L?RINGSM?L I KLINISKE FERDIGHETER FOR MEDISINSTUDENTER I 3. SEMESTER (K)
Studentene skal:
Generelt:
Om kommunikasjon:
Du skal kunne:
1. kommunisere med pasienter p? ulike alderstrinn (evt. komparenter, foreldre) p? en slik m?te at man f?r avklart:
- ?rsaken til kontakten med legen (symptomer, plager)
- bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand
- pasientens forventninger til legen, unders?kelser og behandling
Spesielt:
Om sirkulasjon:
Du skal kunne :
2. angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
3. utf?re en klinisk unders?kelse av hjerte/karsystemet ved:
- inspeksjon (Hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ?dem).
- palpasjon (Hjertets spisst?t og dets beliggenhet. Pulsunders?kelse ved palpasjon av aa radialis, carotis, temporalis, iliaca, poplitea, tibialis posterior og dorsalis pedis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Demonstrere veneklaffer p? underekstremiteter og avgj?re om de er intakte eller insuffisiente. P?vise deklive ?demer)
- perkusjon (Bestemme absolutt/relativ hjertedempning og dens utbredelse. Bestemme lungegrenser og evt. hydrothorax ved hjertesvikt)
- auskultasjon (Bestemme 1. og 2. hjertetone. Bestemme kvalitet/styrke/utbredelse av bilyder og relasjon til systole/diastole/respirasjon. P?vise knatrelyd/svekket respirasjonslyd ved lungestuvning. P?vise stenoselyd over de store kar. M?le blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normal EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus).
Om respirasjon:
Du skal kunne :
4 angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
5. kunne utf?re en klinisk unders?kelse av lungene ved inspeksjon (Bevegelse av thorax ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjonen er normal, stridor?s, surklende, astmatisk).
- perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning).
- auskultasjon (Ved bruk av stetoskop beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/gnidningslyder.
Om thyreoidea:
Du skal kunne:
6. angi til de vanligste symptomer ved sykdommer i thyreoidea slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
7. kunne utf?re palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumores og diffus forst?rrelse av kjertelen.
L?RINGSM?L I KLINISKE FERDIGHETER FOR ODONTOLOGISTUDENTER I 3. SEMESTER (OD)
Undervisning i propedeutisk medisin for tannlegestudenter under Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
Overordnet m?l
Du skal kunne:
a. avgj?re om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand.
b. vurdere om pasienten b?r tilr?s legeunders?kelse.
c. kommunisere med og unders?ke pasienten i henhold til de spesifiserte l?ringsm?lene nedenfor.
Generelt:
Du skal kunne:
- kommunisere med pasienter p? en slik m?te at man f?r avklart:
- ?rsaken til at pasienten tar kontakt (symptomer, plager) bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand. Videre, hvilke forventninger pasienten har til deg og til unders?kelsen og eventuell behandling.
- ta opp en medisinsk sykehistorie (anamnese) som er relevant for odontologer.
- bed?mme en pasients allmenntilstand.
- beskrive den medisinske journal og utfylling av denne.
Spesielt:
Om sirkulasjon
Du skal kunne:
1. angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
2. utf?re en klinisk unders?kelse av hjerte/karsystemet ved:
- inspeksjon: (hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ?dem)
- palpasjon: (hjertet og dets beliggenhet; pulsunders?kelse ved palpasjon av aa. carotis. bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet og p?vise deklive ?demer)
- auskultasjon: Lytte til hjertetonene.
- m?le blodtrykk.,
- gjenkjenne de vanligste parametre i et normalt EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus
Om respirasjon
Du skal kunne:
3. angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom, slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
4. utf?re en klinisk unders?kelse av lungene ved:
- inspeksjon (Bevegelse av toraks ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjon er normal, stridor?s, surklende astmatisk)
- perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning)
- auskultasjon (Ved bruk av stetoskop, beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/ gnidningslyder)
Om hode/hals
Du skal kunne:
5. utf?re inspeksjon og palpasjon av hode/hals/munnhule. 6. beskrive patologi og avvik, s? som forst?rrede spyttkjertler og lymfeknuter; munnt?rrhet, soppinfeksjoner.
7. vurdere ekspirasjonslukten (eks. aceton; foetor ex ore etc).
