Sensorveiledning STV2510, v?ren 2022
Studentene skal besvare to av de tre angitte oppgavene
1) Hva menes med konfliktlinjer? Dr?ft hvordan konfliktlinjene har betydning b?de for hvilke partier vi har og for stemmegivning.
Konfliktlinjer ble definert p? forelesning etter Bartolini og Mairs definisjon. Den trekker fram tre deler av en konfliktlinje. Den f?rste ?objektive? delen er hvordan langvarige sosiale skiller har ledet til objektivt identifiserbare grupper. Den andre ?subjektive? delen er de felles verdiene og identitetene som disse gruppene s? har. Til slutt blir konfliktlinjene institusjonalisert i ulike organisasjoner og partier som fremmer de ?objektive? gruppenes ?subjektive? holdninger og interesser. Vi har ogs? v?rt innom de ulike revolusjonene (nasjonale/industrielle) og konfliktene som sprang ut av disse, og s? mulige ?nye konfliktlinjer? knytta til kj?nn, utdanning, globalisering og sektor. P? pensum og forelesning ble ogs? klassekonflikten diskutert og hvordan klasse og holdninger henger sammen. B?de p? pensum og p? forelesning st?r ogs? holdningsdimensjoner sentralt. Disse ligger tettere p? den andre (subjektive) delen av definisjonen til B&M.
I dr?ftingen forventer vi at studentene kan vise til hvordan konfliktlinjene har blitt institusjonalisert gjennom framveksten av partier. Her er klassekonflikten et sentralt eksempel, men ogs? andre eksempler kan brukes (by-land osv.). Dr?ftingen her kan ogs? trekke p? framveksten av nye partier som ikke like direkte er koblet til de objektive delene av skillelinjene, men i st?rre grad knyttes direkte til holdninger. Slik som h?yrepopulistiske partier og milj?partiet. I andre del av dr?ftingen vil valgforskningens holdningsdimensjoner st? sentralt (men ogs? klassestemmegivning). Gode besvarelser klarer ? vise til hvordan holdninger og stemmegivning henger sammen. Det er ogs? diskutert p? forelesning hvorvidt klassestemmegivning egentlig er redusert og hvordan klasse, holdninger og stemmegivning henger sammen. Gode dr?ftinger vil kunne trekke p? andre aspekter ved stemmegivning slik som dagsorden og sakseierskap og knytte dette til skillelinjer.
Det b?r forventes at studentene kan bruke eksempler fra norsk politikk. Det er ikke alltid et helt tydelig skille i pensum mellom konfliktlinjer, skillelinjer og holdningsdimensjoner og det er ikke sikkert at studentene har en veldig klar forst?else av dette som ulike begreper, men blander dette noe sammen.
Relevante pensumbidrag:
- Ford and Will Jennings (2020)
- Bergh, J. og Aardal, B., kap 11:
- Grindheim, J., Heidar, K. og Str?m, K., kap. 3:
- Grindheim, J., Heidar, K. og Str?m, K., kap. 12:
- Jenssen, A. T. og Ivarsflaten, E., kap 6:
- Aardal, B., Bergh, J. og Haugsgjerd, A., kap 3:
2) Hva kjennetegner politiske partier? Dr?ft hvilke kjennetegn som er n?dvendige for at noe kan kalles et politisk parti.
Vi har brukt tid p? ? diskutere ulike kjennetegn og definisjoner av politiske partier p? forelesning. White (2006) lister opp flere ulike partidefinisjoner fra Burke til Schlesinger (som ogs? ble nevnt p? forelesning), og vi var ogs? innom hvordan norsk lov definerer partier (hvilke organisasjoner som f?r st? i partiregisteret). P? forelesningen ble tre sentrale egenskaper vektlagt, ideologi/politisk prosjekt, deltakelse i valg/politisk representasjon i styrende organer og organisasjon. I tillegg diskuterte vi litt Kitschelts avgrensning av partier fra interesseorganisasjoner der han hevder partiene i st?rre grad vil ha blitt enige om en altomfattende ideologi med svar p? ?alle slags politiske sp?rsm?l? (?store investeringer i ? bli enige om preferanser og m?lsetninger?) mens interesseorganisasjoner bare vil ha avklart enighet rundt enkeltsaker og sp?rsm?l knyttet til organisasjonens virke (naturvern og milj? for Naturvernforbundet for eksempel).
