WEBVTT 1 00:00:01.050 --> 00:00:05.670 Hei og velkommen tilbake til fortsettelsen av denne forelesningen om med Weber og moderne kapitalisme. 2 00:00:06.450 --> 00:00:13.050 Vi begynte med et lite overblikk over hvordan Weber forholder seg til Marx, p? noen omr?der. 3 00:00:13.050 --> 00:00:18.720 I denne videoen skal fortsette litt med Webers tanker om rasjonalisering. 4 00:00:18.720 --> 00:00:28.530 Rasjonalisering og byr?kratisering, det er en av de sentrale temaene som Weber fokuserer p? som han mener kjennetegner det moderne 5 00:00:28.530 --> 00:00:37.900 samfunnet. Sagt litt enkelt kan vi si at rasjonalisering alts? dreier seg om at tilv?relsen gj?res mer rasjonell. 6 00:00:37.900 --> 00:00:47.550 Mer presist s? kan vi beskrive rasjonalisering som ordningen av livet gjennom en slags oppdeling og koordinering av aktiviteter p? grunnlag av 7 00:00:47.550 --> 00:00:56.810 en presis studie eller presise studier av menns relasjon med hverandre, med redskapene deres og milj?et deres. 8 00:00:56.810 --> 00:01:03.510 For det form?l ? oppn? st?rre effektivitet og produktivitet. 9 00:01:03.510 --> 00:01:13.440 S? det er kan vi si her, mer teknisk definert, men som vi var inne p? i den f?rste videoen ogs?, et sp?rsm?l om det ? pr?ve ? systematisk gjennomarbeide 10 00:01:13.440 --> 00:01:14.910 hvordan man gj?r ting. 11 00:01:15.510 --> 00:01:20.710 Hvilke som helst ting egentlig, for det form?l ? gj?re det mer effektivt og mer kalkulerbart. 12 00:01:20.710 --> 00:01:24.410 Eller kalkulerbarheten er jo ofte et middel for ? f? det mer effektivt da. 13 00:01:25.020 --> 00:01:31.620 S? noe av det Weber mener kjennetegner den moderne kulturen eller det moderne samfunnet. 14 00:01:31.890 --> 00:01:41.340 Det er et s?nt driv i retning av rasjonalisering, alts? at uansett eller uavhengig av 15 00:01:41.760 --> 00:01:47.370 hva det er snakk om s? mener Weber at det i moderne samfunn er en tendens til ? skulle rasjonalisere det. 16 00:01:47.370 --> 00:01:56.880 P? en m?te gj?re det mindre ineffektivt, mer effektivt, og gjennom det bregne, stykke opp arbeidsoppgaver, dele opp ting i komponenter. 17 00:01:56.880 --> 00:02:04.120 Beregne det, forst? seg p? det, for s?nn ? p? en m?te kunne gj?re det mer effektivt. 18 00:02:04.120 --> 00:02:06.810 Byr?krati, sa han p? slutten av den forrige videoen, 19 00:02:06.840 --> 00:02:11.910 det er rasjonaliseringens organisasjonsform. 20 00:02:12.210 --> 00:02:14.010 Det er vel mine ord egentlig dette her da, men det kunne v?rt Webers. 21 00:02:16.860 --> 00:02:19.410 Men det er viktig ? forst? hva han mener med det. 22 00:02:20.100 --> 00:02:24.990 Han tenker ikke her p? byr?krati i en slags hverdagslig betydning. 23 00:02:26.130 --> 00:02:33.810 Det er ikke liksom staten og dens diverse etater og departementer og s?nt han sikter til. 24 00:02:34.020 --> 00:02:36.870 Det er jo byr?kratiet det ogs?, men han tenker p? noe mer generelt. 25 00:02:38.340 --> 00:02:44.760 Han mener her alts? byr?krati f?rst og fremst i idealtypisk forstand. 26 00:02:50.760 --> 00:02:52.270 Ideal? 27 00:02:52.270 --> 00:02:53.820 Type? 28 00:02:54.750 --> 00:03:02.650 Det er et litt forvirrende begrep hos Weber som det er viktig at man pr?ver ? forst? riktig. 