8. utf?re enkel unders?kelse og beskrive patologi/avvik i forhold til hjernenervene hvor dette kommer til uttrykk i hode/hals regionen.
9. utf?re palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumor og diffus forst?rrelse av kjertelen.
Om abdomen
Du skal kunne:
10. utf?re enkel unders?kelse av abdomen. Odontologistudentene skal kunne angi de kliniske symptomene og tolkning av disse i relasjon til de vanligste ford?yelsesrelaterte sykdommene som pankreatitt, hepatitt, coeliaki og laktoseintoleranse.
ANATOMI
Fagl?rere: Professor Bent Rolstad (bent.rolstad@medisin.uio.no) og f?rsteamanuensis Trygve B. Leergaard (t.b.leergaard@medisin.uio.no).
Disseksjon:
Kurs á 3 timer, 2 PBL grupper pr. legeme.
Arbeidsordning og regler for bruk av disseksjonssalene er detaljert i kompendiet Disseksjonsveiledning Thorax. Disseksjonskursene vil kunne medf?re eksponering for formalindamp innenfor normerte grenseverdier. Fordi vanlig arbeidsmedisinsk praksis tilsier s?rskilt forsiktighet ved graviditet ber vi derfor at kvinner som er gravide, eller som planlegger ? bli det i l?pet av disseksjonskusene, tar kontakt med l?rer slik at spesielle beskyttelsestiltak kan iverksettes.
Du skal kunne:
Kurs I: Orientere deg p? overflaten av thorax og gjenkjenne hudens, underhudens og brystets oppbygning. Identifisere de viktigste respirasjonsmusklene (intercostalmuskler, noen av skulderbuemusklene, bukmuskler).
Kurs II: Forklare hvordan thoraxveggen er bygget opp, samt identifisere viktige kar, nerver og fascier.
Kurs III: Orientere deg i thoraxhulen, forklare pleurahulens omfang, angi lungenes begrensninger og lungelappenes projeksjon p? overflaten av thorax. Orientere seg i mediastinum anterius og angi viktige strukturer, samt identifisere strukturer i lungeroten.
Kurs IV: Identifisere lungelapper og flater p? uttatte preparater (samt bronkier, lungearterier og vener), og identifisere hjertets beliggenhet og de ulike deler av hjertet in situ i perikardhulen.
Kurs V: Identifisere hjertets ?rer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) p? uttatt preparat.
Kurs VI: Identifisere hjertets ?rer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) p? oppklippet preparat. Kurs VII: Identifisere strukturer (?rer, nerver, luftveier, spiser?r) i mediastinum superius og posterius.
Ressurser for selvstudium i makroanatomi:
- PC’er p? disseksjonssaler inneholder demonstrasjonsfilmer og forelesninger.
- Plastmodeller, voksmodeller og et lite utvalg v?tpreparater er utstilt i disseksjonssalene og tilst?tende studiesaler.
- Hjernepreparater (skiver) st?r utstilt i disseksjonssal III.
Demonstrasjoner:
Demo. 1 Sentralnervesystemet. 1 time, 3-4 PBL grupper. Du skal kunne angi de ulike hjerneavsnitt, samt medulla spinalis med nerver?tter.
Demo. 2 Autonome nervesystem. 1 time, 3-4 PBL grupper. Du skal kunne angi grunnleggende oppbygning av sentrale og perifere avsnitt av det autonome nervesystemet.
Histologi:
F?rste samling, 1 time for samlet kull. Annen samling, 2 timer for hver av 2 grupper.
Histologi 1: Generell nevrohistologi: Du skal kunne identifisere ulike deler av medulla spinalis p? tverrsnitt og beskrive oppbygningen av perifere nerver og identifisere celletyper og fibre i spinalganglion.
Histologi 2: Endokrine organer: Du skal kunne angi den histologiske oppbygningen av hypofyse, binyrer, thyreoidea og parathyreoidea.
Histologi 3: Du skal kunne identifisere erytrocytter, ulike typer leukocytter og trombocytter i blodutstryk, samt forstadier til disse cellene i benmargen.
Histologi 4: Du skal kunne angi den histologiske oppbygningen til sentrale (thymus) og perifere lymfatiske organer (lymfeknuter, milt, tonsiller, peyerske flekker)
Histologi 5: Du skal kunne beskrive hjertemuskulaturens struktur og de ulike lagene i veggen i aorta, arterier, arterioler, kapill?rer, venyler og vener.
