SOS4011 – Teorifordypning i sosiologi
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet er fra og med h?sten 2014 nedlagt og erstattet av nye emnekoder:
SOS4012 – Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi (nedlagt)
SOS4013 – Klasse og ulikhet - sentrale debatter
SOS4014
SOS4015 – Teoretiske perspektiver i kulturstudier (nedlagt)
Hensikten med emnet er fordypning innenfor et sosiologisk teoriomr?de. Studentene velger seminargruppe etter hvilket omr?de de ?nsker ? fordype seg i. Tema for seminargruppene vil kunne variere noe fra ?r til ?r. Per dags dato tilbyr vi disse seminarene:
1. Organisasjoner: handlingsbetingelser, ledelse og strategi
Seminaret utdyper sammenhengene mellom sosiale handlinger og sosiale m?nstre i makro, som var et viktig tema i kurset i sosiologisk teori (SOS 4001). I moderne samfunn er organisasjoner det viktigste bindeleddet mellom individer og store sosiale enheter som storsamfunn og stat. Organisasjoner skaper og disponerer store ressurser, og former dagliglivet for alle. Vi m?ter dem som medlemmer, brukere, ansatte eller kunder.
Organisasjoner p?virkes av et mangfold av handlinger p? den ene siden og av sosiale institusjoner p? den andre. Noen viktige typer av organisasjoner som dekkes i seminaret er byr?kratier, bedrifter og bevegelser. Mange organisasjoner blir tatt for gitt som stabile deler av samfunnet, andre kanaliserer opposisjonelle impulser og er kilder til endring. Derfor vil demokrati og medvirkning v?re et sentralt tema. Det forutsettes at studentene tar aktiv del ved ? legge frem stoff til diskusjon.
Hva l?rer du?
Kunnskap
- Tilegne seg teorier om sentrale trekk ved moderne organisasjoner?
- Forst? hvordan organisasjoner dannes gjennom intern arbeidsdeling, lederskap og maktforhold, samtidig som de formes av sine omgivelser.
- Forst? hvordan organisasjoner opptrer som akt?rer, samtidig som de er resultat av mange enkelthandlinger.
Ferdigheter
- ?Kunne analysere s?rtrekk ved ulike typer av organisasjoner: Bedrifter, byr?kratier, bevegelser og frivillige organisasjoner.
- ?Kunne beskrive ulike former for styringssystemer og maktforhold
- ?Kunne vurdere virkninger som organisasjoner har p? omgivelsene.
Generell kompetanse
- Utvikle selvstendig og kritisk tenkning
- Kunne vurdere legitime og illegitime former for maktut?velse?
- Forst? sammenhenger og ulikheter mellom demokrati i samfunnet og i organisasjoner
2. Teoretiske perspektiver i kulturstudier
Med kultur forst?r vi omfattende m?nstre av mening. Kultur er en forutsetning for sosial integrasjon, ved at identitet kan komme til uttrykk og felleskap blir gjort forst?elig. Emnet legger vekt p? grunnleggende forst?elsesformer og begreper, og p? ? vise ulike retninger, tradisjoner, og perspektiv. Pensum trekker fram moderne kultursosiologis sentrale r?tter og ulike tradisjoner, og sosilogiskie grunnlagsproblemer. Det legges vekt p? forholdet mellom kulturelle m?nster og dypere strukturer av makt og interesser, og p? ? forst? sammenhenger mellom kultur og makt, kultur og sosial klasse, kultur og sosiale bevegelser.
Hva l?rer du?
Kunnskap
Du skal:
- f? en oversikt over kultursosiologiske tradisjoner.
- l?re ? kjenne de ulike teoretiske forst?elsesformer, og hvilke perspektiv og analytiske vinkler de ulike tradisjoner representerer.
- l?re om bredden og dybden i ulike teoritilfang, og kunne forst? disse i en bredere sammenheng.
Ferdigheter
Du skal:
- utvikle evnen til ? bruke grunnleggende begreper til ? gj?re kultursosiologiske analyser av konkrete fenomen.
- kunne utvikle og presentere vitenskapelige arbeider, og ? gripe forholdet mellom begreper, teori og empirisk analyse.
Generell kompetanse
- I kultursosiologis forst?else ligger evne ? gripe underliggende strukturer av makt, interesser og mening bak overflatens symbolske m?nster. Forholdet mellom overflatens symbolske m?nster og sosial strukturer og dannelsen av mening, er et sentral aspekt ved emnet.
- Emnet vil stimulere bevisstheten om etisk krav.
Det legges vekt p? utvikling av kunnskap basert p? analyse; dette er s?rlig viktig i forhold til metodologi hvor tolkning spiller en stor rolle.
