevisstl?shet, § 231 grov legemsbeskadigelse, § 232 forsettelig forbrytelse p? s?rlig smertevoldende m?te, § 233 drapsparagrafen; overlagt, forsettelig, § 234 drap av nyf?dte, § 235 drap med eget samfykke (medlidenhetsdrap)
Taushetsplikt
Du skal kunne beskrive og gj?re rede for
- alminnelige bestemmelser om yrkesmessig p?lagt taushetsplikt og innskrenkninger av denne
- helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt
- innskrenkninger i taushetsplikten (samtykke, rettmessig eller hjemlet i lov)
- melding til politiet om unaturlig d?dsfall
- sosialmedisinske meldeplikter
- avverge visse alvorlige forbrytelser
- meldeplikt til Barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt
- smittevernlovens bestemmelser
- for ? hindre at noen blir uskyldig d?mt
- n?drett
?
Sivilrettslig ansvar
Du skal kunne gj?re rede for
- Culpa-ansvaret - det allminnelige uaktsomhets- eller skyldansvaret
- arbeidsgiveransvaret
- ulovfestet objektivt ansvar
- Norsk Pasientskadeerstatning
D?dstegn og postmortale forandringer
Du skal kunne gj?re rede for d?dstegn
- Tradisjonell definisjon p? d?den og definisjon anvendt ved transplantasjon
Du skal kunne
- foreta en vanlig legeunders?kelse av en avd?d (ikke obduksjon)
- redegj?re for umiddelbare, tidlige og sene postmortale forandringer
Identifisering/brann- og katastrofed?dsfall
Du skal kunne gj?re rede for
- bestemmelser vedr?rende funn av uidentifisert lik
- metoder for identifisering av ukjente lik
- organisering av Id-arbeid ved massekatastrofer, Id-gruppen KRIPOS
- hvilke andre unders?kelser som er aktuelle i forbindelse med brannd?dsfall
Stump og skarp vold, trafikkskader
Du skal kunne
- prinspippene for dokumentasjon av skader
- gj?re rede for oppkomstmekanismer, virkning p? menneskekroppen og tilhelingsforl?pet for stikk-, skj?r-, risp- og huggskader, samt skader for?rsaket av slag, grep, st?f, fall og annen mer eller mindre voldsom kontakt med krppsdeler eller stumpe gjenstander
- kjenne til de vanligste skadene hos trafikanter av ulike typer (bilf?rere, fotgjengere)
Kvelning og skuddskader
Du skal kunne
- gj?re rede for ?rsaker til hypoxi
- beskrive hvilke symptomer som kan sees og hvilke postmortale tegn som kan finnes
- beskrive hvilke former for strangulasjon som finnes og hva som s?rmerker disse
- gj?re rede for ?rsakene til kvelning ved ytre sperre, indre sperre
- gj?re rede for former for kjemisk kvelning (O2-fattig atmosf?re, giftige gasser)
- beskrive postmortale funn ved drukning
- gj?re rede for hva som karakteriserer haglskudd vs prosjektilskudd
- gj?re rede for skuddavstandens betydning for skuddlesjonens utseende
- gjengi hva som karakteriserer en innskudds?pning, utskudds?pning
Plutselig uventet d?d og legens rolle ved d?dsfall
Du skal kunne
- gj?re rede for hvilke oppgaver du har som lege ved tilfelle av plutselig uventet d?d i alle aldersgrupper, herunder s?rskilte rutiner for plutselig uventet spedbarnsd?d
- beskrive hvilke tilstander som kan f?re til plutselig d?d i ulike livsfaser, og kunne forklare symptombilde og mekanismer, med s?rlig vekt p? ? kunne skille mellom naturlig og unaturlig d?d
- vite hvordan du skal opptre p? et ?sted
- fylle ut og videreformidle "Legeerkl?ring om d?dsfall" til riktig instans ved naturlig og unaturlig d?dsfall
Medisinske sakkyndigerkl?ringer
Du skal kunne gj?re rede for sakkyndigoppdragets egenart og juridiske betydning samt de krav til form og innhold som stilles til denne type dokument, herunder kunne angi hvilke instanser/myndigheter som kan anmode legen om sakkyndigerkl?ring.