29 00:03:02.650 --> 00:03:07.020 Med idealtype s? sikter alts? Weber til en bestemt type metodiske verkt?y. 30 00:03:07.340 --> 00:03:12.090 Det er alts? begreper som brukes som metodeverkt?y for ? forst? verden bedre. 31 00:03:12.630 --> 00:03:18.470 De er logiske og hypotetiske konstruksjoner som de sier i l?reboken. 32 00:03:18.470 --> 00:03:21.270 Det vil si at de er ikke i seg selv beskrivelser av virkeligheten. 33 00:03:21.480 --> 00:03:26.110 De er ikke et slags gjennomsnitt eller et ideal man skal streve etter. 34 00:03:26.110 --> 00:03:35.850 Idealtypene er isteden, som det blir definert i l?reboka, en slags ensidig vektlegging og intensivering av ett eller flere aspekter 35 00:03:36.210 --> 00:03:37.980 ved en gitt hendelse. 36 00:03:38.810 --> 00:03:48.380 Idealtypens funksjon det er n?r man sammenligner med en empirisk virkeligheten, ? beskrive det fenomenet man opptatt av 37 00:03:48.420 --> 00:03:56.140 med de mest utvetydig forst?elige begrepene, s? man kan forst? og forklare dem kausalt. 38 00:03:56.140 --> 00:04:04.820 S? om Weber snakker om byr?krati s? tenker han p? byr?krati som idealtype, det vil si alts? som en slags rasjonalisert organisasjonsform 39 00:04:04.850 --> 00:04:10.010 som han mener er veldig karakteristisk for de moderne samfunnene. 40 00:04:10.010 --> 00:04:11.740 Den moderne kulturen. 41 00:04:11.740 --> 00:04:15.830 Den idealtypen hans av byr?krati den er verdt ? fokusere litte granne p?. 42 00:04:15.830 --> 00:04:23.140 Her er de kjennetegnene som Weber mener at denne, de rasjonaliserte organisasjonene har. 43 00:04:23.140 --> 00:04:28.740 For det f?rste s? har de alts? klart definerte og spesialiserte arbeidsoppgaver. 44 00:04:28.740 --> 00:04:35.190 Virksomheten det er snakk, hva enten det n? er en statlig etat eller i n?ringslivet eller hvor som helst. 45 00:04:35.190 --> 00:04:39.620 Blir p? en m?te delt opp i tydelig avgrensa spesialiserte oppgaver. 46 00:04:40.070 --> 00:04:45.560 Man brekker opp hele virksomheten ned i sm? deler, definerer de veldig tydelig og gj?r de liksom spesialisert. 47 00:04:45.560 --> 00:04:50.810 Ogs? er p? en m?te det det f?rste definerende trekket ved en byr?kratisk organisasjon. 48 00:04:50.930 --> 00:04:55.910 Alts? at den har alle funksjonene og oppgavene tydelig delt opp ogs? spesialisert. 49 00:04:55.910 --> 00:05:00.230 S? har de ofte ogs? et veldig tydelig identifisert hierarki. 50 00:05:00.800 --> 00:05:07.090 En lavere embetsmann rapporterer til og blir overv?ket av en overordnet. 51 00:05:07.090 --> 00:05:16.850 S? p? hvert niv? s? er det tydelig hvem som er over og under, og et klart hierarki for ? p? en m?te organisere b?de hvem som bestemmer og hvem som rapporterer til hvem, hvem som 52 00:05:16.850 --> 00:05:21.670 hadde oversikten over hvem hva hvem gj?r, kan man si. 53 00:05:21.670 --> 00:05:25.840 Embetsgjerningen, alts? det man gj?r i jobben sin i en byr?kratisk organisasjon. 