Pensum/l?ringskrav

I 6. semester skal det undervises 4 ? uke i dermatologi/venereologi, 2 ? uke i blodsykdommer, 2 ? uke i infeksjonssykdommer, og 6 ? uke i ford?yelsessykdommer. Videre blir det undervist i endokrine sykdommer med s?rlig vekt p? diabetes mellitus. Ern?ringsforstyrrelser, lege-pasientkommunikasjon og allmennmedisinske problemstillinger er andre viktige fagomr?der.

F?lgende fagomr?der inng?r i semesteret: Dermatologi, venereologi, hematologi, infeksjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), immunologi, indremedisin, kirurgi, ern?ringsmedisin, endokrinologi, radiologi, farmakologi, patologi, medisinske atferdsfag og allmennmedisin.

Overordnete m?l for semesteret

Etter semesteret skal studenten:

• Ha kunnskap om oppbygging og funksjon av huden, blodets komponenter og av ford?yelseskanalen.

• Kjenne de viktigste sykdommer i disse organsystemer.

• Kunne forst? mekanismene for og forklare hvordan forskjellige sykdomsprosesser f?rer til endringer i kroppens vev og funksjon.

• Kunne prinsippene for forebygging og behandling av disse sykdommer.

• Kjenne de viktigste medikamenter som er aktuelle ved sykdommer i de samme organer med hensyn til virkningsmekanismer, indikasjoner, dosering og bivirkninger.

• Ha ervervet holdninger og ferdigheter n?dvendig for kommunikasjon med alvorlig syke og d?ende pasienter.

• Kjenne til de vanligste former for normale og patologiske sorgreaksjoner.

• Ha innsikt i grunnleggende prinsipper for helsefremmende og opplysende arbeid.

• Kjenne til sammenheng mellom psykisk lidelse/symptomer og reaksjoner/sykdommer i forskjellige organer.

• Kunne forst? pasientens psykososiale og individuelle situasjon og reaksjonsm?nster i forhold til de aktuelle sykdommer.

• Kjenne til hvilke begrensninger taushetsplikten stiller med hensyn til informasjon til p?r?rende.

HUD OG VENEREOLOGI

• Ha innsikt i hudens normale anatomi og fysiologi.

• Ha innsikt i de spesielle forhold som huden og reproduksjonssystemets funksjon representerer biologisk og sosialt, samt de ?rsaksforhold som er grunnleggende for helsefremmende og opplysende arbeid.

• Kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overf?rbare sykdommer.

• Ha kunnskap om de seksuelt overf?rbare sykdommers epidemiologi nasjonalt og internasjonalt, hvordan man gjennomf?rer smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utf?res og hvilke forebyggende strategier som brukes i Norge.

BLOD

• Kjenne hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase.

• Ha innsikt i patofysiologi ved symptomer p? og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og kjenne til forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, bl?dningstendens og tromboembolisk sykdom.

• Ha innsikt i relevante laboratorieunders?kelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling.

• Kunne demonstrere sin innsikt ved ? diagnostisere sykdommer innenfor disse omr?dene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk unders?kelse og enkle unders?kelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved l?sning av relevant PBL-oppgave.

• Kunne redegj?re for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene.

• Kjenne til eventuelle forebyggende tiltak.

INFEKSJONSSYKDOMMER

• Undervisningen skal gi studentene basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt p? viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper. Det skal legges vekt p? infeksjonssykdommer som man m?ter i allmennpraksis og som underordnet lege p? sykehus.

• Studentene skal gis n?dvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot oppstand av infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre personer.

• Studentene skal f? forst?else av infeksjonssykdommens betydning b?de nasjonalt og som et av v?re st?rste globale helseproblemer.

FORD?YELSE / ERN?RING / ENDOKRINOLOGI

• Studentene skal kjenne til sykdommer i mage/tarmkanalen, lever, galleveier og pankreas. De skal ha oversikt over etiologiske faktorer, mekanismer i sykdomsutviklingen og v?re kjent med hovedtrekkene av de makroskopiske og mikroskopiske vevsforandringer.

• De skal kjenne til symptomer og tegn ved disse tilstander og de skal l?re ? vurdere hvilke unders?kelsesmetoder eller blod/blodanalyser og mikrobiologiske unders?kelser som st?r sentralt ved utredningen.

