Sensorveiledning STV2250 H21

Sensorveiledning for eksamen, STV2250 ¨C Internasjonal milj?- og ressurspolitikk

Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

H?sten 2021

Om ?rets eksamen

F?lgende generelle informasjon er sakset fra http://www.uio.no/studier/emner/sv/statsvitenskap/STV2250/index.html#exam

3-timers skoleeksamen og semesteroppgave

Semesteroppgaven skal:

• ha et omfang p? maksimalt 3500 ord.
• f?lge retningslinjene for formelle krav til innlevering av oppgaver.

Skoleeksamen teller mer enn semesteroppgaven. Det gis ¨¦n samlet karakter. Du m? best? begge eksamensdeler i samme semester.

Du m? ha best?tt de obligatoriske aktivitetene for ? kunne ta eksamen.

Skoleeksamen utf?res i det digitale eksamenssystemet Inspera. Les mer om digital skoleeksamen.

Semesteroppgaven leveres i Inspera.

------------------------

S?regent for ?rets eksamen er at pga. koronasituasjonen er ogs? skoleeksamen avviklet som hjemmeeksamen ¨C men studentene har stadig kun 3 timer til r?dighet p? denne delen.

Skoleeksamen ¨C 3 timer

Besvar b?de del I og del II. Del I teller 60 % av skoleeksamen, del II teller 40 %.

Del I (60 %) 
Besvar ¨¦n (1) av oppgavene nedenfor:

1. Parisavtalen fra 2015 s?ker ? l?se klimaproblemet gjennom normbygging, uten ? restrukturere medlemslandenes begrensete insentiver til ? redusere utslippene. Dr?ft kort i hvilken grad denne tiln?rmingsm?ten samsvarer med anbefalingene fra henholdsvis h?ndhevingsskolen og administrasjonsskolen. Forklar deretter hvordan nye milj?normer kan bygges. Diskuter til slutt noen mekanismer som kan bidra til ? styrke milj?avtaler over tid.

Sensorveiledning: Oppgaven best?r av tre deler, hvorav den f?rste er knyttet til klima, mens de to siste er mer generelle. Under f?rste del b?r kandidatene kunne p?peke at Parisavtalens design ligger klart n?rmere administrasjonsskolens anbefalinger enn h?ndhevingsskolens. De beste kandidatene vil ogs? redegj?re for viktige forskjeller mellom de to skolene (s?rlig med hensyn til forholdet mellom normer og egeninteresse, hva som forklarer manglende etterlevelse og hvilken rolle h?ndheving kan spille i avtaler med dype forpliktelser).

Under andre del vil mange trolig nevne de ulike trinnene i normers livssyklus og kanskje fremlegge grunner til at normen om at hval er spesielle dyr if?lge Bailey aldri har n?dd kaskade-stadiet. De beste kandidatene vil muligens ogs? p?peke noen teknikker for ? utvikle nye normer (stikkord: initiere diskursiv endring fra ?kostnader og gevinster? til ?rett og galt?, definere og fremme norm-relaterte identiteter, mobilisere stolthet og skamf?lelse, samt finne/skape nye fora hvor veto-spillere kan marginaliseres og norm-ledere bel?nnes).

Under del 3 vil det v?re n?rliggende ? trekke frem i hvert fall noen av de mekanismene som nevnes i Young (2016):

• Tillate CoP/MoP ? styrke eksisterende bestemmelser uten krav om ratifikasjon i medlemslandene
• Skrittvis forby stadig flere kjemikalier/giftige substanser
• Legge til stadig flere protokoller under en rammekonvensjon
• Sette og gradvis senke kvoter for fangst av levende ressurser
• Sette og gradvis styrke utslippsm?l
• Innf?re og ?ke finansiell st?tte til parter med begrenset kapasitet

2. Hvilke motiver kan produsenter ha for ? slutte seg til frivillige, ikke-statlige ordninger for milj?sertifisering? Dr?ft ulike motiver og besvar gjerne oppgaven med utgangspunkt i ikke-statlige sertifiseringsordninger for skogbruk og fiskerier.

