L?ringsm?l for undervisningsblokkene

SIGNALVEIER: NEVRO-ENDOKRINOLOGI (E)

Overordnet m?l

Studentene skal:

• f? innsikt i de systemer i kroppen, s?rlig det autonome nervesystem og endokrine kjertler, som har til hovedoppgave ? regulere og samordne de ulike organenes funksjoner.
• tilegne seg en generell oversikt over nervesystemets og de endokrine organers makro- og mikroskopiske struktur og funksjon.
• skal kjenne noen f? utvalgte sykdomstilstander og behandlingsprinsipper som har relasjon til disse signalveiene. For f?lgende delomr?der skal kunnskapene v?re grundige og omfattende: hypothalamus, hypofyse, forlengede marg, sympatiske og parasympatiske nervesystem, hjerte/karsystemets afferente nervebaner, gl. thyreoidea, parathyreoidea og binyrer.
• forst? hovedtrekk i farmakologisk inngripen i hormoners og det autonome nervesystems signalisering.
• kunne de viktigste prinsippene for endokrinologisk diagnostikk.

Det forutsettes at intracellul?re signalsystemer og hovedklasser av cellul?re reseptorer er kjent fra cellebiologien (2. semester), men mer utdypende kunnskaper om enkelte reseptorer og reseptorspesifikke signalmekanismer skal tilegnes i dette semesteret, spesielt de som formidler sympatisk og parasympatisk regulering. Det forutsettes videre at f?lgende emner behandles grundig senere: insulin, glukagon og mage/tarm-kanalens peptidhormoner og nerveapparat (4. og 6. semester), oxytocin, prolaktin og kj?nnshormoner (9. semester). Den aktuelle undervisning i 6. og 9. semester gjelder medisinere.

L?ringsm?l (E)

Om nervesystemets oppbygning:

1. Det perifere nervesystem

Du skal kunne beskrive og navngi:

• hovedtrekk av det perifere nervesystems makro- og mikroskopiske anatomi.
• detaljert om det perifere autonome nervesystems bygning: Sympatiske og parasympatiske system, efferente baner, afferente baner (med viscerale reseptorer ¨C eks. kjemo-, baro-, osmoreceptorer).
• detaljert om innervasjon av de strukturer (kroppsvegg, organer) som er hovedtema for 3. semester.

2. Sentralnervesystemet

Du skal kunne beskrive og navngi:

• navn og beliggenhet av sentralnervesystemets hovedavsnitt: Ryggmarg, forlengede marg, ...., osv. (sentralnervesystemet studeres hovedsaklig i 7. semester av medisinerstudiet).
• hovedtrekk av ryggmargens bygning.
• det anatomiske grunnlag for samspillet mellom hypothalamus og hypofysen.

Om det autonome nervesystems funksjoner:

Du skal kunne:

3. angi generelle funksjonelle trekk ved det autonome nervesystem, inkl. sammenlikning med humorale reguleringsmekanismer (reaksjonstider, mm) og gj?re rede for detaljerte trekk i det perifere autonome nervesystems anatomiske oppbygning og funksjon.

4. beskrive i oversiktsform den autonome regulering av m?lorganer.

5. angi hovedtrekkene av den overordnete sentralnerv?se regulering av det autonome nervesystem (hypothalamus, forlengede marg, etc).

6. forklare autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer og prinsippene for farmakologisk intervensjon:

• i pre- og postganglion?re nevroner
• ved transmitterfrigj?ring: kolinerge og adrenerge terminaler
• reseptortyper: muskarinerge, adrenerge (alfa1, alfa2, beta(1,2))
• agonister og antagonister
• postsynaptiske signalmekanismer

7. forklare det autonome nervesystems regulering av funksjonen til hjertet, blod?rer, luftveiene, nyrene og urinveiene (inkl. urinbl?ren).

Om endokrine funksjoner og hormonell regulering:

Du skal kunne:

8. beskrive i oversiktsform de viktigste funksjoner til noen av kroppens endokrine kjertler, med deres hormoner og m?lorganer.

