L?ringsm?l

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt blokk 1

 skal studentene kunne:

• beskrive hypofysehormonenes (deriblant ACTH og GH) syntese og sekresjon, virkningsmekanismer, metabolske effekter
• beskrive syntese og sekresjon av thyroideahormonene, deres reguleringsmekanismer, og metabolske effekter, samt perifere virkemekanisme
• beskrive binyrenes hormoner, deres metabolske effekter
• beskrive ben- og mineralmetabolismen med vekt p? kalsium, vitamin D, Vitamin K, og parathyroideahormon (PTH)
• evaluere generelle parametere for intermedi?rmetabolisme, som f.eks. CO2 i ekspirasjonsluft, glukoseniv? i blod, laktatniv? i blod og ketoner i urin i forbindelse med inntak av ulikt sammensatte dietter (f.eks. anriket p? fett eller karbohydrater)
• beskrive hvordan aldring p?virker endokrine systemer, organintegrert hormonell kontroll og intermedi?r metabolisme
• beskrive endokrine, nevroendokrine og metabolske endringer hos personer som g?r fra ? v?re normalvektige til ? bli overvektige
• beskrive intermedi?rmetabolismen som blir modulert av bl.a. insulin og glukagon, og effekten p? regulering av kroppsmasse
• beskrive hvordan de viktigste endokrine reguleringssystemene og energimetabolismen er underlagt d?gnvariasjon

 

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 2 skal studenten kunne:

• vurdere hvordan endringer i regulatoriske ?feed-forward? og ?feed-back?-sl?yfer p?virker normale organfunksjoner, beskrevet som ekstracellul?re eller intracellul?re signalveier og metabolske reaksjoner

 

Generell kompetanse

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne:

• reflektere over betydningen av hormonelle reguleringssl?yfer og deres p?virkning av organfunksjoner med vekt p? biokjemisk relaterte parameter

Fag: Radiologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul skal studenten kunne redegj?re for de ulike organers oppbygning, slik de fremst?r med billeddannende metoder.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• gjenkjenne de ulike organer og viktigste strukturer slik de fremstilles med bildediagnostiske metoder som r?ntgen, computer tomografi (CT), magnetisk resonans (MR) og ultralyd

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul skal studentene kunne:

• vurdere normale anatomiske strukturer/organer ved hjelp av r?ntgenbilder, ultralyd og snittbilder fra CT og MR.

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul skal studenten forst? betydningen av anatomikunnskaper for ut?velse av tannlegeyrket

Fag: Anatomi

L?ringsm?l
Etter fullf?rt modul 2 skal studenten ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning p? mikroskopisk og makroskopisk niv?, og forst? sammenhenger mellom struktur/oppbygning og normalfunksjon. Studenten skal kjenne til menneskekroppens fosterutvikling, og kjenne til kroppens normale utvikling, aldring og tilpasning til ytre p?virkning. Grunnleggende kunnskap i anatomi skal kunne anvendes til ? forst? kroppens normale funksjoner, og kunne utf?re funksjonsunders?kelse, til ? forst? sykdomsutvikling, samt danne underlaget for klinisk diagnostikk og behandling.

L?ringsutbytte
 

Kunnskaper:
Studenten skal ved endt modul 2 kunne:

Histologi:

• gj?re rede for mikroanatomisk oppbygning av kroppens generelle vevstyper, vev og organer og forklare sammenhenger mellom struktur og funksjon
• gj?re rede for hovedprinsipper for tillaging av histologiske preparater

Embryologi

• beskrive morfologiske trekk ved fosterutvikling hos menneske fra befruktning til f?dsel
• beskrive de ulike kimlag og hvilke vev og organer de gir opphav til, med fokus p? utvikling av nervesystemet, hjerte- og karsystem, lunger og luftveier, mage/tarmsystemet med kjertler, nyrer og urinveier, genitalia og endokrine organer
• gj?re rede for dannelsen av pleurahule og bukhule
• beskrive fostersirkulasjonen og endringer i denne ved f?dsel
• beskrive placentas dannelse og oppbygning, navlestreng og fosterhinner

Thorax:

