L?ringsm?l for integrert undervisning i ?re-nese-hals-sykdommer
Ferdighetsm?l
Studenten skal ved avsluttet nevrologiundervisning kunne gjennomf?re en klinisk nevrologisk unders?kelse og p? basis av sykehistorie og funn kunne vurdere nevrologiske sykdommers lokalisasjon og art med henblitt p? diagnose og differensialdiagnose, supplerende unders?kelse og aktuelle behandlingstiltak. Studentene forutsettes ut fra denne m?lsetting ? ha tilegnet seg de ferdigheter og kunnskaper som kreves for en forsvarlig h?ndtering av pasienter med nevrologiske sykdommer i 1. linjetjenesten.
Studenten skal kunne utf?re:
1. Opptak av relevant anamnese
2. Unders?kelse av:
- mental/intellektuell status
- hjernenerver
- hode og ryggs?yle
- motilitet
- sensibilitet (overfladisk, dyp og sammensatt/diskriminerende)
- koordinasjon og cerebellare pr?ver
- st?ende stilling/gange
- reflekser
3. Unders?kelser og prosedyrer
- spinalpunksjon under veiledning, evt. p? modell p? Ferdighetssenteret
4. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende unders?kelse av spinalv?sken:
- celletall
- totalprotein
- spinalsukker
- elektroforese
- serologiske unders?kelser
- mikrobiologiske unders?kelser
- cytologiske unders?kelser
5. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende nevrofysiologiske, radiologiske og andre supplerende unders?kelser
- EEG
- Evoked potentials:
- EMG/nevrografi
- CT/MRI
- radiculomyelografi
- angiografi
- nukle?rmedisinske metoder/billeddannede teknikker
- doppler ultralydunders?kelser av precerebrale kar
- urodynamiske unders?kelser
- muskelbiopsi
- nervebiopsi
- s?rskilt viktige klinisk-kjemiske unders?kelser
- Mini Mentel Stayt unders?kelse
Kunnskapsm?l
Studenten skal kunne redegj?re for:
1. H?rsels- og likevektsorganer (stikkordliste f?lger nedenfor):
- Kjenne til ?rets normale struktur og funksjon: Ytre ?re og ytre ?regang, mellom?ret og indre ?re.Gj?re rede for diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av pasienter med symptomer fra h?rsels- og likevektsorganene.
- Fra lydb?lger til sanseopplevelse: Trommehinne, mellom?reknokler, basilarmembran, Cortis organ, indre og ytre h?rceller, reseptorpotensial, afferente og efferente fibre, tonediskriminering, lydintensitet, h?rselsbaner, cortex cerebri, tonotopisk organisering, retningsh?rsel.
- Likevektsorganenenes normale struktur og funksjon: Bueganger, statolittorganer, reseptororientering, transduksjon, afferente signaler, vestibulo-okul?r refleks, nystagmus, kompensasjon.
- Otitis externa. Otitis media; akutt otitis media, sekretorisk otitis media (mellom?rekatarr), kronisk otits media.
- Mekaniske og sensorinevrale h?rselstap.
- Prinsipper for h?rselshabilitering og –rehabilitering – h?reapparater, prinsipper for tekniske hjelpemidler, cochleaimplantat.
- Vertigoutredning med vekt p? etiologi ved perifer vertigo
- Perifer facialisparese.
- Fremmedlegemer.
2. Nese og bihuler
- Kjenne til nesehulens og bihulenes beliggenhet, anatomiske relasjoner og drenasje.
- Gj?re rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforl?p og etiologi ved:
- allergisk eller infekti?st betingede rhinitt og sinusitt – inkl. komplikasjoner
- kroniske/redsidiverende rhinitt og sinusitt.
- fremre og bakre epistaxis
- funksjonelle og mekaniske nasalstenoser.
- Kjenne til vanlige kirurgiske inngrep i nese-bihuler: bihuleskylling, evulsio, septumplastikk og funksjonell endoskopisk snuskirurgi.
