WEBVTT 1 00:00:00.660 --> 00:00:06.650 Hei og velkommen til denne tredje forelesningen p? SOS1003(S), 2 00:00:06.930 --> 00:00:11.640 som alts? heter Marx og kapitalismens janusansikt. 3 00:00:11.640 --> 00:00:20.970 I denne forelesningen s? skal vi ta for oss en del sider ved hvordan Marx s? for seg at denne dynamikken i kapitalismen kom i stand. 4 00:00:21.780 --> 00:00:29.280 Et sentralt poeng for Marx er at kapitalismen representerer slags historisk framskritt som jeg har snakka om f?r. 5 00:00:29.640 --> 00:00:38.910 Det er et veldig dynamisk samfunn er en fantastisk kapasitet for innovasjon og ? fremskaffe nye samfunnsforhold og nye m?ter ? produsere p? og forbedre ting hele tiden. 6 00:00:39.390 --> 00:00:42.810 Det er Marx opptatt av er en veldig viktig side ved dette samfunnet. 7 00:00:42.930 --> 00:00:52.830 Samtidig s? er det alts? et system som har noen grunnleggende problematiske og destruktive sider, s? vi kan f? m?te si at Marx' analyse av kapitalismen er, eller i 8 00:00:52.830 --> 00:00:57.910 analysen ? analysen - synet hans p? kapitalismen er grunnleggende todelt s?nn sett. 9 00:00:57.930 --> 00:01:05.560 Han ser absolutt p? det som et historisk framskritt, p? mange m?ter bedre samfunn enn de f?rmoderne f?ydale samfunnene. 10 00:01:05.560 --> 00:01:15.500 Samtidig som det er et samfunn med dype problemer og som gj?r det ogs? grunnleggende problematisk, kan man si, eller som en utfordring for menneskeheten egentlig kunne vi 11 00:01:15.500 --> 00:01:17.950 si, nesten mer i tr?d med det. 12 00:01:17.950 --> 00:01:20.970 N?r vi skal forst? hvordan man tenker om dette. 13 00:01:21.000 --> 00:01:28.170 S? kommer vi inn i det som kanskje er de mest komplekse og kompliserte sidene ved Marx tenkning. 14 00:01:29.310 --> 00:01:38.680 Mye av dette her dreier seg om noe som er en veldig karakteristisk ting med hvordan Marx tenker og her har han hatt helt kolossal betydning for sosiologien. 15 00:01:38.680 --> 00:01:47.600 Ikke bare for de som eksplisitt identifiserer seg med Marx, eller trekke inspirasjonen derfra, men mye breiere enn det ogs?. 16 00:01:47.600 --> 00:01:57.480 Nemlig denne ideen om at oss analyserer samfunn strukturelt kan man si, f?r et slags innblikk p? de trekkene ved de samfunnene som ikke lar seg 17 00:01:57.480 --> 00:02:07.380 forklare ved enkeltmenneskers handlinger og hvordan folk tenker, som ogs? her er veldig viktig og som inneb?rer at, det som p? en m?te er sannheten om samfunnet eller hvordan det 18 00:02:07.380 --> 00:02:10.980 egentlig virker kan v?re helt annerledes enn hvordan det framst?r. 19 00:02:11.990 --> 00:02:20.570 Dette er veldig sentralt i hans analyse av kapitalismen for han mener at hvis vi skal forst? virkem?ten til kapitalismen s? m? du rett og slett bak fasaden, bak hvordan den 20 00:02:20.570 --> 00:02:26.720 fremstiller seg eller hvordan den fremst?r for oss og finne ut hvordan den virker i dypet kunne man si. 21 00:02:28.640 --> 00:02:32.420 I dette her s? er det to sentrale stikkord som er det vi kommer til ? snakke om i dag. 22 00:02:32.990 --> 00:02:42.860 Det ene er hans id¨¦ om utbytting som alts? er, for han en helt sentral side ved dynamikken i kapitalismen og som ogs? er det 23 00:02:42.860 --> 00:02:45.410 som genererer klasseforholdene. 24 00:02:46.190 --> 00:02:54.170 Vi har snakket om, kort om allerede at Marx mener at utbyttingsforholdet forandrer seg veldig med fremveksten av kapitalismen. 25 00:02:54.440 --> 00:03:04.130 Fra ? v?re p? en m?te synlig og ?penbart, som det var i det f?ydale samfunn, ved at folk jobbet p? jorda og ga fra seg litt av det de tjente til 26 00:03:04.130 --> 00:03:07.530 jordeieren som han kunne p? en m?te veldig direkte se utbyggingen da. 27 00:03:07.530 --> 00:03:16.670 Sant at eierne sitter igjen med mesteparten av verdiene av det man produserer, men at under kapitalismen s? blir dette vanskeligere ? f? ?ye p? ? i enn forstand mer 28 00:03:16.790 --> 00:03:26.150 skjult. Knytta til dette kan vi ogs? se p? hans ideer om krisetendenser i kapitalismen hvor det er et sentralt poeng for Marx 29 00:03:26.480 --> 00:03:31.060 at kapitalismen som system er utsatt for kriser. 