• gj?re rede for brystveggens anatomiske oppbygning, inkludert skjelettstrukturer, muskler, karforsyning og innervasjon samt de mekaniske prinsipper for ?ndedrettsbevegelser
• gj?re rede for den anatomiske sammensetning av brysthulen, med alle indre organer, kar og nerver
• gj?re rede for den makroskopiske og mikroskopiske oppbygning av hjertet, pericard, lunger, pleura, trachea og bronkier, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjon
• gj?re rede for den makroskopiske oppbygning av ?sofagus, mediastinum, columna vertebralis, medulla spinalis og den sympatiske grensestrengen, og forst? sammenhengen mellom organenes struktur og funksjoner
• identifisere anatomiske strukturer i ulike billed- og skivefremstillinger av brystvegg og brysthule og kunne gj?re rede for strukturenes innbyrdes relasjoner og romlige plasseringer

Abdomen:

• gj?re rede for bukveggens og lumbalryggens oppbygning, med hud, hinner, muskler og fascier, kar og nerver, og kunne beskrive musklenes funksjon
• gj?re rede for bukhulens utbredelse og begrensninger, peritoneums forl?p og peritonealv?skens drenasje, det lille oment og bursa omentalis
• gj?re rede for retroperitoneale strukturer og organer og deres funksjon (nyrer, binyrer, ureteres, pancreas, blod- og lymfekar og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
• gj?re rede for helt eller delvis intraperitoneale organers struktur og funksjon (ventrikkel, tarm, lever, gallebl?re, milt, oment, urinbl?re og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
• beskrive portakretsl?pet og dets rolle
• beskrive mikroanatomisk oppbygning av ventrikkel, duodenum, jejunum, ileum, colon, appendix og rectum, samt milt, lever, pancreas, galleb?re, galleveier, binyre, nyre, urinveier og urinbl?re.
• gj?re rede for blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje for alle strukturer i abdomen, bekken og retroperitonealt samt bukvegg og lumbalrygg
• gj?re rede for abdomens overflateanatomi

Bekken/genitalia:

• gj?re rede for mikro- og makroanatomisk oppbygning av mannlige og kvinnelige ytre og indre genitalia
• gj?re rede for normale mikroanatomiske forandringer i endometriet gjennom menstruasjonssyklus
• gj?re rede for kroppens anatomiske forandringer under svangerskap
• gj?re rede for bekkenbunnens anatomiske struktur og funksjon
• gj?re rede for bekkenets overflateanatomi og rolle som f?dselskanal
• gj?re rede for struktur og plassering av bekkenets knokler, ligamenter, muskler, nerver, blod?rer og lymfesystem
• gj?re rede for struktur og funksjon av bekkenets indre organer, og deres forhold til resten av bukhulens organer og peritoneum

Ferdigheter
Studenten skal etter gjennomf?rt modul 2 kunne:

• anvende et lysmikroskop til ? studere og beskrive et mikroskopisk preparat
• beskrive lysmikroskopiske preparater og gjenkjenne alle kroppens organer og vevstyper
• beskrive elektronmikroskopiske bilder og gjenkjenne ultrastrukturelle trekk ved celler og vev
• orientere og unders?ke makroanatomiske preparater
• anvende kunnskap om anatomisk oppbygning til ? forklare menneskekroppens normale funksjon, og foresl? funksjonelle konsekvenser av forstyrrelser og utfall i blodforsyning og innervasjon
• orientere seg i og fortolke billeddiagnostiske fremstillinger av en normal menneskekropp

Generell kompetanse
Etter fullf?ring av modul 2 skal studenten:

• ha innarbeidet en respektfull og reflektert holdning til pasienter og organmateriale
• inneha en forst?else av mennesket som en helhetlig organisme

Fag: Ern?ringsl?re

L?ringsm?l

Etter fullf?rt blokk 1 skal studenten kunne forklare den humane ford?yelse og omsetning av n?ringsstoffer og kunne anvende denne kunnskapen til ? dr?fte ern?rings betydning for helse.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt undervisning blokk 1 skal studenten kunne:

• beskrive menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler og forekomst av disse i ulike matvarer samt de viktigste mangelsymptomer
• beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI tractus, og redegj?re for funksjon og fordeling til ulike vev
• angi de viktigste kriterier for fedme og underern?ring og forklare sammenhengen mellom energiinntak, energiforbruk og kroppsvekt og regulering av stoffskiftet
• angi de vanligste lipoproteinene i serum og forklare funksjonen og hvordan mengden av lipoproteinene innbyrdes er relatert i Friedewalds formel
• forklar sammenhengen mellom kosthold og eikosanoidener
• forklare hormonelle og metabolske endringer, s?rlig insulin og glukagon, etter et m?ltid og ved faste.
• redegj?re for begrepene modifiserbare og ikke-modifiserbare risikofaktorer og forklare likheter og ulikheter i ? gi kostr?d til en gruppe og til et individ
• angi noen andre sykdommer som kan oppst? ved overvekt, fedme, metabolsk syndrom og diabetes type 2, og forklare begrepet global kardiovaskul?r risiko
• beskrive de viktigste hormonelle og nerv?se mekanismer som regulerer apetitt, herunder virkningen av gastrointestinale hormoner (inkretiner)
• forklare analysemetoder knyttet til ford?yelsesorganenes funksjon