9. beskrive f?lgende hormoners syntese, frigj?ring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen:

• adrenalin
• veksthormon (GH)
• ADH
• ACTH og glukokortikoider
• TSH og thyroxin/triiodothyronin

Om sykdommer og behandling:

10. angi hovedtrekkene i patofysiologi, kliniske symptomer, diagnostiske pr?ver og prinsippene for farmakologisk terapi ved f?lgende sykdommer:

• Pheochromocytom, diabetes insipidus, Cushings syndrom, Addisons sykdom, dvergvekst, akromegali, hyperthyreose, hypothyreose.Calcitonin, parathormon, calciferol (vit.D3) og Ca++-homeostasen gjennomg?s i 4. semester

BLOD, IMMUNOLOGI OG MIKROBIOLOGI (B)

Overordnet m?l

Du skal kunne:

• beskrive og forklare hematopoiesen og reguleringen av denne.
• gj?re rede for blodcellenes viktigste funksjoner.
• gj?re rede for immunsystemets oppbygning og grunnleggende reaksjonsm?ter. Gj?re rede for de viktigste blodtypesystemene og den praktiske betydningen av disse.
• beskrive mikroorganismers oppbygning og biologi med spesiell vekt p? de faktorer som er av betydning for deres samspill med vertsorganismen inkludert deres sykdomsfremkallende evne.
• gj?re rede for prinsippene for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.
• gj?re rede for hyperplasier og etiologi, patogenese, morfologi og spredning av neoplasmer
• ikke bare med utgangspunkt i bloddannende vev (leukemier og lymfomer), men ogs? mer generelt.
• gj?re rede for akutte og kroniske betennelser - kjennetegn mikro- og makroskopisk, ?rsaker, patogenese, virkninger p? organismen.

Du skal kunne utf?re:

• blodpr?vetagning og enkle laboratorieunders?kelser, med relasjon til hematopoiese og hemostase.
• ABO-typing, Rh(D)-typing, anti-globulinreaksjoner og forlikelighetspr?ver.
• enkle unders?kelser for p?visning av mikrober i pr?vematerialer vha. mikroskopi, dyrkning og immunologiske tester.
• en vurdering av vitenskapelige data p? en kritisk m?te.

L?ringsm?l B

Du skal kunne:

Om blod og det blodcelledannende apparat - struktur, funksjon og sykdommer:

1. gj?re rede for dannelse, regulering, livsl?p og funksjon hos blodceller.

2. gj?re rede for hemostasen.

3. gj?re rede for det fibrinolytiske system, komplementsystemet, kallikrein-kinin-systemet og samspillet mellom disse.

4. gj?re rede for akutte og kroniske inflammasjonsreaksjoner: mikro- og makroskopiske kjennetegn, ?rsaker, patogenese, virkninger p? organismen lokalt og systemisk.

5. beskrive symptomer ved anemi og ved koagulasjonsforstyrrelser.

6. foreta et anamneseopptak av pasient med anemi og med koagulasjonsforstyrrelser.

Om immunapparatets oppbygning, funksjon og sykdommer:

Du skal kunne:

7. gj?re rede for immunapparatets oppbygning og lymfocyttenes vandringsveier.

8. gj?re rede for den makro- og mikroskopiske oppbygning til de prim?re lymfoide organer (beinmarg, thymus) og de sekund?re lymfoide organer (lymfeknuter, milt, lymfoid vev i slimhinner).

9. gj?re rede for utviklingen innen B- og T-cellelinjene.

10. gj?re rede for immunglobulinenes struktur og inndeling i klasser.

11. gj?re rede for antigener og antigene determinanter.

12. gj?re rede for antistoff-spesifisitet, antigen-antistoff-binding og immunglobulinklassenes ulike biologiske effektorfunksjoner.

13. gj?re rede for komplementaktivering via klassisk og alternativ vei og beskrive de biologiske konsekvenser av komplementaktivering.

14. gj?re rede for det genetiske grunnlaget for antistoffmangfold.

15. beskrive allel og isotypisk eksklusjon av immunglobulingener.

16. beskrive T-cellereseptorenes struktur og det genetiske grunnlaget for deres variasjon, gj?re rede for CD4+ hjelper T-lymfocytter og CD8+ cytotoksiske T-lymfocytter og deres funksjoner, inklusive ko-stimulatoriske og adhesjons-molekylers betydning for T-celleaktivering.

17. beskrive HLA-klasse-I og HLA-klasse-II molekylers struktur, celledistribusjon og funksjon i antigenpresentasjonen, gj?re rede for antigenpresenterende celler og viktige samspill mellom celler i immunsystemet (slik som T-B-lymfocyttkooperasjon og T-lymfocytt- og makrofag-kooperasjon).

18. gj?re rede for den betydning cytokiner har i kommunikasjon mellom celler i immunapparatet og i inflammasjonsreaksjoner.

19. forklare B- og T-celle-toleranse.

20. gj?re rede for det spesifikke og uspesifikke infeksjonsforsvaret.

21. gj?re rede for grunnelementene i immunpatogenesen ved infeksjoner (immunbetinget vevsskade).

22. angi prinsippene for kunstig aktiv immunisering (Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ing).