• De skal videre kjenne til hvilke typer av operative inngrep som kan utf?res og de skal kjenne til de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen.

Mulige skadelige f?lger av alkoholmisbruk og vevsskade for?rsaket av medikamenter blir vektlagt.

Diabetes mellitus er en viktig sykdom som blir belyst fra mange sider, ikke minst n?r det gjelder kostholdsregulering. Fysiske og psykiske aspekter ved sykdommer i tyreoidea blir videre gjennomg?tt.

Hvordan en lege i allmennpraksis kan m?te pasienter med noen av ovennevnte sykdomstilstandene blir belyst ved forelesninger.

MEDISINSKE ATFERDSFAG

I m?te med pasienter med kroniske/alvorlige/d?delige sykdommer som gastrointestinale lidelser, diabetes og HIV/AIDS vil fokus i undervisningen v?re p?:

• forst?else av pasientens reaksjon p? sykdommen

• kunne skille mellom forskjellig typer sorg som reaksjon p? tap av funksjon/helse

• sykdommens innvirkning p? psykososiale forhold

• l?ring av spesielle kommunikasjonsferdigheter overfor slike pasienter (se l?ringsm?l)

?

L?ringsm?l

Dermato- venereologi

For ? oppn? det overordnede m?l for undervisningen m? kandidaten fylle f?lgende m?l:

Delm?l I - generell hudforst?else/ferdigheter

• Ha innsikt i hudens anatomi og fysiologi samt patofysiologi og immunregulatoriske mekanismer.

• Ta opp anamnese, foreta klinisk unders?kelse av hud og genitalia og beskrive utslett og ?vrige funn. Ha innsikt i sykdomstypiske efflorescenser og eksanthements utvikling.

• Beskrive aktuelle dermato-venereologiske pr?vetakingsprosedyrer. Kunne ta hudbiopsi. Kjenne til grunnleggende prinsipper for allergitesting (epikutant, intrakutant, serologisk) og relevante tester av urin og blod. Beherske prosedyrer for pr?vetaking til p?visning av mikrobielle agens ved dermato-venereologiske sykdommer. Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia.

• Redegj?re for grunnlaget for ? stille diagnose og aktuelle differensialdiagnoser.

• Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for den aktuelle sykdommen.

• Ha kjennskap til aktuell epidemiologi ved dermato-venereologiske sykdommer inkludert hiv-infeksjon, smitteoppsporing, legers meldeplikt og forebyggende strategier i Norge.

Delm?l II - vedr?rende hudsykdommer - m? ha god kjennskap til

• Eksemer: atopisk eksem, kontakteksemer, seborroisk eksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, bleiedermatitt.

• Psoriasis

• Talgkjertelrelaterte dermatoser: akne, hidrosadenittis, rosacea, perioral dermatitt, pityrosporum folliculitt.

• Hudinfeksjoner. Bakterielle: impetigo, folliculitt, furunkel, karbunkel, erysipelas, ectyma, borreliose. Virale: herpesinfeksjoner (herpes simplex type I og II, herpes zoster), poxvirus (molluscum contagiosum, ectyma contagiosum), HIV-infeksjoner. Soppinfeksjoner: tinea, candidiasis, pityiasis versicolor.

• Maligne og premaligne hudtomores: melanom, baso- og spinocellul?rt karsinom og solare karatoser.

• Benigne hudtumores

• Parasittoser (infestasjoner): skabb, lus, lopper, cercacier.

• Sykdommer i h?r: alopeci, hypertrikose, hirsutisme.

• S?r: ulcus cruris, decubitus.

• Lysdermatoser

• Legemiddelreaksjoner

• Urticaria og erythema multiforme

• Pityriasis rosea

• Vitiligo

• Seksuelt overf?rbare sykdommer: chlamydiainfeksjon, gonore, syfilis, genital herpes, trichomonasvaginitt, hepatitt B.

• Uspesifikk uretritt/cervicitt, balanitt, bakteriell vaginose, vulvovaginal candidiasis.

Delm?l III - skal kjenne til

• Autoimmunitet: vaskulitter, lupus erythematosus, lokal (morfea) og systemisk sklerodermi, dermatomyositt.