Du skal kunne gj?re rede for
- legens plikt til ? utarbeide erkl?ringer
- forholdet mellom denne plikt og tausehtsplikten
- sakkyndigerkl?ringens form og innhold
- Den Rettsmedisinske Kommisjon (DRK) og plikten til ? sende kopi av sakkyndigerkl?ringen til dette organ
- legen som sakkyndig/vitne i domstol
- stegningsdokument
- mandat
- prosedyre/etikette ved opptreden i domstol
Rettsmedisinske aspekter av seksuelle overgrep
Du skal kunne
- gj?re rede for hvilke instanser som medvirker og samvirker ved h?ndtering av mistenkte seksuelle overgrep mot henholdsvis barn og "voksne"
- hovedtrekkene i straffelovens kap 19 om seksualforbrytelser
- forst? betydningen av kriminalteknisk arbeid for ? kunne ivareta kl?r og annet materiale p? en adekvat m?te
- utf?re pr?vetaking, merking og forsendelse av biologiske spor
- kjenne til mulige metoder for p?visning av humane v?sker og andre kroppsprodukter, samt DNA-analyse for identifisering av pr?vematerialets opphav
- gj?re rede for hva man som lege skal gj?re i forbindelse med akutte overgrep, s?rskilt ang?ende sporsikring, ved mistenkt seksuelt overgrep mot barn
Forgiftninger
Du skal kunne
- beskrive epidemiologien for fatale forgiftninger
- gj?re rede for fremgangsm?ter for pr?vetaking og vurdering av rusp?virking i hht Veitrafikklovens § 22
Farskapssaker
Du skal kunne
- gj?re rede for reglene i Barnelova ang?ende fastsettelse, endring og opphevelse av farskap slik at du i rimelig grad kan informere personer som har behov for slik kunnskap
- beskrive hvordan du forholder deg ved pr?vetakning av biologiske pr?ver til bruk ved farskaputredning
- angi de analytiske metoder som brukes ved fastsettelse av slektskap
Psykiatri
Etter endt semester skal du
- kjenne til allmennmedisinens arbeidsmetoder i m?tet med psykiske lidelser
- kjenne til og kunne h?ndtere krisereaksjoner som opptrer p? lokalsykehus, bl.a. med akuttpsykiatriske pasienter
- gj?re rede for sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og psykiske lidelser
- ha innsikt om sosialt nettverk som beskyttelsesfaktor for utvikling av psykiske lidelser
- kjenne til s?rtrekk hos innvandrere med hensyn til psykiske lidelser og hvilke krav dette stiller til legen
Rettspsykiatri
Etter endt semester skal du
- kjenne til hovedtrekk i strafferettspsykiatrien og de viktigste psykiatriske momenter vedr?rende grunnlag for vergem?l og for evne til ? skrive testamente (testasjonshabilitet)
- kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 44 om utilregnelighet (bevisstl?shet, psykose eller h?ygradig utviklingshemming) som gir straffefrihet
- kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 39 om strafferettslige s?rreaksjoner for tilregnlige og utilregnelige, dvs. dom til forvaring eller dom til overf?ring til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg
- kjenne til samme lovs § 56 om mildere straffeart
- kunne skrive en forel?pig rettspsykiatrisk uttalelse for p?talemyndigheten om en lovbryters sannsynlige tilregnelighetstilstand
Kunnskapsh?ndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK)
Kunnskapsh?ndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) har som overordnet m?lsetting at du skal tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, ledelse og kvalitetsforbedring, slik at du blir i stand til ? ut?ve legeyrket p? en profesjonell m?te som fagperson og som deltaker i flerfaglige grupper/team. Etter endt 10. semester skal du kunne:
Kunnskap:
- forklare hvilke typer studier/design som er egnet til ? besvare ulike typer sp?rsm?l
- beskrive lederes funksjoner og oppgaver p? ulike niv?er i helsevesenet
- forklare hva som kjennetegner velfungerende og d?rlig fungerende team
- forklare hva som menes med begrepene kvalitet, pasientsikkerhet og kliniske mikrosystem
- forklare hvordan bruker- og pasienterfaringer kan kartlegges
Ferdigheter:
- formulere presise faglige sp?rsm?l og gjennomf?re effektive s?k etter forskningsbasert informasjon
- gjennomf?re s?k etter forskningsbasert informasjon
- tolke resultater i prim?rstudier, systematiske oversikter og metaanalyser
- vurdere kvaliteten p? ulike typer studier og annen faglig informasjon (prosedyrer, kliniske retningslinjer og oppslagsverk)
- analysere ?rsaker til sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser
- anvende metoder (som Langley/Nolan, Demings sirkel) og verkt?y for kvalitetsforbedring (som fiskebeinsdiagram og flytskjema)
Generell kompetanse:
- reflektere over ulike lederstiler og egne styrker og svakheter som leder og deltaker i grupper/team