Sensorveiledning: Hovedkilder p? pensum er Gulbrandsen 2018 og 2014.

• Et naturlig utgangspunkt for en god besvarelse er produsenters (bedrifters) profittmotiv: Bedrifter vil bli med p? frivillige sertifiseringsordninger for ? ?ke sine markedsandeler eller f? en ?prisgevinst? for ? selge milj?merkede produkter.
• Produsenter/bedrifter vil ofte bli presset eller overtalt av milj?organisasjoner (NGOer) til ? bli med p? sertifiseringsordninger. Presset kan v?re direkte mot produsentleddet, men det er vanligere at presset g?r indirekte fra milj?organisasjoner via forhandlerleddet til produsentene. Eksempler kan v?re aksjoner mot f.eks. m?belprodusenter og store varehus (f.eks. Ikea, Walmart, Home Depot) for ? f? dem til ? selge treprodukter sertifisert av FSC (Forest Stewardship Council) eller mot supermarkeder for ? f? dem til ? selge fisk/fiskeprodukter sertifisert av MSC (Marine Stewardship Council). Forhandlerne vil s? stille krav til sine leverand?rer og produsenter om ? dokumentere b?rekraft, f.eks. gjennom ? sertifisere sine produkter.
• Gode besvarelser vil p?pekte at produsenter ogs? kan v?re motivert av ?nsket om ? framst? eller opptre som ansvarlige og b?rekraftige. Dette kan henge sammen med profittmotivet, men kan ogs? v?re uavhengig av produsentens ?konomiske nytte-kostvurderinger.
• Meget gode besvarelser kan ogs? diskutere individuelle versus kollektive motiver for ? bli med i sertifiseringsordninger. Individuelle motiver hos produsentene kan v?re ? f? markedsfortrinn foran konkurrentene, oppn? fordeler med ? v?re f?rst ute (first-mover advantages) og ?ke markedsandeler ved ? ta ansvar for milj?et og b?rekraftig produksjon. Kollektive motiver hos produsentene kan v?re ?nsket om ? bedre troverdigheten og omd?mmet til n?ringen, demonstrere at n?ringen er b?rekraftig, og oppn? fordeler i forhold til konkurrerende n?ringer (f.eks. ?ke bruken av sertifiserte trevarer i bygg i konkurransen mot sement og st?l, ELLER vise/demonstrere at (all) torsk fra Norge er b?rekraftig forvaltet fordi den selges med MSC-merket i fiskedisken eller frysedisken).
• Meget gode besvarelser kan ogs? nevne at produsenter/bedrifter kan ta initiativet til ? opprette ?n?ringsvennlige? sertifiseringsordninger med slappere milj?krav enn ordninger som er opprettet etter st?ttet av milj?organisasjonene. Et eksempel er hvordan skogn?ringens interesseorganisasjoner i flere land Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et om ? opprette ordningen PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes) for ? lage et mer n?ringsvennlig alternativ til FSC, som var opprettet etter initiativ av WWF og andre NGOer.

Del II (40 %) 
Besvar tre (3) av oppgavene nedenfor:

1. Redegj?r kort for forskjellene mellom den private styringen av oljeressurser vi finner i USA og deler av Alberta, og det offentlige styringsregimet vi finner i bl.a. Norge. Diskuter kort om denne forskjellen kan ha betydning for utvinningstakten.

Sensorveiledning: Som vanlig er det graden av presisjon, forst?else og selvstendighet som skiller jevnt gode fra meget gode til fremragende besvarelser. Her er noen sentrale momenter fra pensum og forelesning:

(1) Privat styringsregime: I USA og deler av Alberta, Canada, st?r enhver landeier fritt til ? utforske egen grunn med hensyn til forekomst av oljeressurser. Siden tilst?tende eiendommer kan komme til ? bore i samme reservoar, har man i USA lagt til grunn den s?kalte ¡®rule-of-capture¡¯, som inneb?rer at den som f?rst f?r opp olje fra sin eiendom blir oljens eier, uavhengig av under hvilken eiendom selve reservoaret befinner seg. Statens rolle er i all hovedsak ? skattlegge eventuell superprofitt (profitt utover normal avkastning).