- Fremmedlegemer
3. Munnhule og svelg
- Kjenne til munnhulens og svelgets oppbygning, de viktigste muskler og innervasjon og regional lymfedrenasje
- Kjenne til tonsillenes beliggenhet og relasjoner
- Gj?re rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforl?p og etiologi ved munnhule/svelgsmerter:
- stomatitter samt ulcerasjoner og neoplasmer i munnhule og svelg
- infeksjoner i tonsiller og adenoide vegetasjoner
- mononucleose
- abscesser og flegmoner i munnhule, munngulv, svelg og hals
- akutt og kronisk pharyngitt
- svelgparese
- munnt?rrhet, f?lger av str?lebehandling og orale manifestasjoner av systemsykdommer
- etseskader.
- Prinsipper for utredning, diagnostikk og behandling ved snorking og obstruktiv S?vnapne
- Fremmedlegemer
4. Hypopharynx og ?sofagus
- Kjenne til hypopharynx oppbygning og ?sofagus forl?p og relasjoner.
- Gj?re rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforl?p og etiologi ved:
- laryngofaryngeal reflux, globulus og stenoserende svelgproblemer
- hypofarynxdivertikler.
- Etseskader
- Dysfagi og ern?ringsvansker
- Fremmedlegemer
5. Spyttkjertler
- Spyttkjertlenes anatomi og fysiologi
- Unders?kelse av spyttkjertler og spyttkjertlenes utf?rselsganger
- Sialolithiasis, sialoadenitt og putulent parotitt
- Resistens i spyttkjertler
- Sj?grens syndrom
- Sikleproblematikk
6. Larynx og trachea
- Kjenne til, strupehodets oppbygning, den viktigste muskulaturen og dens innervasjon, lymfedrenasje og stemmedannelse
- Gj?re rede for symptomer og deres betydning, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av:
- akutte inflammasjonstilstander med og uten respirasjonsbesv?r (laryngitt, tracheitt, pseudokrupp og epiglotitt)
- heshet > 3 uker (neoplasme, recurrensparese, slimhinneforandringer)
6. Collum
- Kjenne til beliggenhet av lymfeknuter, de viktigste muskler med innervasjon, fascier og spyttkjertler p? halsen
- Ha god kjennskap til skjoldbruskkjertelens embryologiske utvikling, beliggenhet og anatomiske relasjoner
- Gj?re rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforl?p og etiologi ved:
- bakteriell og abscederende lymfadenitt
- kuler p? halsen (infeksjoner, halscyster, neoplasmer)
8. Svulster i ?re-nese-halsregionen
- Kjenne til manifestasjoner av maligne/benigne svulster i munnhule, hode og hals
- Utredning av pasient med tumor/resistens p? halsen
- Diagnostikk og behandling av medial/lateral halscyste/fistel
- Diagnostikk og behandling av tumor thyroidea
- Varselsymptomer ved mulig maligne tilstander
- Kjenne til sammenheng mellom alkohol, tobakk og ?NH-kreft
- Prinsipp for utredning og behandling av pasienter med ?NH-kreft
- Kjenne til innvirkning p? livskvalitet ved ?NH-kreft
9. Traumatologi
- Kjenne til ansiktsskjelettets anatomi og bl?tdeler
- Symptomer, diagnostikk, henvisning og behandling ved skade av ytre ?re, tinningbenregionen, inkl. traumatiske trommehinneperforasjoner
- Bl?tdelsskader i ansikt og hals og de vanligste frakturer (nesefrakturer, septumhematom, blow-out og maxille/zygomaticus/mandibel-frakturer)
- Kjeveleddsluksasjon
10. Sykdommer i ?re-nese-hals-regionen (N patologi). Redegj?re for:
- embrynoalt betingede resttilstander
- betennelse og immunologiske reaksjoner
- benigne og maligne neoplasier
L?ringsm?l for integrert undervisning i nevrologi
Ferdighetsm?l
Studenten skal kunne utf?re:
1. Opptak av relevant anamnese
2. Unders?kelse av:
- mental/intellektuell status
- hjernenerver
- hode og ryggs?yle
- motilitet
- sensibilitet
- koordinasjon og cerebellare pr?ver
- st?ende stilling/gange
- reflekser
3. Unders?kelser og prosedyrer
- spinalpunksjon under veiledning, evt. p? modell p? Ferdighetssenteret
4. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende unders?kelse av spinalv?sken:
- celletall
- totalprotein
- spinalsukker
- elektroforese
- serologiske unders?kelser
- mikrobiologiske unders?kelser
- cytologiske unders?kelser
5. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende nevrofysiologiske, radiologiske og andre supplerende unders?kelser:
- EEG
- Evoked potentials
- EMG/nevrografi
- CT/MRI
- radiculomyelografi
- angiografi
- nukle?rmedisinske metoder
- doppler ultralydunders?kelser av precerebrale kar
- urodynamiske unders?kelser
- muskelbiopsi
- nervebiopsi
- s?rskilt viktige klinisk-kjemiske undes?kelser
Kunnskapsm?l
1. Studenten skal kunne gj?re rede for hovedtrekkene ved nervesystemets struktur og funksjon, inkludert:
- hovedtyper av nerveceller og gliaceller
- elektriske og kjemiske signalmekanismer
- stoffskifte og energiomsetning
- ryggmarg og perifere nerver
- det autonome nervesystem
- hjernestamme og hjernenerver
- basalganglier og lillehjerne
- hjernebark
- motoriske og somatosensoriske systemer inkl. cortikale omr?der
- sanseorganer og generell sansefysiologi
- reaksjon p? skader
Stikkord for motoriske og somatosensoriske systemer: sanseorganer og frie nerveender i hud, muskler, ledd, bindevev, slimhinner og indre organer, fibertyper i perifere nerver, sentral ledning av sensoriske signaler, smertesans og modulasjon av smerte, spinale reflekser, "lange" refleksbuer, regulering av refleksstyrke, koaktivering av alfa- og gamma-motonervroner, rytmegeneratorer, gangbevegelser, respirasjonsbevegelser, motoriske og sensoriske omr?der i hjernebarken inkl. forstyrrelser av enkle frontal- og parietallapsfunksjoner (afasi, apraksi, agrafi, astereognose/agnosi, neglekt o.l, planlegging av bevegelser, balanse, koordinasjon, motorisk l?ring, basalganglier, lillehjerne.
2. Studenten skal kunne identifisere p? preparater de f?lgende strukturer:
- Hjernenervene
- de viktigste blodkar
- hjernehinnene, sinuser og cisterner
- de viktigste strukturer p? skallebasis
- de viktigste hjernestrukturene inkludert de som er nevnt i det foreg?ende avsnitt
3. Studenten skal kunne gj?re rede for:
- sentralnervesystemets blodforsyning og ven?se drenasje
- cerebrospinalv?skens produksjon, sirkulasjon, drenasje og sammensetning
- blod-hjernebarrieren og dens betydning for farmakokinetikk, effekter og bivirkninger av
- medikamenter.
4. Det er et overordnet m?l at studenten etter ? ha tatt opp en relevant anamnese og gjort en m?lrettet klinisk nevrologisk unders?kelse, skal kunne foreta et resonnement som f?rer til en topografisk og etiologisk diagnose, dvs kunne lokalisere en skade og si noe om hvilken hovedtype patogenese som foreligger (for eksempel sirkulasjonsforstyrrelse, svulstsykdom eller annet). Det er s?rlig viktig at studenten kan skille mellom sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem. Studenten skal kunne vurdere hvilke sykdommer som kan foreligge, og foresl? supplerende laboratoriediagnostikk.