54 00:05:25.840 --> 00:05:35.090 Den blir ut?vd i henhold til lover, regler og forskrifter slik at alle likeartede saker skalbehandles likt. 55 00:05:35.090 --> 00:05:44.630 Dette er en veldig viktig del ved rasjonaliseringen av eller ja, rasjonaliseringen i organisasjoner er at det lages lover, regler og forskrifter som 56 00:05:44.630 --> 00:05:48.680 omtrent detaljregulerer hvordan alt skal gj?res der. 57 00:05:48.680 --> 00:05:54.950 Hvordan en hvilken som helst sak skal vurderes og hvordan noen ting skal gjennomf?res hva somer prosedyren og s? videre. 58 00:05:55.280 --> 00:06:00.350 Og et viktig poeng med dette er jo at det institusjonaliserer en form for universalisme. 59 00:06:01.070 --> 00:06:08.210 Ved ? lage s?nne tydelige kj?reregler s? s?rger man for at alle saker som ligner hverandre skal bli behandla p? den samme m?ten. 60 00:06:08.210 --> 00:06:10.220 Et veldig viktig s?nn byr?kratisk prinsipp. 61 00:06:10.250 --> 00:06:19.640 Knytta til det, det som jeg n? kalte institusjonalisering av universalisme s? er det ogs? at man da i et byr?krati ikke tar liksom 62 00:06:19.880 --> 00:06:21.440 personlige hensyn. 63 00:06:21.440 --> 00:06:31.010 Hvis du tenker p? en saksbehandling i en offentlig etat sant, si noen s?ker om ? f? lov ? bygge p? garasjen sin eller 64 00:06:31.010 --> 00:06:33.670 ? sette p? balkongen p? leiligheten sin. 65 00:06:33.670 --> 00:06:40.370 Ogs? s?ker de Plan og bygningsetaten for eksempel, s? skal jo den saken da behandles i tr?d med de lover og regler og forskrifter som gjelder. 66 00:06:40.580 --> 00:06:48.530 Skal ikke spille inn at advokaten som s?ker kjenner sjefen til saksbehandleren p? plan og bygg for eksempel. 67 00:06:48.530 --> 00:06:51.600 Eller at de har sympati for hverandre eller noe s?nt. 68 00:06:51.600 --> 00:06:54.950 Personlige hensyn skal man ikke ta da. 69 00:06:54.980 --> 00:06:57.590 I de idealtypiske beskrivelsene av byr?krati. 70 00:06:57.590 --> 00:07:03.670 Noe lignende kunne man tenke seg sant, i forhold mellom sjefer og ansatte sant. 71 00:07:03.670 --> 00:07:09.720 At hvis ansatte sp?r om en tilrettelegging av arbeidssituasjonen sin eller sp?r om ? f? fri fra jobben eller et eller annet s?nt noe. 72 00:07:09.720 --> 00:07:12.320 S? skal jo det foreg? eller om man kan det, 73 00:07:13.190 --> 00:07:16.130 den vurderingen, skal liksom foreg? utifra lover, regler og forskrifter. 74 00:07:16.130 --> 00:07:21.250 Ikke ut ifra noe personlige hensyn eller personlig vurdering av akkurat den personen som s?ker. 75 00:07:21.250 --> 00:07:24.260 Jeg liker Rita, s? hun skal f? fri. 76 00:07:24.290 --> 00:07:30.100 Sant, s?nn skal man ikke gj?re i en rasjonalisert byr?kratisk organisasjon. 77 00:07:30.100 --> 00:07:36.260 S? er det ogs? et viktig poeng at man ansetter folk basert p? kvalifikasjoner og utdannelse. 78 00:07:36.800 --> 00:07:44.200 Grunnlaget for ? ha en slags plass, jobb, i byr?kratiet det liksom kvalifikasjoner og utdannelse. 79 00:07:44.200 --> 00:07:47.430 I tr?d med at det er spesialiserte arbeidsoppgaver ofte. 80 00:07:47.430 --> 00:07:56.290 Man bryter opp hele apparatets funksjon ned i sm? biter som er veldig spesialisert og da m?den enkelte ha egentlig, ofte en h?y grad 81 00:07:56.300 --> 00:07:58.910 av kompetanse for ? kunne gj?re s? spesialisert arbeid. 