Histologi 6: Du skal kunne angi den histologiske oppbygningen av trakea, bronkier, bronkioler og alveoler. Beskrive lungesirkulasjonen.
Histologi 7: Du skal kunne beskrive nyrens, nefronets og urinveienes histologiske oppbygning.
Ressurser for selvstudium i histologi:
- Esker med histologiske snitt er til utl?n fra Medisinsk Bibliotek. Eskene er ordnet b?de semestervis og organvis.
- Interaktiv webressurs for histologi og patologi med URL http://www.med.uio.no/dlo/mikro/ inneholder bilder av histolgisnittene med betegnelser og muligheter for ? teste seg selv.
- Siste uken f?r stasjonseksamen i histologi vil studentene ha tilgang til snitteskene for mikroskopi p? kurssalen, til bestemte tider og med vakt til stede. For n?rmere informasjon kontakt studentinfosenteret.
Overflateanatomi, 2 timer for hver av to grupper
Du skal kunne:
Unders?ke en normal thorax med henblikk p? respirasjonsbevegelser, palpere costae og sternum, angi lunge- og pleuragrenser, perkuttere ut lungegrenser ved in- og ekspirasjon. Angi hjertets beliggenhet og palpere ictus cordis. Beskrive normale respirasjonslyder og hjertelyder ved auskultasjon.
FYSIOLOGI
Fagl?rer: Professor Lars Wall?e (lars.walloe@medisin.uio.no).
Blodkurs I:
1. dag (3 grupper, A+B+C, hver 2 timer + ferdighetstrening i ?pen kurssal utover de 2 timene med l?rer til stede og om ettermiddagen).
L?ringsm?l:
- Ferdighetsm?l: Du skal kunne utf?re blodpr?vetagning fra fingertupp og utf?re m?ling av hemoglobinkonsentrasjon, hematokrit, RBC-konsentrasjonen og retikulocyttkonsentrasjonen i blod.
- Kunnskapsm?l: Du skal kunne forklare analysemetodenes feilkilder og presisjon (-gjelder alle kursdagene).
- Holdningsm?l: Vise respekt for blodsmitte.
Innhold og form: 3-stud.-lag arbeider sammen i hele kurset. Dobbeltpr?ve, evt. trippelpr?ve av eget og/eller fremsatt blod (-gjelder ogs? resten av kurset).
Blodkurs II
2. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).
L?ringsm?l:
- Ferdighetsm?l: Du skal kunne utf?re venepunksjon, registrere WBC-konsentrasjon og utf?re blodutstryk, farging og differensialtelling av WBC.
- Kunnskapsm?l: Du skal kunne forklare blodcelle- og blodvolum-endringer etter ulike typer anstrengelse
Innhold og form:
- Halvparten av 3-stud.-lagene utf?rer en 5 min. ergometersykkel?velse, halvparten et timelangt l?p. Blodpr?ver tas like f?r og henholdsvis like etter syklingen og lenge etter (2-3 timer) l?pet. Anvender ovennevnte metoder til analyse av hva som skjer med blodcellene og blodvolumet etter ulike typer anstrengelse.
Blodkurs III
3. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).
L?ringsm?l:
- Ferdighetsm?l: Du skal kunne utf?re SR-reaksjonen
- Kunnskapsm?l: Du skal kunne vurdere normale og enkle pato-fysiologiske endringer i blodbildet ved hjelp av resultater oppn?dd med ovennevnte metodikker.
Innhold og form:
- 3-stud.-lagene skal diagnostisere en utlevert blodpr?ve, evt. et ferdiglaget utstrykspreparat og en f?cespr?ve v.hj.a. ovennevnte metoder, pluss p?visningsmetode for blod i f?ces. Alle utf?rer senkningsreaksjonen p? eget blod. Evt. kompletterer eller supplerer tidligere kursdagers ?velser.
Blodkurs IV
4. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).
L?ringsm?l:
- Ferdighetsm?l: Du skal kunne utf?re Cephotest og fors?k med D-dimer-testen.
- Kunnskapsm?l: Du skal kunne forklare prinsippene bak disse to testene og forstyrrelser som kan oppst?.
Innhold og form:
- Lagdeltakerne 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er om ? utf?re D-dimer ogCephotest p? hverandre. D-dimer eller Cephotest gj?res f?r og rett etter hard 5-min sykling p? ergometer-sykkel.