Ferdigheter

Etter fullf?rt undervisning i blokk 1 skal studenten kunne:

• diskutere kostens betydning for utvikling av folkehelsen, prinsipper for utarbeidelse av nasjonale kostr?d, og gi praktiske kostr?d som kan forebygge folkesykdommer
• forklare begrepet malabsorpsjon og foresl? tiltak for ? unng? ern?ringsmangler
• vurdere ern?ringsstatus ved ? kunne utregne body mass index (BMI), m?le midje- og hofteomkrets, samt gripestyrke, anvende kaliper, og forklare prinsippene ved henholdsvis bioimpedansm?ling og dobbel r?ntgenabsorpsjonsmetri (DXA) av kroppssammensetning
• gi en vurdering av kostholdet opp mot myndighetenes anbefalinger til grupper og enkeltindivider med hensyn til inntak av makro- og mikron?ringsstoffer
• anvende risikokalkulator for ? utregne kardiovaskul?r risiko

 

Generell kompetanse

Etter fullf?rt undervisning i modul 2 skal studenten kunne reflektere kritisk over kostholdets betydning for en normal kroppsfunksjon

Fag: Fysiologi

L?ringsm?l

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene ha detaljert kunnskap om funksjonen til kroppens organsystemer, inklusive de viktigste transport- og reguleringssystemene. Disse kunnskapene skal v?re knyttet opp mot organenes makroskopiske og mikroskopiske oppbygging, og mot grunnleggende fysiske og kjemiske lover som styrer de fysiologiske prosessene. Studentene skal kjenne til hvordan de fysiologiske systemene endrer seg fra fosterliv og nyf?dtperiode gjennom barndom, ungdom og ved aldring. Studentene skal kunne resonnere omkring sammenheng mellom normalfysiologiskfunksjon, hvordan kroppen tilpasser seg hverdagsaktiviteter, kroppsanstrengelser og uvanlige p?kjenninger, samt resonnere rundt bortfall av normalfunksjon i kroppens ulike systemer og virkningen av enkelte sentrale medikamenter.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullf?rt modul 2 skal studenten kunne:

Autonome nervesystem

• redegj?re for det perifere autonome nervesystems funksjon, og angi hovedtrekk for overordnet sentralnerv?se regulering av det autonome nervesystem
• forklare autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer, og hvordan disse kan p?virkes medikamentelt:
  • i pre- og postganglion?re nevroner
  • ved transmitterfrigj?ring: kolinerge og noradrenerge terminaler
  • via reseptortyper: nikotinerge, muskarinerge, adrenerge
  • via postsynaptiske signalmekanismer
• beskrive hovedgrupper av viscerale reseptorer (kjemo-, baro-, osmoreseptorer)

Generell endokrinologi

• forklare negativ og positiv tilbakekoblingskontroll av hormonsekresjon
• forklare begrepene endokrin, parakrin og autokrin, og forskjell mellom ulike kjemiske typer av hormoner (peptid- og steroidhormoner, samt thyroxin, (nor)adrenalin)
• gj?re rede for hypothalamus-hypofyse rolle som overordnet endokrint organ (se ogs? L?ringsutbytte under Medisinsk Biokjemi)

Kardiovaskul?re system

• gj?re rede for hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt hvordan et normalt EKG oppst?r
• forklare de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper
• forklare overordnete virkesteder og mekanismer for hjertemedikamenter
• forklare de fysiske lover som bestemmer blodstr?m i store kar (Bernoullis og Poisseuilles lover)
• gj?re rede for regulering av gjennombl?dning i skjelett-, og hjertemuskulatur, hjerne, nyre, lunger og GI traktus, og forklare funksjonen til anastomoser og kollateraler i blod?rer
• gj?re rede for ulike typer reseptorer (baro- og volumreseptorer), reflekser og hormoner som deltar i blodtrykksreguleringen (inkl. regulering av blodvolumet), samt virkestedene for medikamentell terapi ved sjokk og hypertensjon
• forklare betydningen av sentralt venetrykk
• beskrive og forklare hudens blodgjennomstr?mning og normal temperaturregulering