82 00:07:58.910 --> 00:08:07.140 I sum tenker Weber seg at dette sikrer at byr?kratiet fungerer effektivt. 83 00:08:07.140 --> 00:08:13.850 N?r man gj?r alt dette her, alts? man har tydelig definerte spesialiserte oppgaver, tydelig hierarki s? det er klart hvem som bestemmer om hva. 84 00:08:14.180 --> 00:08:22.670 Hvem som har ansvar for hvilke ting og hvem som skal melde fra til hvem om hvordan ting g?r, og s? er det alts? lover og regler og forskrifter som regulerer hva man gj?r der. 85 00:08:22.670 --> 00:08:25.100 Slik at alt blir behandla likt. Tas ikke noe personlig hensyn. 86 00:08:25.100 --> 00:08:27.470 Ansettelsen er basert p? utdannelse og kvalifikasjoner. 87 00:08:28.370 --> 00:08:32.310 Og da f?r man alts? mest mulig effektiv drift, tenker man seg typisk. 88 00:08:32.310 --> 00:08:37.640 Da g?r ting smidig og greit, men smidig og greit er n? en ting. 89 00:08:38.660 --> 00:08:43.050 Men ogs? effektivt i den forstand at det er forutsigbart. 90 00:08:43.050 --> 00:08:52.400 Sant, de som p? ulike m?ter avhenger av det byr?kratiet, en eller annen bedrift som skal s?ke om tillatelse til noe, eller trenger ? s?ke s?ke 91 00:08:52.410 --> 00:08:55.040 dispensasjon fra Mattilsynet eller noe s?nt. 92 00:08:55.040 --> 00:08:57.990 De skal p? en m?te ha slags id¨¦ om hvordan disse tingene her foreg?r. 93 00:08:58.230 --> 00:09:02.090 Slik at det ikke n?dvendigvis alltid bare g? p? raskest mulig m?te, men g?r p? en forutsigbar m?te. 94 00:09:02.090 --> 00:09:04.610 S? man kan skj?nne gangen i det. 95 00:09:04.610 --> 00:09:12.030 S? det er liksom det Weber idealtypisk beskriver et byr?krati eller det som idealtypisk kjennetegner byr?kratiet. 96 00:09:12.540 --> 00:09:15.330 Det betyr jo som vi sa i stad, alts? at det er ikke en empirisk virkelighet. 97 00:09:15.330 --> 00:09:22.260 Dette er jo et fors?k p? liksom ? logisk rendyrke noen trekk ved s?nne type organisasjoner. 98 00:09:23.150 --> 00:09:32.820 S? det fins jo ingen byr?kratier tror jeg sannsynligvis, byr?kratiske organiserte bedrifter firmaer, stater kommuner, etater - som egentlig 99 00:09:32.850 --> 00:09:35.130 funker akkurat p? denne m?ten her. 100 00:09:35.130 --> 00:09:39.010 Men dette er liksom det idealtypiske med et byr?krati. 101 00:09:39.010 --> 00:09:48.090 S? litt av det empiriske poenget for Weber, det er ? bruke denne idealtypen til ? studere i hvilken grad faktiske organisasjoner er i overensstemmelse med den eller ikke. 102 00:09:48.840 --> 00:09:54.360 Kanskje er det for eksempel i noen organisasjoner s? er ikke arbeidsoppgavene s? tydelig definert og spesialisert. 103 00:09:54.660 --> 00:10:02.060 Kanskje er det i konkrete organisasjoner et slags hierarki vakum, at det er ikke tydelig hvem det er som egentlig bestemmer over akkurat denne arbeidsoppgaven eller noe s?nt noe. 104 00:10:02.060 --> 00:10:11.010 Eller det kan alts? v?re det som jo ikke er helt uvanlig, at man ikke alltid gj?r det man skal i henhold til lover og regler og forskrifter og kanskje man tar litt personlige 105 00:10:11.010 --> 00:10:20.140 hensyn. Og det spiller en rolle at det er naboen din som s?ker om ? f?, eller naboen til sjefen som s?ker om ? f? bygge ut garasjen eller sette opp en balkong eller et eller 106 00:10:20.140 --> 00:10:22.050 annet s?nt noe. Og ikke minst, 107 00:10:22.350 --> 00:10:32.010 det hender jo ogs? at folk ikke blir ansatt p? bakgrunn av utdanning, kvalifikasjoner, men kanskje fordi det er s?nnen til 108 00:10:32.010 --> 00:10:35.550 Golf-partneren til sjefen, som f?r jobben. 