Arbeidsfysiologi (S)
(18 grupper, 2 klokketimer)
L?ringsm?l:
- Kunnskapsm?l: Du skal kunne forklare organismens svar p? fysisk arbeid med hensyn til hjertefunksjon og respirasjon og metodene til ? bestemme maksimalt oksygenopptak.
- Ferdighetsm?l: Du skal kunne anvende apparatur, utf?re databehandling og tolke laboratoriefunn.
Innhold og form:
- Gjennom egenfors?k tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Studentene arbeider i grupper p? 3. Hjertefrekvens (slag per minutt) og ventilasjon (liter/min) registreres kontinuerlig. Oksygenfraksjonen i ende-ekspiratorisk gass bestemmes for ? kunne beregne oksygenopptak.
Apnoe/CO2-gjenpusting (R)
Respirasjonsfysiologi (R)
(18 grupper, 2 klokketimer)
L?ringsm?l:
- Kunnskapsm?l: Du skal kunne forklare kjemisk respirasjonsregulering og bestemmelse av lungenes residualvolum. Du skal kunne beskrive m?lemetoder og usikkerhet i m?linger.
- Ferdighetsm?l: bearbeiding og tolkning av laboratoriedata.
Innhold og form:
- Gjennom egenfors?k tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Utstyret som brukes, muliggj?r ikke annet enn demonstrasjon p? frivillig fors?ksperson. Det legges opp til medvirkning fra studentene s?rlig gjennom dialog med instrukt?r.
IMMUNOLOGI
Fagansvarlig: Professor Tom Eirik Mollnes (t.e.mollnes@medisin.uio.no).
(2 grupper, PBL-gruppene 1-9 og 10-17)
1. dag (3 timer)
L?ringsm?l:
a) Ferdighetsm?l: Ingen
b) Kunnskapsm?l: Du skal kunne:
- forklare prinsippet for presipitasjonsreaksjoner mellom antistoff og antigen, b?de i l?sning og i agarosegel.
- forklare spesifisitet av antistoffer.
- gj?re rede for klassisk komplementaktivering.
- beskrive enzyme-linked-immunosorbent-assay (ELISA) som et viktig verkt?y for deteksjon av antistoffer og antigen.
Innhold og form: Studentene skal i grupper utf?re presipitasjonsreaksjoner i gel, og ELISA. De skal enkeltvis utf?re testing av anti-A og anti-B mot A- og B-blodlegemer og unders?ke komplement-mediert hemolyse av antistoff-sensibiliserte blodlegemer.
2. dag (3 timer)
L?ringsm?l:
a) Ferdighetsm?l: Du skal kunne:
- Sentrifugere blod og ta av serum.
- Utf?re ABO-typing, inklusive p?visning av A- og B-antigener p? erytrocytter og p?visning av anti-A og anti-B i serum.
- Utf?re Rh(D)-typing.
b) Kunnskapsm?l: Du skal kunne
- Forklare partiell agglutinasjon
- Gj?re rede for ABO-systemet, inklusive gener, antigener og antistoffer.
- Beskrive Rhesus systemet, inklusive gener.
- Forklare hvorfor Rh(D)-antigenet er speiselt viktig, og betydningen av genotyping i Rhesus-systemet.
- Beskrive forskjellen p? naturlig forekommende antistoffer og irregul?re antistoffer.
Innhold og form: Hver student f?r utlevert blodpr?ver som skal ABO- og Rh(D)-types
3. dag (3 timer)
L?ringsm?l:
a) Ferdighetsm?l: Kunne p?vise lymfoblaster ved mikroskopi
b) Kunnskapsm?l: Du skal kunne:
- Beskrive HLA-antigenenes struktur og genene som koder for dem.
- Gj?re rede for serologisk typing av HLA-antigener.
- Forklare alloreaktivitet og ?mixed leucocyte reaction? (MLR).
- Forklare hva mitogener er.
- Beskrive betydningen av antiglobulinreagenser (sekund?rantistoffer).
- Forklare prinsippene for immunhistokjemi og immunfluorescens.
Innhold og form: Studentene skal tildels alene, tildels i grupper utf?re 1) serologisk HLA typing, 2) mikroskopere phytohemagglutin-stimulerte celle- kulturer, 3) p?vise T-lymfocytter, makrofager og plasmaceller i gingiva.
