Klinisk kommunikasjon i 5. semester

Informasjon til studentene

Hovedm?let med undervisningen er at studentene skal f? praktisk trening i klinisk kommunikasjon med pasienter.

Intervjuerens hovedoppgaver

Kartlegge pasientens helseproblemer

  • Somatiske problemer
  • Psykiske problemer
  • Sosiale problemer

Gi pasienten oppsummering og informasjon om helseproblemene

  • Gi informasjon
  • Svare p? pasientens sp?rsm?l

Vi er klar over at det kan v?re begrenset hva dere vil kunne gi av tilbakemeldinger siden dette avhenger av hvor mye klinikk dere har hatt. Likevel vil dere kunne svare p? en del, og dere kan bli mer bevisst p? hvordan dere ville gitt informasjonen hvis dere hadde kunnet mer.

Metode

Undervisningen kan legges opp p? flere m?ter.

Alternativ 1

En pasient – to studenter

F?rste halvdel av tiden benyttes til opptak av sykehistorie. To studenter intervjuer (en om gangen) en pasient i l?pet av ca. 35-40 minutter. Det er naturlig at den f?rste studenten starter med den aktuelle sykehistorie - hva som f?rte til innleggelse, oppholdet p? sykehuset, forholdet til behandlere. Den andre studenten kan fokusere mer p? sykdommens betydning for livet utenfor sykehuset - alts? forhold til familie, venner, arbeidssituasjon eller andre sosiale sammenhenger. Det er ikke noe skarpt skille her, og i praksis blir det ofte litt overlapping.

Andre halvdel av tiden benyttes til diskusjon. Studentene som har intervjuet skal f? tilbakemelding p? intervjuene fra l?rer og fra medstudenter.

Alternativ 2

To pasienter – to studenter

F?rste timen brukes til at en student intervjuer pasienten foran gruppa i ca 20 minutter og at resterende tid brukes til diskusjon og tilbakemelding til intervjuer. Det siste tre kvarter kan brukes til at en student intervjuer en pasient p? rommet omkring avgrenset symptom/problemstilling i 10-15 minutter med diskusjon og tilbakemelding etterp? i undervisningsrommet.

Hvis intervjueren st?r fast i intervjuet, er det full anledning til ? be de andre om r?d for ? komme videre. Somatisk unders?kelse m? gjerne inng? i opptak av sykehistorien, men det blir vanligvis ikke tid til full unders?kelse. Det kan imidlertid v?re aktuelt ? lytte p? hjerte/lunger, unders?ke abdomen eller andre omr?der. Omfanget av den somatiske unders?kelse b?r ta hensyn til at det er mange til stede. Hvis pasienten godtar det, kan de andre studentene f? komme inn med korte sp?rsm?l p? slutten av intervjuet.

Medstudentenes hovedoppgaver

Medstudentene skal bidra til at studentene som har intervjuet f?r tilbakemelding p? kommunikasjonen med pasienten. Det er viktig ? v?re spesielt oppmerksom p? hva som fungerte bra i intervjuet, men det m? v?re ?penhet for hva som ikke fungerte ogs?. Fors?k ? v?re s? konkret som mulig i tilbakemeldingene. Det er hyggelig med en tilbakemelding om at intervjuer var god og vennlig, men det er mer l?rerikt ? f? frem n?yaktig hva studenten gjorde som enten f?rte til at det kom frem mer nyttig informasjon eller at prosessen eventuelt stoppet opp.

Praktisk gjennomf?ring av intervjuet

Begynn med de mest aktuelle helseproblemene. G? deretter over til de mer perifere, og s?rg for at alle relevante helseproblemer kommer frem. V?r spesielt opptatt av ? forst? sammenhenger mellom grunnlidelse og manifestasjoner.

Eksempel: Hvilke symptomer og funksjoner b?r dere v?re spesielt oppmerksomme p? hvis pasienten har h?yt blodtrykk? Hvilke somatiske funksjoner, psykiske symptomer og sosiale forhold b?r kartlegges hvis pasienten har alkoholproblemer? Siden lege-pasientforholdet er sentralt i undervisningen, kan det v?re aktuelt ? h?re hvilke erfaringer pasienten har hatt i forhold til sine behandlere.

Variasjon i undervisningen

Med begge modeller blir det 14 intervjuer, det vil si at hver student f?r pr?ve seg to ganger. Ingen er utl?rt i klinisk kommunikasjon etter s? kort tid, s? hvis dere opplever at det blir for mye av det samme, er det bare ? be om nye utfordringer. L?rerne har f?tt instruksjon om at det skal v?re variasjon i undervisningen. Det betyr at pasientene skal variere med hensyn til kj?nn, alder, akutt eller kronisk sykdom, enkle eller sammensatte helseproblemer og god eller d?rlig prognose.

Det skal v?re ?kende vanskelighetsgrad utover i semesteret ved at pasientene skal ha mer kompliserte sykehistorier. Sykehistoriene vil i hovedsak v?re konsentrert til de tre hovedbolkene hjerte-sirkulasjon, lunge-respirasjon og nyre-urinveier. Hvis l?rerne kommer i kontakt med pasienter som har mer sjeldne helseproblemer knyttet til andre organsystemer, men som kan illustrere viktige kommunikasjonsmessige aspekter, oppfordres de til ? benytte ogs? disse. Hvis det er ?nskelig, kan det benyttes to pasienter en gang, kanskje finner l?reren det hensiktsmessig ? ta studentene med p? en visitt, kanskje ?nskes det en teoretisk samtale om etiske eller andre temaer som er relevante i lege-pasientforholdet. Hvis det er ?nskelig, kan det benyttes video. Studentene kan eventuelt gj?re et opptak f?r timen og vise dette. Rollespill kan ogs? benyttes i begrenset grad.

Hvis undervisningen ikke fungerer godt nok

  • Si i fra til l?reren, og gj?r det tidlig, slik at det er tid til justeringer.
  • V?r aktive og sp?r om det er mulig ? finne pasienter med problemstillinger som dere er interessert i.
  • Hvis ikke dette hjelper, ta kontakt med en av l?rerne p? Avdeling for atferdsfag

Lykke til med undervisningen!

Publisert 11. nov. 2005 11:05