23. gj?re rede for virkningsprinsippene for medikamenter som reduserer funksjonen av immunapparatet og av inflammatoriske prosesser.

Mikrobiologi

Spesifikke l?ringsm?l

Du skal kunne:

• beskrive inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober
• beskrive den generelle morfologien til bakterier, gj?rsopp og virus.
• beskrive generell mikrobegenetikk for bakterier og virus.
• beskrive biokjemiske prosesser som er typiske for prokaryote celler.
• gj?re rede for de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert, inklusive Henle-Kochs postulater.
• angi hovedtrekkene i kroppens medf?dte og spesifikke infeksjonsforsvar.
• gj?re rede for mikrobers betydning for milj?et (normalflora) i og omkring mennesker.
• gj?re rede for virkem?te til de viktigste grupper av antibakterielle midler mot bakterier, (virus og sopp er utsatt til 6. semester)
• gj?re rede for de viktigste resistensmekanismer mot antibakterielle midler.
• gj?re rede for etiologi, patogenese, behandling og profylakse til noen viktige mikrorganismer som angriper i de organer som behandles i 3. semester.
• angi de viktigste prinsipper for forebyggelse av infeksjoner vha. hygieniske tiltak og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@.

F?lgende mikroorganismer og de sykdommer de for?rsaker, vil bli brukt i undervisningen (PBL, kurs, forelesninger), for ? belyse generell mikrobiologi og infeksjonssykdommer i de organer som omhandles i 3. semester:

Bakterier: Stafylokokker, Streptokokker, H?mophilus influenzae, Escherichia coli, Neisseria meningitidis, Corynebakterier, Clostridier, An?robe Gram negative stavbakterier, Actinomyces arter, Mycoplasma pneumoniae

Gj?rsopp: Candida albicans

Virus: HIV, Influensavirus, Respiratorisk syncytial-virus, Rubella virus, Herpes simplex-virus, Epstein Barr-virus

Du skal kunne:

• forklare etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, pr?vetaking og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier.
• gj?re rede for de viktigste prinsipper for oppformering av mikrober in vitro, dvs. p? kunstige medier og i cellekultur.
• beskrive de viktigste diagnostiske metoder for p?visning av mikrober.
• gj?re rede for uts?d av pr?vemateriale p? cellekultur for dyrkning av virus.
• forklare prinsippene for immunologisk p?visning av mikroorganismer og utf?re en slik test (streptokokkantigen-p?visning i halssekret).
• forklare p?visning av antistoff og antigen ved hjelp av EIA (enzyme immuno assay).
• gj?re rede for pr?vetaking fra s?rsekret samt fra ?vre og nedre luftveier.
• gj?re rede for smitteveier og de ulike smitteforebyggende tiltak.
• gj?re rede for prinsippene for desinfeksjon og sterilisering.
• angiprinsippene for kunstig aktiv immunisering.

Ferdigheter du skal tilegne deg, er ? kunne:

• utf?re uts?d av pr?vemateriale for dyrkning av bakterier p? kunstige medier, klone bakterier for ? oppn? renkultur og utf?re en resistensbestemmelse av bakterier.
• utf?re farging av bakterier i pr?vematerialer eller av bakterier isolertp? kunstige medier og foreta en vurdering av disse preparater ved mikroskopisk unders?kelse
• utf?re forsendelse av pr?ve fra s?rsekret samt fra ?vre og nedre luftveier p? egnede transportmedier.

SIRKULASJON (S)

Overordnet l?ringsm?l:

Du skal kunne:

• forklare i oversiktsform hjertets og blod- og lymfe?renes normale konstruksjon og funksjon
• gj?re rede for hjertets pumpefunksjon, hvorledes denne er regulert fysiologisk via mekaniske, nerv?se og hormonelle mekanismer.
• angi prinsippene for det normale elektrokardiogram.
• beskrive de fysiske prinsippene som bestemmer blodgjennomstr?mning i organene og reguleringen av denne.
• angi i oversiktsform mekanismene for blodtrykksregulering og for regulering av blodforsyning til organer under forskjellige fysiologiske og patologiske tilstander.
• angi mekanismene bak opprettholdelsen av v?skebalansen over karveggen (Starlingbalansen), for lymfesystemets oppbygging og funksjon i ? drenere vevsv?ske og opprettholde v?skebalansen over karveggen.
• angi sammenhengen mellom symptomer og funn ved en del vanlige hjerte/kretsl?pslidelser, inklusive infeksjoner i kretsl?pet, og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.
• angi hovedprinsippene for medikamentell behandling av de vanligste forstyrrelsene i hjerte-karsystemet.