4. dag (3 timer)
L?ringsm?l:
a) Ferdighetsm?l: Du skal kunne:
- Utf?re ABO-typing.
- Utf?re tester for p?visning av kuldeagglutininer og pengeruller.
- Inaktivere komplement ved oppvarming.
- Utf?relse av direkte antiglobulinreaksjon.
b) Kunnskapsm?l: Du skal kunne:
- Gj?re rede for problemer med serumkontrollen under ABO-typing, slik som for?rsaket av kuldeagglutininer, pengeruller og hemolyse pga komplementaktivering.
- Angi mekanismen for hemolytisk anemi hos nyf?dte, for?rsaket av anti-D antistoffer.
- Forklare prinsippet for antiglobulinreaksjonen.
Innhold og form: Hver student skal utf?re ABO-typing hvor b?de typing av erytrocytter og serumkontrollen vil gi unormale resultater. De avvikende resultatene skal utredes. Hver student skal utf?re direkte antiglobulinreaksjon p? blod tatt f?r og etter utskiftningstransfusjon p? nyf?dte barn med immunhemolytisk anemi.
5. dag (3 timer)
L?ringsm?l:
a) Ferdighetsm?l: Du skal kunne:
- utf?re forlikelighetspr?ver.
b) Kunnskapsm?l: Du skal kunne:
- Gj?re rede for valg av giverblod ved transfusjon.
- Gj?re rede for betydningen av enkel og utvidet forlikelighetspr?ve.
- Gj?re rede for de viktigste ?rsakene til stygt forlik, b?de enkelt og utvidet.
Innhold og form: Hver enkelt student f?r utlevert giverblod og serum fra mottaker og skal utf?re forlikelighetspr?ven. Stygge, enkle forlik skal utredes.
MEDISINSK MIKROBIOLOGI:
Fagansvarlig: Professor Halvor Rollag (halvor.rollag@medisin.uio.no).
Alle kurs 2 timer, 2 grupper (PBL-gruppene 1-9 og 10-17).
Kurs 1: Utgangspunkt: pasient med abscess, studentenes normalflora.
L?ringsm?l:
- Du skal kunne beskrive og forklare mikrobiologisk diagnostisk tankegang og bruk av mikroskopisk unders?kelse og dyrkning av bakterier i dette arbeide.
Ferdighetsm?l:
- Du skal kunne gjennomf?re bakterieuts?d, tillaging av mikroskopisk preparat til farging, Gram-farging og mikroskopisk vurdering av slikt preparat.
- Du skal kunne h?ndtere infeksi?st materiale.
Holdningsm?l:
- Du skal f? et bevisst forhold til egen normalflora. Innhold og form: Det tas utgangspunkt i en pasient med postoperativ s?rinfeksjon. Pr?vemateriale fra pasienten (for eksempel puss fra operasjonss?r) Gram-farges og s?s ut p? kunstige medier.Unders?kelse av egen normalflora fra fingertupp/negl: uts?d p? kunstige medier. Dette kurset vil kreve betydelig veiledning av studentene for ? ferdiggj?re og bevisstgj?re dem i h?ndtering av infeksi?st materiale.
Kurs 2: Utgangspunkt: Videre arbeide med abscessmateriale og normalflora fra egen hud.
L?ringsm?l:
- Du skal kunne beskrive og forklare den diagnostiske tankegang ved infeksjonssykdommer.
- Du skal kunne beskrive resultatet av bakteriedyrkning p? kunstige medier.
Ferdighetsm?l:
- Du skal kunne avlese og nyttiggj?re seg resultatet av en resistensbestemmelse.
Innhold og form: Det arbeides videre med normalflora. Resultatet av uts?den av pr?vematerialet fra pasienten med abscess bearbeides videre. Bakteriene som vokser p? mediene, mikroskoperes. En resistensbestemmelse avleses. Studentene f?r sitt f?rste m?te med antimikrobielle midler.
Kurs 3: Utgangspunkt: herpes stomatitt og influensavirusinfeksjon. P?visning av virus i cellekultur, ved antigentest og ved arvestoff (PCR).
L?ringsm?l:
- Du skal kunne gj?re rede for dyrking av virus i cellekultur som virusdiagnostisk metode.
