Pensum/l?ringskrav

I 6. semester skal det undervises 4 ? uke i dermatologi/venereologi, 2 ? uke i blodsykdommer, 2 ? uke i infeksjonssykdommer, og 6 ? uke i ford?yelsessykdommer. Videre blir det undervist i endokrine sykdommer med s?rlig vekt p? diabetes mellitus. Ern?ringsforstyrrelser, lege-pasientkommunikasjon og allmennmedisinske problemstillinger er andre viktige fagomr?der.

F?lgende fagomr?der inng?r i semesteret: Dermatologi, venereologi, hematologi, infeksjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), immunologi, indremedisin, kirurgi, ern?ringsmedisin, endokrinologi, radiologi, farmakologi, patologi, medisinske atferdsfag og allmennmedisin.

Overordnete m?l for semesteret

Etter semesteret skal studenten:

• Ha kunnskap om oppbygging og funksjon av huden, blodets komponenter og av ford?yelseskanalen.

• Kjenne de viktigste sykdommer i disse organsystemer.

• Kunne forst? mekanismene for og forklare hvordan forskjellige sykdomsprosesser f?rer til endringer i kroppens vev og funksjon.

• Kunne prinsippene for forebygging og behandling av disse sykdommer.

• Kjenne de viktigste medikamenter som er aktuelle ved sykdommer i de samme organer med hensyn til virkningsmekanismer, indikasjoner, dosering og bivirkninger.

• Ha ervervet holdninger og ferdigheter n?dvendig for kommunikasjon med alvorlig syke og d?ende pasienter.

• Kjenne til de vanligste former for normale og patologiske sorgreaksjoner.

• Ha innsikt i grunnleggende prinsipper for helsefremmende og opplysende arbeid.

• Kjenne til sammenheng mellom psykisk lidelse/symptomer og reaksjoner/sykdommer i forskjellige organer.

• Kunne forst? pasientens psykososiale og individuelle situasjon og reaksjonsm?nster i forhold til de aktuelle sykdommer.

• Kjenne til hvilke begrensninger taushetsplikten stiller med hensyn til informasjon til p?r?rende.

HUD OG VENEREOLOGI

• Ha innsikt i hudens normale anatomi og fysiologi.

• Ha innsikt i de spesielle forhold som huden og reproduksjonssystemets funksjon representerer biologisk og sosialt, samt de ?rsaksforhold som er grunnleggende for helsefremmende og opplysende arbeid.

• Kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overf?rbare sykdommer.

• Ha kunnskap om de seksuelt overf?rbare sykdommers epidemiologi nasjonalt og internasjonalt, hvordan man gjennomf?rer smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utf?res og hvilke forebyggende strategier som brukes i Norge.

BLOD

• Kjenne hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase.

• Ha innsikt i patofysiologi ved symptomer p? og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og kjenne til forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, bl?dningstendens og tromboembolisk sykdom.

• Ha innsikt i relevante laboratorieunders?kelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling.

• Kunne demonstrere sin innsikt ved ? diagnostisere sykdommer innenfor disse omr?dene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk unders?kelse og enkle unders?kelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved l?sning av relevant PBL-oppgave.

• Kunne redegj?re for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene.

• Kjenne til eventuelle forebyggende tiltak.

INFEKSJONSSYKDOMMER

• Undervisningen skal gi studentene basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt p? viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper. Det skal legges vekt p? infeksjonssykdommer som man m?ter i allmennpraksis og som underordnet lege p? sykehus.

• Studentene skal gis n?dvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot oppstand av infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre personer.

• Studentene skal f? forst?else av infeksjonssykdommens betydning b?de nasjonalt og som et av v?re st?rste globale helseproblemer.

FORD?YELSE / ERN?RING / ENDOKRINOLOGI

• Studentene skal kjenne til sykdommer i mage/tarmkanalen, lever, galleveier og pankreas. De skal ha oversikt over etiologiske faktorer, mekanismer i sykdomsutviklingen og v?re kjent med hovedtrekkene av de makroskopiske og mikroskopiske vevsforandringer.

• De skal kjenne til symptomer og tegn ved disse tilstander og de skal l?re ? vurdere hvilke unders?kelsesmetoder eller blod/blodanalyser og mikrobiologiske unders?kelser som st?r sentralt ved utredningen.

• De skal videre kjenne til hvilke typer av operative inngrep som kan utf?res og de skal kjenne til de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen.

Mulige skadelige f?lger av alkoholmisbruk og vevsskade for?rsaket av medikamenter blir vektlagt.

Diabetes mellitus er en viktig sykdom som blir belyst fra mange sider, ikke minst n?r det gjelder kostholdsregulering. Fysiske og psykiske aspekter ved sykdommer i tyreoidea blir videre gjennomg?tt.

Hvordan en lege i allmennpraksis kan m?te pasienter med noen av ovennevnte sykdomstilstandene blir belyst ved forelesninger.