• Genodermatoser: Ichtyoser, epidermolysis bullosa.

• Lichen planus, lichen sclerosus et atroficus

• Bull?se dermatoser: pemfigus, pefigoid, dermatitis herpetiformis.

• Psykokutane tilstander: artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi, trichotillomani.

• Hudlidelser i svangerskapet.

• Lymfogranuloma venereum, ulcus molle, granuloma inguinale.

• Paraneoplastiske dermatoser.

• Granulomat?se hudsykdommer.

Delm?l IV - behandling

• Beskrive generelle og spesielle lokalbehandlingsprinsipper - med s?rlig vekt p? deskvamerende, desinfiserende og antiinflammatoriske midler.

• Kjenne til systemiske behandlingsformer: antimikrobielle, antihistaminika, immunosuppressiva, retinoider.

• Retningslinjer for behandling av de hudsykdommer nevnt under Delm?l II og III.

• S?rbehandling, spesielt leggs?r.

Delm?l V - forhold til pasienten

• P? en adekvat m?te kunne formidle informasjon om hudsykdommer og SOS til pasient og eventuelle p?r?rende.

• Redegj?re for helsefremmende og forebyggende tiltak.

• Orientere om aktuelle trygderettigheter ved hudsykdommer og SOS.

Hematologi

Anemi:L?ringsm?l: Ved hjelp av samtale med og klinisk unders?kelse av pasienten, supplert med enkle unders?kelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, skal studenten kunne fastsl? den sannsynlige ?rsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre unders?kelser og til behandling. Studenten skal ogs? ha kjennskap til andre ?rsaker til slapphet enn anemi.

Ferdighetsm?l: Kunne gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi. Kunne utf?re pr?ve p? blod i avf?ringen.

Bl?dningstendens:L?ringsm?l: Kjenne hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan for?rsake bl?dningstendens. Kjenne hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander.

Malign blodsykdom:L?ringsm?l: Kjenne patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forst? hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan for?rsake anemi, infeksjonstendens og bl?dning. Kunne diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk unders?kelse og enkle pr?ver inkludert mikroskopi av blodutstryk.

Kjenne prinsippene for informasjon til pasienter og p?r?rende om alvorlig og d?delig sykdom. Kjenne forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner. Ha innsikt i psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom.

Ferdighetsm?l: Kunne palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt. Ved mikroskopi av blodutstryk kunne differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi.

Blodpropp:L?ringsm?l: Kjenne de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan for?rsake ven?s tromboembolisme. Ved anamneseopptak kunne klargj?re famili?r trombosetendens og utl?sende faktorer, og ved klinisk unders?kelse og supplerende unders?kelser kunne skjelne blodpropp fra andre mulige ?rsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet.

Infeksjonssykdommer

Etter semesteret skal studenten:

• Ha kjennskap til infeksonssykdommens betydning b?de nasjonalt og som et av v?re st?rste internasjonale helseproblemer.

• Ha basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt p? viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper.

• Kunne identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt.

• Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis.

• Kjenne til det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og kjenne til de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus.

• Ha n?dvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre.

• Ha erfaring i ? m?te pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) p? en vennlig og ?pen m?te.

I sm?gruppeundervisningen vil f?lgende emner bli gjennomg?tt:

• Spinalunders?kelse

• Urinunders?kelse

• Blodutstryk

• Expectorat unders?kelse/mikroskopi

• Blodkultur

• Taking av bakteriologiske pr?ver - mikroskopi av puss

Mage-tarmsykdommer/ern?ring og hormonelle lidelser: (De oppf?rte m?l er noe forskjellig fra semesterutvalgets innstilling. ?rsaken er at mye av det som var oppf?rt ble undervist i 4. semester).

Studenten skal etter fullf?rt undervisning i 6. semester kunne:

• Kjenne til sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt ? kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene.

• Kjenne til ?rsaker og mulige f?lger av akutt og kronisk gastritt.

• Kjenne til ?rsaker, behandlingsprinsipper og mulige f?lger av ulcussykdommen.

• Kjenne til svulster i ventrikkel og ?sofagus, kjenne symptomene og forst? nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling.

• Kjenne til ?rsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt.

• Kjenne til svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles.

• Kunne utrede og kjenne til ?rsaker til ikterus.