- Du skal kunne forklare virusmultiplikasjon og cellelysens betydning i patogenesen ved virusinfeksjoner
Ferdighetsm?l:
- Du skal kunne utf?re en p?visning av influensavirus-antigen ved en hurtigtest.
Innhold og form: Studere CPE i herpesvirusinfiserte cellekulturer og sammenligne med kontrollceller. Utf?re influensavirusantigenp?visning.
Kurs 4: Utgangspunkt: Luftveisinfeksjoner. Allmenn) Pasient med streptokokkangina, b) pasient med candida-stomatitt.
L?ringsm?l:
- Studentene skal kunne utf?re immunologisk hurtigtest for p?visning av mikrobe-antigener (Streptokokk gr Allmenn polysakkarid).
- Studentene skal gj?re rede for noen bakterielle virulensfaktorer, som cytotoksiner og kapselsubstans.
- Studentene skal kunne gj?re rede for gj?rsoppinfeksjoner i munnhule og svelg.
Innhold og form: Streptokokkantigentest. Mikroskopi av streptokokker. P?visning av hemolysin p? blodsk?l og i filtrat. P?visning av candida i direkte preparat og ved dyrkning.
Kurs 5: Utgangspunkt: kroppens svar p? infeksjoner. Antistoffp?visning ved rubella (egne sera). Pasient med langvarig hoste (mycoplasma). Ungdom med feber, lymfeknutesvulst og halsvondt (mononukleose).
L?ringsm?l:
- Du skal kunne forklare hvordan kroppen reagerer p? infeksjoner med dannelse av antistoffer og celleformidlet immunitet og beskrive hvordan dette kan utnyttes diagnostisk.
Ferdighetsm?l:
- Du skal kunne utf?re en hurtig-test for p?visning av kuldeagglutininer og hurtigtest for p?visning av heterofile antistoffer.
Innhold og form: P?vise rubellaantistoffer ved agglutinasjonstest. Prinsippet for rubella-antistoffp?visning ved ELISA demonstreres. Vi kan bruke serum som er tappet p? fysiologenes blodkurs. P?visning av kuldeagglutininer. Utf?re test for p?visning av heterofile antistoffer.
Kurs 6: Utgangspunkt: Pasient med stivkrampe, pasient med tannrotabscess. Sporedannelse. An?robiose, infeksjonsimmunologi
L?ringsm?l:
- Du skal kunne forklare patogenesen ved infeksjoner med anaerobe bakterier, sporedannelse og bakterietoksiners betydning for patogenesen.
- Du skal kunne beskrive prinsipper, diagnostikk og behandling ved infeksjoner med anaerobe bakterier.
- Du skal kunne forklare pre- og post-eksposisjonell profylakse ved infeksjoner med toksindannende mikrober.
Ferdighetsm?l:
- Du skal kunne utf?re stivkrampe欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ing.
Innhold og form: Mikroskopi av pussmateriale. Mikroskopi av anaerobe bakterier. Studentene 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er hverandre mot stivkrampe.
Kurs 7: Utgangspunkt: Pasienter med infeksjonssykdom der mikrobe er isolert. Antibiose og resistensbestemmelse. Sammen med farmakologene.
L?ringsm?l: Du skal kunne beskrive og forklare:
- prinsippene for antibiotikas virkem?te og for resistensmekanismer.
- prinsippene for resistensbestemmelse av bakterier.
- prinsippene for m?ling av serumkonsentrasjon av antibiotika.
F?rdighetsm?l: Du skal kunne utf?re:
- Avlesning av resistensbestemmelse ved agardiffusjon.
- P?visning av penicillinase.
- Vurdere valg av antibiotikum ved ulike infeksjonslokalisasjoner.
PROPEDEUTIKK
Fagansvarlig: Professor Frank Brosstad?Barnets dag: "En duft av honning" Fagansvarlig: Professor Tore Abrahamsen
Denne dagen er felles for medisin- og odontologistudenter. Den er en tidlig presentasjon av barnet som pasient for ? f? studentene til ? inkludere barn i den videre l?ring i de kommende semestrene.
L?ringsm?l: Du skal oppn? en forst?else for barns helse og sykdom.