109 00:10:36.120 --> 00:10:40.580 S? det kan v?re alle slags s?nne avvik fra det idealtypiske og det er litt av poenget med idealtypen. 110 00:10:40.580 --> 00:10:45.610 Det er liksom ? rendyrke ting logisk, s?nn at det kan brukes til ? analysere de konkrete tilfellene. 111 00:10:48.060 --> 00:10:55.230 Det er n? et eksempel p? hvordan Weber bruker idealtype, alts? n?r han beskriver rasjonaliseringen. 112 00:10:55.230 --> 00:11:02.440 S? rasjonalisering og byr?kratiserings prosessene det viser egentlig til alts? at disse organisasjonsprinsippene som dere ser her. 113 00:11:02.440 --> 00:11:11.890 Denne m?ten ? organisere p?, vinner veldig terreng, det blir den dominerende m?ten ? tenke hvordan ting skal organiseres p?, i moderniteten. 114 00:11:11.890 --> 00:11:13.940 Kunne vi si med Weber. 115 00:11:13.940 --> 00:11:21.540 Den samme prosessen med rasjonalisering og hvordan det p? en m?te skrider frem og bli mer dominerende i moderne samfunn. 116 00:11:21.870 --> 00:11:29.230 Kan vi belyse med noen andre av Webers idealtyper, som alts? er veldig relaterte til det samme tematikken med rasjonalisering. 117 00:11:29.230 --> 00:11:32.370 Fordi Weber lager idealtyper for mye. 118 00:11:32.370 --> 00:11:42.360 Det er mye av hans id¨¦ om, hvordan man skal drive sosiologisk og historisk forskning dreier seg om er ? utvikle idealtyper som man kan bruke til ? forst? hva som foreg?r 119 00:11:42.360 --> 00:11:47.310 og sammenligne ulike samfunn mot hverandre og sammenligne ulike organisasjoner eller stater eller nasjoner. 120 00:11:47.580 --> 00:11:51.660 Hva som helst. Idealtypene er alts? et veldig sentralt metodisk verkt?y hos Weber. 121 00:11:52.230 --> 00:12:02.190 For eksempel s? m?ter dere jo b?de her og sikkert andre steder ogs? Webers handlingstyper som alts? er hans id¨¦ om hva som kjennetegner ulike typer 122 00:12:02.340 --> 00:12:03.870 sosial handling. 123 00:12:04.110 --> 00:12:08.400 For Weber s? er jo sosial handling, det skiller seg fra atferd som man kan finne hos dyrene. 124 00:12:08.730 --> 00:12:16.070 Hvor man bare, for eksempel hvis du g?r ? roter i skapene p? kvelden fordi du er fysen liksom, det er mer som adferd. 125 00:12:16.070 --> 00:12:23.630 Men sosial handling den involverer da for f?rste andre mennesker, den er sosial og den er ofte ogs? som Weber sier intensjonell. 126 00:12:23.630 --> 00:12:31.740 Alts? at den har en intensjon, den er liksom som retta mot noe p? en mer eller mindre bevisst m?te kunne du si. 127 00:12:31.740 --> 00:12:34.710 S? med ? da alts? lage handlings-idealtyper. 128 00:12:34.950 --> 00:12:42.480 S? pr?ver Weber ? si noe litt generelt om p? en m?te hvilke fire m?ter ? handle sosialt p? kan vi tenke oss helt abstrakt. 129 00:12:43.050 --> 00:12:47.700 Da er den f?rste som dere ser ?verst til venstre her, det han kaller som tradisjonell handling. 