30 00:03:31.060 --> 00:03:39.530 Det vil hele tiden v?re en tendens i retning av litt ulike former for ?konomiske kriser eller problemer i dette systemet. 31 00:03:39.920 --> 00:03:49.060 Og i tr?d med det vi akkurat har sagt, det han mener her er at det er et strukturelt trekk ved kapitalismen. 32 00:03:49.060 --> 00:03:56.300 Det vil si ved hvordan ?konomiske forhold er organisert under kapitalismen s? blir den n?dvendigvis disponert for kriser. 33 00:03:56.810 --> 00:04:05.210 Kapitalismen er et dynamisk system som jeg snakket om f?r med innovasjon og alt s?nn, men det ogs? et samfunn som ikke bare kan tikke og g? uproblematisk. 34 00:04:05.720 --> 00:04:10.130 Tusenkronerssp?rsm?let er jo da hvordan dette egentlig fungerer. 35 00:04:10.740 --> 00:04:12.770 Det skal vi begynne ? se litt p? n?. 36 00:04:12.770 --> 00:04:16.460 Kjernen i dette her kunne man si, er jo det Marx kaller utbytting. 37 00:04:17.390 --> 00:04:25.900 Vi skal pr?ve ? komme litt inn p? de mer tekniske sidene ved hvordan han forst?r det, men til ? begynne med s? kan vi definere det enkelt og greit s?nn som dette her, eller det 38 00:04:25.900 --> 00:04:33.650 er ikke riktig ? definere det, men vi kan forklare det litt omtrentlig p? denne m?ten her: utbytting eller alts? exploitation er p? engelsk. 39 00:04:33.980 --> 00:04:43.190 Det forst?r Marx som en prosess hvor alts? arbeid er kilden til all ny verdi i kapitalistisk produksjon. 40 00:04:43.940 --> 00:04:53.120 Men, mens det alts? er arbeid eller alts? arbeiderne som skaper de nye verdiene s? er det s?nn at de tilfaller 41 00:04:53.750 --> 00:04:55.160 eierne av produksjonsmidlene. 42 00:04:56.000 --> 00:05:00.480 S? det er alts? arbeidet eller arbeiderne som skaper ny verdi, 43 00:05:00.860 --> 00:05:04.810 men verdien den blir kapitalistens, kan du si. 44 00:05:06.650 --> 00:05:15.080 Kapitalisme for Marx, det er jo et samfunn hvor man organiserer produksjon og bytte av varer, 45 00:05:16.580 --> 00:05:22.650 gjennom markeder og organisert ut i fra det form?l ? tjene penger p? det. 46 00:05:22.650 --> 00:05:29.540 S? ambisjonen eller trykket for ? tjene penger er helt avgj?rende i kapitalismen sier han da. 47 00:05:29.540 --> 00:05:31.700 P? en m?te som det ikke v?rt i andre typer samfunn. 48 00:05:33.380 --> 00:05:43.190 N?r han skal forklare hvordan disse tingene fungerer s? trekker han inn et veldig, p? en m?te enkelt, men ogs? litt komplisert begrepsskille som som vi skal se at han gj?r 49 00:05:43.190 --> 00:05:48.050 mye bruk av, nemlig skille mellom bruksverdi og bytteverdi. 50 00:05:49.130 --> 00:05:52.520 Vi kan pr?ve ? eksemplifisere dette med en penn. 51 00:05:52.520 --> 00:05:54.530 Bruksverdien det er jo p? en m?te hva 52 00:05:54.640 --> 00:05:59.230 en eller annen ting er verdt for deg, eller for oss, eller for forbrukeren kunne man si. 53 00:05:59.230 --> 00:06:03.650 I praktisk eller nesten subjektiv forstand, sant. 54 00:06:03.650 --> 00:06:13.550 Bruksverdien som en penn har for hver av oss er jo p? en m?te knytta til at vi kan skrive med den, eller notere med den, eller bruke den til et eller 55 00:06:13.550 --> 00:06:15.020 annet. 56 00:06:15.020 --> 00:06:16.910 Bytteverdien til pennen, 57 00:06:17.570 --> 00:06:21.430 det er det den kan selges for, s? det er ogs? prisen du betaler for den. 58 00:06:21.430 --> 00:06:25.340 Som er, if?lge mitt Google s?k her, fem kroner. 