Beskrivelse av undervisningen: Det blir undervist med et kort innf?rende seminar i plenum om barns helse. Senere blir det klinisk "bedside"-undervisning med en l?rer p? hver PBL-gruppe, hvor vi fors?ker ? vise et utvalg av sykdomstilstander hos barn som er innlagt i avdelingen. Dagen avsluttes med et seminar i plenum med oversikt over en del viktige sykdommer, med fokus p? profylakse og behandling.
Propedeutikk ved Ferdighetssenteret
Ansvarlig: F?rsteamanuensis Hanne Storm
Felles for ern?ring, medisin- og odontologistudenter.
- Presentasjon av Ferdighetssenteret.
- Gjennomgang av unders?kelsesteknikk og trening av ferdigheter for ? unders?ke hals, thorax, lunge- og sirkulasjonssystemet. Studentinstrukt?ren demonstrerer fullstendig unders?kelse, og studentene trener p? hverandre. Husk stetoskop, oppm?tebok og enkle kl?r for unders?kelse!L?rere: Studentinstrukt?rer ansatt ved Ferdighetssenteret.
Klinisk sm?gruppeundervisning i 3. semester – propedeutikk for medisinstudenter.
Ansvarlig l?rer: L?rere p? de respektive avdelinger.
Til disposisjon er 12 undervisningsseanser, à 2,5 timer. En seanse brukes til introduksjon og trening p? Ferdighetssenteret og to av seansene brukes til Barnets dag. De ?vrige 9 p? kliniske avdelinger.
Nedenfor omtales de 9 seansene. Skissen nedenfor er en veiledende mal, som anbefales fulgt s? angt det er praktisk mulig.
Dag 1:
Ca. 45 min.: Orientering om undervisningen. Gjennomgang av hovedpoenger ved klinisk unders?kelse og anamneseopptak, og innholdet i en journal.
Ca. 45 min.: Sm?gruppel?rer tar anamnese og gj?r en full klinisk unders?kelse av en pasient. Studentene observerer, og noterer det de mener er relevante opplysninger og funn.
Ca. 1 time:
- Vid diskusjon om pasientenes diagnose og problem (i en biopsykososial modell). Bruk en tillempet PBL-teknikk: hva er pasientens problemer? Hva kan ha for?rsaket dette (hypoteser og diagnoser)? Hvordan kan disse diagnosene/hypotesene forklare pasientenes problemer (sammenhenger)? Hva m? vi vite mer om (supplerende unders?kelser/”l?ringsm?l”)?
- Diskusjon om konsultasjonen. Ville man f?tt frem andre opplysninger ved ? forholde seg p? en annen m?te?
Dag 2-5:
Disse dagene skal studentgruppen deles i 2, slik at det blir maks. 4 studenter p? hver gruppe. Den ene gruppen unders?ker pasienter sammen med klinisk sm?gruppel?rer, mens den andre gruppen unders?ker hverandre etter selvstudiehefter i overflateanatomi. Etter vel 1 time bytter gruppene. De siste 15-30 minuttene brukes til ? svare p? sp?rsm?l fra hele gruppen vedr?rende selvstudiene eller den kliniske undervisningen.
Undervisningen er hver gang sentrert om et organsystem. Den kliniske undervisningen skal s? langt som mulig demonstrere de mest sentrale symptomer og funn fra angjeldende organ, og trene studentene i viktige anamnestiske sp?rsm?l og riktig unders?kelsesteknikk.
Dag 2: Hjertet
- Klinisk undervisning: Inspeksjon av blekhet, cyanose, halsvenestuvning, ?dem, clubbing, negleblink. Perkusjon av patologisk forst?rret hjerte. Inspeksjon og palpasjon av utrykket og hevende spisst?t. Auskultasjon av hjertebilyder. Palpasjon av stuvningslever.
- Selvstudium: projeksjon av hjertet og store kar. Palpasjon av ictus. Perkusjon av hjertet. Auskultasjon av normale hjertetoner. Gjenkjennelse av de mest sentrale elementer i EKG.
Dag 3: Karsystemet/Nyrer
- Klinisk undervisning: Auskultasjon av stenoselyder over halskar, nyrearterier og ekstremitetsarterier. Inspeksjon av ekstremitet med nedsatt arteriell forsyning og av underekstremitet med varicer, varic?se leggs?r, og varic?se leggforandringer. Unders?kelse av ekstremiteter med nedsatt arteriell blodforsyning/varicer. P?vise deklive ?demer. Palpasjon av patologisk forst?rrede nyrer, demostrasjon av andre funn ved lidelser i nyrer.