Respirasjon

• beskrive inspirasjon, ekspirasjon og respirasjonsmusklenes funksjon
• gj?re rede for ventilasjonsmekanikk og respirasjonsarbeid
• forklare alveol?rtrykk, pleuraltrykk og transpulmonaltrykk
• gj?re rede for diffusjonsbarrier i lungene
• beskrive gassutveksling og sammenhengen mellom gass-sammensetning i atmosf?re, alveoler og blod
• gj?re rede for transportmekanismer for O₂ og CO₂ i blodet
• beskrive hvordan blodets pO₂ og pCO₂ kan m?les ved analyse av in/ekspirasjonsgass
• gj?re rede for minuttventilasjon, lungevolumer, d?drom og alveol?r ventilasjon
• gj?re rede for ventilasjonsregulering (respirasjonssenter, perifere og sentrale reseptorer)
• gj?re rede for begrepene hypoventilasjon, hyperventilasjon og apn¨¦,
• forklare overordende prinsipper for hvordan medikamenter virker p? luftveiene

Nyrefunksjon og syre-base regulering

• beskrive og forklare filtrasjonsprosessen i glomerulus
• definere renal blodstr?m, renal plasmaflow (RPF) og glomerul?r filtrasjonshastighet (GFR)
• forklare prinsippet clearance og hvordan man kan bruke clearance-likningen og inulin/kreatinin og paraaminohippurat til ? m?le henholdsvis GFR og RPF
• forklare hvordan myogen - og tubuloglomerul?r feedback - mekanismene deltar i autogregulering av RPF og GFR
• forklare hvordan forandringer i hydrostastisk og proteinosmotisk trykk i peritubul?re kapill?rer kan p?virke reabsorbsjon av v?ske i proksimale tubuli
• forklare nyrenes mekanismer for konsentrering og fortynning av urin
• beskrive de cellul?re mekanismene for transport av oppl?ste stoffer og vann i tubuli
• gj?re rede for nyrenes h?ndtering av Ca⁺⁺, fosfat og glukose
• gj?re rede for virkningssted og overordende prinsipper for diuretikas virkem?te
• gj?re rede for nefronets h?ndtering av HCO₃^- (reabsorpsjon og produksjon) og H⁺
• beskrive urinveienes funksjon og gj?re rede for miksjon og miksjonsrefleksen

Ford?yelse

• beskrive munnhulens fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging 
• beskrive fysiologien knyttet til utvikling av karies og erosjoner
• beskrive svelgrefleksen
• beskrive hvordan en kontraksjon oppst?r i de glatte muskelcellene i GI-traktus
• beskrive grunnrytmen (¡±slow waves¡±), hvordan amplituden p?virkes og f?lger for tensjonen i de glatte muskelcellene
• beskrive hvordan det enteriske nervesystemet interagerer med det autonome nervesystemet, pacemakerceller og hormoner
• forklare betydningen av serotonin i ford?yelsessystemet
• forklare epitelcellelagets secernering og absorpsjon av vann, epitelcellelagets regulering, samt diar¨¦ og obstipasjon
• forklare de funksjonelle forskjellene mellom proksimale og distale deler av magesekken, og redegj?re for produksjon og sekresjon av syre og hormoner
• gj?re rede for funksjonene til gastrointestinale hormoner
• beskrive nedbrytning, absorpsjon, transportmetabolisme, fordeling og omsetning i vev av proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler og alkohol
• forklare breknings- og defekasjons-refleksen
• gj?re rede for leverens produksjon av galle, inkludert gallebl?rens rolle og funksjon
• gj?re rede for produksjon, sammensetning, funksjon og regulering av pancreas-sekret
• forklare betydningen av det enterohepatiske kretsl?p for resirkulering av stoffer som gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B₁₂
• gj?re rede for lipoproteiners: syntese, sekresjon, transport og metabolisme
• forklare hvilken rolle bakterier i tarmen har for tarmens og kroppens normale funksjon
• forklare leverens biotransformering av stoffer som konjugering av metabolitter, samt levertoksiske effekter
• gj?re rede for gallefargestoffers omsetning