• Kjenne til den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, s?rlig skader for?rsaket av legemidler.

• Kjenne til ?rsaker og f?lger av levercirrhose.

• Kjenne til c?liakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling

• Kjenne til ?rsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner.

• Kjenne til kroniske tarmsykdommer, s?rlig ulcer?s colitt, Crohns sykdom og divertikulose.

• Kjenne til ?rsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt.

• Kjenne til svulster i tynntarm, tykktarm og rectum. Kjenne til ?rsaksforhold og kunne forst? hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer. Videre m? studenten kjenne til utredning av og behandling av slike svulster, samt ha kjennskap til prognosen. Studenten m? ogs? kjenne til hvordan kostholdet kan p?virke incidensen av kreft, s?rlig i mage/tarmkanalen.

• Kjenne til ileusbegrepet, forst? de utl?sende ?rsaker og kjenne til diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene.

• Kjenne til diagnose og behandling av skadede pasienter med s?rlig vekt p? bukskader.

• Kjenne til diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges. Studenten skal ogs? kjenne til mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen.

• Kunne vurdere en pasients ern?ringstilstand.

• Kjenne til sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer. Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonm?linger.

• Ha kunnskap om hvordan symptomene ved noen av de ovenst?ende tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis.

Medisinske atferdsfag

• Kunnskap om hvordan samspillet mellom somatiske, psykiske og sosiale faktorer p?virker symptombilde og sykdomsforl?p

• Kjenne til forskjellige former for sykdomsatferd samt grunnprinsipper for ? f? pasienter til ? endre uhensiktsmessig atferd

• Kunne gjennomf?re strukturerte intervjuer med pasienter med varierende sykdommer med hensyn til kj?nn, alder, akutt/kronisk sykdom og prognostisk alvor

• Fange opp pasientens egentlige anliggende

• Kunne vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon

• Kunne intervjue fremmedkulturelle/fremmedspr?klige, eventuelt ved bruk av tolk

• Vise respekt overfor alvorlig syke og d?ende pasienter og deres p?r?rende

• Kunne skille mellom det profesjonelle, personlige og private overfor pasienter og p?r?rende

Anbefalte l?remidler

Ved kj?p av kopisamlinger og blandingskompendier hos Kopiutsalget m? gyldig semesterregistreringskort fremvises. Kopiutsalget ligger i underetasjen hos Akademika p? Blindern. Enkelte kompendier er ogs? ? f? p? Akademika, Domus Medica. Informasjon om ?pningstider o.l. finnes i Kopiutsalgets side p? internett (akademika.no)

Allmennmedisin

Hunsk?r, S (red): Klinisk arbeid, 1997. Ad Notam Gyldendal. Tips: Ny utgave kommer h?sten 2003.

Anatomi/embryologi

Larsen, W. J.: Human Embryologi., Churchill Livingstone. Mer moderne enn Langmann, mer tekst.

Sadler, T. W.: Langmann's Medical Embryologi, William & Wilkins. Gode Illustrasjoner. Konsis tekst.

Dermato/venereologi

Fagl?rerne vil selv komme med anbefalinger ved semesterstart

Harald Moi og Jan Martin Maltau: Seksuelt overf?rbare infeksjoner og genitale hudsykdommer, 2002. Gyldendal akademisk . ISBN:?ISBN 82-05-30108-5.

[edited by] Michael W. Adler; with constributions from Ian Weller ... [et al] : ABC of sexually transmitted diseases , 1999. London: BMJ. ISBN:?0-7279-1368-9. 4th ed. - 75 s. : ill..

Fyrand, Ole: Hudsykdommer : diagnose, pleie og behandling / Ole Fyrand, illustrasjoner: Kari C. Toverud, 1999. Oslo : Universitetsforlaget. ISBN:?82-00-45061-9 (h.). 3. utg. - 227 s. : ill. (Universitetsforlagets medisinske h?ndb?ker). 1. utg. 1987 med tittel: Hudsykdommer i almenpraksis / Ole Fyrand og Per Hjortdahl.

Gawkrodger, David J. : Dermatology : an illustrated colour text / David J. , 1997. New York : Churchill Livingstone. ISBN:?0-443-05328-6. 2nd ed. - VII, 128 s. : ill. .