- Selvstudium: Palpasjon av perifere arterier. Telling av puls, beskrivelse av pulskvalitet. M?ling av blodtrykk. Palpasjon og projeksjon av nyrene.
Dag 4: Respirasjonsorganene/Thyreoidea
- Klinisk undervisning: Inspeksjon av thorax form og bevegelighet, og bruken av muskulatur ved lungesykdommer. Perkusjon av lungene som demonstrerer dempning og hypersonoritet. Auskultasjon av lungene ved ulike lidelser. Palpasjon av forst?rret thyreoidea og thyreoidea med knuter, demonstrasjon av andre funn i thyreoidea.
- Selvstudium: normale respirasjonsbevegelser, og muskler som inng?r i denne. Normal respirasjonsdybde og telling av respirasjonsfrekvens. Projeksjon av lungegrensene og pleurakuppelen. Perkusjon av lungegrenser p? ryggen. Normale lungelyder ved auskultasjon. Projeksjon og palpasjon av normal thyreoidea, inspeksjon og palpasjon av hals og nakke (lymfeknuter?).
Dag 5-8
Disse dagene skal studentene deles i 4 grupper (to studenter pr. gruppe, evt. noen med én student). Disse fire gruppene skal unders?ke hver sin pasient. Undervisningen er sentrert om organsystemer p? samme m?te og i samme rekkef?lge som for dag 2-5. De fire pasientene som brukes pr. gang, skal alts? s?vidt mulig ha en lidelse i det samme organsystemet. Studentene skal n? p? egen h?nd anvende det de har l?rt om enkel anamnese og unders?kelsesteknikk. Etter ca. 1 time samles gruppen. Alle studentene g?r n? samlet til hver av de fire pasientene etter tur, og den/de studentene som var ansvarlig for unders?kelsen, gir et kort referat av sykehistorien og demonsterer funn. I etterkant diskuteres kort noen viktige differensialdiagnoser for hver pasient, og studentene f?r sin f?rste trening i selvstendig, klinisk resonnement.
Dag 9
Denne dagen skal studentene ogs? deles i 4 grupper, som g?r til hver sin pasient. Forskjellen fra dag 6-9 er at pasienten denne gangen kan ha en lidelse fra et hvilket som helst av de organsystemene som har v?rt gjennomg?tt.
Etter ca. 1 time samles gruppen. Det gis et kort referat av sykehistorie og funn, men uten at gruppen g?r rundt til hver enkelt pasient,. Deretter diskuteres hvert pasientkasus etter en tillempet PBL-modell, p? samme m?te som for dag 1. Klinisk sm?gruppel?rer har satt seg godt inn i pasientenes sykehistorie og funn p? forh?nd, slik at studentene, med bakgrunn i diskusjonen, kan ettersp?rre anamnestiske opplysninger, enkle pr?vesvar etc. Hensikten er ? trene studentene i enkelt, klinisk resonnement, og komme frem til en sannsynlig diagnose for hver av pasientene.
Klinisk sm?gruppeundervisning i 3. semester - propedeutikk for odontologistudenter
Fagansvarlig: Professor P?l Barkvoll
Studentene m? ha eget stetoskop.
Til disposisjon er 9 undervisningsseanser à 2.5 timer. Her omtales seks av gangene – den niende skal brukes til ”Barnets dag.”
Dag 1
Opplegg v/professor Barkvoll
Dag 2
Ferdighetssenteret
Dag 3: Kommunikasjon
Generell omtale av medisinsk journal. Oppbygning og begrunnelse. L?rer tar anamnese av pasient, med p?f?lgende diskusjon.
Dag 4:
Gjennomgang av tannlegerelevant anamnese v/l?rer Praksis: Studentene tar opp anamnese p? pasient, og dokumenterer sine opplysninger. Studentene unders?ker pasient og dokumenterer sine funn. Gjennomgang og diskusjon.
Dag 5:
Studentene tar opp full anamnese og unders?kelse i forhold til foranst?ende, og dokumenterer sine funn. Gjennomgang og diskusjon.
Dag 6-7
Klinisk sm?gruppeundervisning. Studentene deles inn i sm?grupper som sammen med lege unders?ker og samtaler med pasienter
Dag 8
Felles gjennomgang av akuttmedisinske tilstander