Ferdigheter du skal tilegne deg, er ? kunne:

• registrere sykehistorien til hjertesyke.
• foreta enkle kliniske unders?kelser av hjerte og sirkulasjonssystem
• tolke vanlige funn hos pasienter med mistenkt hjertesykdom, slik det gj?res i allmennpraksis.
• summarisk angi prinsippene for diagnose og behandling av noen vanlige hjerte/karlidelser slik det gj?res i allmennpraksis.

For medisinere vil hjertets normale utvikling og misdannelser som kan oppst? under denne utviklingen, samt det meste av den kliniske kardiologien (diagnose og behandling av hjerteinfarkt, ulike arytmier, hypertensjonsbehandling, hjertesvikt, og ?vrig avansert medikamentell behandling av hjertesyke, samt behandling av akutt hjertestans) v?re temaer for 5. semester. Detaljert organ- og hals- ansikts- og ekstremitets-sirkulasjon blir behandlet under gjennomgangen av de respektive organene i senere semester.

For odontologene vil sirkulasjon i det orale omr?det bli gjennomg?tt i slutten av 4. semester.

L?ringsm?l (S):

Om hjertets konstruksjon og beliggenhet:

Du skal kunne:

1. gj?re rede for hjertets oppbygging, makro- og mikroskopisk (inkl. aurikler, papillemuskler og chordae tendineae, hjertets ledningssystem, aorta-, pulmonal-, mitral- og tricuspidalostienes oppbygging, funksjon, og auskultasjonssteder, hjertets beliggenhet og projeksjoner, ogs? slik det foreligger p? et normalt rtg. thorax).

Om klinisk unders?kelse:

Du skal kunne:

2. utf?re klinisk unders?kelse av hjertet hos en frisk voksen person (inklusive m?ling av puls, blodtrykk, auskultasjon av klaffene, perkusjon, palpasjon av ictus cordis) og angi hvilken informasjon disse unders?kelsene gir, f.eks om klaffefeil og atrieflimmer.

Om hjertets funksjon:

Du skal kunne:

3. gj?re rede for hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt beskrive hvordan et normalt EKG oppst?r.

4. forklare de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper (kontraktilitetsbegrepet, Starlings hjertelov m.m.).

Om hjertets blodforsyning:

Du skal kunne:

5. gj?re rede for koronarkretsl?pets anatomi og dets regulering.

Om minuttvolumregulering:

Du skal kunne:

6. gj?re rede for hjertets nerveforsyning (sympaticus og parasympaticus).

7. forklare regulering av hjertets funksjon via nerver og hormoner og reguleringen av hjertets minuttvolum i hvile og under fysiske anstrengelser, inklusive bestemmelse av maksimalt oksygenopptak ("kondisjonen").

Om funksjonsforstyrrelser og sykdommer i hjertet:

Du skal kunne:

8. beskrive (1) makroskopiske og mikroskopiske forandringer ved utvikling av myokardiskemi i hjertet som f?lge av forsnevring av bestemte grener av koronararteriene.

9. beskrive hovedtrekk i utvikling og forl?p og karakterisere de viktigste kjennetegn ved:

• hjertesvikt
• kardiogent sjokk
• hjerteinfarkt
• atrieflimmer

Om medikamenter som p?virker hjerte og karsystemet:

Du skal kunne:

10. beskrive prinsippene for virkem?ten av medikamenter som virker mot myokardiskemi: nitrater og NO-avhengig kardilatasjon, beta-adrenoreseptorblokkere, og kalsiumkanalblokkere. Og du skal kunne beskrive antitrombotisk og fibrinolytisk behandling.

11. beskrive hovedprinsippene for medikamentell behandling av hypertensjon og hjertesvikt, inklusive:

• diuretika
• ACE hemmere og angiotensinreseptorblokkere
• kalsiumkanalblokkere
• beta-adrenoceptorblokkere
• alfa-adrenoceptorblokkere
• aldosteronantagonister
• sympatikushemmere
• inotrope midler, som digitalis

Hjertesykdommer i allmennpraksis:

Du skal kunne:

12. beskrive hvordan man registrerer en sykehistorie (anamnese), samt symptomer og tegn hos hjertesyke.

13. angi noen aktuelle laboratoriepr?ver hos hjertesyke og forklare hvilken informasjon de gir.

Om blod?resystemets konstruksjon og topografi:

Du skal kunne:

14. beskrive grunntrekkene i ?reveggenes oppbygging og egenskaper, samt grunntrekkene i oppbygningen av det store og lille kretsl?pet, inklusive beliggenheten til ligamentum arteriosum og de store arteriene og venene i thorax og abdomen og de topografiske relasjonene mellom hjertet, de store karene, trachea med bronkier, nerver, thymus og oesophagus.