130 00:12:48.480 --> 00:12:52.920 S? her er det som styrer hva folk gj?r og hvordan de velger hva de skal foreta seg. 131 00:12:53.190 --> 00:12:54.330 Hensyn til tradisjon. 132 00:12:54.420 --> 00:13:03.720 Man gj?r som s? man alltid har gjort, man f?lger etablerte m?ter ? og gj?re ting p?, for eksempel hvordan man kler seg n?r det er fest i oktober. 133 00:13:04.800 --> 00:13:08.910 S?nne ting som det. S? man kan si at handlingen er p? m?te, har ikke s? h?y grad av bevissthet. 134 00:13:09.380 --> 00:13:14.130 Man driver liksom ikke ? vurderer veldig mye, 'Hva skal jeg ha p? meg og hva man skal egentlig gj?re'. 135 00:13:14.280 --> 00:13:19.280 Tradisjonen spiller en veldig stor rolle, folk handler p? tradisjonelle m?ter. 136 00:13:19.280 --> 00:13:23.880 Ved siden av den tradisjonelle handlingstypen der, s? har man alts? affektuell handling. 137 00:13:24.150 --> 00:13:30.970 Her er alts? det man gj?r i stor grad et f?lelses sp?rsm?l og man handler i affekt, som han sier noen ganger. 138 00:13:30.970 --> 00:13:36.840 S? det er p? en m?te et slags motsvar til tradisjon, her er det ikke tradisjonen som bestemmer, men f?lelser kan man si. 139 00:13:38.070 --> 00:13:45.500 Disse to handlingstypene, tradisjonelle og affektuelle de er i en eller annen forstand ikke rasjonelle, i Webers forstand. 140 00:13:45.500 --> 00:13:53.670 De er ikke gjenstand for mye veloverveid gjennomtenkning, de er drevet av tradisjon eller affekt. 141 00:13:53.670 --> 00:13:59.610 Men nederst her s? har vi alts? to rasjonelle handlingsformer. 142 00:13:59.610 --> 00:14:02.980 Den form?lsrasjonelle og verdirasjonelle. 143 00:14:02.980 --> 00:14:08.780 Verdirasjonelle handlinger, det er handlinger som p? en m?te er rasjonelle gitt et eller annet etisk ideal. 144 00:14:08.780 --> 00:14:17.540 Sant, at man synes at det etisk riktige er ? ikke drepe dyr for eksempel. 145 00:14:17.970 --> 00:14:22.940 S? her blir en rasjonell handling p? individniv? da, blir jo da ? ikke spise kj?tt for eksempel. 146 00:14:24.630 --> 00:14:31.570 Det ville v?re en verdirasjonell handling, alts? det man foretar seg, det er rasjonelt ut i fra et eller annet etisk ideal eller en verdi. 147 00:14:31.570 --> 00:14:38.180 Mot det motsatt det s? kan man si at form?lsrasjonaliteten den er av ren praktisk art. 148 00:14:38.210 --> 00:14:45.350 Den dreier seg bare om ? pr?ve ? finne hva som er det mest kostnadseffektive midlet for ? n? et m?l. 149 00:14:45.980 --> 00:14:50.750 S? her er det det som man ofte for eksempel i ?konomi og s?nt omtaler som rasjonelt. 150 00:14:51.140 --> 00:15:01.070 Sant, det er rational action, alts? rett og slett kj?lig beregning av kostnader og mulig gevinst og hva 151 00:15:01.070 --> 00:15:04.790 som er den mest effektive m?ten ? oppn? preferansene sine p? og s? videre. 152 00:15:05.210 --> 00:15:10.640 S? i det form?lsrasjonelle s? sier man ikke noe hva som egentlig er hensikten, hva man egentlig pr?ver ? oppn?. 153 00:15:10.640 --> 00:15:13.400 Det er bare et sp?rsm?l om forholdet mellom m?l og midler. 