Klaus Ejner Andersen ... [et al.]: Klinisk dermatologi og venerologi , c2001. K?benhavn : Munksgaard. ISBN:?87-628-0190-2 (ib.). 304 s. : ill.

Testrup-Pedersen, Andersen, Zachariae: Klinisk dermatolog og venereologi , Munksgaard.

White: Levene's Color Atlas of Dermatology, Mosby. 2nd ed.

Farmakologi

Rang, Dale & Ritter: Pharmacology, 1999, 4. utg. . Churchill Livingstone. Meget god l?rebok med hovedvekt p? basal farmakologi, men ogs? adekvat, poengtert omtale av kliniske sp?rsm?l. Inneholder ogs? litt toksikologi.

Bertram G. Katzung (ed): Basic & clinical pharmacology, c2001. Lange Medical Books/McGraw-Hill. ISBN:?0-07-117968-2 (h.), 0-8385-0598-8. 8th ed. - New York . XII, 1217 s. ill. "A Lange medical book". God, systematisk bok, vel ajourf?rt, kommer hyppig. Inneholder b?de basal og klinisk farmakologi og litt toksikologi. Relativt stor l?rebok.

Page, Curtis, Sutter Walker & Hoffman: Integrated Pharmacology, 2002. Mosby. 2nd edition. Boken representerer en ny tiln?rmingsm?te til farmakologien ved at medikamentomtalen i h?y grad knyttes til en kortfattet men poengtert presentasjon av sykdommer. Boken gir et relativt godt inntrykk, men farmakologidelen kan noen steder v?re for kortfattet.

Hardman, Limbird & Gilman: Goodman & Gilman's the pharmacological basis of therapeutics, 2001. McGraw-Hill. 10th edition. En helt glimrende bok, men vil for de aller fleste v?re for stor som l?rebok for eksamen. Egnet som oppslagsbok for utdyping. Dekker b?de basal farmakologi / biologi, klinisk farmakologi og terapi samt toksikologi.

Toksikologi

De fleste l?reb?kene i farmakologi inneholder ogs? kapitler om toksikologi. Det vil dessuten bli utdelt en del skriftlig materiale p? forelesningene. For spesielt interesserte kan nevnes:

Schou: Toksikologi, Nyt Nordisk Forlag. Arbold Busck.

Jacobsen, Kjeldsen & Wickstr?m: Akutte forgiftninger, Universitetsforlaget. God praktisk rettet bok i lommeformat om akutte forgiftninger og deres behandling.

Klaassen: Casarett and Doull's Toxicology: the basic science of poisons, 2001. McGraw-Hill. 6th edition. God, men stor. For helt spesielt interesserte.

Klinisk farmakologi

Norsk legemiddelh?ndbok for helsepersonell, Nyeste utgave 2001. Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelh?ndbok, Oslo. Boken er et kompendium som dekker alle de medikamenter som er p? markedet hos oss, ordnet etter terapeutiske hovedgrupper, og dessuten omtaler av behandlingsprinsipper. Boken sendes (gratis) til alle leger og studenter. Et nyttig supplement til en generell l?rebok i farmakologi. Ny utgave hvert annet ?r. http://www.legemiddelhandboka.no/info.html .

D. G. Grahame-Smith and J. K. Aronson (ed.): Oxford textbook of clinical pharmacology and drug therapy , Oxford 2002. Oxford University Press. ISBN:?0-19-263234-5 (ib.) . 3rd. Meget god l?rebok som inneholder generelle prinsipper, behandling av ulike sykdomskategorier samt separat gjennomgang av alle medikamentgrupper..

Annet informasjonsmateriale

Den svenske Socialstyrelsens komit¨¨e f?r l?kemedelsinformtion utgir informasjonshefter om viktige grupper av legemidler og sentrale terapisp?rsm?l. Heftene blir ogs? sendt norske leger, apotek m.v. gjennom Norsk Medisinaldepot. De er ogs? tilgjengelige for studenter.

Spesielle informasjonshefter

(Billige sm? "aviser" kan v?re av verdi for praktiserende leger og studenter.)

Drugs and Therapeutics Bulletin, British Consumers Ass. Dept. D/TB. Caxton Hill, Hertford SG13 7LZ, 26 nummer pr. ?r.