15. angi organer med og uten blodforsyning.

16. forklare hva anastomoser og kollateraler er og hvilken funksjon de har.

Om blod?renes nerveforsyning:

Du skal kunne:

17. gj?re rede for innervasjon av karene (sympaticus, parasympaticus), inkl. angivelse av forl?pet av viktige nerver som forsyner sirkulasjonsorganer (X hjernenerve, sympatiske fibre fra grensestrengen langs nerver og kar), parasympatiske fibre til kj?nnsorganene.

18. gj?re rede for struktur, beliggenhet og funksjon til baro- og volumreseptorer.

Om blodstr?m i ?rene:

Du skal kunne:

19. forklare de fysiske lover som bestemmer blodstr?m i de store blod?rer i en menneskeorganisme som oppholder seg i et tyngdefelt (Bernoullis og Poisseuilles lover).

Om sykdomsprosesser i blod?rene:

Du skal kunne:

20. angi hovedtrekkene i utviklingen av og f?lgene ved:

• atherosklerose
• trombose
• emboli
• infarkter

Om kretsl?psregulering:

Du skal kunne:

21. gj?re rede for ulike typer reseptorer, reflekser og hormoner som deltar i kretsl?psreguleringsmekanismer (inkl. regulerng av blodvolumet), samt prinsipielle virkningssteder for medikamentell terapi.

22. utlede hendelsesforl?p og reguleringsmekanismer i forbindelse med:

• fysisk aktivitet
• blodtap
• dehydrering
• besvimelse

Om blodforsyning til ulike organer og blodets transportfunksjon:

Du skal kunne:

23. gj?re rede for regulering av gjennombl?dning (hyperemi vs. iskemi); dessuten:

• ?revolum
• gassutveksling i ulike typer vev og organer.

24. gj?re rede for de spesielle forhold som bestemmer gjennombl?dningsm?nsteret og variasjoner i dette i:

• skjelettmuskulatur
• hjertemuskulatur
• hud (pluss resten av kroppens temperaturreguleringsmekanismer).

25. gj?re rede for transkapill?r transport av:

• ulike typer oppl?ste stoffer og faktorer som p?virker utvekslingen.
• vann (inkl. omtale av hydrostatisk vs. proteinosmotisk trykk) og variasjoner i denne balansen - Starling-balansen) og forklare (2) ?dempatogenesen ved hjertesvikt, hypoalbuminemi og lymfe?reblokkade.

Om infeksjonsbetinget vasomotorisk kollaps:

Du skal kunne:

26. gj?re rede for interaksjon mellom vert og mikrobe ved bakteriemi, sepsis og vasomotorisk kollaps ved infeksjoner, mikrobiologisk diagnostikk ved bakteriemi og sepsis og antimikrobiell behandling av sepsis.

Om lymfe?renes konstruksjon og funksjon:

Du skal kunne:

27. gj?re rede for prinsippene for lymfedrenasje.

28. beskrive lymfekarenes mikroskopiske oppbygging, angi beliggenheten av og drenasjeomr?det for de store lymfekar (Ductus Thoracicus, Ductus Lymphaticus Dexter) og viktige sentrale grupper av lymfeknuter: De aksill?re, cervicale, inguinale, mediastinale og tracheobronchiale lymfeknuter langs aorta og arteriae iliacae;

• angi i denne forbindelse spredningsveier for noen utvalgte infeksjoner og kreftformer, f.eks. tonsillitt, cancer mammae og cancer testis.

29. gj?re rede for lymfe?resystemets rolle og funksjoner i transport av vevsv?ske og oppl?ste stoffer og dets spesielle rolle i opprettholdelsen av v?skebalansen mellom blodbanen og vevene, samt g?re rede for lymfeknutenes funksjon i ? filtrere vevsv?ske.

30. angi organer uten lymfedrenasje.

For medisinerne blir f?lgende tema gjennomg?tt i 5. semester:

• Arytmiers patofysiologi og virkningsprinsippene for antiarytmiske medikamenter (diverse ionekanal-blokkere samt beta-adrenoreseptorblokkere, jfr. hjertets elektrofysiologi).
• Mekanismene bak utvikling av blodstuvning,
• Mekanismene bak utvikling av sirkulatorisk sjokk.- Kliniske tegn og tolkning av EKG hos hjertesyke, bortsett fra noen f? illustrende eksempler (atrieblokk, atrieflimmer) som f?r en f?rste, prinsippiell omtale i 3. semester.
• Mekanismene bak medikamentell intervensjon ved hypertensjon (diuretika, adrenerge blokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, vasodilatatorer).
• Kretsl?psforandringer og hendelsesforl?p ved gjenopplivning etter akutt hjertestans.
• De spesielle forhold som bestemmer gjennombl?dningsm?nsteret og variasjoner i dette i: nyrer, hjerne og lunger.