Studenten skal videre kunne gj?re rede for etiologi, eventuelt genetisk grunnlag, patogenese, patologisk anatomi, klinisk sykdomsbilde, diagnostikk og behandling av de mest vanlige nevrologiske sykdomsgrupper, med s?rlig vekt p?:
- cerebrovaskul?re sykdommer (hjernebl?dning, subaraknoidalbl?dning, ischemiske sykdommer, TIA og hjerneinfakt)
- nevrodegenerative sykdommer som rammer basalgangliene, lillehjernen og ryggmargen, inklusive arvelige sykdommer som rammer det perifere nervesystem (polinevropatier, nerveskader)
- demyeliniserende sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem
- nevromuskul?re transmisjonssykdommer muskelsykdommer, inklusive dystrofier, metabolske sykdommer og betennelses-sykdommer
- vertebrogene nevrologiske lidelser (cervikale og lumbosacrale radiculo-myelopatier)
- intrakranielle og intraspinale svulster
- epilepsi og andre anfallssykdommer
- s?vnforstyrrelser (for eksempel narkolepsi)
- kognitiv svikt og demens, inklusive Alzheimers sykdom
- spr?kforstyrrelser (forskjellige former for afasi og dysarthri)
- hypoksiskader, bevissthetsforstyrrelser og koma (kjennskap til Glasgow Coma Scale)
- akutte og kroniske infeksjoner i nervesystemet
- ryggmargssykdommer og nevrogene urogenitale forstyrrelser
- hodepine inklusive migrene
- skader for?rsaket av alkohol og narkotika
- yrkesnevrologi
- traumatiske hjerne- og ryggmarksskader/nevrohabilitering
5. Studenten skal kjenne til mekanismer for kliniske effekter og bivirkninger av medikamenter og prinsippene for valg av farmaka ved nevrologiske sykdommer, som for eksempel:
- Parkinsons sykdom
- epilepsier
- spastisitet
- migrene
- multipel sklerose.
6. N?r det gjelder nevrologiske sykdommers genetikk skal studenten:
- kjenne til diagnostiske muligheter ved dystrophia myotonica, muskeldystrofi og Huntingtons sykdom
- kjenne til begrepet ”ekspanderende repeats” og hvordan disse opptrer i familier
- vite om de spesielle psykologisk problemer som sent debuterende genetiske nevrologiske lidelser skaper for pasienter og familier
- kjenne til etiske og legale problemer ved presymptomatisk diagnostikk av ikke behandlingsbare nevrologiske sykdommer
- kunne diskutere forskjell mellom manglende genprodukt og overproduksjon av genprodukt ved nevrologiske lidelser.
7. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i de opioide reseptorer, virkningsmekanismer og bivirkninger for opioide medikamenter, sentralnerv?se mekanismer for smertemodulering.
8. Studentene skal introduseres til nevrokirurgisk behandling av nevrologiske sykdommer. Nevrokirurgi kommer inn med to forelesninger i 7. semester, i uke 7 (patofysiologi) og (vertebrogene nevrologiske sykdommer) og 3 dobbeltklinikker og med 3 timer praktikant-tjeneste.
Studentene skal kunne diagnostisere og vurdere pasienter med endringer intrakranielt trykk, spesielt med henblikk p? fare for herniering og/eller generell cerebral iskemi (eks. ved hodeskader, intrakranielle bl?dninger, hjernesvulst, hjerneabscess, hydrocephalus hos barn. De skal kunne diagnostisere pasienter med nakke- og rygglidelser som krever rask nevrokirurgisk behandling (instabile skader, skader med mulig ryggmark/rotkompresjon, intraspinal svulst, spondylitt, epidural abscess, prolaps med symptomer p? ryggmargskompresjon/sfinkteraffeksjon).
9. N?r det gjelder nevropatologi skal studenten: Kjenne til hyppighet, etiologi, patogenese, og makroskopiske funn ved de vanligste nevrologiske sykdommer inkludert hodeskade, hjerne?dem, hjernehinnebetennelse, hjernesvulst, hjerneslag, hjerneskade ved alkoholmisbruk, hjerneskade ved surstoffmangel, demyeliniserende sykdommer, aldersdemens og andre nevrodegenerative sykdommer.