59 00:06:26.060 --> 00:06:34.980 S? et sentralt poeng for Marx her er at det er ikke noen egentlig sammenheng mellom bruksverdien og bytteverdien. 60 00:06:34.980 --> 00:06:40.190 Bytteverdi, det m?ler man jo i penger, men det kan jeg ikke m?le denne bruksverdien i noe bestemt. 61 00:06:41.990 --> 00:06:50.810 Og kort fortalt s? er bytteverdien til for eksempel en penn, egentlig et produkt av hva det koster ? produsere den. 62 00:06:51.020 --> 00:06:57.560 N?rmere bestemt, egentlig hvor mye arbeid det er som g?r inn i ? lage det. 63 00:06:57.560 --> 00:07:04.790 S? i den forstand s? er alts? bruksverdi og bytteverdi hos Marx helt forskjellige ting, bruksverdien er jo kvalitativ for eksempel. 64 00:07:04.790 --> 00:07:10.620 Det er jo hva noe er v?rdt i praktiske termer eller subjektivt hvor viktig det er for deg er noe s?nt noe. 65 00:07:10.620 --> 00:07:18.470 Bytteverdien, den er kvantitativ og m?les i penger og er alts? et produkt av produksjon, kanman si. 66 00:07:18.590 --> 00:07:26.360 Det er en slags, bytteverdien bestemmes jo spesielt av arbeidet som g?r inn i det, i ? lage pennen. 67 00:07:28.280 --> 00:07:38.120 Vi kan pr?ve ? forklare dette her ved ? skille litt mellom hvordan ?konomiske forhold fungerer i kapitalismen, sammenlignet med hvordan de 68 00:07:38.450 --> 00:07:41.570 foreg?r i f?rkapitalistiske samfunn. 69 00:07:42.700 --> 00:07:49.750 Marx bruker en slags formel for ? beskrive forholdet mellom varer og penger. 70 00:07:49.750 --> 00:07:54.060 Varer er representert med en V og penger med en P. 71 00:07:54.060 --> 00:07:57.240 P? engelsk, for vi har jo en l?rebok p? engelsk. 72 00:07:57.240 --> 00:08:03.310 S? er varer alts? commodities, C og penger, M for money. 73 00:08:06.130 --> 00:08:09.760 I det skillet som er satt opp her s?nn, s? skiller Marx mellom f?rkapitalistisk og kapitalistisk produksjon. 74 00:08:09.820 --> 00:08:19.780 I den f?rkapitalistiske produksjonen eller f?rkapitalistisk ?konomisk liv s? har man alts? ?konomiske relasjoner og transaksjoner som g?r fra varer 75 00:08:19.870 --> 00:08:21.980 til penger og tilbake til varer. 76 00:08:21.980 --> 00:08:27.160 S? du har en eller annen vare som du produserer selv kanskje, bytter den i penger, bytter de tilbake i varer igjen. 77 00:08:28.990 --> 00:08:34.200 Men under kapitalismen s? f?r du en helt annen type ?konomisk relasjon, som startet med penger. 78 00:08:34.200 --> 00:08:41.290 Hvor penger investeres i varer ogs? omsettes det igjen og genererer mer penger. 79 00:08:41.290 --> 00:08:47.920 S? man kan si at det er en grunnleggende forskjell i hvordan ?konomiske relasjoner foreg?r. 80 00:08:48.370 --> 00:08:51.070 La oss pr?ve og om ? forklare dette litt mer detaljert. 81 00:08:51.640 --> 00:08:54.070 Hvis vi tenker oss en s?nn enkel bytte?konomi. 82 00:08:55.070 --> 00:08:58.160 Som m?tte en egentlig g? forut for ogs? det f?rkapitalistiske her. 83 00:08:58.160 --> 00:09:02.940 S? kan man tenke seg at du har et samfunn best?ende av en rekke selvstendige produsenter mer eller mindre. 84 00:09:02.940 --> 00:09:06.510 Som lager en bestemt ting, for eksempel dyrker neper. 85 00:09:06.510 --> 00:09:13.280 S? bytte?konomien g?r ut p? at, siden de kan jo ikke bare leve av nepene, eller klare seg med kun neper. 86 00:09:13.640 --> 00:09:17.420 S? bytter de jo nepene i andre ting da, for eksempel t?y. 87 00:09:19.230 --> 00:09:25.220 S? i en enkel bytte?konomi s? ? bytter man ting mot ting, eller vare mot vare da. 88 00:09:25.220 --> 00:09:34.940 Kunne vi kanskje si. S? under f?rkapitalistiske forhold, kan man si, s? kommer penger inn som et slags 89 00:09:34.940 --> 00:09:39.470 byttemiddel. Men det er fortsatt varen som er det sentrale. 90 00:09:39.530 --> 00:09:48.170 S? her kan man tenke seg at nepebonden bytter nepene inn i penger ogs? bytter pengene inn i en annen vare som de trenger. 