RESPIRASJONSORGANER (R)

Overordnet l?ringsm?l:

Du skal:

• tilegne deg en forst?else av lungenes og luftveienes normale konstruksjon og funksjon i ? sikre lufttilf?rsel til alveolene.
• kunne gj?re rede for prinsippene i ventilasjonsmekanikken og kunne angi hvilke forhold som p?virker respirasjonsarbeidet, luftveismotstanden og lungecompliance.
• kunne gj?re detaljert rede for mekanismene for gasstransport mellom lungealveolene og blodet, transportmekanismer for O2 og CO2 i blod - spesielt hemoglobinets betydning - samt kroppens buffersystemer.
• forklare respirasjonsregulering og angi betydningen av perifere og sentrale kjemoreseptorer.
• kunne beskrive syre/basebalanse og forklare ventilasjonens betydning i reguleringen av denne balansen. - kunne angi etiologi, patogenese, diagnose og prinsippene for medikamentell behandling av noen f? vanlige sykdommer i respirasjonsorganene (luftveisinfeksjoner, pneumonier, astma bronkiale).
• kunne foreta en enkel klinisk unders?kelse av respirasjonsorganene (inspeksjon, auskultasjon, perkusjon), samt ha kunnskaper om relevante pr?vetakninger og laboratoriefunn ved noen vanlige luftveislidelser, og kunne tolke disse funnene.
• kunne forklare sammenhengen mellom symptomer og funn ved de nevnte luftveislidelsene og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.

For medisinerne vil lungemekanikk, respirasjonsarbeid, surfaktant og betydningen av denne, regulering av luftveismotstand, regional regulering av alveol?r ventilasjon og lungesirkulasjon utdypes i 5. semester. Det komplette bildet av kroppens syre/base-husholdning og regulering av denne forutsettes ogs? behandlet i 5. semester etter gjennomgang av nyrenes rolle i syre/base-balansen. Det aller meste av respirasjonsorganenes patologi og klinikk tas ogs? h?nd om i 5. semester; i 3. semester brukes bare et par sykdomsgrupper for ? eksemplifisere integreringen av klinikk og basalfag.

L?ringsm?l R:

Om lungenes og luftveienes struktur og topografi:

Du skal kunne:

1. beskrive lungenes og luftveienes oppbygning, makro- og mikroskopisk (inkl. pneumocytter og alveol?re makrofager, pleurahinnen, blod-luft barrieren, lungelapper og -segmenter).

2. beskrive pleuragrensenes, thoraxhulens og lungenes (med lungelappers) projeksjoner p? thoraxoverflaten, thoraxveggens oppbygging og interkostalrom med innhold.

Om pusting:

Du skal kunne:

3. beskrive hvordan in- og ekspirasjon kommer i stand i hvile og under arbeid, herunder hvorledes respirasjonsmuskler (inklusive de aksessoriske) virker.

4. angi nerver som styrer respirasjonsmuskulaturen i punkt 3.

Om klinisk lungeunders?kelse:

Du skal kunne:

5. utf?re en vanlig klinisk unders?kelse av lungene.

• inspeksjon av respirasjonsbevegelser.
• perkusjon (bestemme lungegrenser under inspirasjon og ekspirasjon og angi pleuragrenser og dempning).
• auskultasjon (angi normale og patologiske lyder og forklare hva de kan bety ved astma, lungestuvning/?dem og pneumoni).

Om lungemekanikk:

Du skal kunne:

6. beskrive hvilke krefter som m? overvinnes for ? f? luft inn og ut av lungene under normal ventilasjon.

• alveol?rtrykk, pleuraltrykk, og transpulmonaltrykk
• hva luftveismotstanden og lungecompliance er og faktorer som p?virker disse.
• en sykdom (astma) som ?ker luftveismotstanden.
• rollen de ulike deler av luftveisnettet spiller for motstanden under normale forhold
• reseptorer i glatte muskelceller og andre celler i luftveiene og hvordan luftveismotstanden kan p?virkes medikamentelt (adrenerge agonister og glukokortikoider).

Om gassutveksling:

Du skal kunne:

7. gj?re rede for hvilke forhold som bestemmer hvordan lungen fungerer som gassutveksler (spesielt blod/luftbarri¨¨ren) og beskrive sammenhengen mellom atmosf?rens og alveolegassenes sammensetning og forholdet mellom alveolegassenes sammensetning og partialtrykkene til gassene i arterieblod.