154 00:15:14.270 --> 00:15:24.110 Er det s?nn at de midlene man har valgt seg, er de de mest effektive, hensiktsmessige, form?lstjenlige midlene for ? realisere hva det 155 00:15:24.110 --> 00:15:25.550 n? er man pr?ver ? oppn?. 156 00:15:25.580 --> 00:15:29.590 Er det da ? tjene mer penger, f? seg en sikker jobb eller et eller annet s?nt noe. 157 00:15:29.590 --> 00:15:34.870 Det er, da snakker man om form?lsrasjonell handling. 158 00:15:34.870 --> 00:15:44.870 S? en m?te ? uttrykke det p? eller ikke det p?, men en annen m?te ? uttrykke Webers rasjonaliserings diagnose vi kanskje kan kalle det 159 00:15:44.870 --> 00:15:54.330 . Det er ? si at, det med liksom rasjonaliseringen og byr?kratiseringen og alt det, s? blir denne typen form?lsrasjonell handling dominerende. 160 00:15:54.330 --> 00:16:02.330 Mer generelt kan vi si at de moderne samfunn prioriterer disse to formene for rasjonell handling over liksom det tradisjonelle og det affektuelle. 161 00:16:02.760 --> 00:16:12.650 Alts? det er, vi forventer liksom at folk er bevisste, handlende, fornuftige mennesker som enten handler i tr?d med overbevisningen sin eller utifra et eller annet praktisk, 162 00:16:12.650 --> 00:16:16.490 materielt interessemessig form?l, som det form?lsrasjonelle. 163 00:16:17.000 --> 00:16:26.870 S? det er de rasjonelle handlingene som dominerer moderniteten og alts? spesielt den form?lsrasjonelle handlingen som Weber mener blir dominerende i det moderne 164 00:16:26.870 --> 00:16:33.500 samfunnet. Den tendensen til ? p? en m?te vektlegge denne formen for teknisk rasjonalitet . 165 00:16:34.580 --> 00:16:43.760 Noen senere folk som er inspirert av Weber i den s?kalte Frankfurterskolen de snakket om dette som instrumentell rasjonalitet. 166 00:16:44.870 --> 00:16:51.770 S? Weber mener at alts? med det moderne moderne samfunn s? har man en driv i retning av rasjonalisering som jeg snakket om f?r. 167 00:16:51.770 --> 00:16:57.530 Og det p? en m?te favoriserer form?lsrasjonell handling. 168 00:16:58.100 --> 00:17:07.460 Dette her spiller jo tilbake p? det vi s? i den innledende videoen hvor Weber sier at, det er en tendens til at denne typen rasjonalitet blir liksom som dominerende og 169 00:17:07.470 --> 00:17:09.000 trumfer andre hensyn. 170 00:17:10.430 --> 00:17:16.430 Rasjonaliseringen, sier Weber, den trenger inn overalt og den tar over alt. 171 00:17:16.940 --> 00:17:22.460 Alle mulige ting underlegges s?nne rasjonelle hensyn i de moderne samfunnene mener Weber . 172 00:17:23.570 --> 00:17:30.500 Og det peker i neste trinn egentlig fram mot et slags gjennombyr?kratisert samfunn. 173 00:17:30.500 --> 00:17:40.190 Et samfunn hvor form?lsrasjonalitet og effektivisering og forutsigbarhet og beregning og alt s?nt blir dominerende verdier og dominerende 174 00:17:40.190 --> 00:17:42.800 hensyn i samfunnsutviklingen. 175 00:17:45.910 --> 00:17:48.310 Det var slutten p? denne videoen. 176 00:17:48.400 --> 00:17:54.570 Dette temaet om rasjonalisering det kommer vi litt tilbake til igjen p? neste forelesning ogs?. 177 00:17:54.570 --> 00:18:04.000 I neste video som f?lger s? skal vi se p? hvordan Weber forklarte fremveksten av den typen s?nn rasjonell, rasjonaliserende 178 00:18:04.090 --> 00:18:08.590 kapitalisme som han mente kjennetegner de vestlige samfunnene.