91 00:09:48.290 --> 00:09:58.010 Der har du det som if?lge Marx er en f?rkapitalistisk ?konomisk relasjon, eller ?konomisk prosess hvor alts? varer byttes i penger og pengene byttes i 92 00:09:58.010 --> 00:10:02.810 varer. S? her foreg?r det egentlig ikke noe s?rlig s?nn ?kning av noe. 93 00:10:02.810 --> 00:10:09.560 Det blir ikke mer varer n?dvendigvis, det blir bare andre varer for det man trenger ? sette sammen til sitt forbruk. 94 00:10:09.560 --> 00:10:11.900 De forskjellige tingene man treng for ? overleve og klare seg. 95 00:10:13.190 --> 00:10:19.790 Men s? tenker Marx seg at en slags forl?per til kapitalismen, kan man kanskje kalle handelskapitalismen. 96 00:10:21.440 --> 00:10:31.280 Den starter helt annerledes, for den startet med penger hvor man bruker penger til ? kj?pe seg varer, for eksempel t?y og s? sikrer 97 00:10:31.280 --> 00:10:39.010 man seg en gevinst ved ? pr?ve ? selge den varen for mer enn hva man kj?pte den for. 98 00:10:39.010 --> 00:10:45.770 Det tenker Marx seg er den, p? en m?te grunnleggende prosessen i handelskapitalisme da, kanman si, eller i handel egentlig mer generelt. 99 00:10:46.250 --> 00:10:54.870 S? der har du alts? da penger som blir til varer, ogs? blir varene bytta i penger igjen eller solgt igjen. 100 00:10:55.100 --> 00:10:56.390 S? det bli penger. 101 00:10:56.390 --> 00:10:59.090 S? P blir til V som s? blir til mer P, kan man si. 102 00:10:59.090 --> 00:11:02.350 2 penger i steden for en. 103 00:11:02.350 --> 00:11:09.150 I s?nn handel s? er kilden til overskudd helt annerledes enn den er under kapitalismen sier Marx. 104 00:11:09.150 --> 00:11:14.360 Fordi her kommer kort fortalt overskuddet fra ? kj?pe billigere og selge dyrere. 105 00:11:15.970 --> 00:11:19.000 S? i handel s? er det s?nn man tjener penger, man utnytter egentlig alts? markedsvingninger. 106 00:11:20.830 --> 00:11:26.670 For eksempel hvor stor tilgang det er p? t?y p? forskjellige tidspunkter. 107 00:11:26.670 --> 00:11:29.350 Man kan kj?pe mens det er masse t?y og det er billig. 108 00:11:29.680 --> 00:11:37.860 Ogs? venter man med ? selge til det for eksempel er mangel p? t?y, eller d?rlig bomullsavlinger eller problemer i handelsrutene eller noe s?nt noe. 109 00:11:37.860 --> 00:11:42.510 S? overskuddet i handel kommer alts? fra ? kj?pe billigere og selge dyrere, eller bare en ? delene. 110 00:11:42.510 --> 00:11:50.100 Kj?pe til normalpris og selge n?r det er dyrt igjen eller kj?per kj?peren spesielt billig ogs? selge n?r det er litt dyrere igjen eller normalpris. 111 00:11:50.100 --> 00:11:59.830 S? forholdet mellom alts? hva man mellom prisen man har kj?pt noe for og prisen man kan selge det for, er alts? kilden til overskuddet i 112 00:11:59.830 --> 00:12:02.180 handel, kunne man si. 113 00:12:02.180 --> 00:12:06.370 S? if?lge Marx s? skapes det alts? ingen nye verdier n?r man holder p? s?nn. 114 00:12:06.910 --> 00:12:11.820 Noen f?r jo mer penger, for de selger dyrere enn de kj?pte for. 115 00:12:11.820 --> 00:12:19.800 S?nn som den personen i dette eksempelet som kj?per t?y n?r det er billig og selger n?r deter dyrt. 116 00:12:20.440 --> 00:12:25.090 Den personen f?r da mer av de pengene som er i oml?p men skaper ikke noen ny verdi, 117 00:12:25.750 --> 00:12:32.100 tenker Marx seg. S? kommer da, det spesielle med kapitalismen, sier Marx. 118 00:12:32.100 --> 00:12:37.990 Er at der driver man alts? ? investerer i en helt ny type vare. 119 00:12:37.990 --> 00:12:47.320 En vare som har noen veldig viktige forskjeller fra varer som for eksempel t?y og som alts? muliggj?r det som er 120 00:12:47.860 --> 00:12:52.300 genuint kapitalistisk ?konomi og produksjon kunne man si. 121 00:12:53.350 --> 00:12:58.780 Denne "varen" som her er satt i g?se?yne, den skal vi se litt n?rmere p? i den neste videoen.