• hva diffusjon er, og hvilke diffusjonsbarrierer vi har i lungene.
• hva partialtrykk er, og hvordan pO2 og pCO2 i alveolene bidrar til gassutveksling med blodet.

Om gasstransport:

Du skal kunne forklare:

8. hvordan O2 transporteres fra alveolene til blodet og videre til cellene i vevene. Tilsvarende for karbondioksidtransport den motsatte veien.

• sammenhengen mellom partialtrykk og oppl?st gassmengde i blod.
• noen faktorer som p?virker sammenhengen mellom partialtrykk og oppl?st gassmengde (pH, og det resiproke forhold mellom CO2 og O2 binding til hemoglobinet).

Om blodsirkulasjon i lungene:

Du skal kunne redegj?re for:

9. blodforsyning til luftveier og alveoler.

• trykk og motstand i blodbanen i lungene, og noen faktorer som p?virker disse under fysiologiske forhold.
• betydning av trykk og motstand i lungekretsl?pet for utvikling av lunge?dem.

Om ventilasjon:

Du skal kunne redegj?re for:

10. begreper man m? ha for ? forst? hvordan luft fordeles i lungene:

• minuttventilasjon, lungevolumer (VT, RV, ERV, IRV, FRV) og kapasiteter (TLC, VC).
• alveol?r ventilasjon, d?drom, og deres innvirkning p? alveol?r pO2 og pCO2.
• definisjon av hyper- og hypo-ventilasjon og deres innvirkning p? alveol?r og arteriell pO2 og pCO2.
• fordeling av gass i ulike lungeavsnitt, og faktorer som p?virker fordelingen.
• samsvar mellom ventilasjon og blodflow.
• definisjon av shunt i lungene.

Om ventilasjonskontroll:

Du skal kunne gj?re rede for:

11. det strukturelle og funksjonelle grunnlaget for reguleringen av respirasjonen:

• kjemoreseptorer (perifere og sentrale)
• strekkseptorer i lungene.
• effekter av hypoksi, og hyper- og hypokapni.
• respirasjonssenteret.
• ventilasjonens betydning for kroppens pH regulering, og hvordan blodets pH p?virker respirasjonen.

12. respirasjonsregulering i/under

• hvile
• fysisk arbeid
• nedsatt barometertrykk i store h?yder.

Om vanlige luftveis- og lungesykdommer:

Du skal kunne forklare (2):

13. luftveienes antimikrobielle forvarsmekanismer (se ogs? BIM)

14. etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, pr?vetakning og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier

15. angi hva:

• bronkitt
• bronkopneumoni
• pneumoni
• lungeabscess
• bronchiectasier
• pleuritt er og hvordan disse sykdommene kan oppst?, betennelsestype, samt hvilke makro- og mikroskopiske forandringer som finner sted.

16. angi etiologi, patogenese og noen symptomer og funn ved lungekreft, kriterier for benign/malign tumor og forklare begrepene metaplasi, dysplasi og anaplasi.

For medisinerne vil f?lgende temaer ogs? bli gjennomg?tt i 5. semester:

• Den grundigere gjennomg?else av lungenes og brystkassens elastiske egenskaper, herunder betydningen av surfactant og "Respiratory distress syndrome"
• Mekanismen bak utvikling av pneumothorax
• Beskrivelsen av ulike respirasjonstyper
• M?ling av de ulike lungevolumina (VC, FRC, TV, IRV, ERV, TV) og luftstr?mningsvariabler (?Flow-volume?-bestemmelse, CPEF, FIV, FEV etc.) og forklare betydningen av ? kunne m?le disse variablene ved ulike lungelidelser
• Detaljer i regulering av luftveismotstanden og ved sykdomstilstander som ?ker luftveismotstanden (astma, kronisk bronkitt og emfysem). Videre hvorledes endringer i kontraksjonsgraden av luftveismuskulatur og sekresjon fra luftveiskjertler kan medf?re bronkialkollaps
• Lungekretsl?psreguleringen (regional regulering av ventilasjons/perfusjonsratio)
• Shuntmekanismer og deres virkninger
• Obstruktive vs restriktive lungelidelser
• Respirasjonregulering, sentral/perifer ved ulike kroniske sykdommer i lunger/luftveier
• Lungesvikt
• Sjokklunge
• Bildediagnostikk av lunger (normalt rtg. thorax blir vist i sirkulasjon, 3. semester)
• Detaljkunnskaper om medikamentell behandling av astma og andre obstruktive lungelidelser, samt av restriktive lungelidelser
• Luftveissykdommenes epidemiologi
• Strupehode og ?vre luftveiers anatomi blir gjennomg?tt i 7. semester

For odontologene blir de ?vre luftveiers struktur og funksjon gjennomg?tt i slutten av 4. semester.