The Medical Letter, The Medical Letter Inc.. 56 Harrison Street, New Rochelle, N.Y. 10801. 26 nummer pr. ?r.

Fysiologi

?n l?rebok i fysiologi og ¨¦n l?rebok om nervesystemet dekker behovet i fysiologi for hele studiet.

Davies/Blakely/Kidd: Human Physiologi, 2001. Engelsk. Meget god. Passe stor.

Berne/Levy: Principles of Physiologi, 2000. Amerikansk. Meget god. Passe stor.

Sand/Sjaastad/Haug: Menneskets fysiologi, 2001. Norsk. God. Litt for liten.

Guyton: Textbook of Medical Physiology, 2000. Amerikansk. God. Stor.

Lingappa/Farey: Physiological Medicine. A Clinical Approach to Basic Medical Physiology , 2000. Amerikansk. Ujevn. Stor.

Sherwood: Human Physiology, 2001. Amerikansk. God, men for lten for de fleste.

Vander/Sherman/Luciano: Human Physiology, 2000. Amerikansk. God, men for liten for de fleste.

Brodal: Sentralnervesystemet, 2001. Norsk. Meget god. Relativt stor.

Purves: Neuroscience, 2001. Amerikansk. Meget god. Relativt stor.

Kadel/Schwartz/Jessel: Principles of Neutral Science, 2000. Amerikansk. Meget god. Meget stor.

Hematologi

Evensen, Stein A., Brinch, Lorentz, Tj?nnefjord, Geir E., Wisl?ff, Finn : Blodsykdommer, 1999. Universitetsforlaget, Oslo.

Immunologi

Bogen, Bjarne og Munthe, Ludvig: Immunologi, Oslo 2000. Universitetsforlaget. 1. utgave, 300 sider. Dette er en bok som er ment ? dekke undervisningen i immunologi gjennom hele studiet. Inneholder basal immunologi, klinisk immunologi, blodtypeserologi og transfusjonsmedisin. Gjennomillustrert..

Janeway, C.A. et al.: Immunobiology. The immune system in health and disease, New York 2001. Garland. 5. utgave, 732 sider. Meget god, helt oppdatert, men stor. Klinisk immunologi noe sparsom. Mangler blodtypeserologi og transfusjonsmedisin.

Indremedisin

Bailey: Physical signs, Billedbok med korte kommentarer.

Kumar & Clark: Clinical Medicine, Hovedbok/oppslagsverk.

Gi?ver, Petter: Lungesykdommer, 2002. Universitetsforlaget. Kortfattet l?rebok i lungesykdommer.

MacCleod: Clinical Examination, Propedeutikk.

Oxford Handbook of Clinical Medicine, Grei ? ha i frakkelommen.

Schroeder, Torben V ... (red. et al.): Basisbog i medicin og kirurgi, 2001. Munksgaard. 2. utd., K?benhavn. 816 s. : ill.

Infeksjonsmedisin

Infeksjonskapitlene i de st?rre l?reb?ker i indremedisin gir stort sett bra dekning av infeksjonssykdommer. I tillegg anbefales:

Grist, NG 6 al.: Diseases of Infection, Oxford University Press.

Iwarson, S. & Norrby, R.: Infektionsmedicin – epidemiologi, klinik och terapi, S?ve F?rlag.

Som supplerende oppslagslitteratur (referanseb?ker) anbefales:

Mandell, GL & al.: Principles and Practice of Infectious Diseases, Churchill Livingstone.

Gorbach SL & al.: : Infectious Diseases, W.B Sanunders Co.

Klinisk biokjemi og fysiologi (KBF)

Stokke: Klinisk Biokjemi og Fysiologi, 2000 . Gyldendal Akademisk. Prioritet 1. Kompendiepreget bok, rimelig lett tilgjengelig og dekker det vesentligste (ca. kr 325).

Ganrot, P.O., Grubb, A., Stenflo, J.: Laurells klinisk kemi i praktisk medisin, Lund 1997. Studentlitteratur. Prioritet 2. 7. uppl., (ca. kr. 800-900). Stor omfattende bok, dekker det meste.