(2) Offentlig styringsregime (de fleste andre land): Enhver grunneier m? ha tillatelse fra staten (lisens) for ? utforske og eventuelt produsere olje fra egen grunn med hensyn til forekomst av oljeressurser Staten krever som oftest inn en avgift for ? gi en slik tillatelse. Staten skattlegger selskapenes avkastning og kan innf?re andre avgifter, som f.eks. den norske CO2-avgiften. Ofte nasjonaliserer staten hele eller deler av oljevirksomheten.

(3) Utvinningstakten: Siden det private system i realiteten gir en fri investeringsadgang i landets oljeressurser, vil disse bestemmes av l?nnsomheten alene, eller eventuelt individuelle landeieres ?nsker, siden landeieren og/eller det produserende selskapet selv velger omfang og tempo i utvinningen. I et offentlig system kan staten styre aktivitetsniv?et s?rlig gjennom tempoet i tildeling av lisenser. Med en betydelig grad av nasjonalisering kan ogs? den operative fasen styres. Staten vil ofte ha andre interesser knyttet til oljevirksomheten ved siden av den kommersielle avkastningen. I sm? ?konomier kan en omfattende oljen?ring f.eks. skape l?nns- og prispress i hele ?konomien.

2. Forklar hvorfor Elinor Ostroms prinsipper for forvaltning av knappe fellesgoder ikke er egnet til ? l?se globale milj?problemer.

Sensorveiledning: Pensumsdekningen er dels Jagers mfl og dels Stevenson. Jevnt gode besvarelser vil f? fram at Ostroms prinsipper for ? h?ndtere sosiale dilemma-situasjoner (kollektive handlingsproblemer) er basert p? studier av lokale forvaltningsprosesser og knytter an til betingelser som i liten grad er til stede i global milj?politikk: relativt f? akt?rer, samh?righet, der ?felles fortid og forventninger om en felles framtid? (Ostrom, sitert i Stevenson) styrker relasjoner av gjensidighet og tillit. Det er ikke noe krav for en toppkarakter at alle Ostroms betingelser nevnes ¨C dette er jo en kortsvaroppgave ¨C men meget gode til fremragende besvarelser vil nok knytte an til noen av dem. Merk at forelesningen ble holdt p? engelsk, s? norske betegnelser kan godt avvike fra dem brukt her ¨C lysarkenes stikkord gis i parentes: (1) Klare grenser for allmenningen og hvem som kan delta i utnyttelsen av den (group boundaries); (2) Lokalt tilpassede regler, samsvar mellom nytte og kostnader for den enkelte deltaker (rules match local needs); (3) Deltagerne m? kunne p?virke og endre reglene (participation in decision making); (4) Lokale regler m? v?re respektert av overordnede myndigheter (respected rights); (5) Overv?king av allmenningen (monitoring); (6) Graderte sanksjoner ut fra regelbruddets alvorlighetsgrad (graduated sanctions); (7) Lavterskel-arenaer for konfliktl?sning (conflict resolution); (8) Lokale regler innvevd i hierarkisk ansvarsstruktur hvis omfang samsvarer med styrken i ?kosystemiske forbindelser (nested tiers of responsibilities).

3. Hvordan kan begrepet ?strategisk inkonsistens? (eng. strategic inconsistency) kaste lys over Norges bidrag til etableringen av North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO)?