3. Institusjonelle perspektiver og angrepsm?ter
Dette seminaret tar for seg b?de hvordan man kan g? frem for ? belyse institusjonelle ordninger og styringsrelasjoner i hverdagen (Institusjonell etnografi), del 1, og hvordan man kan n?rme seg institusjonell endring belyst med velferdspolitiske diskurser som studieobjekt, del 2. Det kommer til ? dreie seg om angrepsm?ter av b?de teoretisk og metodologisk art som kan brukes p? mange sosiologiske temaer, men som p? seminaret vil bli illustrert og problematisert i forhold til temaer knyttet til undervisningsomr?det Velferdsstat, familie og kj?nn. Fedrekvoten kan v?re et eksempel: P? seminaret vil vi i del 1 kunne illustrere hvordan en studie av hverdagsliv utfra institusjonell etnografi kan belyse ordningens rolle og funksjon i hverdagspraksis. I del 2 kan tiln?rminger til fedrekvoten som politisk diskurs illustreres men ogs? hvordan den kan forst?s i termer av institusjonell endring. Hensikten med seminaret er ? bidra til teoretisk og metodologisk ”spissing”, ikke minst for ? bidra til ?kt kvalitet i kvalitative studier og MA- oppgaver.
Hva l?rer du?
Kunnskap
Du skal:
- l?re om institusjonell etnografi, b?de dets ontologiske og epistemologiske grunner men ogs? dets kjernebegreper og hvordan man g?r frem utfra en slik ”method of inquriy”
- l?re substansiell teori og begreper vedr?rende institusjonell endring , for eksempel oversikt over ulike institusjonelle retninger
- l?re om betydning av ideer i velferdspolitikken; teorier, begreper og angrepsm?ter
Ferdigheter
Du skal:
- kunne bruke de angrepsm?ter og begreper som er blitt presentert p? seminaret p? ulike sosiologiske temaer, dvs ha l?rt ? anvende dem i praksis
- Illustrere kjennskap til disse angrepsm?tene og begrepene p? et valgt tema, fortrinnsvis temaet for masteroppgaven
- kunne kommentere og diskutere de andre deltagernes presentasjoner, utfra seminarets angrepsm?ter.
4. Klasse og ulikhet - sentrale debatter
Dette seminaret tar for seg noen av de mest sentrale problemstillingene innen sosiologifaget. M?lsettingen er ? gj?re studentene godt kjent med viktige teorier, begreper og perspektiver som viser hvordan dagens sosiologi dr?fter den sosiale ulikheten i samfunnet. Viktige temaer innen emnet er den moderne klassestrukturen og hvordan sosiale klasser dannes; den sosiologiske kritikken av klasseanalysen; sosiale forskjeller i livsstil og forbruk og hvordan de kan forst?s; teorier om stat, politikk og eliter; sp?rsm?let om vestlige samfunn er meritokratiske og teoriene om sosial mobilitet og utdanningsulikheter; moralfilosofiske diskusjoner om rettferdighet og likhet; og debatten om kulturell kapital i det egalit?re Norge. Pensum best?r av arbeider fra sentrale sosiologiske teoretikere som Pierre Bourdieu, John Goldthorpe, John Scott og Erik Olin Wright samt bidrag fra en rekke andre utenlandske og norske sosiologer. B?de marxistiske, weberianske og liberale tiln?rminger er representert. Hovedvekten er p? teoretiske diskusjoner, men ogs? empiriske studier som gransker de teoretiske synsvinklene er tatt med.
Hva l?rer du?
Se de enkelte seminargruppene for mer informasjon.
Opptak og adgangsregulering
Kun masterstudenter i sosiologi f?r opptak til emnet.
Studenter med studierett p? andre relevante masterprogrammer kan s?ke om hospitantstatus
Fristen er 1. september. S?knaden sendes til kontaktadressen nederst p? siden.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelorgrad
Anbefalte forkunnskaper
80-gruppe i sosiologi eller tilsvarende
Undervisning
Undervisning foreg?r i slutten av semesteret i seminarer
Eksamen
En ukes hjemmeeksamen (7 dager) med tilh?rende muntlig eksamen (avholdes i januar, i uke 1 og/eller 2). Begge eksamensdelene m? best?s samme semester.
Besvarelsen p? hjemmeeksamen kan ha et omfang p? inntil 4000 ord (ca 10 sider).
P? muntlig eksamen vil kandidatene f? sp?rsm?l knyttet til sin egen besvarelse p? hjemmeeksamen samt bli pr?vet i pensumet generelt. Mer informasjon om muntlig eksamen.
P? innleveringer skal normale regler for sitering og kildehenvising f?lges.
Eksamensspr?k
Det er mulig ? besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. Muntlig eksamen vil foreg? p? norsk. S?knad om engelsk oppgavetekst rettes til studiekonsulent minst to uker f?r eksamensdato. Om bruk av m?lform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Rutiner for begrunnelser og klager ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi .
NB:Begrunnelse og en evt. klage p? muntlig eksamen rettes til sensorene og m? bes om rett etter muntlig er gjennomf?rt. Begrunnelse for karakter p? den skriftlige oppgaven f?r du p? muntlig eksamen
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
Du finner mer informasjon om evalueringer av emnet p? siden for studiekvalitet
Annet
Emnet er obligatorisk i masterprogrammet i sosiologi