Reproduksjon

• gj?re rede for pubertetsutviklingen hos begge kj?nn
• beskrive fysiologiske responser i seksuell opphisselse og utl?sning
• beskrive mekanismer for spermietransport, kapasitering, befruktning og implantasjon
• beskrive gametdannelse og befruktning
• beskrive fostersirkulasjon, inklusive trykkforhold og partialtrykk av respirasjonsgasser
• beskrive placentas funksjoner
• beskrive omleggingen av sirkulasjon og respirasjon hos den nyf?dte ved f?dsel
• beskrive brystkjertelens fysiologi og hormonene oxytocin og prolaktins effekt p? brystmelkproduksjon og -utdrivelse
• forklare kj?nnshormonenes funksjoner og prinsipper for hormonell kontrasepsjon

Fors?k p? dyr

• gj?re rede for hovedpunktene i norske regler for fors?k p? dyr

 

Ferdigheter

Etter fullf?rt modul 2 skal studentene kunne dr?fte:

• den autonome regulering av m?lorganer
• de viktigste funksjoner av endokrine kjertler, deres hormoner og m?lorganer, samt syntese, frigj?ring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen for de viktigste hormonene inkludert adrenalin, veksthormon (GH), ADH og oxytocin, ACTH, glukokortikoider og mineralocorticoider, TSH og thyroxin/triiodothyronin, gastrointestinale hormoner, reproduksjonshormoner
• de akutte og kroniske fysiologiske endringene i kroppen under stress eller kraftige psykiske p?kjenninger
• funksjon av hjertets sympatiske og parasympatiske nerveforsyning
• regulering av kartensjon gjennom innervasjon, nitrogenoksid og andre lokale faktorer
• det autonome nervesystems regulering av blodtrykk, inklusivt sentralnerv?s p?virkning, med henblikk p? funksjonen til hjertet, blod?rer og nyrer
• mekanismer for kort- og langtidskontroll av blodtrykket
• reguleringsmekanismer i forbindelse med fysisk aktivitet og h?ydeopphold
• reguleringsmekanismene ved blodtap, dehydrering, besvimelse og ulike typer sjokk
• Starlings hjertelov, kontraktilitet, ventrikkelens trykk-volum ¡±loop¡±, og hvordan disse blir p?virket av inotropi og hjertesvikt
• afterload, preload og forklare deres betydning for hjertets pumping
• endringer i luftveismotstand
• hemoglobinets metningskurve for O₂ og faktorer som kan p?virke denne
• hvordan respirasjon og sirkulasjon er tilpasset hverandre i ulike situasjoner (stilling, fysisk aktivitet etc.)
• forskjeller mellom det lille og store kretsl?pet
• luftveienes forsvarsmekanismer mot partikler og infeksjon
• hvordan motstand ¨C og dermed trykkforhold - i afferente og efferente arterioler kan p?virke GFR og RPF
• nyrenes h?ndtering av Na⁺, Cl^-, K⁺, og urea
• nyrenes rolle i regulering av kroppens elektrolytt- og v?skebalanse, samt blodtrykksregulering, inkludert produksjon og virkning av renin, angiotensin II, aldosteron, antidiuretisk hormon og atrialt natriuretisk peptid
• kroppens buffersystemer, lungenes og nyrenes rolle i syre-base-balansen
• ?rsaker og kompensatoriske mekanismer for metabolsk og respiratorisk alkalose og acidose, og hvilke verdier av CO₂ og HCO₃^- man ville forvente ? finne i blod ved disse tilstandene
• funksjon og regulering av sfinktre i GI-traktus
• motilitetsm?nster, inkludert regulering, i GI-traktus
• regulering av sult, f?de- og energiinntak (hormonelt og nerv?st)
• responsen p? ulikt sammensatte m?ltider (fettrikt eller karbohydratrikt)
• total v?skeomsetning i gastrointenstinal traktus
• prinsipper for rehydrering
• fysiologiske endringer gjennom en normal menstruasjonssyklus
• kvinnens normalfysiologiske endringer gjennom et normalt svangerskap

Studentene skal kunne:

• utf?re enkle funksjonsunders?kelser
  • m?le arterielt blodtrykk (palpatorisk, auskultatorisk og oscillometrisk)
  • telle puls
  • stimulere salivaproduksjon og bufferkapasitet i saliva
  • teste sansenes funksjon
  • teste respirasjonsendringer ved ulik gass-sammensetning, hypo- og hyperventilasjon og dr?fte hvordan endringer i ventilasjonen og endringer i pO₂ og pCO₂ gjensidig p?virker hverandre
  • teste nyrenes konsentrasjons- og fortynningsevne
• m?le O₂-opptak
• dr?fte forl?p og reguleringsmekanismer mellom ulike fysiologiske systemer i forbindelse med fysisk aktivitet, sjokk og psykisk stress

Generell kompetanse

Ved fullf?rt modul2 skal studentene kunne reflektere over betydningen av fysiologikunnskaper som en forutsetning for ? kunne forst? normalfunksjon og sykdomsprosesser som grunnlag for en tilfredsstillende og rasjonell ut?velse av tannlegeyrket.

