Sensorveiledning eksamen h?st 2016
Eksamensoppgaver:
Du skal svare p? seks - 6 – av f?lgende syv -7 – sp?rsm?l.
-
Dr?ft metoder og teorier innenfor trekktiln?rmingen til personlighet.
-
Beskriv sosial-emosjonell utvikling i ungdomstiden.
-
Schizofreni: symptomer og ?rsaker.
-
Hovedtrekk ved neobehaviorismen.
-
Hva vet vi om det fysiologiske grunnlaget for hukommelse?
-
Intelligensm?ling i historisk perspektiv.
-
Beskriv h?rselssansen
Sensorveiledning:
1. Norsk: Dr?ft metoder og teorier innenfor trekktiln?rmingen til personlighet.
English: Discuss methods and theories within the trait approach to personality.
Informasjonen st?r i Holt-boken, 3. utgave, side 644-651. Etter ? ha definert ?trekk? eller ?personlighetstrekk?, besvarelsen b?r nevne forskjellen mellom ?lexical approach? og ?factor analysis? og deretter beskrive de ulike faktoranalytiske modeller. Det m? forklares 16 Personality Factor Questionnaire med 16 dimensjoner (Cattell), Eysencks ?Extraversion Stability Model? med to dimensjoner og ?The Five Factor Model?. Man b?r kunne benevne og beskrive de store fem personlighetstrekk. Navn til tester og modeller er mindre viktig enn forklaringer av prinsippene, s?rlig ulik antall faktorer og deres betydning. Besvarelsen kan ogs? g? inn p? sp?rsm?let om stabilitet av personlighetstrekk over tid og p? tvers av ulike situasjoner, men dette skal ikke v?re et hovedfokus av oppgaven. Det er en fordel ? nevne at trekkteorier m?ler og beskriver personlighetens struktur men sier lite om de underliggende psykologiske eller biologiske prosesser.
2. Norsk: Beskriv sosial-emosjonell utvikling i ungdomstiden.
English: Describe social-emotional development in adolescence.
Besvarelsen tar utgangspunkt i Holt-boken, 3. utgave, p. 557-559 og omfatter tre emner: (1) S?k for identitet, f.eks. Marcias studie som tar utgangspunkt i Eriksons modell. (2) Relasjoner til foreldre/foresatte og peers, f.eks. at en stor del av ungdom har positive relasjoner med foreldre. Det er en fordel ? nevne og diskutere krysskulturelle studier. (3) Emosjonelle forandringer, s?rlig at en reduksjon av positive emosjoner er mer sannsynlig enn en ?kning.
3. Norsk: Schizofreni: symptomer og ?rsaker.
English: Schizophrenia: symptoms and causes.
dekkes i Holt-boken, 3. utgave, kap. 17 ‘Psychological disorders’, s. 753-758. Denne besvarelsen er jo noks? rett frem, med selve diagnosen, hovedsymptomer i forhold til tenkning, spr?k, persepsjon, emosjoner og atferd. ?rsaker er i pensum delt inn i biologiske, psykologiske, milj?- og sosiokulturelle faktorer. Oppgaven kan gi en generell oversikt over alle kausalfaktorer eller g? i dybden med noen av kausalfaktorene.
4. Norsk: Hovedtrekk ved neobehaviorismen.
English: Main characteristics of neobehaviorism.
Grunnlag for ? besvare dette sp?rsm?let fins i Teigen-boken (2004, s. 204-215) og i Benjamin-boken (2007, s. 144-153). Besvarelsen m? beskrive behaviorismen, og vise hvorledes neobehaviorismen utviklet seg fra den. De tre hovedakt?rer m? nevnes: Tolman med sin kognitive l?ringsteori, Hull og hans atferdsystem eller ?hypothetico-deductive behaviorism?, samt Skinners eksperimentelle atferdsanalyse og den n?rt relaterte ?radical behaviorism?. Neobehavioristene var interessert i teori, og begynte ? skille mellom ulike typer betinging. S?rlig Tolmans og Hulls teorier inkluderte mellomliggende variabler som knyttet S til R. En god besvarelse b?r beskrive ?cognitive maps?, samt det klassiske labyrinteksperimentet med rotter (Tolman), ?drives? (Hull) og dessuten operant atferd med noen eksempler p? eksperimenter med Skinner-boksen, som shaping og forsterkningsskjemaer (schedules of reinforcement; Skinner). Det er en fordel ? nevne at neobehaviorismen startet sirka 1930 og at storhetstiden nok var over omkring 1960-1970.
5. Norsk: Hva vet vi om det fysiologiske grunnlaget for hukommelse?
English: What do we know about the physiological basis of memory.
Relevant stoff finnes i Holt-boken, 3. utgave, kap. 8 (”Memory”, side 352-355). Oppgaven ber om en redegj?relse for hjernestrukturer og deres funksjon som underst?tter hukommelsesprosessen – thalamus, hippocampus, amygdala og frontal cortex er sentrale. En b?r ogs? kjenne til prinsippet om (1) ?synaptic change? og hukommelse og (2) langtidspotensering (LTP). Det sp?rres ikke etter hvilke typer hukommelse som finnes, men det er en fordel ? beskrive noen av dem kort som illustrasjon. Det er ogs? en fordel ? nevne (men ingen ulempe ? ikke nevne) Lashleys ?engram? og McConnells ?hukommelsestransfer? som var blindveier i forskningen om hjerne og hukommelse
6. Norsk: Intelligensm?ling i historisk perspektiv.
English: Intelligence testing in a historical perspective.
Her er det ventet at man skriver om Binet-testen og dens senere arvtakere (Army-testene, Wechsler-testene) og kanskje litt om hvordan de reflekterer og genererer ulike teorier om intelligens (arvelighet, intelligensfaktorer, evt. kj?nnsforskjeller) og hvilken rolle de har spilt for psykologprofesjonen; gjerne ogs? kritikk mot testene. Stoff til oppgaven finnes i historieboken, kap.10 og Holt-boken intelligenskapitlet (kap. 10). P? en tidligere eksamen kom det noen sp?rsm?l som kunne tyde p? at ikke alle koplet ”m?ling” sammen med testing (men i den engelske oversettelsen st?r det ”Intelligence testing”).
7. Norsk: Beskriv h?rselssansen
English: Describe the sense of hearing
Denne oppgaven kan besvares ganske kort, og innbyr ikke til dr?ftning. H?rselssansen er beskrevet i Holt-boken, kap. 5. Besvarelsen b?r inneholde beskrivelse av stimuli (lydb?lger), forflytning i mellom?ret, transduksjon i basilarmembranen i det indre ?ret/sneglehuset, elektriske impulsers forflytning i h?rselsnerven via thalamus til h?rselscortex i temporallappene. Teorier om toneh?ydepersepsjon (”frequency theory” og ”place theory of pitch perception”) b?r nevnes kort, men disse teoriene er noe uklart beskrevet i l?reboken. Det kreves ikke at besvarelsen inneholder latinske betegnelser. Beskrivelser av h?rselstap og behandling for dette, for eksempel gjennom cochleaimplantater, faller utenfor oppgaveteksten.