Stakkestad, ?sberg/Norsk forbund for klinisk kjemi: Brukerh?ndbok i klinisk kjemi, Haugesund 1996. Akademisk Forlag. Prioritet 3. (ca kr. 300-400). Parameter-orientert brukerh?ndbok med betydelig oppslagsverdi.

Kirurgi

Burkitt & Quick: Essential Surgery. Problems, diagnosis and managment, 2002. 3rd editon ("Best buy"). Volum: 704 sider. Layout: Godt illustrert og veldisponert bok der stoffet er oversiktlig fremstilt. Boken har dertil den vesentlige fordel at Third edition er utgitt i 2002, dvs. boken er helt nylig revidert. Den er velskrevet, omfattende og grundig, men slett ingen "murstein". Faglig profil: Stoffet dekker kardiovaskul?r kirurgi, urologisk kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, samt traumer. Nevrokirurgi og ortopedisk kirurgi er ikke dekket. Pris: Per oktober 2002: kr 499,-.

Schroeder, Schultze, Hilsted og Aldersville: Basisbog i Medicin & Kirurgi, 2002. 2. utgave. Volum: 816 sider. Layout: Illustrasjonene er enkle, men rimelig gode. Likevel mangler fullfarge og anatomiske bilder og layout preges av relativt mye tekst i forhold til illustrasjoner. Likevel er boken veldisponert og oversiktlig. Faglig profil: Stoffet dekker b?de indremedisin og kirurgi. For kirurgens vedkommende dekkes thoraxkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, urologisk kirurgi, men det er ogs? egne kapitler om plastikkirurgi, ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi. Boken er derfor vesentlig mindre faglig dyptpl?yende enn Essential Surgery og vil v?re uegnet som oppslagsverk, idet dybdestoffet mangler. Innenfor det stoffet som er tatt med er boken likevel rimelig oppdatert, idet 2. utgave, 2. opplag er revidert i 2002. Pris: Per oktober 2002: kr 859,-.

Bertil Hamberger (Karolinska Sjukhuset, Stockholm) og Ulf Haglund (Akademiska Sjukhuset, Uppsala) (red): Kirurgi (tidligere kalt "Franksson"), Volum: 547 sider. Layout: Illustrasjonene er rimelig gode, men enkle, hovedsakelig strektegninger og skisser i svart/hvitt. Stoffet er velredigert og didaktisk fremstilt. Faglig profil: Thoraxkirurgi, urologi, endokrin kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, samt traumatologi er rimelig godt dekket. Ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi dekkes ikke. Mindre grundig enn Essential Surgery. Pris: Per oktober 2002: kr 659,-.

Hamilton Bailey: Physical Signs: Demonstrations of Physical Signs in Clinical Surgery , 18. edition. Volum: 518 sider. Layout: Boken er sv?rt godt illustrert med autentiske fargebilder av vanlige og sjeldne kliniske tilstander. Selve bokens hovedintensjon er ? presentere kliniske tegn s? n?r virkeligheten som mulig. Stoffet er derfor organisert organvis og gjennomg?r hele kroppen, dvs. i prinsipp alle subspesialiteter, dog uten spesiell vekt p? nevrokirurgi eller ortopedi. Faglig profil: Dette er mer en oppslagsbok enn en systematisk l?rebok. Boken er et sv?rt godt supplement b?de for studenter og leger under spesialutdanning. Den har allikevel st?rst verdi i studietiden, idet en kan sl? opp og lese seg til reell klinisk erfaring som en ellers bare kan oppn? ved tilstedev?relse p? sykehus. Pris: Per oktober 2000: GBP 40 (norsk pris ukjent) .

Medisinske atferdsfag

Kringlen, Einar og Finset, Arnstein: Den kliniske samtalen - kommunikasjon og pasientbehandling, 1999. Universitetsforlaget.

Vaglum, Per, Ekeberg, ?ivind, Finset, Arnstein, Hauff, Edvard, Moum, Torbj?rn (redakt?rer): Innf?ring i medisinske atferdsfag, 2000. Cappelen Akademisk forlag.

Mikrobiologi

Miklos Degr¨¦ ... [et al.] (red.) ; : Medisinsk mikrobiologi, Oslo 2000. Gyldendal Akademisk. ISBN:?82-00-45056-2 (ib.). [illustrasjoner: Karl F. Kaltenborn, Kari C. Toverud]. - 2. utg. - 739 s. : ill. 1. utg. Oslo : Universitetsforl., 1994.