Sensorveiledning: Begrepet er forklart av Raustiala og Victor som det ? bevisst etablere en regel eller en institusjon med sikte p? ? undergrave en eksisterende regel eller institusjon. Deres kasus var USAs arbeid for ? etablere internasjonale regler om opphavsrett til plantegenetiske nyvinninger gjennom TRIPS-avtalen ¨C hvis underliggende norm avvek fra dem knyttet til matsikkerhet (under FAO) og opphavslandsrettigheter (under CBD, Biomangfoldkonvensjonen). Etableringen av NAMMCO, behandlet av Bailey, skapte en internasjonal arena for koordinering av forskning og normbygging omkring havpattedyr i Nord-Atlanteren som var ment ? supplere eller konkurrere med Hvalfangstkommisjonen og dens moratorium p? kommersiell hvalfangst.

4. Beskriv og gi eksempler p? hver av de fire typene av ?kosystemtjenester man gjerne skiller mellom, f. eks. i Millennium Ecoystem Assessment. Diskuter kort hvordan kartlegging og verdsetting av slike ?kosystemtjenester kan p?virke internasjonal milj?- og ressurspolitikk.

Sensorveiledning: Pensumsdekningen er Steffen mfl; Millennium Ecosystem Analysis strukturerte unders?kelsen rundt fire typer ?kosystemtjenester:

• Forsyningstjenester (naturressurser)
• St?ttetjenester (eks fotosyntesen, havpumpene, genetisk mangfold)
• Reguleringstjenester (eks karbonsyklus, flomdemping)
• Kulturtjenester (eks livsbetingelser, rekreasjon)

Forelesningen har p?pekt ?konomisme-faren (dvs. ensidig vektlegging av det som lar seg kalkulere ?konomisk) som ligger i slik prissetting men vektlagt at de tre sistnevnte tjenestetypene kan ha politisk mobiliseringseffekt ved ? synliggj?re gevinster av milj?innsats (og kostnader ved det motsatte) som er mindre ?penbare enn dem som knytter seg til forsyningstjenester.

Semesteroppgaven ¨C generisk sensorveiledning

Studentene har f?tt seminarundervisning over 5 dobbelttimer. Ut fra en liste med forslag til temaer og oppspill til forskningssp?rsm?l, har de selv formulert tittel og problemstilling. De har presentert et utkast for gruppen og f?tt muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra medstudenter og seminarleder. Minst ¨¦n gang har de v?rt f?rstekommentator p? en medstudents utkast, st?ttet av en kommentator-mal med punkter som er n?r identiske med dem under. Punktene henspiller p? elementer i besvarelsen, strukturen kan gjerne v?re annerledes

• Er forskningssp?rsm?let klart, presist og h?ndterlig innenfor tidsrammen? Framg?r det tydelig hva som skal beskrives, forklares eller vurderes?
• Framkommer sp?rsm?lets faglige og/eller samfunnsmessige relevans?
  •  

• Framg?r det tydelig hvordan svaret p? sp?rsm?let er underbygget?
• Er sentrale begreper presist forklart ¨C og konsistent brukt?
• Er eventuelle hypoteser godt begrunnet ¨C enten gjennom litteratur eller ved ? vise hvordan forklaringsfaktorer kan p?virke utfallet?
• Identifiseres alternative forklaringer?

• Er kvaliteten p? kildematerialet vurdert?
  •  

• Er dr?ftingen systematisk og gjennomsiktig med gode koplinger mellom sp?rsm?l, analyseramme og kildemateriale?

• Er de sentrale funnene godt belagt?
• Er dr?ftingen balansert ¨C kommer ogs? det som kunne tale mot konklusjonen, klart fram?
  •  

• Gir den et klart svar p? sp?rsm?let og begrunnelsen for svaret?
• Peker den p? eventuelle implikasjoner for fagdebatten eller samfunnssp?rsm?let som gjorde sp?rsm?let relevant?

Struktur og presentasjon

• Er det god balanse og sammenheng mellom innledning, analyseramme, dr?fting og konklusjon?
• Er spr?ket klart og f?lger andre normer for akademisk spr?kbruk?
• Oppfyller oppgaven de formelle kravene (herunder kildebruk)?

Svarene p? punktene over gir grunnlag for karakteren ut fra f?lgende anbefalte normer: