Informasjon til l?rerne
Vi henviser til veiledningsheftet for l?rere i den kliniske sm?gruppeundervisningen i 5. og 6. semester. Det nedenst?ende er en kortfattet innf?ring med noen praktiske r?d.
F?rste dag gj?res en kort presentasjon av begge l?rerne. Det er en fordel at l?rerparet setter opp en plan for gjennomf?ring av undervisningen med hensyn til progresjon i type pasient og problematikk. Hovedm?let med undervisningen er at studentene skal f? praktisk trening i klinisk kommunikasjon med pasienter.
L?rerens hovedoppgaver
- Skaffe egnede pasienter for undervisningen
- S?rge for at gruppen fungerer sammen slik at studentene 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er om l?ringsoppgavene
- Gi tilbakemelding til studentene som har intervjuet. Studentene kan godt f? slippe til f?rst med sine kommentarer, men hjelp til med f?rst ? f? frem noe som har fungert positivt i intervjuet. Det er viktig ? v?re spesielt oppmerksom p? hva som fungerte bra i intervjuet, men det m? v?re ?penhet for hva som ikke fungerte ogs?. Fors?k ? v?re s? konkret som mulig i tilbakemeldingene. Det er hyggelig med en tilbakemelding om at intervjuer var god og vennlig, men det er mer l?rerikt ? f? frem n?yaktig hva studenten gjorde som enten f?rte til at det kom frem mer nyttig informasjon eller at prosessen eventuelt stoppet opp.
- Bidra til at studentene ?ker sin forst?else av at de b?de m? beherske en forst?else av den medisinske tilstanden og samhandlingen mellom lege og pasient.
- Hvis det faller naturlig, kan l?reren mot slutten av f?rste time selv stille pasienten noen sp?rsm?l
- L?reren m? ogs? gi tilbakemelding p? strukturen i intervjuet (innledning, hovedbolk, avslutning)
Intervjuerens hovedoppgaver
Kartlegge pasientens helseproblemer
- Somatiske problemer
- Psykiske problemer
- Sosiale problemer
Gi pasienten oppsummering og informasjon om helseproblemene
- Gi informasjon
- Svare p? pasientens sp?rsm?l
Metode
Undervisningen kan legges opp p? flere m?ter.
Alternativ 1
En pasient – to studenter
F?rste halvdel av tiden benyttes til opptak av sykehistorie. To studenter intervjuer (en om gangen) en pasient i l?pet av ca. 35-40 minutter. Det er naturlig at den f?rste studenten starter med den aktuelle sykehistorie, hva som f?rte til innleggelse, oppholdet p? sykehuset, forholdet til behandlere. Den andre studenten kan fokusere mer p? sykdommens betydning for livet utenfor sykehuset, alts? forhold til familie, venner, arbeidssituasjon eller andre sosiale sammenhenger. Det er ikke noe skarpt skille her, og i praksis blir det ofte litt overlapping. Andre halvdel av tiden benyttes til diskusjon. Studentene som har intervjuet skal f? tilbakemelding p? intervjuene fra l?rer og fra medstudenter.
Alternativ 2
To pasienter – to studenter
F?rste timen brukes til at en student intervjuer pasient foran gruppa i ca 20 minutter og at resterende tid brukes til diskusjon og tilbakemelding til intervjuer. Det siste tre kvarter kan brukes til at en student intervjuer en pas. p? rommet omkring avgrenset symptom/problemstilling i 10-15 minutter med diskusjon og tilbakemelding etterp? p? undervisningsrommet.
Praktisk gjennomf?ring av intervjuet
Begynn med de mest aktuelle helseproblemene. G? deretter over til de mer perifere, og s?rg for at alle relevante helseproblemer kommer frem. V?r spesielt opptatt av ? forst? sammenhenger mellom grunnlidelse og manifestasjoner. Eksempel: Hvilke symptomer og funksjoner b?r dere v?re spesielt oppmerksomme p? hvis pasienten har h?yt blodtrykk? Hvilke somatiske funksjoner, psykiske symptomer og sosiale forhold b?r kartlegges hvis pasienten har alkoholproblemer? Siden lege-pasientforholdet er sentralt i undervisningen, kan det v?re aktuelt ? h?re hvilke erfaringer pasienten har hatt i forhold til sine behandlere.
Variasjon i undervisningen
Med denne modellen blir det 14 intervjuer, det vil si at hver student f?r pr?ve seg to ganger. Ingen er utl?rt i klinisk kommunikasjon etter s? kort tid, s? hvis studentene opplever at det blir for mye av det samme, trenger de st?rre utfordringer. Pasientene m? derfor variere med hensyn til kj?nn, alder, akutt eller kronisk sykdom, enkle eller sammensatte helseproblemer og god eller d?rlig prognose.
Det skal v?re ?kende vanskelighetsgrad utover i semesteret ved at pasientene skal ha mer kompliserte sykehistorier. Sykehistoriene vil i hovedsak v?re konsentrert til de tre hovedbolkene hjerte-sirkulasjon, lunge-respirasjon og nyre-urinveier. Gjennom terminen m? det forventes at studentene i ?kende grad kan intervjue om mer spesifikke medisinske og psykososiale aspekter ved de enkelte tilstander. Hvis dere kommer i kontakt med pasienter som har mer sjeldne helseproblemer knyttet til andre organsystemer, men som kan illustrere viktige kommunikasjonsmessige aspekter, oppfordres dere til ? benytte ogs? disse.
Hvis det er ?nskelig, kan det benyttes video. Utstyr kan skaffes fra Institutt for medisinske atferesfag. Studentene kan eventuelt gj?re et opptak f?r timen og vise dette. Rollespill kan ogs? benyttes i begrenset grad.
Undervisningen blir best
Hvis pasienten b?de har signifikante somatiske problemer og f?lelsesmessige eller sosiale problemer.
Forslag til pasienter
- Ukomplisert hjerteinfarkt (ofte greit ? starte med)
- Brystsmertepasienter (gjerne en med panikklidelse)
- Kronisk hjertesvikt
- Hjerteoperert pasient
- Hypertensjon med komplikasjoner
- KOLS
- Astma
- Akutt nyresvikt
- Dialysepasient
- Kreft
- Eventuelt intoxpasient (den teoretiske undervisningen kommer senere, men det er n? de har muligheter for ? se pasientene)
- Pasient som har hatt komplikasjoner/feilbehandling
- Misbruksproblemer
- Smerteproblemer
- Pasient med innvandrerbakgrunn, evt bruk av tolk
- Pasient med p?r?rende (eks p?r?rende m? stille opp mye)
Hvis undervisningen ikke fungerer godt nok
Ta det opp med en av l?rerne p? Avdeling for atferdsfag, og gj?r det tidlig slik at det er tid til justeringer.
Under alle omstendigheter
M?t opp p? m?tene for l?rerne som arrangeres av Avdeling for atferdsfag
Lykke til med undervisningen!