NYRER OG URINVEIER (N)

Overordnede l?ringsm?l er at du skal tilegne deg en forst?else av nyrenes og urinveienes normale bygning og funksjon, kunne gj?re rede for prinsippene for dannelse av urin og beskrive vannlatingsrefleksen. Du skal ogs? oppn? overordnete kunnskaper om nyrenes rolle i reguleringen av kroppens salt- og v?skebalanse og syre/basebalanse.

For medisinerne vil tyngden i undervisningen av nyrenes rolle i reguleringen av syre/basebalansen og v?ske/ elektrolyttbalansen, embryologi og misdannelser, samt nyresten og nyresvikt komme i 5. semester. Disseksjon av nyrene og deres blodforsyning og innervasjon gj?res sammen med ford?yelsesapparatet i 4. semester.

L?ringsm?l N:

Om nyrene og urinveienes anatomi:

Du skal kunne:

1. beskrive nyrenes mikroskopiske og makroskopiske og urinveienes makroskopiske oppbygging og beliggenhet samt disse organers blodforsyning og innervasjon.

Om nefronets oppbygning og funksjon:

Du skal kunne:

2. beskrive nefronets oppbygning og dets blodforsyning.

3. gj?re rede for prinsippet for dannelse av ultrafiltrat i glomerulus og hvordan denne kan m?les ved inulin-og kreatininclearance. Videre gj?re rede for mekanismene for modifikasjon av filtratet under passasje gjennom tubulus.

4. gj?re rede for mekanismene for regulering av blodgjennomstr?mning og ultrafiltrasjon i glomeruli. gj?re rede for m?ling av renal plasma flow ved paraaminohippurat (PAH) clearance.

5. beskrive prinsippene for nyrenes konsentrering og fortynning av urin, herunder virkningen av ADH.

Om nyrenes rolle i homeostasen:

Du skal kunne:

6. beskrive i oversiktsform volum-, osmo-, elektrolytt- og pH-regulering.

7. beskrive faktorer som p?virker sekresjonen av ADH, aldosteron, ANP og de viktigste effektene av disse hormonene.

Om vannlatingen:

Du skal kunne :

8. beskrive de reflekser som styrer vannlatingen.

For medisinerne blir f?lgende temaer gjennomg?tt i 5. semester:

• Nyrenes embryologi og misdannelser
• Detaljer vedr. nyrenes konsentrerings- og fortynningsmekanismer (Prinsippene i 3. sem.)
• Detaljer om regulering av ekstracellul?rt v?skevolum og p?virkning p? blodtrykk
• Detaljer vedr. nyrenes regulering av pH og rolle i syre/basebalansen
• Nyresvikt, akutt, kronisk (etiologi, patogenese)
• Immunologisk betinget nyreskade
• Nefritter
• Mekanismene for utvikling av nyresten, symptomer, behandlingsprinsipper
• ?Urinkurset?- Urinveisinfeksjoner og kreftsykdommer i urinveiene

Patologi (2 ukeekvivalenter).

Fagl?rer: Professor Helge Scott (helge.scott@rikshospitalet.no).

Overordnede l?ringsm?l er at du skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for b?de patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de f?lgende semestre. Du skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopisk og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasier.

Spesifikke m?l som skal oppn?s er:

A. Betennelse

Du skal kunne:

• redegj?re for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet
• gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Reparasjon

Du skal kunne:

• redegj?re for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, ulike former av tilheling og forstyrrelse av tilheling
• gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse
• gi en sammenfattende redegj?relse for betennelse og reparasjon

C. Sirkulasjonsforstyrrelser

Du skal kunne:

• redegj?re for ?dem, hyperemi, bl?dning, trombose, emboli, infarkt og sjokk og f?lgene av disse tilstander.
• gjenkjenne ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk.

D. Neoplasier

Du skal kunne:

• redegj?re for karsinogenese inklusive karsinogener, tumorvekst, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering.
• beskrive kliniske aspekter ved neoplasi inklusive epidemiologi, vertssvar inklusive paraneoplastiske syndromer samt gradering og stadieinndeling.

Det teoretiske kunnskapsstoffet dekkes av de anbefalte l?reb?ker for eksempel Kumar, Cotran og Robbins: Basic Pathology 6. utgave 1997 kapitlene 2,3,4 og 6