L?ringsm?l for blokk 2: moduluke 17 og 18

Generell mikrobiologi

L?ringsm?l

Studenten skal kunne redegj?re for diagnostikk, patogenese, terapi og profylakse ved anaerobe infeksjoner og for gj?rsoppinfeksjoner i munnhule og svelg som supplement til den mikrobiologiundervisning som det er undervist i modul 1.

L?ringsutbytte

Kunnskaper

• Gj?re rede for normalflora i og omkring mennesker.
• Beskrive generell morfologi og mikrobegenetikk til bakterier og  gj?rsopp.
• Beskrive prinsippene for aerob og anaerob bakteriedyrkning p? noen kunstige medier.
• Gj?re rede for patogenesen ved infeksjoner med anaerobe bakterier, sporedannelse og toksinproduksjon, bakterielle virulensfaktorer som adheransefaktorer, endotoksin, cytotoksiner, kapselsubstans og biofilmdannelse.
• Forklare patogenesen ved infeksjoner med gj?rsopp.
• Beskrive og forklare tankegangen ved mikrobiologisk diagnostikk ved infeksjonssykdommer.
• Forklare resistensbegrepet ved bakterier og sopp.
• F?lgende mikrober som omtales og benyttes i undervisningen: Bakterier: Bacteroides fragilis, Clostridium tetani, Actinomyces israelii.  Sopp: Candida  albicans.

Ferdigheter

• Lage, farge og (mikroskopisk) vurdere mikrobiologiske preparater
• Utf?re uts?d av pr?vemateriale p? agarsk?ler for dyrking av bakterier og sopp
• Avlese og tolke resultatet av en resistensbestemmelse

Kompetanse

Ved fullf?rt undervisning skal studenten kunne forst? og bidra til diskusjoner av grunnleggende sammenhenger omkring mikroorganismers sykdomsfremkallende evne, patofysiologiske mekanismer og prinsipper for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.

Studenten skal videre kunne h?ndtere infeksi?st materiale og utf?re grunnleggende mikrobiologisk diagnostikk.

 

Generell patologi, semesteruke 17 og 18

M?l og innhold

Faget omfatter l?ren om sykdomsprosesser og de tilh?rende morfologiske endringene i kroppens organer. I undervisningen i generell patologi f?r studentene en innf?ring i grunnleggende sykdomsbegreper og en innf?ring i de viktigste sykdomstypene f.eks. betennelse, aterosklerose og svulster. I undervisningen vil mikroskopiske og makroskopiske forandringer i celler og vev som f?lge av sykdom st? sentralt.

L?ringsutbytte

Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for b?de patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de f?lgende semestre. De skal kunne redegj?re for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer.

Spesifikt:

1. Betennelse. Studentene skal kunne:

• redegj?re for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet
• gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Celleskade. Studentene skal kunne:

• redegj?re for ?rsaker til celleskade og celled?d (apoptose, nekrose), beskrive cellers respons ved ?kt belastning, kjenne til morfologiske forandringer ved celle- og vevsskade

C.  Reparasjon. Studentene skal kunne:

• redegj?re for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, vekstkontroll, ulike former av tilheling (s?r- og frakturtilheling) og forstyrrelse av tilheling
• gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse
• gi en sammenfattende redegj?relse for betennelse og reparasjon samt s?rtilheling.

C. Sirkulasjonsforstyrrelser. Studentene skal kunne:

• redegj?re for ?dem, hyperemi, bl?dning, stuvning, trombose, aterosklerose, arteriolosklerose, emboli, infarkt, hypertensjon, aneurysmer og sjokk og f?lgene av disse tilstander
• gjenkjenne trombose, aterosklerose og ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk

D. Neoplasmer. Studentene skal kunne:

• kjenne til histologiske og kliniske aspekter ved benigne og maligne neoplasmer, nomenklatur samt gradering og stadieinndeling av maligne svulster
• redegj?re for karsinogenese inklusive karsinogener, genetiske aspekter ved tumorutvikling, tumorvekst, tumorimmunitet, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering
• kjenne til paraneoplastiske syndromer