Gode oppgaver vil b?de kunne liste opp sentrale kjennetegn slik som vist til over og diskutere hvorvidt kjennetegnene er n?dvendige for at noe kan kalles et parti. Som med alle definisjoner blir den sentrale utfordringen at jo mer konkrete definisjonene blir, jo flere organisasjoner faller utenfor definisjonen, ogs? organisasjoner vi til vanlig kaller eller tenker p? som partier. Flinke studenter vil klare ? identifisere slike dilemma og dr?fte hvorvidt det blir for smalt ? stille dem opp som n?dvendige kjennetegn for at noe skal kalles politiske partier. Her b?r det bel?nnes om studentene klarer ? eksemplifisere med konkrete eksempler b?de fra norsk og internasjonal politikk. Enkle sp?rsm?l vil v?re om MDG eller SP har altomfattende nok ideologiske prosjekter til ? falle innenfor Kitchelts avgrensning og om partier som ikke stiller til valg, for eksempel b?de styrende partier og opposisjonspartier i diktaturer, kan kalles partier. Deler av pensum og forelesningene har ogs? g?tt inn i partienes funksjoner mer generelt. For eksempel som lytteposter mellom valg, som politiske verksteder eller i rekruttering. Her b?r det vurderes hvorvidt funksjonene som blir trukket fram er relevante for ? identifisere partier fra andre typer organisasjoner. Opplisting av funksjoner uten at dette diskuteres er alts? ikke et godt svar p? sp?rsm?let her.
Relevante pensumbidrag:
- White, John Kenneth. kap. “What Is a Political Party?”
- Grindheim, J., Heidar, K. og Str?m, K., kap. 11:
3) Hva er regjeringens viktigste oppgaver? Dr?ft hvordan veksten i antall regjeringspolitikere (statssekret?rer og politiske r?dgivere) kan gj?re det b?de vanskeligere og enklere ? bli enige i regjering.
Regjeringen er landets ut?vende makt. P? forelesning har vi spesielt lagt vekt p? regjeringen som initierende og iverksettende instans. Til den f?rste hovedoppgaven h?rer det med at regjeringen forbereder saker som lover og budsjetter, som senere blir vedtatt av Stortinget. Ettersom regjeringen gjennom departementene sitter p? et stort forvaltningsapparat har de et stort informasjonsfortrinn overfor Stortinget. Dette er blant annet grunnen til at regjeringen har stor innflytelse over beslutningene som tas i Stortinget. Maktforholdet mellom Storting og regjering vil imidlertid variere med parlamentarisk basis. Noen studenter vil trolig komme inn p? forholdet mellom Storting og regjering, men oppgaven legger ikke opp til lange redegj?relser knyttet til mistillitsforslag, kabinettsp?rsm?l, anmodningsvedtak, skriftlige sp?rsm?l mm. Vi forventer ikke inng?ende kjennskap til lovgivnings- og budsjettprosessen. Men flinke studenter som viser forst?else for hvordan det internt i en regjering vil v?re kamper mellom partier og departementer, for eksempel i budsjettprosessen, b?r premieres. Til den andre hovedoppgaven h?rer det at regjeringen iverksetter Stortingets vedtatte politikk. Dette skjer gjennom forvaltningsapparatet av departementer og ytre etater (direktoratene). Dr?ftingsdelen av oppgaven legger opp til ? vurdere hvordan veksten i statssekret?rer og politiske r?dgivere har p?virket samordningen i regjeringen. Dette temaet er delvis dekket i pensumbidragene og delvis p? forelesning. P? den ene siden vil flere statssekret?rer (og kanskje politiske r?dgivere) kunne avlaste statsr?den og bidra til avklaring av uenighet p? tvers av partier og departementer (politiske koordinatorer). Positivt hvis studentene viser forst?else for at avklaring av uenighet ofte skjer ?hierarkisk?, f?rst administrativt, deretter p? politisk niv?. En slik rolle vil bidra til ? gj?re det enklere ? bli enige i regjering. P? den andre siden vil veksten i politisk ledelse ogs? kunne bidra til ministerens politiske prosjekt. Dette er ikke minst knyttet til hvordan ting kommuniseres utad. Dersom statssekret?rer og politiske r?dgivere prim?rt fungerer som medier?dgivere som skal f? statsr?den til ? skinne, vil dette kunne ?ke fragmenteringen og gj?re det vanskeligere ? bli enige i regjering.
Relevante pensumbidrag:
- Askim, J., Karlsen, R., & Kolltveit, K. (2017).
- Grindheim, J., Heidar, K. og Str?m, K., kap. 5: Regjeringen
- Figenschou, T. U., Karlsen, R., Kolltveit, K. & Thorbj?rnsrud, K. (2017).