MEDISINSKE ATFERDSFAG

I m?te med pasienter med kroniske/alvorlige/d?delige sykdommer som gastrointestinale lidelser, diabetes og HIV/AIDS vil fokus i undervisningen v?re p?:

• forst?else av pasientens reaksjon p? sykdommen

• kunne skille mellom forskjellig typer sorg som reaksjon p? tap av funksjon/helse

• sykdommens innvirkning p? psykososiale forhold

• l?ring av spesielle kommunikasjonsferdigheter overfor slike pasienter (se l?ringsm?l)

?

Anbefalte l?remidler 6. semester

Ved kj?p av kopisamlinger og blandingskompendier hos Kopiutsalget m? gyldig semesterregistreringskort fremvises. Kopiutsalget ligger i underetasjen hos Akademika p? Blindern. Enkelte kompendier er ogs? ? f? p? Akademika, Domus Medica. Informasjon om ?pningstider o.l. finnes p? Kopiutsalgets internettside

L?ringsm?l

Dermato- venereologi

For ? oppn? det overordnede m?l for undervisningen m? kandidaten fylle f?lgende m?l:

Delm?l I - generell hudforst?else/ferdigheter

• Ha innsikt i hudens anatomi og fysiologi samt patofysiologi og immunregulatoriske mekanismer.

• Ta opp anamnese, foreta klinisk unders?kelse av hud og genitalia og beskrive utslett og ?vrige funn. Ha innsikt i sykdomstypiske efflorescenser og eksanthements utvikling.

• Beskrive aktuelle dermato-venereologiske pr?vetakingsprosedyrer. Kunne ta hudbiopsi. Kjenne til grunnleggende prinsipper for allergitesting (epikutant, intrakutant, serologisk) og relevante tester av urin og blod. Beherske prosedyrer for pr?vetaking til p?visning av mikrobielle agens ved dermato-venereologiske sykdommer. Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia.

• Redegj?re for grunnlaget for ? stille diagnose og aktuelle differensialdiagnoser.

• Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for den aktuelle sykdommen.

• Ha kjennskap til aktuell epidemiologi ved dermato-venereologiske sykdommer inkludert hiv-infeksjon, smitteoppsporing, legers meldeplikt og forebyggende strategier i Norge.

Delm?l II - vedr?rende hudsykdommer - m? ha god kjennskap til

• Eksemer: atopisk eksem, kontakteksemer, seborroisk eksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, bleiedermatitt.

• Psoriasis

• Talgkjertelrelaterte dermatoser: akne, hidrosadenittis, rosacea, perioral dermatitt, pityrosporum folliculitt.

• Hudinfeksjoner. Bakterielle: impetigo, folliculitt, furunkel, karbunkel, erysipelas, ectyma, borreliose. Virale: herpesinfeksjoner (herpes simplex type I og II, herpes zoster), poxvirus (molluscum contagiosum, ectyma contagiosum), HIV-infeksjoner. Soppinfeksjoner: tinea, candidiasis, pityiasis versicolor.

• Maligne og premaligne hudtomores: melanom, baso- og spinocellul?rt karsinom og solare karatoser.

• Benigne hudtumores

• Parasittoser (infestasjoner): skabb, lus, lopper, cercacier.

• Sykdommer i h?r: alopeci, hypertrikose, hirsutisme.

• S?r: ulcus cruris, decubitus.

• Lysdermatoser

• Legemiddelreaksjoner

• Urticaria og erythema multiforme

• Pityriasis rosea

• Vitiligo

• Seksuelt overf?rbare sykdommer: chlamydiainfeksjon, gonore, syfilis, genital herpes, trichomonasvaginitt, hepatitt B.

• Uspesifikk uretritt/cervicitt, balanitt, bakteriell vaginose, vulvovaginal candidiasis.

Delm?l III - skal kjenne til

• Autoimmunitet: vaskulitter, lupus erythematosus, lokal (morfea) og systemisk sklerodermi, dermatomyositt.

• Genodermatoser: Ichtyoser, epidermolysis bullosa.

• Lichen planus, lichen sclerosus et atroficus

• Bull?se dermatoser: pemfigus, pefigoid, dermatitis herpetiformis.

• Psykokutane tilstander: artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi, trichotillomani.

• Hudlidelser i svangerskapet.

• Lymfogranuloma venereum, ulcus molle, granuloma inguinale.

• Paraneoplastiske dermatoser.

• Granulomat?se hudsykdommer.

Delm?l IV - behandling

• Beskrive generelle og spesielle lokalbehandlingsprinsipper - med s?rlig vekt p? deskvamerende, desinfiserende og antiinflammatoriske midler.

• Kjenne til systemiske behandlingsformer: antimikrobielle, antihistaminika, immunosuppressiva, retinoider.

• Retningslinjer for behandling av de hudsykdommer nevnt under Delm?l II og III.

• S?rbehandling, spesielt leggs?r.

Delm?l V - forhold til pasienten

• P? en adekvat m?te kunne formidle informasjon om hudsykdommer og SOS til pasient og eventuelle p?r?rende.

• Redegj?re for helsefremmende og forebyggende tiltak.

• Orientere om aktuelle trygderettigheter ved hudsykdommer og SOS.