Medical microbiology / Patrick R. Murray ... [et al.]: St. Louis c2002 . Mosby. ISBN:?0-323-01213-2 (h.). 4th ed. - X, 826 s. : ill. .

Patologi

Basislitteratur i patologisk anatomi gjennom hele studiet, supplert med kompendier

Kumar, Cotran, Robbins: Basic pathology, 1997 . Saunders. 6. utg. 775 sider. Dette et en l?rebok i generell og spesiell patologi som dekker og definerer hovedtemaene i tilstrekkelig detalj til at studentene kan forst? og l?re seg klinisk medisin gjennom hele studiet. Boken legger s?rlig vekt p? forst?else av sykdommenes ?rsak og utvikling med kliniske eksempler, er godt illustrert og godt oppdatert. Den er noe kortfattet.

Cotran, Kumar, Collins: Patholigic Basis of Disease , 1999. Saunders. 5. utg., 1425 sider. Dette er en utvidelse av Basic Pathology av noen av de samme forfatterne og er bygd opp p? samme m?te, men er mer utfyllende med flere detaljer og flere relasjoner til klinisk medisin. Dette er en meget anbefalelsesverdig bok som vil v?re sv?rt nyttig ogs? i lang tid etter avsluttet studium. Den er lettlest og lett ? finne frem i.

Rubin & Faber : Pathology, 1999. Lippincott-Raven. 3. utg., 1664 sider. Kan sammenlignes med Patholigic Basis of Disease. Har tallrike og gode illustrasjoner, er godt oppdatert og er en bok ogs? for tiden etter avsluttet studium.

Rubin & Faber: Essential Pathology, 2000. 3. utg., ca 850 sider. Alternativ til Basic Pathology.

St?ttelitteratur for makroskopisk og mikroskopisk patologi

Makroskopisk patologi

R.A. Cooke and Brian Stuart: Colour Atlas of Anatomical Pathology, 1995. Churchill Livingstone. 2 nd. Edition, 261 s.

Mikroskopisk patologi

C. Milikowsky and Irwin Berman : Colour Atlas of Basic Histopathology, 1997. Appleton avd Lange. 1 st. Edition, 615 s.

Ivan Damjanov: Histopathology, A colouratlas and textbook, 1996. Williams and Wilkins. 500 s.

H.G. Burkitt, A. Stecens, J.S. Love, B. Young: Weaters Basic Histopathology. A colour atlas and text, 1996. Churchill Livingstone . 3 rd. Editon,288 s.

Skullerud, K. M?hlen, J., Torvik, A.: Kompendium i neutropatologi for medisinske studenter,

Radiologi

Armstrong, Peter : Diagnostic imaging , Oxford 1998. Peter Armstrong, Martin L. Wastie. Blackwell Science. ISBN:?0-86542-696-1 (ib.). 4th ed. VII, 460 s. : ill. 450 sider, innbundet. Stort sett meget gode bilder, poengtert og ganske kort tekst.

Daffner, R.H.: Clinical radiology: the essentials, Baltimore 1999. Williams & Wilkins . 2. utg. Fin og lettlest bok vel tilpasset studentenes behov.

Petterson, H. m.fl.: Nordisk L?rebok i Radiologi, 1993. Studentlitteratur. 4. utg. 910 sider, innbundet. Tettpakket med informasjon, stort sett meget gode bilder. En del detaljer om radiologisk teknikk som ikke er relevant for studenter.

Sutton, David : Radiology and imaging for medical students / David Sutton, 1998. Edinburgh: Churchill Livingstone. ISBN:?ISBN 0-443-05917-9. 7th ed. 271 s. : ill. 250 sider, paperback. Grei tekst, til dels d?rlig papir-reproduksjon av r?ntgenbildene.

Samfunnsmedisin

Noreik, K., Stang, G. (red): L?rebok i sosialmedisin , 2000. Gyldendal Akademisk .

Lov om folketrygd, Gr?ndahl Dreyer lovdata. Studentutgave i trygderett. Siste utgave.

Tellnes, G.: Trygdemedisinsk h?ndbok, 1994. Gyldendal Norsk Forlag.