Hematologi

Anemi:L?ringsm?l: Ved hjelp av samtale med og klinisk unders?kelse av pasienten, supplert med enkle unders?kelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, skal studenten kunne fastsl? den sannsynlige ?rsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre unders?kelser og til behandling. Studenten skal ogs? ha kjennskap til andre ?rsaker til slapphet enn anemi.

Ferdighetsm?l: Kunne gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi. Kunne utf?re pr?ve p? blod i avf?ringen.

Bl?dningstendens:L?ringsm?l: Kjenne hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan for?rsake bl?dningstendens. Kjenne hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander.

Malign blodsykdom:L?ringsm?l: Kjenne patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forst? hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan for?rsake anemi, infeksjonstendens og bl?dning. Kunne diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk unders?kelse og enkle pr?ver inkludert mikroskopi av blodutstryk.

Kjenne prinsippene for informasjon til pasienter og p?r?rende om alvorlig og d?delig sykdom. Kjenne forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner. Ha innsikt i psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom.

Ferdighetsm?l: Kunne palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt. Ved mikroskopi av blodutstryk kunne differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi.

Blodpropp:L?ringsm?l: Kjenne de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan for?rsake ven?s tromboembolisme. Ved anamneseopptak kunne klargj?re famili?r trombosetendens og utl?sende faktorer, og ved klinisk unders?kelse og supplerende unders?kelser kunne skjelne blodpropp fra andre mulige ?rsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet.

Infeksjonssykdommer

Etter semesteret skal studenten:

• Ha kjennskap til infeksonssykdommens betydning b?de nasjonalt og som et av v?re st?rste internasjonale helseproblemer.

• Ha basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt p? viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper.

• Kunne identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt.

• Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis.

• Kjenne til det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og kjenne til de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus.

• Ha n?dvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre.

• Ha erfaring i ? m?te pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) p? en vennlig og ?pen m?te.

I sm?gruppeundervisningen vil f?lgende emner bli gjennomg?tt:

• Spinalunders?kelse

• Urinunders?kelse

• Blodutstryk

• Expectorat unders?kelse/mikroskopi

• Blodkultur

• Taking av bakteriologiske pr?ver - mikroskopi av puss

Mage-tarmsykdommer/ern?ring, hormonelle lidelser og brystkreft:

Studenten skal etter fullf?rt undervisning i 6. semester kunne:

• Kjenne til sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt ? kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene.

• Kjenne til ?rsaker og mulige f?lger av akutt og kronisk gastritt.

• Kjenne til ?rsaker, behandlingsprinsipper og mulige f?lger av ulcussykdommen.

• Kjenne til svulster i ventrikkel og ?sofagus, kjenne symptomene og forst? nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling.

• Kjenne til ?rsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt.

• Kjenne til svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles.

• Kunne utrede og kjenne til ?rsaker til ikterus.

• Kjenne til den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, s?rlig skader for?rsaket av legemidler.

• Kjenne til ?rsaker og f?lger av levercirrhose.

• Kjenne til c?liakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling

• Kjenne til ?rsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner.

• Kjenne til kroniske tarmsykdommer, s?rlig ulcer?s colitt, Crohns sykdom og divertikulose.

• Kjenne til ?rsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt.

• Kjenne til svulster i tynntarm, tykktarm og rectum. Kjenne til ?rsaksforhold og kunne forst? hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer. Videre m? studenten kjenne til utredning av og behandling av slike svulster, samt ha kjennskap til prognosen. Studenten m? ogs? kjenne til hvordan kostholdet kan p?virke incidensen av kreft, s?rlig i mage/tarmkanalen.

• Kjenne til ileusbegrepet, forst? de utl?sende ?rsaker og kjenne til diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene.

• Kjenne til diagnose og behandling av skadede pasienter med s?rlig vekt p? bukskader.

• Kjenne til diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges. Studenten skal ogs? kjenne til mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen.

• Kunne vurdere en pasients ern?ringstilstand.

• Kjenne til sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer. Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonm?linger.

• Kjenne til brystkreftsykdommer.

• Ha kunnskap om hvordan symptomene ved noen av de ovenst?ende tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis.

Medisinske atferdsfag

• Kunnskap om hvordan samspillet mellom somatiske, psykiske og sosiale faktorer p?virker symptombilde og sykdomsforl?p

• Kjenne til forskjellige former for sykdomsatferd samt grunnprinsipper for ? f? pasienter til ? endre uhensiktsmessig atferd

• Kunne gjennomf?re strukturerte intervjuer med pasienter med varierende sykdommer med hensyn til kj?nn, alder, akutt/kronisk sykdom og prognostisk alvor

• Fange opp pasientens egentlige anliggende

• Kunne vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon

• Kunne intervjue fremmedkulturelle/fremmedspr?klige, eventuelt ved bruk av tolk

• Vise respekt overfor alvorlig syke og d?ende pasienter og deres p?r?rende

• Kunne skille mellom det profesjonelle, personlige og private overfor pasienter og p?r?rende